Opplæring er helt nødvendig, men absolutt ingen selvfølge!

Lovpålagt rett til opplæring: kun på papiret? Synshemmede har rett til opplæring i data, blindeskrift og orienteringstrening, men kun 7 av 125 kommuner følger opp!

Skrevet av: Morten Tollefsen - 14.09.2006

"Jeg har fått datautstyr, men kan ikke bruke det! Fikk litt opplæring da utstyret ble levert, men de timene gikk stort sett til å løse tekniske problemer" Dette hører MediaLT ofte, veldig ofte, faktisk! Vi kontaktes jevnlig av synshemmede som ønsker opplæring i bruk av PC og tekniske hjelpemidler. Noen få har hørt at kommunen har ansvaret, men hvem som har ansvaret i en gitt kommune er det ingen i kommunen som vet. Og hvis man kommer i kontakt med rett innstans i kommunen, da er det lite hjelp å få. Ikke finnes det lokal kompetanse, og ikke finnes det midler til å benytte eksterne ressurser.

Satset på et kvalitetstilbud

En av grunnene til at MediaLT ble startet var at vi så et stort behov for data-opplæring blant blinde og svaksynte. Vi ønsket å utvikle et opplæringstilbud med høy kvalitet. Kursene våre skulle være like gode som det man kunne få hos en ordinær kursleverandør, men vårt tilbud skulle være tilrettelagt for alle.

Da vi fikk støtte fra Norges forskningsråd til å tilrettelegge Datakortet for synshemmede var det ganske mange som mente at vi tok på oss en umulig oppgave. Powerpoint, Access og Excel kunne ikke brukes av blinde, og mange andre temaer i Datakortets fagplan var alt for vanskelige for mennesker som brukte leselist, syntetisk tale og skjermforstørrer. Vårt prosjekt gikk ut på å utvikle et fjernundervisningstilbud, utvikle læremateriell, tilrettelegge sertifiseringsordningen og mye mer. Kort oppsummert kan vi være ubeskjedne nok til å si at prosjektet ble en kjempesuksess! Fagplanen for Datakortet er den samme som for alle andre, og som den første blinde i verden besto en av elevene våre, Geir Ålien alle 7 modulene i Datakortet. Pr. i dag har ca. 60 sterkt synshemmede i Norge tatt hele Datakortet. Dette har blitt lagt merke til: Magne Lunde og Morten Tollefsen fikk Rosings kompetansepris, MediaLT ble valgt ut som partner i EU-prosjektet ECDL-PD, ECDL/ICDL (internasjonal betegnelse for Datakortet) ba oss bli med i en av de sentrale utvalgene og vi ble kontaktet fra hele verden av miljøer som ønsket å høre om det opplegget vi hadde laget. Et resultat av denne internasjonale interessen er arbeidet med å etablere et IT-senter for synshemmede i Buthan.

MediaLT har fortsatt satsingen på opplæring. Vi har laget undervisningstilbud for nybegynnere (E-borger), temakurs for de som trenger en innføring i spesifikke emner (f.eks. søking på internett og bruk av Min datamaskin) og vi tilbyr mer avanserte kurs som ekspertmodulene i Datakortet, lydbehandling og programmering. MediaLT er leverandøruavhengig mht. tekniske hjelpemidler, og vi har også laget spesielle undervisningsopplegg i forbindelse med utstyrsleveranser.

Et tilbud til alle, men som ganske få får glede av

Synshemmede kan bli veldig avanserte brukere av PC, men ikke alle har like forutsetninger og behov: og nettopp dette er hele basisen i vår opplæringsfilosofi! Mange tror at MediaLTs opplegg er for ekspertene, men dette er helt feil! Media har fokusert på racerne og det er kanskje naturlig? For oss er det imidlertid like viktig, like utfordrende og like meningsfylt å gi de som ikke er racere et tilrettelagt opplæringstilbud!

Men så butter det i mot! Tilbudet har vi, men for de aller, aller fleste er det helt umulig å få støtte til opplæring. Mennesker som har fått et attføringstilbud er unntaket: er målet å komme i jobb er A-etat stort sett alltid velvillige til å innvilge opplæring hos MediaLT. Vi har fått veldig mye ros av A-etat, og for oss er dette selvsagt både hyggelig og motiverende!

