![[Bilde: Fylkesarkivet i oppland, vist med stilark]](bilder/Fylkesark_Opp_normal.jpg)
Det er ingen tvil om at ABM-sektoren har en jobb å gjøre når det gjelder tilgjengelige nettsider. Noen institusjoner har nokså gode sider, men ikke et eneste av de 162 nettstedene var i nærheten av å få full pott.
De dårligste nettstedene får faktisk poeng i stor grad fordi de ikke bruker den funksjonaliteten som testes, f.eks. kan de ikke trekkes for dårlige rammenavn når rammer ikke brukes eller for mangelfull merking av grafikk hvis nettstedet ikke har noen bilder. Små grep kan imidlertid gjøre store utslag. Selv de minst tilgjengelige nettstedene kan bli mye, mye bedre - uten store ressurser.
I dette kapitlet gjennomgås de viktigste funnene (inkludert en del eksempler). Hvis testene ikke viser noen betydelige problemer eller forskjeller mellom nettstedene, f.eks. på språkbruk er ikke dette beskrevet nedenfor.
I testen er gjennomsnittet 20 poeng. Det skiller lite mellom de ulike sektorene, men bibliotekene er best.
| Sektor | Poeng |
|---|---|
| Arkiv | 19,3 |
| Bibliotek | 20,7 |
| Museum | 18,5 |
For å teste wcag benyttet vi en validator, dvs. at dette ikke ble testet av mennesker. 46 nettsteder klarte wcag a testen og 3 besto AA. Går man dypere inn i disse tallene viser det seg imidlertid en del rare ting, f.eks. at grafikk har Alt-tag, men at den alternative bildeteksten er ubrukelig. Et eksempel fant vi på Tjøme kommune - Bibliotek som har følgende alternative tekst: alt="Topplogo_folkebilbliotek_ver2(4).jpg".
9 nettsteder besto wcag A, men mangler fornuftig merking av grafikk:
| Nettsted | URL |
|---|---|
| Norsk Jazzarkiv | http://www.jazzarkivet.no/ |
| Munch museet | http://www.munch.museum.no |
| Hardanger folkemuseum | http://www.hardanger.museum.no/ |
| Polarmuseet | http://www.polarmuseum.no/ |
| Preus museum | http://www.preusmuseum.no/ |
| BIBSYS | http://www.bibsys.no/wps/wcm/connect/BIBSYS+Nettsted |
| Kunsthøgskolen i Oslo | http://www.khio.no/Norsk/Bibliotek/ |
| Kunsthøgskolen i Bergen. bibliotek | http://www.khib.no/index.php/khib/ressurser/bibliotek |
| Høgskolen i Gjøvik | http://www.hig.no/eway/default0.asp?pid=227&oid=0&trg=Main_5982&Main_5982=6456:0::0:0:0:5982;5494;::0:0:0 |
Dette viser tydelig at wcag ikke er en garanti for god tilgjengelighet.
I vår testing fant vi ikke eksempler på at nettsider som ikke validerte mht. kode (HTML/XHTML) førte til spesielle tilgjengelighetsproblemer. Det er likevel helt nødvendig å sjekke dette, siden mange hjelpemidler jobber rett mot HTML/xHTML) eller DOM. Vi fant nettsteder som "sier at de er valide" vha. wcag-logo, men som ikke består testen når man velger logoen (se f.eks. Fylkesarkivet i Oppland.
Det å gi bilder en tekstbeskrivelse har blitt et av de mest kjente tilgjengelighetskravene. På tilsvarende måte bør lydopptak gis en tekst for de som ikke hører lyden (dette var lite aktuelt på de nettstedene som ble testet). Hele 66 av nettstedene manglet merking av grafikk fullstendig. Noen har imidlertid klart å få slik merking skikkelig på plass og 31 av nettstedene fikk topp-karakter.
Se f.eks. hvordan skjermleseren Jaws viser siden Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Grafikk uten Alt-tag vises kun som filnavn, og da blir det vanskelig å bruke siden.
