Tilgjengelighet og kognitive utfordringer på nett

Web-tilgjengelighet og kognitive funksjonshemninger er viktig og svært vanskelig problematikk. Mennesker med kognitive funksjonshemninger har helt ulike forutsetninger og behov, og det å ta høyde for alle er ikke trivielt! Likevel finnes det prinsipper og kunnskap som kan bidra til at langt flere får glede av verdensveven, og litt har jeg samlet i denne artikkelen.

Skrevet av: Morten Tollefsen - 11.01.2010

For mange handler tilgjengelige nettsider kun om skjermlesere for blinde [8]. Erfaring viser klart at tilgjengelige nettsider for blinde egner seg for de aller fleste, men seriøs fokus på universell utforming innebærer naturligvis også å ta høyde for andre brukergrupper. Antall mennesker med nedsatt kognitiv funksjonsevne er faktisk større enn de som har fysiske og/eller sensoriske funksjonshemninger [1]. Likevel finnes det lite materiell om web-tilgjengelighet for mennesker med nedsatt kognitiv funksjonsevne [2], [8]. Resultater etter et omfattende litteratursøk presenteres i [3]. I minst tre prosjekter ledet av NR/Karde er det også innhentet verdifull kunnskap [5], [6] og [7].

I KOGNETT-prosjektet [6] skal det lages en veileder for utvikling av nettsider som også skal være egnet for mennesker med nedsatt kognitiv funksjonsevne. I prosjektet "Universal user competence" [13] er et av målene å klare å definere hva som må forventes av brukerkompetanse for å kunne benytte et nettsted.

Hva er nedsatt kognitiv funksjonsevne?

Med kognitive utfordringer menes slike ting som læringsvansker, lese- og skrivevansker, vanskeligheter med problemløsning, konsentrasjons- og oppmerksomhetsproblemer, nedsatt orienteringsevne osv [4].

Kognitive utfordringer/funksjonshemninger er altså en samlebetegnelse på en rekke ulike menneskelige forutsetninger. Omtrent 30 % av arbeidstakere har utfordringer knyttet til lesing og skriving, konsentrasjon eller hukommelse [7].

Viktige prinsipper

Mange råd knyttet til kognitiv tilgjengelighet handler om generell god praksis for design av brukergrensesnitt [8].

Et eksempel på dette finner vi i [1] der følgende hovedprinsipper for kognitiv tilgjengelighet settes opp:

• Enkelt
• Konsistent
• Tydelig
• Multimodal
• Tolleranse for feil
• Oppmerksomhetsfokus

Alle vil tjene på å fokusere på disse prinsippene. I [1] settes det videre opp en sjekkliste med 7 hovedpunkter:

1. Kompatibilitet med hjelpemiddelteknologi
2. Konsistent navigering og brukergrensesnitt
3. Transformerbar (f.eks. skal tekststørrelse kunne endres og siden fortsatt være lesbar)
4. Multimodalitet (f.eks. teksting av videoer, grafikk for å gi visuell hjelp, ...)
5. Brukerfokus og struktur (f.eks. luft mellom ulike elementer)
6. Bruk enkelt språk og sørg for god lesbarhet
7. Gi orienteringshjelp (f.eks. brødsmulesti) og forståelig feilhåndtering

Sjekklisten [1] er et godt verktøy. Mange nyttige råd er også samlet i [8].

Keep it short and simple (KISS)

Enkelt og greit - er ikke teit!

Krug [10] sier det på en litt annen måte: "Ikke gjør at jeg må tenke".

Enkelt er ikke akkurat et trivielt begrep. Det noen synes er helt oplagt kan være uforståelig for andre. Det kan derfor være nyttig å definere hvilke forutsetninger en bruker må ha for å kunne bruke et spesifikt nettsted [11]. En forutsetning kan f.eks. være at ddu må kunne lese.

Språk er viktig, og det bør være enklest mulig. Noen viktige punkter [8] inkluderer:

• Benytt enkelt språk med korte setninger. Linjer skal ikke være mer enn 80 tegn lange. Lettlest-versjoner kan med fordel tilbys.
• Bruk grafikk for å gjøre teksten mer forståelig.
• Det viktigste bør stå først. Bruk forståelige overskrifter.

