Synstolking i England: Nummer 1 i kvantitet, men mye å hente på kvalitet

England er foregangslandet når det gjelder synstolking. Prosjektgrupppen i prosjektet Fremtidens synstolking dro derfor på studietur til England i slutten av april 2013. Nedenfor oppsummeres turen.

Skrevet av: Magne Lunde - 07.05.2013

Studieturen ble gjennomført som en del av prosjektet Fremtidens synstolking (FRES-prosjektet), som støttes av Extrastiftelsen. I tillegg til MediaLT var NRK, Norges Blindeforbund og Norges Blindeforbunds Ungdom med på turen.

Gode resultater

Det var naturlig å starte med et besøk hos det engelske blindeforbundet (Royal National Institute for the Blind), som i flere tiår har jobbet med å få gjennomslag for synstolking. Systematisk arbeid har gjort England til det ledende landet i verden når det gjelder synstolking. Dette er noe av hva de har oppnåddd:

• I 1996 fikk de gjennomslag for en lovregulering som sier at minst ti prosent av alle TV-sendinger på alle TV-kanaler skal synstolkes. I alt er det 69 kanaler i England. I 2010 gikk de store kringkasterne med på en frivillig målsetning om å synstolke minst 20 prosent. Dette har ført til at ca 6000 programmer ukentlig synstolkes i England.
• De fleste nye engelskspråklige filmer synstolkes. Det finnes nå over tusen engelskspråklige synstolkede filmer.
• Mellom fire og fem hundre kinoer i England har utstyr for distribusjon av synstolking.
• Det er et forholdsvis stort tilbud av live synstolking på teatre, sportsarrangementer og lignende, og de ulike lokasjonene har kjøpt inn utstyr for distribusjon av synstolking.

Nesten ingen synstolking på nett

Et av satsingsområdene til det engelske blindeforbundet er å få de nye interaktive tjenestene på TV tilgjengelige for synshemmede. Det finnes både talende TV-er og tunere på engelsk, men fortsatt gjenstår det mye før de interaktive tjenestene er tilgjengelige. Videre er nesten ingen videoer på nettet synstolket. På dette området har derfor ikke England kommet noe særlig lenger enn i Norge.

BBC har outsourcet all produksjon

Neste dag besøkte vi Red Bee Media og BBC. Red Bee Media er en av de store leverandørene av synstolking for TV i England. I oppstarten produserte BBC all synstolking selv. I år 2000 bestemte imidlertid BBC seg for å outsource all produksjon av synstolking. Dette førte til opprettelsen av Red Bee Media, som i oppstarten besto av den avdelingen i BBC som tidligere produserte synstolking. I dag leverer Red Bee Media til flere TV selskaper i England.

I dag er både BBC og Red Bee Media svært tilfredse med denne løsningen. For BBC fører det til en bedre kontroll med økonomien, og de kan stille krav til en ekstern leverandør. For Red Bee Media har det gitt en unik mulighet til å utvikle seg videre. Red Bee Media har nå også kontorer i Berlin og Paris, og planlegger også å starte opp i Australia.

Foreslår selv programmene

Red Bee Media har 18 ansatte. De foreslår selv hvilke BBC-programmer som bør synstolkes, men BBC godkjenner forslagene. Alle de store TV seriene blir synstolket. Videre blir de programmene som går i beste sendetid prioritert. Debattprogrammer og andre programmer der det er mye tale droppes ut.

Tilgjengelig online videoavspiller

BBC lanserte for noen år siden en online videoavspiller med navn Iplayer. I oppstarten ble det ikke tenkt mye på tilgjengeligheten til denne avspilleren, men dette har bedret seg betraktelig de senere årene. Mesteparten av de synstolkede produksjonene legges nå ut på BBC sine nettsider og kan avspilles med Iplayer. Det er opprettet en egen nettside for de synstolkede produksjonene, og de kan derfor velges med egne lenker.

Synstolking på teater

Senere på dagen gikk vi på en synstolket teaterforestilling. Før forestillingen fikk vi være med på en omvisningsrunde, som synstolkeren og produsenten av forestillingen sto for. Her fikk vi en kortfattet innføring i teaterstykket og vi fikk lov til å kjenne på noen av de viktigste kostymene og rekvisittene som ble brukt i teaterstykket. Vanligvis bruker synstolkeren tid til å forberede seg før forestillingene, men denne gangen beklaget synstolkeren at hun stilte uforberedt. Dessverre preget dette synstolkingen av stykket. Videre var dette en komplisert forestilling å synstolke, fordi persongalleriet var ganske uoversiktlig. Dessuten var det mye dialog og dialogen foregikk tildels på høykulturell og gammeldags engelsk.  Vi fikk derfor ikke så mye ut av teaterstykket, men fikk likevel et inntrykk av hvordan dette gjøres.

Dårlig lydkvalitet

Kvaliteten på lyden og øretelefonene som ble brukt var ikke av beste merke. Øretelefonene var den typen som stikkes inn i ørene, og de var ubehagelige å ha på seg i lengden. Lydkvaliteten bar preg av at øretelefonene var enkle og rimelige.

Hundre show i året  

Da vi dagen etterpå besøkte firmaet Vocal Eyes, fikk vi bekreftet av dem at de heller ikke var fornøyde med øretelefonene. Derfor så de nå etter et nytt system med nye øretelefoner. Vocal Eyes er et 14 år gammelt firma, som startet med å tilby synstolking på teater og museumer. Nå tilbyr de live synstolking på en rekke kulturområder. Deres seneste tilbud dreier seg om synstolking av arkitektur og bygninger, men fortsatt utgjør synstolking av teater hoveddelen av virksomheten. I alt synstolker de ca hundre show i året.