Stiklestad Nasjonale Kultursenter hoved frame Praktisk info Hva skjer? Hotellet Olsokdagene Spelet om heilag Olav Stiklastadir Lær historie Museum Kurs/konf Området basimg/logo_top search/articles pg/pg10 index2 Du er her: Hovedside EDIT DELETE Slaget på Stiklestad Her falt Olav Haraldsson 29. juli 1030. Han ble Olav den hellige - Nordens viktigste helgen og Norges evige konge. Slaget på Stiklestad representerer et vendepunkt i norsk historie - overgangen fra det norrøne høvdingsamfunnet til en tid da kongedømme og kristendom formet det som ble Norge. På minnestedet finner du i dag mangfoldig aktivitet året rundt, der slaget og helgenkongen danner det historiske bakteppet. Gjennom ”Spelet om Heilag Olav”, folkemuseet, utstillinger, konserter, vandreteater og andre tilbud viser vi fram et pulserende kulturliv som gir deg mange og gode opplevelser på Stiklestad. Stiklestad - møteplass i snart to tusen år; og om kun 2 måneder åpner vi Stiklestad hotell! Siste nytt Ny markedssjef ved SNK-------------------------------------------------------------------------------- Gunnar Stålsett årets Olsokprofil-------------------------------------------------------------------------------- Bjørn Skagestad til Spelet-------------------------------------------------------------------------------- Kommende arrangement Fotoutstilling: Afrika er en kvinne -------------------------------------------------------------------------------- Kaffetår i Molåna -------------------------------------------------------------------------------- Nilsen Aalberg show -------------------------------------------------------------------------------- - Se også: Hva skjer Billetter Billetter bestilles her Åpningstider Restaurant Hverdager: 0900-1800 Helge-/helligdager: 1100-1800 Informasjon og butikk Hverdager: 0800-1600 Helge-/helligdager: 1100-1600 EDIT DELETE basimg/spr_tysk basimg/spr_engelsk images/leidangen_02 images/leidangen_04 images/leidangen_05 images/leidangen_07 images/leidangen_09 table with 2 columns and 4 rows Stiklestad Nasjonale Kultursenter 7650 VERDAL Telefon: 74 04 42 00 E-post: stiklestad@snk.no Faks: 74 04 42 10 table end EDIT DELETE -------------------------------------------------------------------------------- Søk i SNK Søk! web: Reklamehuset Stjørdal AS i samarbeid med Canvas Media hoved frame end
Hovedregelen er at også bilder som ikke er lenker skal få en alternativ tekst. Dette er likevel ikke like kritisk, siden manglende Alt-attributt ikke vil ødelegge for navigeringen. Grafikk som brukes til "ren pynt" kan med fordel ha tomme bildebeskrivelser. På Asker bibliotek blir mange av Alt-tag'ene kun plagsomme: Pil, Prikk (før hvert menyvalg). Det samme biblioteket bruker f.eks. også bildeteksten "Toppbilde", igjen en nokså unødvendig beskrivelse. Men, og dette er viktig, på Asker bibliotek bruker de i alle fall beskrivelser - og noen for mye er bedre enn mange for lite!
Valgbare (klikkbare) objekter, f.eks. ikoner og symboler bør ikke gjøres for små. En del bevegelseshemmede vil da få problemer med å treffe objektene med muspekeren (spastikere, mennesker med Parkinson, ...). På 114 av nettstedene var objektstørrelsen helt OK, mens på resten fant vi minst et objekt som er for lite (som med fordel kan gjøres større).
Ofte brukes grafiske lenker, og dermed kan lenkenavn og merking av grafikk med alternativ tekst være to punkter som henger tett sammen. Benyttes grafiske lenker uten Alt-tag vil nettstedet derfor få trekk på begge punktene. Dette mener vi er riktig, siden nettsteder med grafiske lenker faktisk kan bli helt ubrukelig for de som ikke viser grafikk.
Også vanlige tekstlenker kan ha dårlige navn, f.eks.: mer, her, klikk til venstre, ... Blinde bruker ofte en liste med lenkene for å kunne navigere raskt. Viser brukeren lenkelisten og det står "Les mer" 20 ganger er ikke listen mye verdt.
Kun 7 av nettstedene fikk 0 poeng på lenkenavn, og dette er et positivt resultat. Det som er langt mer negativt er at kun 31 av nettstedene får topp-karakter, dvs. 3 poeng. 124 av nettstedene (dvs. 76,5 %) har et forbedringspotensiale. Desverre er det grunn til å tro at en dybdetest ville vist at enda flere av nettstedene kunne forbedret lenkenavnene sine.