Alle de andre, de kommunene har ansvaret for innvilges dyrt utstyr som lett kan bli stående uten å bli brukt på en fornuftig måte. En undersøkelse Norges blindeforbund har gjennomført viser at ni av ti kommuner ikke følger den lovpålagte retten til individuell opplæring blinde og svaksynte har, og nesten ingen kommuner har egen synskontakt. For å gjøre bildet enda mer dystert: mange av de som faktisk har fått et tilbud ringer oss og sier at det var helt bortkastet: "Han data-mannen som kom for å lære meg opp kunne ikke noe om skjermleseren, og han visste ikke hvordan Word ble brukt med tastaturet heller".

Litt om ei jente jeg har fått gleden av å lære bort noe til

Jenta heter ikke Turid, men vi kaller henne det. Hun skulle kanskje bodd på et sykehjem? I skrekkhistorier fra media hører vi i alle fall om mennesker med tilsvarende funksjonshemninger som havner nettopp på sykehjem. Turid er helt blind. Hun sitter i rullestol, og bare den ene handa hennes kan brukes. Den "gode" handa er heller ikke særlig god, men Turid er sta som et esel! Det må hun være, ellers hadde livet hennes vært helt meningsløst.

Turid måtte stå på for å få datautstyr. Hun kunne vel ikke få til noe med en slik funksjonshemning? Tastaturet hadde vel for mange knapper, hun kunne vel ikke bruke en leselist, ... Alle de argumentene hun fikk mot seg vet jeg ikke: men sta som et esel, altså! Da hun fikk utstyret sitt fikk hun også en del opplæring, og hun begynte å prøve seg frem på egenhånd.

Da jeg fikk i oppgave å lære henne mer skjønte jeg raskt to ting: dette var ei jente med hodet på rett plass og hun ga aldri opp! Turid har i dag ekstremt stor glede av datamaskinen sin! Kanskje mer glede av den enn de aller fleste av oss? Hun surfer på nettet, sender epost, skriver brev og andre dokumenter,snakker med venner over internett, ... Et ganske mye mer meningsfylt liv enn å bli sittende aleine hjemme (eller på et sykehjem)!

Turid og mange andre jeg har møtt er strålende eksempler på hvordan man kan gjøre begrensninger til muligheter. Samfunnet har mye å lære av slike mennesker, men alt for mange funksjonshemmede får ikke engang den starthjelpen som skal til. 20, 30 eller for den sakens skyld 300 timer med f.eks. data-opplæring: det kan være en god investering for samfunnet, og det kan gjøre at mange mennesker får et mer meningsfylt liv.

Har vaktmesteren peiling, da?

En god vaktmester vet som regel mye om vedlikehold, han bør jo helst være både maler, snekker, rørlegger, elektriker, murer, blikkenslager og på toppen av det hele en ordensmann som holder styr på nøkler og annet viktig materiell. I Norges blinde nr. 14/2006 står det blant annet om NBFs undersøkelse:

Undersøkelsen, viser også at det er svært vanskelig å nå fram til personer som kan være behjelpelig. Det er ingen systemer som fanger opp den som har svekket syn, og ofte er det tilfeldighetene som rår. Dersom du skal ha tak i synskontakten, kan du like gjerne oppleve å bli henvist til både rådmannen, vaktmesteren eller lønningssjefen.

Mange oppgaver å ta seg av for en vaktmester, altså! Men funksjonshemmede som trenger opplæring for å bruke det utstyret de har fått gjennom hjelpemiddelsentralene møter ofte en kommune som har ansvaret, men hverken økonomien eller systemene for å gi egnede tilbud.

Takk for meg

Min erfaring er at hjelpemiddelsentralene er positive til opplæring i forbindelse med leveranse av nytt utstyr. Imidlertid er det nesten håpløst å få opplæring dersom det oppstår nye behov! Jeg fikk nettopp høre om en person som etter all sannsynlighet må takke for seg etter mange, mange år i en stilling i kommunen. Personen trives på jobben, er faglig helt på høyden, men nye datasystemer gjør at personen ikke henger med! Det er som nevnt over utrolig mye blinde kan få til vha. en PC, men det er rett og slett mye vanskeligere enn for en som ser! Ikke bare må ting gjøres på alternative måter, men for å få ting til å "spille" trengs det ofte tilpassinger av skjermlesere eller andre ting. Dette kan rett og slett ikke den enkelte synshemmede mestre selv!

