Norge universelt utformet 2025

Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 er et viktig dokument. Jeg har lest gjennom handlingsplanen og spesielt konsentrert meg om IKT.

Skrevet av: Morten Tollefsen - 15.05.2009

Handlingsplanen er sektorovergripende og inneholder både tverrsektorielle og sektorielle tiltak. Regjeringen prioriterer fire innsatsområder i handlingsplanen for universell utforming og tilgjengelighet. Det er uteområder/planlegging, bygninger, transport og IKT. Følgende står på regjeringen.no:

Regjeringens visjon er at Norge skal være universelt utformet innen 2025. Dette motvirker diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne og gir bedre omgivelser for hele befolkningen. Regjeringen legger opp til skrittvis gjennomføring av den mest omfattende satsingen på universell utforming noensinne. 

Dette er en ambisiøs og antakelig langt på vei umulig oppgave. Likevel er det viktig og positivt at regjeringen fronter universell utforming så sterkt. Det er også positivt at handlingsplanen tidfester spesifikke tiltak og plasserer ansvar for gjennomføring.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ble iverksatt 1. januar 2009. På noen områder, som innenfor IKT, er det lovfestede krav til når universell utforming skal være gjennomført. I "Norge universelt utformet 2025" brukes Antidiskrimineringsloven som strategi og verktøy for IKT. Jeg tror dette er fornuftig. Nedenfor har jeg likevel valgt å se litt nærmere på en del tiltak i handlingsplanen. Fordelen med web er jo at sånne som meg kan få synse litt, men om noen bryr seg om mine meninger er vel heller tvilsomt!

Handlingsplanen kan lastes ned fra:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/tema/nedsatt_funksjonsevne/norge-universelt-utformet-2025.html?id=561345
Litt overraskende for meg, men filformatene på dokumentene du kan laste ned er Microsoft Word og PDF. Siden offentlig standard er HTML, PDF og ODF hadde jeg forventet at html skulle brukes dersom opprinnelig utseende av dokumentet ikke var viktig. PDF skal brukes når utseendet skal bevares. Her er det lagt ut både PDF og tekstbehandlingsformat, så opprinnelig utseende regnes vel ikke som kritisk, da.

2.1 Overordnede mål for planen

Handlingsplanen skal støtte opp under implementeringen av ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov, ny plan- og bygningslov og annen ny lovgivning som omhandler universell utforming. Handlingsplanen skal også bidra til å oppfylle Norges forpliktelser ved en ratifisering av FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne.

Bruk av rettslige virkemidler inngår som en viktig del av den samlede strategien for å fremme universell utforming. Det blir spennende å se i praksis hvordan virkemidlene vil bli brukt innen IKT.

3.4 IKT

I kapittel 3.4 står det om IKT med følgende hovedmål:

Regjeringens hovedmål for IKT - politikken generelt er et informasjonssamfunn for alle, jfr. St meld nr. 17 (2006-2007). Norge er blant de fremste landene i verden når det gjelder tilgang til og bruk av IKT. Når store deler av samfunnet er rettet mot digitale løsninger bidrar dette til at konsekvensene ved å stå utenfor blir større, særlig gjelder dette eldre og funksjonshemmede.

Et informasjonssamfunn for alle er et bra mål for norsk IKT politikk. Antidiskrimineringsloven er imidlertid ikke tilstrekkelig for å oppnå dette, og skal Norge bli universelt utformet på ordentlig må nedslagsfeltet for loven utvides. Antidiskrimineringsloven dekker "almennheten", men full frihet til deltakelse, f.eks. i små nisjegrupper er en viktig demokratisk og sosial rettighet. Hvis jeg f.eks. er veldig interessert i korpsmusikk og i tillegg er så flink til å spille at jeg tilbys jobb i et offentlig støttet orkester, krever ikke et universelt utformet Norge at jeg da får noter i et tilgjengelig format (i mitt tilfelle f.eks. i et elektronisk format)? Dette dekkes ikke av loven. Jeg skal spare leserne for flere eksempler, men det er en viss fare for at Antidiskriminieringsloven og "Et informasjonssamfunn for alle" langt fra sikrer et universelt utformet Norge. Følgende tidsfastsatte mål er satt:

• All ny IKT rettet mot allmennheten skal være universelt utformet fra 2011.
• All eksisterende IKT rettet mot allmennheten skal være universelt utformet innen 2021.