På noen nettsteder kan det være hensiktsmessig å oversette alt til symboler. For engelsk finnes det også en nettbasert tjeneste som kan oversette automatisk til symboler [12], men hvor god hjelp mennesker med kognitive funksjonshemninger kan ha av denne tjenesten vil helt sikkert variere mye.

Navigering

Finner du ikke veien har du rotet deg bort.
Enkel navigering er en fordel for alle! Mennesker tenker ulikt og jobber ulikt, og på web finnes det ikke standarder for navigering. Mange anbefalinger, inkl. WCAG 2.0 [9], går derfor på valgfrihet: meny, søk, nettstedskart osv. Det er viktig at valgfrihet ikke medfører økt kompleksitet! I [8] finner vi følgende punkter:

• Standardiser navigering for å unngå missforståelser
• Bruk korte menyer og tydelige symboler
• Tilby metoder for å starte navigering på nytt. Brødsmulesti kan være god hjelp.
• Tilby nettstedskart
• Gi feedback på om noe er rett inkl. hjelp hvis noe er feil.
• Ikke bruk for små flater på klikkbare områder.
• Reduser antall alternativer for å unngå kognitiv overbelastning.
• Unngå samtidige oppgaver.

Litt om valgfrihet

Allow user control of as many aspects of the website as possible. ]8]

Det kan nok være teoretisk riktig at brukere selv skal få bestemme mest mulig mht. utseend etc. Ved hjelp av stilark (CSS) er dette også langt på vei mulig å implementere. Faren er helt opplagt at det kan bli komplisert for brukerne dersom det blir for mange valg: skrifttyper, skriftstørrelse, farger, linjetykkelse på rutenett i tabeller, luft mellom avsnitt, plassering av hovedmenyen, ... Antall "opsjoner" er nærmest uendelig! Det finnes ikke standarder som muliggjør at denne typen innstillinger kan lagres en gang for alle og virke for alle nettsteder. Dermed vil hvert enkelt nettsted ha sin måte å tilpasse brukergrensesnittet på. Dette er ikke fordelaktig for mennesker med nedsatt kognitiv funksjonsevne! Det kan derfor være like hensiktsmessig å gjøre nettsider enklest mulig og evt. tilby noen få ferdige oppsett.

Brukermedvirkning

Brukertesting er alltid viktig når nye produkter og tjenester utvikles. Web er selvsagt ikke noe unntak, og skal et nettsted bli best mulig må representative brukere være med! Dette inkluderer også mennesker med kognitive funksjonshemninger. Siden mennesker med nedsatt kognitiv funksjonsevne er en så sammensatt gruppe kan det selvsagt også ha mye for seg å ha med tilgjengelighetseksperter i utviklingen av nye nettsteder.

Referanser

1: Evaluating Cognitive Web Accessibility
http://webaim.org/articles/evaluatingcognitive/

2: Overview of Steppingstones Cognitive Research
http://webaim.org/projects/steppingstones/cognitiveresearch

3: Cognitive and Learning Disabilities Literature Review
http://webaim.org/projects/steppingstones/litreviewsummary

4: IKT og kognitive utfordringer
http://www.karde.no/Kognitivt_norsk.html

5: DIADEM project
http://www.project-diadem.eu/

6: KOGNETT i et nøtteskall
http://karde.no/KOGNETT_norsk.html

7: UNIMOD - Universell Utforming i Multimodale Grensesnitt
http://www.unimod.no/

8: Cognitive Disabilities and the Web: Where Accessibility and Usability Meet?
http://ncdae.org/tools/cognitive/

9: Web Content Accessibility Guidelines (WCAG)
http://www.w3.org/TR/WCAG/

10: Don't Make Me Think: A Common Sense Approach to Web Usability.
Krug, S, Indianapolis, IN: New Riders

11: Designing for users with Cognitive Disabilities
http://otal.umd.edu/uupractice/cognition/

12: Communicate: Webwide
http://www.widgit.com/products/webwide/index.htm

13: Universal User Competence (UUC)
http://www.medialt.no/universal-user-competence-uuc/733.aspx

Nyhetsarkiv