Funksjonshemmede: "PÅ NETT"

Funksjonshemmede bruker sosiale medier til det samme som alle andre. For mange gir sosiale medier stor merverdi, men for andre er det vanskelig å "henge med".

Skrevet av: Morten Tollefsen - 04.01.2011

I november 2010 inviterte MediaLT funksjonshemmede til å dele erfaringer med bruk av sosiale medier. Dette ble gjort på vegne av Nettborger-prosjektet. Notatet som oppsummerer spørreundersøkelsen er ferdig, og nedenfor ser du noen av resultatene. I notatet finner du mange flere sitater og mer detaljert informasjon:/p>

Om spørreundersøkelsen

For å få en indikasjon på hvordan funksjonshemmede bruker sosiale medier la vi ut et spørreskjema på web. Undersøkelsen var med hensikt svært fri i stilen, dvs. at den er nesten rent kvalitativ. Det ble satt sluttstrek da vi hadde mottatt 101 svar. Spørreundersøkelsen lå ute fra 19.10.2010 til 11.11.2010.

Det er ingen grunn til å tro at fordelingen av funksjonshemninger i undersøkelsen er representativ. Med den metodikken som er benyttet for å få inn svar har vi nådd en liten gruppe funksjonshemmede. Mennesker som ikke klarer å bruke web på grunn av nedsatt funksjonsevne har vi eksempelvis ikke henvendt oss til i denne undersøkelsen. Vi ser av besvarelsene at det primært er mennesker med relativt store funksjonshemninger som har svart.

I undersøkelsen spør vi spesielt om bruken av Facebook, Twitter, Live messenger og Skype. Det var imidlertid også åpent for å beskrive andre tjenester.

Motivasjonen er den samme som for alle andre

Funksjonshemmede bruker sosiale medier til det mediene er laget for. Svarene på hva som er bra med de ulike mediene er derfor antakelig sammenliknbart med de svarene mennesker uten nedsatt funksjonsevne hadde gitt. Noen eksempler:

  • Blind mann: Facebook er bra for å finne gamle og nye venner, holde kontakt med folk,
  • Svaksynt mann: Jeg er 11 år. Med Facebook er det lett å treffe de andre i klassen og få med seg
  • Bevegelseshemmet dame: FB er bra for å holde kontakt med venner og å bruke spill som er underholdende.
  • ...

Ekstra merverdi

Jeg er en 14 år gammel jente og har muskelsykdommen: Nemaline Myophaty. Jeg sitter i elektrisk rullestol og er 100% pleieavhengig. Er tilkoblet respirator hele døgnet, er trachostomert og får mat via peg. MSN og Facebook er sosialt, og jeg kan føle meg som alle andre. Folk blir kjent med meg på en annen måte, enn via skolen. Jeg har et dårlig språk, men har karakteren 5 i Norsk og Engelsk. Så jeg er ikke redd for å skrive. I tillegg spiller jeg masse spill og chatter mye med venner :)

Både barn og voksne ønsker å "føle seg som alle andre". Jenta på 14 år bruker sosiale medier for å holde kontakten med andre, og siden det kan være vanskelig for noen å forstå hva hun sier er det en fordel at hun også kan skrive.

Jeg er sterkt svaksynt og tunghørt (høreapparatbruker). Facebook har blitt en utrolig viktig arena for meg for å holde meg oppdatert. Her spiller ikke de sosiale aspektene av en syns- eller hørselshemming noen rolle. Jeg bruker det jeg får med meg på Facebook når jeg så treffer folk ansikt til ansikt etterpå, og det har gjort det mye lettere for meg å henge med og forstå sammenhengen i samtaler. Det er også blitt mye lettere å holde kontakten med folk jeg ellers ikke ville hatt overskudd til. For meg gir Facebook muligheten til et mer aktivt sosialt liv ute i "virkeligheten".

Sitatet over er svært interessant! Her antydes det at sosiale medier faktisk gir en betydelig merverdi også i forhold til sosial deltakelse i "det virkelige liv". I undersøkelsen nevnte mange også at likemannsarbeid er en positiv konsekvens av at mennesker med sammenfallende behov møtes på nettet.

Jeg har ME eller kronisk utmattelsessyndrom, og er stort sett husbunden med en Karnofsky-score på ca. 50-60. Jeg klarer å ta grunnleggende hånd om meg selv, men må ha hjelp til det meste av handling, matlaging, transport etc. Facebook, Twitter og andre sosiale medier gir meg mange muligheter. Muligheten til å oppdatere seg på hva andre jeg kjenner driver med. Muligheten til å kommunisere med andre selv om en ikke kommer seg ut av huset eller klarer å snakke i telefonen. Muligheten til å ha sosial kontakt "på vent", og svare når man er i form til det. Muligheten til å dele informasjon, hendelser, nyheter etc. som man finner, og diskutere i forhold til dette. Bli introdusert av venner til andre som har samme interesser som en selv. Muligheten til å differensiere hva man viser til hvem gjennom bl.a. vennelister, grupper, låsing av status etc. Blogging har også vist seg - for eksempel i ME-saken - å være et godt utgangspunkt for å drive mikropolitikk. Bloggere "organiserer" seg i nettverk, og samarbeider på tvers av alder, bakgrunn og kjønn for å fronte interessesaker overfor politikere og helsevesen, noe som har gitt konkrete resultater i ME-saken i alle fall. Uten sosiale medier og internett hadde jeg ikke klart å tilegne meg den kunnskapen jeg har fått om egen sykdom, lært av andres erfaringer for å kunne mestre selv, eller fått tips om behandlinger og strategier som kan gjøre meg bedre. Det sosiale er veldig viktig når man som meg er husbundet og til tider sengebundet, og hadde vært på et minimum uten sosiale medier!