Det å miste en stilling i kommunen er et nederlag for en enkeltperson, men også et nederlag for et offentlig system! Personen jeg sikter til over er sannsynligvis en av de som er mest egnet til stillingen av alle på den aktuelle arbeidsplassen. Selve hovedjobben mestrer personen helt suverent, dvs. kontakten med de menneskene som skal motta offentlige tjenester. Men opplæring i bruk av de nye datasystemene, nesten uaktuelt! Noen få timer kunne trikses til vha. IA-avtale mv, men absolutt ikke noe som monnet.

Hvis det trengs f.eks. 300 timer med opplæring for at en funksjonshemmet arbeidstaker skal mestre datasystemene på en arbeidsplass, er dette en god investering? Regnestykket nedenfor er nok ikke helt korrekt, men jeg har brukt en timesats som er for høy, slik at sluttsummen i alle fall ikke blir for lav:

300*800=240000

Mister personen jobben har samfunnet tapt dette på mindre enn et år. For det første betaler personen i dag skatt, og for det andre vil alternativet lett bli uføretrygd. Utrolig unødvendig at det skal være så vanskelig å få den hjelpen som trengs. Regnestykket over er på toppen av det hele ganske ekstremt. For det første er timesatsen høy, og for det andre kreves det sjelden et slikt timeantall for å komme i mål på en tilfredsstillende måte!

Så flink du er

Til slutt i dette "hjertesukket" om opplæring i bruk av teknologi føler jeg behov for å si enda en ting. Svært mange unge synshemmede er ikke flinke med data. En blind er ikke flink bare fordi han eller hun sitter ved en PC! Lærere, foreldre og andre må slutte med å skryte hvis det ikke er grunn til å skryte!

På mange av elevene våre ser vi at de kan veldig lite når de kommer til oss! Det blir en overraskelse for dem å oppdage at de faktisk ikke er så flinke. Grunnen er helt opplagt: "miljøet rundt dem kan ikke bruke leselist, skjermforstørrere, tale, skjermlesere osv. osv". Mamma og pappa bruker musen, det gjør læreren også, og de skjønner ikke hvordan programvare bør brukes av sterkt synshemmede. De skjønner ikke dette selv om de laster ned en liste med 100 hurtigtaster fra internett heller! Det handler ikke om hurtigtaster, det handler om å bli lært teknikker. En pedagogisk tilnærming må ha som mål å gjøre mennesker i stand til å få forutsetninger til å komme videre på egenhånd. Det er derfor ikke nok å pugge hurtigtaster eller liknende: synshemmede må gjøres i stand til å skjønne prinsippene i grafiske brukergrensesnitt og standard programvare. Hvis ikke slike forutsetninger er på plass blir synshemmede alt for sårbare for selv små endringer: og slike endringer kan i verste fall til og med skje automatisk gjennom en Windows oppdatering!

Også på arbeidsplasser er det vanlig å si til synshemmede: "så flink du er", "det er imponerende å se på deg" eller "jammen er det enestående at det finnes slike hjelpemidler". Slike utsagn er kanskje forståelige, men de hjelper så lite hvis den synshemmede faktisk ikke er så flink. Skryt eventuelt heller av den jobben synshemmede har utført: litt ros er godt å få, det synes vel de fleste av oss!

Et tilbud til alle

MediaLT har lagt ned mye arbeid i å lage opplæringstilbud som passer for alle, og vi ønsker at så mange som mulig skal få glede av dette! Naturligvis har vi et behov for en kommersiell utnyttelse av den jobben som legges ned også, men dette er faktisk på langt nær vår eneste motivasjon. Hovedmotivasjonen for nesten alt vi jobber med er å gjøre noe nyttig for mennesker, og opplæring i bruk av teknologi kan gjøre utrolig stor forskjell for funksjonshemmede: på skolen, i arbeidslivet og i menneskers hverdag!

Nyhetsarkiv