Strategien for å oppnå universell utforming av IKT er å bruke Antidiskrimineringsloven for alt denne er verdt:

Ettersom kravene vil måtte foreligge ett år før ikrafttredelse, må standarder/ retningslinjer for de sentrale IKT - løsningene være etablert før 1. juli 2010. Det betyr at forskrift og underlag til forskriften må foreligge innen samme frist. Når det gjelder hvilke IKT - løsninger som skal omfattes gjelder det først og fremst nye IKT- løsninger som underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner, og som også er hovedløsninger rettet mot eller stillet til rådighet for allmennheten.  Det skal også igangsettes arbeid med indikatorer.

Fornyings- og administrasjons- departementet bevilget støtte til sertifiserende opplæring innen universell utforming for IKT i 2008 og forhåpentligvis i 2009. Dette har resultert i et kurs med praktisk vinkling og vil forhåpentligvis kunne bli et varig tilbud om kompetanseheving innen universell utforming og IKT.
Kurset Universell ikt

Et annet strategisk tiltak er kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder:

DIFI arbeider med kvalitetsmerking av offentlige nettsider (statlige og kommunale) med tanke på tilgjengelighet og kvalitet. Om lag 700 offentlige nettsteder blir årlig vurderte etter 36 kriterier innenfor områdene tilgjengelighet, brukskvalitet og innhold. Vurderingene måler status og setter fokus på problemstillinger og områder som offentlige forvaltningsorgan og nettsteder har et særlig ansvar for å følge opp. Resultatet av kvalitetsvurderingene blir presentert på nettstedet Norge.no og den enkelte nettsiden får tildelt stjerner etter totalt oppnådd poengsum på nettstedet. Resultatet fra 2008 viser at det er en framgang sammenlignet med året før.

Forskningsrådet har et tverrfaglig program som inngår i regjeringens strategi:

IT Funk er en tverrgående satsning knyttet til personer med nedsatt funksjonsevne, universell utforming og ny teknologi. Satsingen er tilknyttet Norges forskningsråd og finansieres med blant annet med 5,6 millioner kroner årlig av Barne- og likestillingsdepartementet.  Målet med satsningen har vært å bidra til økt tilgjengelighet til informasjons- og kommunikasjonsteknologi for personer med nedsatt funksjonsevne ved at IKT - baserte produkter og tjenester som introduseres i det allmenne markedet skal kunne brukes av alle. Gjennom flere år har satsningen utviklet en unik arbeidsmodell med et tett samarbeid mellom næringsliv, FoU-miljøer, brukerorganisasjoner og offentlige instanser. IT Funk ble fra og med 2007 videreført i seks nye år.

Ideen med IT Funk er god, dvs. at det er et tverrfaglig program. På den måten sikres kvaliteten i FoU-prosjekter ved at også IKT-prosjekter rettet mot mennesker med nedsatt funksjonsevne konkurrerer med andre søknader om å få støtte. Bevisstheten om UU vil også øke i Forskningsrådets andre programmer på denne måten. Jeg kunne likevel ha ønsket meg at IT Funk hadde fått nok midler til også å finansiere større hovedprosjekter: særlig med tanke på alle utfordringene som faktisk knyttes til UU og IKT. Norges Forskningsråd har ikke UU som et hovedområde i noen programmer, og da Ressursnettverket for UU foreslo å ta inn UU som et kriterie på lik linje med miljø etc i alle prosjektsøknader ble det negativt svar:
http://www.medialt.no/news/sikre-universell-utforming-i-all-ikt-forskning/219.aspx

Strategier er bra, men for oss ikke-politikere er konkrete tiltak også spennende.

Tiltak IK1 Hovedprosjekt for å avklare universell utforming innen IKT.

Tiltaket omfatter kartlegging av hva som skal anskaffes, hvem som har ansvaret, organisering av tilsyn, utarbeidelse av forskrift, informasjonsmateriell mv. Tiltaket er knyttet opp mot diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Det er avsatt 5,5 millioner kroner til gjennomføring av tiltaket.
Gjennomføring: Fra 2009
Ansvarlig: Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Dette ser ut til å være et stort prosjekt (får f.eks. like mye støtte som IT Funk). For meg er det vanskelig å se hvilke konkrete resultater dette tiltaket vil føre til. Flere av stikkordene i tiltaket er imidlertid viktige, og antakelig helt nødvendige for å kunne bruke de virkemidlene regjeringen ønsker i forbindelse med universell utforming.

Tiltak IKT2 Universell utforming på internett.

Det nyopprettede direktoratet DIFI skal være pådriver for økt kvalitet og tilgjengelighet på informasjons og tjenestetilbudet på internett.
Gjennomføring: Fra 2009
Ansvarlig: Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Dette synes jeg ser mer ut som videreføring av kvalitetskontrollen av offentlige nettsteder enn et tiltak som går direkte på universell utforming. Teksten beskriver det generelle ansvaret DIFI har, ikke konkrete UU tiltak.

