![[Bilde: eksempel dårlig kontrast]](../eksempler/nobel_normal_kontrast.jpg)
Denne testen skal først og fremst si noe om typisk status for tilgjengeligheten på nettsteder i ABM-sektoren våren 2007. Målet med de kvalitative testene har vært å vise hvordan noen tilfeldig valgte nettsteder fungerer for mennesker med ulike forutsetninger og behov. I løpet av prosjektperioden har vi fått tilbakemeldinger om at noen institusjoner jobber med nye nettsteder. Slik vil det naturligvis alltid være, men for å få frem representative utfordringer følte vi likevel at det var riktig å benytte den informasjonen med aktuelle tjenester som lå ute i testperioden.
Nettstedene i ABM-sektoren bærer preg av å være "seriøse". Først og fremst er det informasjon som skal formidles, og blant annet derfor benyttes det mye tekst. Dette gjør at de aller fleste nettstedene kan brukes av svært mange. Etter å ha testet de 25 nettstedene er det likevel tydelig at noen små grep kunne gi store forbedringer mht. tilgjengelighet. Faktisk var dette også konklusjonen etter den kvantitative testen.
Det er stor forskjell på de nettstedene som fungerer best og på de som fungerer dårligst. Likevel mener MediaLT at samtlige nettsteder i dybdetesten har et forbedringspotensiale - og for de fleste nettstedene bør ikke dette bety omfattende endringer.
Brukertestingen MediaLT har gjennomført har ikke hatt som mål å lage statistikk e. l. Hvert nettsted er gjennomgått og vi har skrevet ned de kommentarene ulike brukere har kommet med. Brukerne i denne sammenheng er eksperter på tilgjengelighet, men alle som har vært med på testingen har lang erfaring med opplæring av funksjonshemmede i bruk av teknologi. Flere av testerne er funksjonshemmede som selv benytter datatekniske hjelpemidler. Vår vurdering er derfor at testene langt på vei tilsvarer "skikkelig" brukertesting. Følgende personer har deltatt i brukertestingen:
Poengsystemet utviklet i den kvantitative testen har vist seg å fungere svært bra mht. å avdekke faktisk tilgjengelighetsstatus for nettstedene. MediaLT vil vurdere om dette systemet skal inngå i vår vanlige testmetodikk. Dersom noen har synspunkter på dette tar vi gjerne i mot kommentarer!
Skrus bildevisning, farger, skriftstørrelse og skrifttype av får man en liten indikasjon på hvor tilgjengelige nettsidene er. På en god del av nettstedene kan ikke skriftstørrelse forandres, noen steder blir informasjon borte når skriftstørrelse og farger ignoreres osv. Dette er nærmere beskrevet under hvert nettsted. Noen eksempler er satt opp nedenfor under kontrast.
Mange av nettstedene bruker alt-attributtet. Det er flott, men dessverre finnes det fortsatt mye grafikk som ikke er merket. Slik merking med alternativ tekst er absolutt nødvendig dersom grafikk inneholder lenker. Hvis grafikk med lenker ikke merkes vil kun filnavnet vises med en skjermleser, og da er det ofte umulig for synshemmede å skjønne hva lenken peker til. Tilsvarende problemer vil man ha dersom bildevisning er skrudd av.
Slik vises lenker med skjermleser når alt-attributtet mangler (www.ikaf.no):
85230.711/arkheion 103659.711/arkivplan 85227.711/unesco
Overdreven bruk av alt-attributtet kan man få når typisk pynt merkes. Dette er ikke så farlig som manglende merking, men oppleves som ganske plagsomt når man må pile seg forbi med en skjermleser. I eksemplet nedenfor er alt-attributtet "Nordområdene" brukt flere ganger etter hverandre (www.nb.no):
Gå til Nordområdesidene. Nordområdene Nordområdene Nordområdene Nordområdene Nordområdene Nordområdene
En generell sluttkommentar mht. merking av grafikk er at så og si alle nettstedene kan gå gjennom bruken av alt-attributtet. Annen ikke-tekstlig informasjon var det relativt lite av på de nettstedene vi testet. Det kan naturligvis hende det finnes lydopptak, video etc. som vi ikke har oppdaget. Slik informasjon bør også tilrettelegges: tekstversjon av lydopptak, synstolking av video osv.