Interne hopp kan brukes for å flytte fokus fra et sted på siden til et annet, f.eks. for å flytte fokus til første nyhetslenke. Slike hopp har ofte blitt foreslått som nyttig funksjonalitet for blinde, og mange tror derfor de er veldig lure dersom de gjør lenkene usynlige på siden. Tastatur-brukere og sterkt bevegelseshemmede kan imidlertid ha vell så stor nytte av interne hopp, men er hoppene usynlige hjelper det lite for disse brukerne. På en side med mange lenker tar det lang tid å trykke Tab fra lenke til lenke. Er det lagt inn interne hopp kan navigeringen i mange tilfeller gjøres mye mer effektiv. Ingen av nettstedene oppnådde topp-karakteren 3, 5 nettsteder fikk 2 poeng, 9 fikk 1 poeng og hele 148 (91,4 %) nettsteder fikk 0 poeng. Med andre ord: et betydelig forbedringspotensiale her!
Mange nettsider bruker teknologi som begrenser seg til f.eks kun bruk av mus. Dette ser vi også i ABM-sektoren, hvor spesielt bruk av dynamiske menyer og dårlige skjemaer er utbredt blant de som ikke har fått godkjent på dette punktet. 30 nettsider har brukt teknologi som stenger ute en rekke brukere fordi man ikke får tilgang til viktige menyer, skjemaer eller informasjon via maskinvaren man bruker.
Rammer har "gått litt av moten". Brukes rammer skal imidlertid rammer navngis på en fornuftig måte, dvs. at navnet skal beskrive innholdet i rammen. Navn som "topp", "venstre" eller "83321_frm" er dårlige! "Nyheter", "Hovedmeny", og "Kontaktinformasjon" er fine navn, og brukes slike beskrivende navn er normalt ikke rammesider noe tilgjengelighetsproblem. Vi fant dårlige rammenavn på 28 av nettstedene, og dette er så godt som hos alle de som bruker rammer. Det var litt vanskelig å teste/bedømme dette siden noen nettsteder brukte rammer bare på noen av sidene. Det kan derfor også hende det finnes rammer på nettsteder som vi ikke har oppdaget.
Overskrifter er viktige, både for å formidle struktur på en god måte og for at synshemmede skal kunne navigere effektivt. Jaws har f.eks. en rekke funksjoner for å hoppe fra overskrift til overskrift (neste eller på et valgt nivå), vise liste med overskrifter mm. Bruk av ordentlige overskrifter er dessuten god kodeskikk (vil f.eks. gjøre at nettsteder vises bedre i søkemotorer). Bruk alltid ordentlig tag'ing (<h1>, <h2>, ...), ikke formater overskrifter kun med større skrift, farger e. l. Visuell presentasjon skal gjøres med stilark.
100 % av nettstedene kan bruke overskrifter bedre. Enkelte overskrifter kan gjøres usynlige hvis man ikke ønsker å vise dem (f.eks. for å gi navigeringshjelp til blinde). Typiske eksempler på dette kan være "Meny", "Undermeny", "Kontaktinformasjon", ... Desverre var det så mye som 93 av nettstedene som ikke brukte ordentlige overskrifter i det hele tatt!
Siden det finnes mennesker med ulike grader av fargeblindhet bør ikke farger være den eneste indikatoren som brukes for å angi informasjon. Dette kan f.eks. være valgt dato i en kalender. Bruk i tillegg en stjerne (*) eller liknende for å markere datoen. Kun 5 av nettstedene brukte farger som eneste koding (dvs. på de sidene vi klarte å lete opp).
Kontrasten på de sidene vi testet var jevnt over brukbar, men med muligheter for forbedringer. Sidene ble testet av svaksynte, dvs. ordentlig brukertesting - ikke med verktøy-programmer. Bare 4 nettsteder fikk 0 poeng under dette punktet og hele 104 av nettstedene oppnådde maksimale 3 poeng. Det ble også testet med vanlige fargefiltre, som brukes av svaksynte for å få spesielle for/bakgrunnsfarger.