Brukerkompetanse

Svaksynt: Det skulle ha vært kurs i bruk av alle sosiale medier. Det er ikke enkelt å lære alt alene.

Datatekniske hjelpemidler kan være kompetansekrevende. I denne undersøkelsen gjelder dette spesielt skjermlesere og skjermforstørrere. Det er derfor veldig naturlig at mange føler behov for opplæring, spesielt siden brukergrensesnittene (se nedenfor) langt fra er optimale for ulike grupper funksjonshemmede.

Forandring fryder ikke

Bevegelseshemmet og hørselshemmet mann: Ønsker å søke etter venner, men når jeg klarte å lære meg til slik det var, så forandret plutselig Facebook det meste.  Vanskelig å lære noe nytt. Sliter veldig inntil jeg klarer å lære ting, men sånn er det med alt.

Forandringer i brukergrensesnittet trekkes frem som et stort problem, spesielt av synshemmede:

  • Blind dame: Synes det er vanskelig å få oversikten, for strukturen endrer seg stadig vekk. Når man har lært seg å navigere på siden, er det plutselig en annen struktur neste gang.
  • Svaksynt mann: Skype har alltid vore litt uoversikteleg, det var litt meir oversikteleg før den "fansye" nye utsjånaden kom.
  • ...

For synshemmede er endrede brukergrensesnitt problematiske blant annet fordi:

  • Hjelpemiddelteknologien støtter ikke nødvendigvis nye kontroller.
  • Med stor forstørring eller skjermleser vises kun noen tegn av gangen (eller et og et ord leses opp sekvensielt). For å jobbe effektivt må man navigere vha. hopp mellom overskrifter og andre elementer, bruke lister med lenker, sette sidemerker, søke internt på siden osv. Endres strukturen i brukergrensesnittet fungerer ikke nødvendigvis tillærte teknikker og brukeren må finne nye måter å navigere på.

Mennesker med nedsatt kognitiv funksjonsevne vil kunne ha tilsvarende utfordringer i forhold til å lære seg å benytte nye brukergrensesnitt. Det er også vanlig at utvidet funksjonalitet følger med når det slippes nye versjoner, noe som lett øker kompleksiteten.

Oversikt og manglende standarder

Blind mann: Skulle ønske at de forskjellige leverandørene fulgte de internasjonale standardene slik at samtlige versjoner ble tilgjenglig for synshemmede. Synshemmede er eksklludert i så mange sammenhenger, men dersom ting programeres riktig åpner dette fantastiske nye alternativer for synshemmede.

For web-teknologi finnes det relativt gode retningslinjer for tilgjengelighet. Noen stikkprøver viser tydelig at web-grensesnittene til Facebook, Twitter og MSN ikke følger f. eks WCAG 2.0 retningslinjene. Feilene inkluderer: grafiske lenker uten alternativ tekst, manglende eller mangelfull strukturering (riktig bruk av overskrifter, tabeller, lister osv), felt uten label-tag, dårlig kontrast, umulig å endre skriftstørrelse, ... Denne typen feil bør det være rimelig enkelt å rette på. Det å rette disse feilene er imidlertid egentlig ikke mer enn et viktig skritt på veien mot universell utforming. Retningslinjene omhandler i hovedsak "fysisk" tilgjengelighet. For å sikre at tjenestene også blir enkle å forstå og bruke kreves det brukertesting og forskning. For mer tradisjonelle applikasjoner (f. eks MSN og Skype) finnes det ikke like etablerte standarder. Her vil det i større grad også kreves direkte bruk av operativsystemenes tilgjengelighetsfunksjonalitet, (UI Automation i Microsoft Windows etc).

Veldig mange klager over dårlig oversikt. Naturlig nok er det blinde og sterkt svaksynte som "føler dette mest på kroppen", men hadde vi fått inn flere svar fra mennesker med kognitive funksjonshemninger er det ikke usannsynlig at de hadde hatt liknende erfaringer.

Tekniske problemer

Relativt mange synshemmede skriver at de har tekniske problemer med hjelpemidlene. Det er umulig å si om dette skyldes trøbbel med den enkelte PCen, hjelpemiddelversjonen, selve tjenesten eller andre forhold.

Captcha

Mange synshemmede nevner captcha som et stort tilgjengelighetsproblem. Selv om enkelte tjenester (f. eks Facebook) tilbyr en audio-captcha virker det ikke som om synshemmede får dette helt til å fungere. Lyden er veldig "scramblet" og det er vanskelig å oppfatte hva som skal skrives i kodefeltet. En slik løsning vil selvsagt uansett ikke fungere for døvblinde. Audio captcha'en var et samarbeid med American Foundation for the Blind.

Chatting, apper og spill

Mange nevner app'er, dataspill og chatting som vanskelig eller umulig å bruke, og det er nettopp app'er, spill og chatting som trekkes frem når det spørres om funksjonalitet funksjonshemmede ønsker å bruke, men som de ikke får til.

Nyhetsarkiv

Del på Facebook Del på Twitter Del på e-post