Vurderingen av offentlige nettsider har hatt en positiv effekt. Jeg blir ofte kontaktet av nettansvarlige for offentlige nettsteder som nettopp gir uttrykk for at de ønsker økt tilgjengelighet pga evalueringen.

Tiltak IKT3 Evaluering av digitale læringsplattformer

Sikre at digitale læringsplattformer i skoleverket ivaretar behovene for brukere med nedsatt funksjonsevne.
Gjennomføring: 2009
Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet

Digitale læringsplattformer er viktige, men det er overraskende at det trekkes inn som et eget tiltak i handlingsplanen. Siden tittelen inneholder "evaluere" forstår jeg det slik at det skal tas tilgjengelighets- og brukbarhetssjekker av eksisterende plattformer. Ring meg, så skal jeg gjerne si litt om de vanligste plattformene (og gjerne stå for evalueringen også) - så kan vi kanskje sammen "Sikre at digitale læringsplattformer i skoleverket ivaretar behovene for brukere med nedsatt funksjonsevne". Her er det faktisk kun snakk om kompetanse, dvs gjøre et skikkelig håndtverk mht brukbarhet og tilgjengelighet. Når dette er sagt er jeg veldig glad for at læringsplattformer nevnes i handlingsplanen. Bare så synd det brukes midler på å evaluere i stedet for å handle.

Det er over 10 år siden et av de største firmaene i denne bransjen kontaktet meg nå, og jeg har hatt kontakt med dem mange ganger siden. Systemet deres er imidlertid dårlig, og strengt talt har de vel bare brukt meg når de trenger en eller annen form for PR-hjelp. Leverandøren har fått mye pepper, så jeg skal nøye meg med å si at jeg ikke er imponert av hverken brukergrensesnittet generelt eller graden av universell utforming. Dette er uheldig for funksjonshemmede elever, foresatte, ansatte ved skolene og alle andre som må bruke læringsplattformen.

Tiltak IKT4 Styrket tilrettelegging for døve og hørselshemmede i TV og på kino.

Det vil bli vurdert om det bør stilles generelle krav om teksting og tegnspråktolkning på fjernsynsområdet mv. . Tilskudd til testing av norske filmer på kino for hørselshemmede er overtatt av FILM&KINO fra og med 2009. I løpet av de nærmeste årene vil digitaliseringen av kinoene føre til at den fysiske tekstingen blir langt rimeligere og distribusjonen av tekstede filmer blir enklere. I den digitale framtid vil det bli vurdert om  kopier av norske filmer som får produksjonstilskudd skal inkludere mulighet for visning med tekst. Prosessen med overgangen til digital kino vil skje i perioden 2009 - 2014. Det vurderes krav om teksting av alle norske filmer i produksjonstilskuddet.
Gjennomføring: 2009-2014
Ansvarlig: Kultur- og kirkedepartementet

Det er flott å tilrettelegge kino for hørselshemmede, men dette er faktisk ikke den eneste gruppen med spesielle behov. Synshemmede har like stor rett til å gå på kino, og synstolking er ikke ressurskrevende! Det er skuffende, ja faktisk helt urimelig at synstolking ikke nevnes med et eneste ord i handlingsplanen! Jeg har hørt at FILM&KINO også har fått ansvar for synstolking på DVD. Inntil det motsatte er bevist regner jeg med at det er en glipp fra regjeringen at synstolking ikke nevnes i dette (eller andre) tiltaket og at synstolking skulle vært nevnt sammen med teksting for hørselshemmede.

Tiltak IKT5 Utvikling av teknologi for talegjenkjenning

Muligheten for utvikling av teknologi for talegjenkjenning på norsk er under utredning.
Gjennomføring: 2009-2013
Ansvarlig: Kultur- og kirkedepartementet

Her kan vel ikke regjeringen ha fulgt helt med, vel? MediaLT er i full gang med utvikling, så mulighetene trenger regjeringen ikke å utrede. Det er mulig å utvikle norsk taleteknologi. Nylig er det også utlyst et anbud om talegjenkjenning i forbindelse med teksting av TV-sendinger. Så her bør midlene gå til utvikling ikke utredning! Denne utviklingen koster selvsagt en del, men for mange funksjonshemmede kan talegjenkjenning bli fantastisk! Se:
http://www.medialt.no/redirect/280.aspx

3.5 Sektorovergripende tiltak

IKT er sektorovergripende i mange tilfeller. I handlingsplanen står det blant annet:

Det foreligger blant annet standarder tilgjenglighet til web-sider, ...