Skal brukeren selv kunne bestemme skrifttyper, størrelse, farger mm. bør siden vises på en forståelig måte også dersom stilark er skrudd av. 141 av nettstedene fikk topp-karakter her! Et eksempel på en side vist med og uten stilark:
![[Bilde: Fylkesarkivet i oppland, vist uten stilark]](bilder/Fylkesark_Opp_verst.jpg)
Talende nettsider, hjelpemidler for blinde og mye annet utstyr bruker ikke stilark direkte til visuell presentasjon. Sidene omformateres for å få en mer hensiktsmessig taktil og eller auditiv presentasjon. For å få til denne omformateringen brukes først og fremst rekkefølgen i HTML-koden. Med Jaws beveger brukeren seg rundt i siden, nesten som om det skulle vært et tekstbehandlingsdokument. I tillegg til det som er limt inn vises lenker vha. punkt 7 og 8 (kan sammenliknes med en understreking i vanlig skrift).
Hvordan ulike elementer (overskrifter, lister, avsnitt osv) plasseres i HTML koden kan ha lite med den visuelle presentasjonen å gjøre, og noen sider vil derfor bli veldig rotete når skjermlesere etc. omformaterer dem. Bare 21 av nettstedene oppnådde topp-karakteren 3 poeng, men hele 131 av nettstedene fikk 2 eller bedre. For å vise et eksempel til på hvordan en side kan bli formatert med Jaws har vi også tatt med "Høgskolen i Vestfold. Biblioteket":
![[Bilde: Høgskolen i Vestfold. Biblioteket vist i Internet Explorer]](bilder/Høgsk_Vestfold_normal.jpg)
Høgskolen i Vestfold - Biblioteket Illustrasjonsbanner - velkommen til Biblioteket ved Høgskolen i Vestfold Nyheter, aktuelt og tips - Biblioteket Høgskolen i Vestfold (HVE) - Nettsider Bibliotek Søk - - HVE > Velkommen til Biblioteket Bibsys/HVE - Mitt Bibsys - Forskdok - Bibsys emneportalen - table with 2 columns and 4 rows table with 4 columns and 3 rows nesting level 1 Utvid menyen Nullstill Menykart Søk Bibliotekets hovedside 1pixel/dot_clea images/menu_plus Finn informasjon images/menu_item Tidsskrifter og artikler images/menu_plus Veiledninger images/menu_item Spør en bibliotekar images/menu_plus Elektroniske tekster images/menu_plus Skriftserien images/menu_plus FoU-siden images/menu_item Library Information images/menu_plus Utstillinger images/menu_item Læringssenter 2009 images/menu_plus Om biblioteket images/menu_help2 Hjelp Vis denne siden i utskriftsvennlig format Utskriftsformat . Selvbetjening i Bibsys Biblioteket - Borre: Boks 2243, N-3103 Tønsberg E-post: bib.borre@hive.no Telefon: 33 03 11 45 - Biblioteket - Eik: Boks 2243, N-3103 Tønsberg E-post: bib.eik@hive.no Telefon: 33 03 13 30 - Kopisenteret: Boks 2243, N-3103 Tønsberg E-post: kopisenteret@hive.no Telefon: 33 03 10 85 - Sist oppdatert: 9. mars 2007 nettbibl@hive.no . Søk i HVE-bibliotekets base i Bibsys Ask: Enkelt søk: Søk nå [Avansert søk ] [ Søkekilder ] [ Hjelp] [Samlingene] . Aktuelt fra Biblioteket: . Rønnaug Sørensen . Vellykket 8. mars-arrangement i biblioteket 40 ansatte og studenter kom til biblioteket på Borres lunsjforedrag på kvinnedagen. Les mer >> [Oppdatert 9.3.2007] Ordnett.no . Ordnett.no mest populært Statistikken viser at ordnett.no er mest brukt blant våre oppslagsverk og fullteksttjenester. Les hvorfor >> [5.3.2007] Nytt på hyllene . Nytt på hyllene - februar Redusert bokbudsjett vil dessverre gi færre nye titler i år, men noen godbiter bør det være mulig å finne. Hold deg oppdatert - se f.eks. nye titler innen helse/medisin, samfunnsfag eller pedagogikk . Du kan også bla bakover i tid. Her finner du alle listene >> [1.3.2007] Odin er død - regjeringen.no overtar . Ny nettportal for regjeringen Odin ble denne uken erstattet med regjeringens nye nettportal ( se pressemelding ). Gå til regjeringen.no >> [15.2.2007] Nytt utskriftssystem fra 29. januar 2007 . Nytt utskriftssystem Utskrifter på biblioteket kommer også inn under det nye systemet som trer i kraft mandag 29. januar. IT-gruppen har lagt ut viktig informasjon til alle studenter >> [25.1.2007] . 