PIPPI prosjektet er nå avsluttet!

Forprosjektet Projisert Interaktiv PC-styrings pilotløsning for mennesker med nedsatt bevegelsesevne (PIPPI) ble gjennomført i 2009 med støtte fra ITFunk/NFR. Prosjektet har utviklet og testet interaktiv PC-styring for mennesker med nedsatt bevegelsesevne.

Skrevet av: - 30.11.2009

Bruk av standard PC-utstyr er ofte vanskelig for personer med bevegelsesforstyrrelser. Prosjektet Projisert Interaktiv PC-styrings (PIP) pilotløsning for mennesker med nedsatt bevegelsesevne har videreutviklet og testet en ny måte å styre PCen på - ved å styre musepeker og museklikk med fingeren, rett på en bordplate der PC-skjermen er projisert. Forprosjektets hovedmål var å:

Utvikle og teste hensiktsmessigheten i en projisert interaktiv PC-styrings (PIP) løsning for mennesker med nedsatt bevegelsesevne.

MediaLT har i flere tidligere prosjekter kommet i kontakt med PC-brukere med bevegelsesforstyrrelser. Gjennom PIKT-prosjektet (Parkinsons IKT-utfordringer, prosjektnr. 188798) ble en tidlig prototype på en PIP løsning testet til tegning. Det ble da klart at en slik PC-styrings løsning var interessant å se nærmere på for mennesker med redusert motorikk. Spesielt ble det klart at museklikking er et område der det finnes lite hensiktsmessig utstyr for denne gruppen - særlig når klikkingen skal kombineres med høy grad av pekerkontroll.

PIPPI prosjektet har fokusert på å forbedre PIP-prototypen, og spesielt pekerenheten i løsningen. I tillegg har løsningens egnethet blitt undersøkt nærmere: I hvilke situasjoner og for hvilke brukere kan en slik løsning være hensiktsmessig?

Slik som de andre barna

PIP-løsningen ble forbedret gjennom en serie på 17 tester med 7 barn i alder 6-15 år, med ulike bevegelsesforstyrrelser.  Barna brukte løsningen til spill og tegning. Flere av barna syntes det var moro å teste, og kunne mestre frihåndstegning uten assistanse. De syntes også det var veldig fint å kunne tegne på bordet "slik som de andre barna".  For en av testerne, en tenåringsjente, var dette første gang hun hadde tegnet helt på egenhånd!

Videre ble løsningen testet av tre personer med Parkinsons Sykdom. Her var fokuset å se om løsningen kunne være et fullverdig alternativ til tradisjonell datamus. Testingen viste at PIP-løsningen gjerne kan brukes til oppgaver som e-post, lesing av nettaviser og generell navigering. Det ble imidlertid klart at prototypen har noen utfordringer knyttet til unøyaktige siktemekanismer.

Utplassering på skole

PIP-løsningen ble også testet over en lenger tidsperiode - en såkalt langtidsstudie. Den ble da utplassert på skolen til et av barna i testene. Dette barnet hadde Cerebral Parese. Langtidsstudien varte i 7 uker, og løsningen ble hovedsakelig brukt i faget Tegning, Form og Farge.

Gjennom denne utplasseringen ble det bekreftet at PIP-løsningen kan benyttes, administreres og vedlikeholdes av en ekstern institusjon uten behov for omfattende opplæring. For administrasjon og vedlikehold behøves kun grunnleggende IKT-kunnskap hos en person - her skolens IKT-ansvarlige. Den nødvendige kompetansen for å få løsningen til å fungere krever kun basiskunnskap hos en sluttbruker.

En individuelt tilpassbar løsning

Øvrige funn samsvarer med resultatene fra prosjektet Parkinsons IKT-utfordringer (prosjektnr.188789) som blant annet konkluderte med at det er store individuelle forskjeller innenfor brukergruppen med Parkinson.

Resultatene viste at det er nødvendig med individuell tilpasning av løsningens pekerenhet med hensyn til trykktype, trykksensitivitet og trykkmetode. Det bør i videre arbeid med løsningen legges til rette for trykkmuligheter både med finger og med hånd, og eventuelt også andre trykkmetoder.

Det ble detektert svært ulike krav til løsningens skjermstørrelse. For noen måtte skjermflaten være nokså stor, med store trykkflater, for at det skulle bli enkelt å treffe elementer som menyer og knapper. For andre var en stor skjermflate å bevege hånden over svært utmattende og belastende for muskulatur.  Det var derfor en svært positiv egenskap ved PIP-løsningen at den projiserte PC-skjermen kan skaleres til en størrelse som passer brukeren. Denne graden av individuell tilpasning er ikke mulig ved en tradisjonell touchflate.

Nyhetsarkiv