Krever andre kvalifikasjoner

Representantene for Vocal Eyes la vekt på at det kreves andre kvalifikasjoner for å synstolke live enn hva som kreves for å gjøre ferdig redigert synstolking. Live synstolkere må for eksempel være i stand til å fange opp og formidle uforutsette ting. De mente at kursingen av synstolkere måtte gjenspeile dette. Videre at live synstolking krever grundige  forberedelser, dersom synstolkingen skal ha tilstrekkelig kvalitet. De deler arbeidet opp i tre faser:

• Forhåndsinformasjon:  Om karakterene og annen relevant bakgrunnsinformasjon for å forstå stykket, og   et sammendrag uten å røpe historien. Dette legges ut på nettsidene på forhånd.
• Omvisningsrunde: En runde for å kjenne på kostymer og andre sentrale ting som brukes i stykket.
• Gjennomføring av live synstolking

To synstolkere pr forestilling

På alle forestillinger bruker Vocal Eyes to synstolkere. Dette fordi bruk av to stemmer kan gjøre det enklere å forstå og få med seg handlingen, samtidig som de også kan avlaste hverandre noe. De er 21 ansattte. De fleste av disse er synstolkere, og de har mindre stillingsbrøker og betales pr. oppdrag. Vocal Eyes mottar noe støtte fra det offentlige til det rent administrative. Teaterne betaler for synstolkingen, mens synstolkingen i museumene i all hovedsak er finansiert gjennom veldedighet.

Styres av økonomi

I samtalen med Vocal Eyes fikk vi deres syn på synstolking på TV. De understreket at det var positivt med så mye synstolking på TV, men at programutvalget bar preg av hvilke programmer det var mest økonomisk fordelaktig å synstolke. TV selskapene må oppfylle et prosentkrav (se over). Dermed er det et insentiv til å synstolke de programmene som det er minst ressurskrevende å synstolke, og ikke nødvendigvis de programmene som er i størst behov av synstolking. Dette er i alle fall et faresignal de ville gjøre oss oppmerksom på.

Egen arbeidsgrupppe

På ettermiddagen samme dag besøkte vi Cinema Exhibitors Association. De har en egen arbeidsgruppe med navn Disability Working Group, som samles fire ganger i året. Her møtes de viktigste organisasjonene innenfor filmindustrien og organisasjonene for funksjonshemmede for å drøfte hvordan kinoene best mulig kan tilby gode filmopplevelser for alle. Dette har blant annet ført til at mellom fire og fem hundre kinoer i England har utstyr for synstolking, som de har kjøpt inn og vedlikeholder selv. De jobber også med å informere om tilbudet, og har laget en egen informasjonsfilm om dette samt en brosjyre som er distribuert til kinoene.

Hektisk aktivitet

Siste post på programmet var en synstolket kinoforestilling. Av kinoens reklame på sine nettsider fant vi at filmen Promised land var synstolket. Selv om vi hadde bestilt billetter på forhånd, møtte vi opp i god tid fordi vi ikke følte oss sikre på at utstyret var i orden. Det var godt, fordi da vi sa at vi ønsket seks headset for synstolking oppsto det hektisk aktivitet. Etter litt testing var det klart at batteriene var flate, og like etter så vi en person med penger i hånda skynde seg ut for å kjøpe nye batterier. Deretter ny testing. De headsetene som virket ble plukket ut.

Feilinformasjon på nettsiden

Vel inne i kinosalen hørte vi reklamelyden i headsetene, men da filmen startet var det ikke noe synstolking å høre, kun filmlyden. I England fungerer synstolkingen slik at kun synstolkingen sendes i øretelefonene. Filmlyden skal du høre i kinosalen. Trond gikk ut for å gjøre dem oppmerksom på feilen. De oppdaget da at denne filmen ikke inneholdt synstolking. Det var en feil på nettsidene deres. Denne filmen skulle ikke vært annonsert med synstolking.

Det gode i London er imidlertid at det ikke er langt til neste kino. Med så mye synstolking på kino var det derfor ikke noe problem å finne en annen forestilling. Vi gikk fem minutter og bestilte kinobiletter til filmen Ironman3, og her fungerte heldigvis synstolkingen.

En nedtur

Opplevelsen ble likevel en nedtur. Dette er en film med svært mye action, og under actionscenene var filmlyden så høy i kinosalen at det var umulig å høre synstolkingen i øretelefonene. Dermed gikk vi glipp av mye av historien. I tillegg var lydkvaliteten i øretelefonene svært dårlig. Når de ble skrudd opp mot fullt volum, var det så mye støy og sus i dem at det gjorde det både ubehagelig og ekstra vanskelig å høre synstolkingen. De var også vonde å ha på hodet og etter en tids bruk ble de klamme og svette å ha på ørene. På samme måte som under teaterforestillingen ble derfor synstolkingen forringet av et for enkelt og rimelig utstyr.

Mye å lære

Det er ingen tvil om at England er det store foregangslandet når det gjelder mengden synstolking, og at vi i Norge har mye å lære og hente av hva de har fått til i England. Studieturen gjør imidlertid at vi stiller et stort spørsmålstegn ved om de samtidig har lagt tilstrekkelig nok vekt på kvaliteten av tilbudet. Vi mener svaret på dette spørsmålet er nei, men også her har vi mye å lære. Det er godt at England også her har gått foran. Så kan vi kanskje unngå å gjøre de samme feilene som de har gjort i England. Det som nå trengs er en tilstrekkelig vilje fra norske politiske myndiheter til å gi synshemmede i Norge noe av det samme tilbudet som i land det er naturlig å sammenligne med.

Nyhetsarkiv