Her er det naturlig å anta at det spesielt siktes til WCAG (evt. standardene ARIA, ATAG og UAAG) alle fra WAI:
http://www.w3.org/WAI/
Imidlertid er dette standarder for tilgjengelighet - ikke universell utforming. Spesielt for pålagte offentlige tjenester vil UU være helt nødvendig, og prinsipper som "enkel i bruk", "forståelig" osv må implementeres i praksis. Dette finnes det faktisk ikke standarder for! Foreløpig finnes det ikke engang standarder for digital brukerkompetanse som inkluderer mestring av datatekniske hjelpemidler mm. Jeg tror nettopp det å definere digital brukerkompetanse er viktig (enkelt er det ikke) for å oppnå suksess innen IKT for "Tiltak IS2" nedenfor: standarder for universell utforming.

Tiltak IS1 Etablering av indikatorsystem for måling av universell utforming  

Det etableres et indikatorsystem for universell utforming på områdene IKT, transport, bygninger og anlegg og uteområder. Det legges fram plan med tidsfastsetting av når indikatorene skal være operative i 2009.
Gjennomføring: Fra 2009
Ansvarlig: Barne- og likestillingsdepartementet m.fl.

Jeg er spent på hvilke indikatorer som kommer innen IKT!

Tiltak IS2 Utvikling av standarder for universell utforming

Det utvikles standarder for universell utforming. Viktige områder er bygg, uteområder, transport og IKT.
Gjennomføring: Fra 2009
Ansvarlig: Barne- og likestillingsdepartementet m.fl.

Jeg er spent på hvilke standarder som kommer innen IKT! Disse standardene vil bli viktige, og for å hjelpe produsenter av maskin- og programvare er det naturligvis nødvendig å få disse standardene på plass siden Antidiskrimineringsloven snart skal håndheves!

Tiltak IS3 Inkorporere systematisk universell utforming i standardiseringsarbeidet fra forbrukersiden.

Det vil bli igangsatt prosjekt med sikte på å kartlegge spesifikasjoner for tilgjengelighet og universell utforming av tjenester på ulike områder.  Kartleggingen følges opp av konkret standardiseringsarbeid innen varer og tjenester.
Gjennomføring: Fra 2009
Ansvarlig: Barne- og likestillingsdepartementet

Hadde vært nyttig om handlingsplanen også var konkret, dvs. nevnte eksempler på hva slags standardiseringsarbeid som skal følges opp. Standardisering er jo ofte tidkrevende greier, så jeg antar at det eksisterer tanker om hvilke standarder som skal følges opp. Ellers kan det virke som om flere tiltak overlapper hverandre en del, i alle fall for meg. Kartleggingen her kan f.eks. virke som en forutsetning for "Tiltak IS2".

3.5.3 Kommunikasjonspolitikken

Tiltak KOM1 Statlig kommunikasjonspolitikk med sterkere vekt på at alle innbyggere skal inkluderes.  Regler og normer for universell utforming legges til grunn for statlige virksomheters kommunikasjonsarbeid.  Det tas hensyn til at personer har ulike behov og forutsetninger for å kunne motta statlig informasjon. Dette kan ha bakgrunn i språk, kultur, funksjonsevne, manglende kompetanse eller manglende tilgang til digitale medier. Budsjett for tiltaket i perioden 2008-2010 er 4,2 millioner kroner.
Gjennomføring fra: 2008
Ansvarlig: Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Dette høres bra ut! Personlig har jeg (som enkelte vet) engasjert meg litt i forb. med valg av filformater mm. Her kan det imidlertid også se ut som om regjeringen vil gå lengre, dvs. også se på bruken av formatene. Supert!

Tiltak KOM2 ”Klart språk” prosjektet skal gjøre det lettere å lese offentlig informasjon Tiltaket skal bidra til å oppnå klart språk i offentlige, skjema, standardbrev, nettsider mv. Prosjektet har flere delprosjekter, blant annet en klarspråkpris, nettstedet klarspråk.no og støtte til lokale tiltak.
Gjennomføring fra: 2009
Ansvarlig: Fornyings- og administrasjonsdepartementet

De som har lest offentlige nettsider, rapporter, utredninger, lover, retningslinjer osv. skjønner nok at dette tiltaket er nødvendig og jeg sier ikke mer! Jo, forresten: språket i denne handlingsplanen er slettes ikke verst!