Bruk av ordentlige <h1>, <h2>, <h3>, ... overskrifter er veldig god navigeringshjelp for synshemmede! Her har alle nettstedene en god del å hente. Riktignok bruker flere av nettstedene overskrifter, men langt fra nok!
Skjermlesere og skjermforstørrere må omformatere sidene for at de skal bli lettere å lese med syntetisk tale, leselist og skjermforstørrer. Denne omformateringen tilsvarer i stor grad kode-rekkefølgen (elementrekkefølgen). Spesielt når tabeller brukes til layout kan elementrekkefølgen bli uhensiktsmessig, men også med stilark bør man være bevisst på denne rekkefølgen. Noen eksempler på hvordan sider omformateres:
Noen sider har for dårlig kontrast. Dette gjelder sjelden hele siden, men f.eks. menyene (www.nobelpeacecenter.org):
Presentasjon av sider bør fortsatt være forståelig dersom skriftstørrelse, skrifttype og farger ignoreres.. På de fleste nettstedene i ABM-sektoren fungerer dette OK, men det er en del unntak. Nedenfor vises noen eksempler på hva som kan skje.
www.bergen.kommune.no/byarkivet (vanlig visning):
![[Bilde: Bergen byarkiv, vanlig visning]](../eksempler/bergen_normal_mstilsett.jpg)
www.bergen.kommune.no/byarkivet (uten skrift/farger), hovedmenyen faller bort:
![[Bilde: Bergen byarkiv, uten farger]](../eksempler/bergen_ignorert_stilsett.jpg)
www.sverresborg.no (vanlig visning):
![[Bilde: Sverresborg, vanlig visning]](../eksempler/sverresborg_normal_mstilsett.jpg)
www.sverresborg.no (uten skrift/farger), tekst legges over hverandre:
![[Bilde: Sverresborg uten farger]](../eksempler/sverresborg_ignorert_stilsett.jpg)
En del nettsteder har kontroller (f.eks. knapper) som med fordel kan gjøres litt større. Dette er viktig for at mennesker med redusert håndkontroll skal "treffe" objektene med musepekeren.
Skal skjermlesere være i stand til å lese data-tabeller på en hensiktsmessig måte bør rad og kolonne-overskrifter merkes skikkelig. Dette gjøres i liten grad på ABM-nettstedene. I denne sammenheng må vi likevel si at data-tabeller ikke utgjør noe virkelig stort problem totalt sett. Bruk av <th> tag'en der dette er naturlig anbefales (se omtalen for de enkelte nettstedene).
Layout tabeller er normalt sett forholdsvis uproblematisk, dersom siden kan leses i vanlig lese-rekkefølge (rad for rad, fra venstre mot høyre). Som oftest er det enklest å få god tilgjengelighet og elementrekkefølge med stilark, og bruk av tabeller til layout av hele nettsteder ser ut til å ha gått litt av moten. Svært enkle tabeller, f.eks. for å få plassert et bilde til høyre med tekst til venstre er ikke noe tilgjengelighetsproblem.
Gode rammenavn er så og si ikke brukt på de nettstedene som bruker rammer. Rammer kan være en god navigerings-hjelp også for synshemmede, men da bør rammene gis beskrivende navn.
Noen nettsteder, f.eks. Hamar Bibliotek, bruker såkalte dynamiske menyer, ofte kodet med javascript. Det hører med til sjeldenhetene at de fungerer korrekt i forhold til tilgjengelighet, enten det f.eks. gjelder lenker som ikke finnes i lenkelister og/eller skjulte undermenyer som man ikke kan få tilgang til med tastaturet.