Tilgjengelig kan defineres på mange måter, f.eks:
Når vi snakker om web og tilgjengelighet er kanskje den beste definisjonen: "Uten særlig vanskelighet kan oppfatte, tilegne seg". Dette bør være en målsetting for alle informasjonsleverandører, og med dagens teknologi er det fullt mulig å lage nettsider som kan brukes av mennesker med helt ulike forutsetninger og behov.
Funksjonshemmede kan bruke standard program- og maskinvare. Mange mennesker må imidlertid også bruke ulike tekniske hjelpemidler. Blinde kan f.eks. lese skjermbilder med en leselist (punktskrift) eller syntetisk tale. En del bevegelseshemmede kan ikke bruke standard tastatur og mus, og da kan disse input-enhetene erstattes med brytere, øyestyring, spesielle pekeenheter osv. Sterkt svaksynte må kanskje ha så stor forstørring av skjermbildet at de kun leser noen få bokstaver som fyller hele skjermen. Bare noen få eksempler på de hjelpemidlene som brukes, men gode nettsider kan brukes av alle - og slike nettsider er det ikke vanskelig å lage. Visuell presentasjon kan fortsatt være slik informasjonsleverandøren ønsker, men god tilrettelegging er noe alle tjener på, ikke bare de med "spesielle behov"!
De fleste som har noe å formidle ønsker at budskapet skal nå så mange som mulig! Nettopp enkel tilgang er en grunn til å legge ut informasjon på internett. Elektronisk informasjon har et helt spesielt potensiale: mottakeren kan velge ulik presentasjon! Nettsider kan leses på en stor dataskjerm, med mobiltelefon, vha. syntetisk tale, med leselist osv. Gode nettsider egner seg for ulik presentasjon, og gode nettsider tillater alternative input!
I tillegg til at de fleste ønsker at nettsidene deres skal kunne brukes av alle er det viktig at de som ønsker å få informasjon faktisk er i stand til å få den! Det er unødvendig at mennesker med litt andre behov ikke kan bruke et nettsted, bare fordi ingen har tenkt på at ikke alle bruker skjerm og tastatur.
I "forslag til lov om forbud mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsemne" (NOU 2005) vil mange informasjonsleverandører bli nødt til å ta tilgjengelighet på alvor.
Det er mange ulike måter å lese en nettside på. Blinde bruker en skjermleser og får opp tekst i punktskrift og lest opp siden med kunstig tale. Bevegelseshemmede bruker kanskje spesielle bryterløsninger eller pekeenheter. Noen surfer med mobilen, andre har en standard datamaskin med skjerm, tastatur og mus. Skal nettsidene kunne presenteres med ulikt utstyr og nettlesere bør sidene designes spesielt med tanke på dette.
Nedenfor har vi laget en kort oppsummering av noen brukergrupper med spesielle behov. Denne gjennomgangen er på ingen måte komplett! Hensikten med å ta med dette er å gi web-utviklere noen ideer om hvilke utfordringer ulike mennesker kan ha med bruk av nettsider. Et viktig poeng i denne sammenheng er at god tilgjengelighet faktisk ikke kun hjelper en liten nisjegruppe, men at dette er viktig for svært mange!
Blinde: Punktskrift (blindeskrift) og kunstig tale brukes av blinde og noen sterkt svaksynte for å få tilgang til informasjon som presenteres på skjermen. Spesiell programvare, skjermlesere, benyttes for å sende output til talemotoren og/eller leselisten. En leselist viser et antall punkt-tegn (20, 40, 60 og 80 tegn er vanlig). Tegnene vises i forkant av en plate som ligger under tastaturet. Vanligvis kan skjermleserne styre ulike modeller av leselister og alle talemotorer som benytter SAPI. Det finnes mange skjermlesere. De vanligste i Norge er: Jaws, SuperNova, WindowEyes og Blindows. Felles for skjermleserne er at de har spesiell funksjonalitet som gjør lesing av nettsider mulig. En liste med noe av funksjonaliteten til Jaws er vedlagt. Pr. i dag er dette sannsynligvis den mest brukte skjermleseren, men andre produkter har tilsvarende funksjonalitet.