3.5.4 Barn og unge

Det at barn og unge nevnes spesielt i handlingsplanen for UU er bra. Jeg synes desverre ikke IKT trekkes frem nok. IKT er en vesentlig del av hverdagen til mange barn og unge: på skolen og i fritidsaktiviteter.

Tiltak FOU1 Nyskapingsprogrammet ”Innovasjon for alle”. Videreutvikling og oppfølging av satsingen Design for alle i Norsk Designråd i form av ny plan med bredere og lengre perspektiv. Universell utforming av varer og tjenester og internasjonal kontakt vil bli lagt vekt på i programmet.

Njaa, litt skeptisk. Hvor mange funksjonshemmede har fått glede av dette arbeidet til nå? Designpriser mm er sikkert med på å øke oppmerksomheten, og kanskje jeg ikke har noen grunn til å være skeptisk! Det er bare det at alle vi med funksjonsnedsettelser har sett mange priser og hørt mange fine ord, men praktiske resultater er så mye mere verdt (så kan man jo skryte litt av det man har gjort etterpå). Skjønner ikke helt hvorfor dette står i kapittelet om barn og unge.

Tiltak FOU2 Samfunnsøkonomisk nytte universell utforming
Flere departementer og statsetater har fått utført kostnadsberegninger og beregninger av samfunnsøkonomisk nytte ved universell utforming. Det er behov for å søke fram til bedre metodikk for nytteberegningene og mer presise tall for kostnader ved gjennomføring av universell utforming. 
Gjennomføring: Fra 2009
Ansvarlig: Barne- og likestillingsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet,

Dette tror jeg kan bli veldig spennende! For oss som jobber med UU er det lett å si at alle har nytte av denne fokuseringen, at det er lønnsomt osv. Men det å få tall er bra! Regner med at dette ikke kun går på barn og unge.

Tiltak FOU3 Universell utforming innen universitets- og høyskolesektoren
Nasjonal pådriverenhet ved Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet skal medvirke til å iverksette, følge opp og revidere handlingsplaner for universell utforming ved universiteter og høyskoler. Pådriverenheten følger også opp plan for kompetanseheving av universell utforming i utdanningsinstitusjonene. Dette innebærer blant annet å inkludere universell utforming i læreplaner og å øke kompetansen hos faglig personale.
Gjennomføring: Fra 2009
Ansvarlig; Kunnskapsdepartementet

Her er vel også digitale læringsplattformer et aktuelt område.

Tiltak FOU4 Forskning og kompetanse om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage
Program for praksisrettet forskning, opplæring og utvikling i barnehagesektoren.
Gjennomføring: Fra 2009
Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet

Vet ikke om dette punktet dekker IKT? Hvis svaret er ja: Husk at det som er gøy for barna er viktig! Alt for mye innen IKT og funksjonshemmede har handlet om pedagogikk! Underholdning er viktig for alle: noen mener det er et primærbehov hos mennesker. For barn er det enda viktigere: lek og lær!

Tiltak FOU5 Enhetsskolen og universell utforming
Undersøkelse av hvilke faktorer som ligger til grunn i skolen og hos skoleeier når det gjelder å møte utfordringene med mangfoldet i elevmassen i grunnskolen. Undersøkelsen skal bidra til å avklare hvilke spørsmål som bør stilles og hvilke grep som bør tas i planlegging og utvikling av en skole som skal tilby alle en likeverdig skolegang og sikre deltakelse og tilgjengelighet for alle elever.
Gjennomføring: Fra 2009
Ansvarlig: Deltasenteret

Også her kommer vel digitale læringsplattformer inn. IKT er viktig i skolen, og av alle de telefonene jeg har fått opp gjennom åra tyder mye på at det er mye å ta tak i innen IKT i skolen! Et eksempel: Skolelinux kan i dag ikke brukes av mennesker som trenger en skjermleser (syntetisk tale).

Lenker til andre som skriver om handlingsplanen

• Standard Norge
• Universell utforming

Digresjon

Jeg fikk en telefon tidligere i dag fra en som hadde lest handlingsplanen. Personen ga flere eksempler på at det står "de funksjonshemmede": ... Kravene til de nye togsettene er utarbeidet i samarbeid med de funksjonshemmedes brukerorganisasjoner... Det høres altså ut som om ingen funksjonshemmede har vært med på å lage handlingsplanen.

Jeg legger ikke merke til slike ting selv, men ved å stryke ordet "de" forran funksjonshemmede noen steder i rapporten unngår man denne lille nyanseforskjellen! Bare som et tips til "de" byråkratene som skriver denne typen dokumenter.

Nyhetsarkiv