25.01.07: Søking i hele HVE-web'en . 10.10.06: Spør en bibliotekar! . 04.08.06: Nye funksjoner i ISI . 14.06.06: Wikipedia . Flere aktuelle saker fra Biblioteket >> . - HVE-nytt: Klart for forhåndsstemming Bibliotek og data er topp Kandidatene er klare Kick-off torsdag Møt kandidatene neste uke - - - - table end nesting level 1 Forny lånene dine selv i Bibsys. Brukernavn er det samme som låntakernummer (se bak på studentbeviset) table with 2 columns and 4 rows nesting level 1 Forny lånene dine selv: Brukernavn Passord Logg på i BIBSYS [hjelp] table end nesting level 1 Spør en bibliotekar! Få hjelp til å finne informasjon . Spør en bibliotekar! info/index Biblioteket hjelper deg Snarveier: Emneportalen Bibsys emneportalen Forskdok Aviser ATEKST avis-/tekstarkiv Kun for HVE Academic Search Premier fulltekst Kun for HVE ScienceDirect fulltekst Kun for HVE Synergy fulltekst Kun for HVE ProQuest fulltekst Kun for HVE Idunn fulltekst (norsk) Kun for HVE NORART artikkelsøk ISI artikkelsøk Kun for HVE Encyclopedia Britannica Kun for HVE Caplex leksikon Oxford Reference Kun for HVE Ordnett.no Kun for HVE Norges lover: Lovdata Regjeringen.no (tidl. Odin) Statistisk sentralbyrå (SSB) Telefonkatalogene Vestfoldbibliotekene - samsøk: Søk Høgskoler og universitet i Norge Utdanning.no ABC startsiden Google Kvasir Live Search (MSN Search) Yahoo Scirus Google Scholar Se « Finn informasjon » i hovedmenyen for flere pekere. Kun for HVE = kun for HVE (se informasjon om innlogging hjemmefra) - HVE snarveier: Gå - - - Høgskolen i Vestfold - Biblioteket - Toppen av siden - - table end Teller
På Norges musikkhøgskole. Biblioteket finner vi et annet eksempel på forvirrende plassering. Velges en lenke i menyen vil "undermenyen" dukke opp langt nede på siden når Jaws brukes. på Universitetet i Stavanger - Universitetsbiblioteket finner vi et annet eksempel: menyer satt sammen av massevis av lister, noe som gjør at presentasjon med skjermleser blir rotete (husk at brukeren i prinsippet må pile seg gjennom siden fra toppen til bunnen):
list of 1 items Universitetsstyret list end list of 1 items Universitetsleiinga list end list of 1 items Humanistisk fakultet list end list of 1 items Samfunnsvitskapleg fakultet list end list of 1 items Teknisk-naturvitskapleg fakultet list end list of 1 items Universitetsbiblioteket list of 1 items nesting level 1 > Avd. Ullandhaug list end nesting level 1 list of 1 items nesting level 1 > Avd. Bjergsted list end nesting level 1 ...
Noen av nettstedene har også så ekstremt lange førstesider at dette i seg selv gjør det vanskelig å holde oversit! Det er vanligvis OK med artikler/publikasjoner som er lange med løpende tekst, men begrens informasjonsmengden på førstesiden! Dette kan være ekstra slitsomt på arkiv, bibliotek og museer som er integrert i kommunale rammeverk, universiteter og/eller høyskolers rammeverk osv. Da må ofte brukeren forbi massevis av generelle lenker før han kommer til de som er relevante.
Som vist over omformateres sidene med Jaws (og andre hjelpemidler). Da blir beskrivelser som (bruk peikarane i menyen til venstre) nokså meningsløse (Ivar Aasen-tunet)
Mange funksjonshemmede:
Nyhetsbrev og/eller RSS gjør det mye lettere for mange å følge med på hva som skjer på et nettsted, og i den kvantitative testen har vi gitt et ekstra poeng til de nettstedene som tilbyr en slik funksjon. 18 nettsteder hadde et nyhetsbrev og/eller en RSS-feed. Dette er funksjoner mange vil ha glede av enten de har en funksjonshemning eller ikke!
11 nettsteder hadde en eller annen tilgjengelighetsfunksjon på siden. Det vanligste var endring av skriftstørrelse. Annen funksjonalitet som kan inngå i dette punktet er innebygget tale, endring av farger, valg av skrifttype/skriftstørrelse mm.