Sterkt svaksynte: Det kan være vrient å definere hva "sterkt svaksynt" er. I denne sammenheng menes de som må bruke tekniske hjelpemidler for å benytte en datamaskin. Det vanligste hjelpemiddelet er skjermforstørrere. Spesiell programvare forstørrer skjermbildet. Det følger en enkel skjermforstørrer med Windows, men kommersielle produkter har gjerne mer funksjonalitet. Det er ikke vanlig at skjermforstørrerne har like omfattende funksjonalitet som hjelpemidler for blinde, men mange sterkt svaksynte benytter kunstig tale i kombinasjon med forstørring. Hovedutfordringen både for blinde og sterkt svaksynte er navigering, dvs. det å finne fram på siden.
Typiske funksjoner i en skjermleser er: innebygget tale, ulike måter å forstørre på (lupe, hele skjermen, ...), ulik grad av forstørring, endre farger, ...
Svaksynte og fargeblinde: Mange med nedsatt syn kan bruke en stor skjerm uten andre hjelpemidler. Likevel vil riktig design av nettsider være viktig. Stikkord er: skrifttype og størrelse, kontrast, struktur/oversikt, enkel/forståelig grafikk mm. Mange i denne gruppen kan ha nytte av en lese-funksjon på nettsidene. Spesielt er dette aktuelt for sider med litt lengre artikler.
Bevegelseshemmede: Mange bevegelseshemmede har ikke "spesielle behov" i forbindelse med bruk av internett. I prinsippet er det bevegelseshemmede som ikke kan bruke tastatur/mus som vil ha nytte av at det tas spesielle hensyn. Hjelpemidler for bevegelseshemmede inkluderer spesielt pekeutstyr, scanne-løsninger, bryterstyring mm. Siden noen kan ha problemer med å styre musen til eksakt posisjon bør knappene være store. Noen må også scanne (hoppe) fra lenke til lenke, og da er det viktig at sidene ikke har for mange lenker.
Hørselshemmede: Den største utfordringen for hørselshemmede er språk. Det er ekstra viktig for sterkt hørselshemmede at språket er ryddig, forståelig og enkelt. Dette vil i tillegg være en fordel for alle andre! Dersom en side bruker lyd, f.eks. opptak av en tale, bør det finnes en tilsvarende tekstversjon.
Dyslektikere: En god del av det som står om svaksynte gjelder også mennesker med dysleksi. For sider med mye tekst anbefaler vi å vurdere en løsning med mulighet for opplesing av teksten. Dette kan hjelpe svaksynte, dyslektikere, eldre m. fl.
Eldre: Det er en stadig større gruppe eldre mennesker som tar i bruk nettet! Det er ikke uvanlig å få nedsatt syn, hørsel, bevegelighet osv. med alderen, og behovene vil da tilsvare det som står over.
Utviklingshemmede: For mange utviklingshemmede er enkelt språk viktig. Mange i denne gruppen skjønner symboler bedre enn tekst. I spesielle tilfeller kan det være fornuftig å bruke symbolspråk (bliss e. l.).
Fremmedspråklige: Mange fremmedspråklige sier at det er meget god hjelp i å få nettsidene lest opp. Muligens har dette sammenheng med at de lærer seg muntlig språk, men at det kan være vrient å lese. Selvsagt finnes det også mennesker i denne kategorien som ikke kan lese, eller som har spesifikke lesevansker.
Det finnes standarder for Web og tilgjengelighet, og det er utarbeidet en rekke anbefalinger og retningslinjer. Web Accessibility Initiative (WAI) er den mest brukte standarden. WAI gir god veiledning mht. web og tilgjengelighet, spesielt i forhold til bruk av redundans (ekstra merking av objekter/informasjon). Videre gir WAI en nivåbasert inndeling i forhold til "graden av tilgjengelighet".
WAI kan brukes som et mål for tilgjengelighet, men disse retningslinjene vil ikke sikre at et nettsted er brukervennlig. Faktisk er det også slik at tilgjengelighet og effektiv tilgang på informasjon kan økes for enkelte brukergrupper ved å bryte noen av anbefalingene i WAI. Et eksempel på dette er alternativ merking av grafiske elementer (alt-attributtet). I noen tilfeller bør slik merking unngås. Andre suksess-faktorer er riktig bruk av stilark, hensiktsmessig strukturering og nettsidenes rekkefølge på html-elementer. Valg på dette nivået må gjøres for hvert enkelt nettsted, og vil ofte kunne være gjenstand for brukertesting.