Kan du ikke se, så får andre gjøre det!

Videotelefoni for blinde og svaksynte kan kanskje høres litt rart ut? Egentlig er det helt naturlig, for da kan synshemmede nettopp få hjelp til å se.

Skrevet av: Morten Tollefsen - 19.12.2012

Telefon og nettbrett som bruker facetime til videotelefoni

MediaLT ledet prosjektet Øyetelefonen for ti år siden. Sterkt synshemmede kontaktet seende med stasjonære videotelefoner. Ansatte ved teksttelefonsentralen fungerte som hjelpere. Tjenesten ble brukt til å lese post, sjekke klær, finne oppskrifter og mye annet. Øyetelefonen var en suksess med hensyn til at de fleste oppgavene lot seg løse. Manglende finansiering var hovedgrunnen til at det ikke ble etablert en varig tjeneste.

Dagens mobiltelefoner har mulighet for videosamtaler. Dette gir synshemmede nye muligheter, både mht. hvem som kan ringes og hva det er mulig å få hjelp til. I forprosjektet SE ønsket vi å se nærmere på en mobil øyetelefon, og følgende hovedmål ble definert:

Undersøke hva som skal til for å etablere en teknisk løsning som gjør det mulig for seende å se for synshemmede ved hjelp av mobil videotelefoni.

Prosjektets nettside med sluttrapport, dokumenter, prosjektgruppe osv.

Kompatibilitet

De fleste synshemmede bruker Symbian-baserte mobiltelefoner, men dette vil endre seg ganske raskt. Fring er det eneste programmet for Symbian som kan brukes til videosamtaler mot andre operativsystemer. Skype kan brukes på tvers av Android, IOS og Windows mobile. I vår testing var det ikke vesentlige kvalitetsforskjeller på de testede videooverføringssløsningene: Fring, Skype og FaceTime. Mer om kompatibilitet finner du i:
Hvor brukbare og kompatible er mobiltelefoner til videosamtaler? (Microsoft Word)

Fokusintervjuer

For å få vite mer om synshemmede og videotelefoni, gjennomførte vi fire fokusgruppeintervjuer (tre deltakere i hver gruppe). Sju deltakere var svaksynte og fem blinde. En gruppe besto av pensjonister (80 til 91 år)., og en gruppe ble satt sammen av personer vi visste var teknologi-interesserte. De andre gruppene besto av tilfeldig valgte synshemmede.

De fleste har mobiler som kan benyttes til videotelefoni, men ingen hadde mye erfaring med bruk av video. Potensielt kan videotelefoni brukes til å hjelpe synshemmede. Dette ble tydelig identifisert i brainstormingen om bruksområder i fokusgruppene. Ideene som kom frem ble delt inn i ulike kategorier: observere objekter i bevegelse, observere statiske objekter, ta bilder/video, lesing og navigering/mobility. En deltaker oppsummerte bruksområdene slik: Videotelefoni kan brukes til alt man må se for å gjøre. Elleve av tolv svarte ja på om de trodde videotelefoni kunne være nyttig i enkelte situasjoner.

Andre viktige ting som kom frem i fokusgruppene var:

  • Brukergrensesnittet til øyetelefonen må være enkelt
  • Alle ønsket seg en bemannet øyetelefonsentral
  • Utfordringer med videosamtaler: etikk, vær, lysforhold, dekningsgrad (WLAN/mobilt bredbånd), stabilitet (holde telefonen stille), objektlokalisering og pris.
  • De fleste vil ringe kjente hvis samtalen omhandler smak og behag. Deltakerne har forskjellig holdning til hvem de vil kontakte angående sensitive spørsmål. Mange poengterer at bruk av videotelefoni må læres. Sterkt synshemmede har utviklet teknikker for å løse ulike utfordringer. Videre har de vent seg til å ikke få til alt. Selv om ny teknologi kan redusere ulempene ved en funksjonshemning, kan det derfor ta tid å etablere helt nye vaner.

Fokusgruppeintervjuene er oppsummert i en egen rapport:
Jeg er redd for elg, men det er kanskje ikke noe bedre å høre at "Nå kommer'n og tar deg"!(Microsoft Word)

I prosjektet har vi også undersøkt synshemmede barns bruk av videotelefoni:
Synshemmede barn bruker ikke GPS eller videotelefoni (Microsoft Word)

Hva kan videotelefoni brukes til?

Med bakgrunn i Øyetelefon-prosjektet, fokusintervjuene og prosjektgruppens ekspertvurderinger ble det satt opp ulike brukerscenarier. Hovedkonklusjonen fra testingen er at synshemmede kan få hjelp til veldig mye; bortsett fra å få tak i informasjonen på objekter i bevegelse. Testingen avdekket også andre utfordringer: telefonkompatibilitet, objektlokalisering, behov for handsfree samtale, vær (regn, snø, kulde), lysforhold, støy, batteritid, dekningsgrad og at telefonens øvrige funksjoner ikke kan brukes under samtalen. Med FoU kan mange av disse utfordringene løses, og en mer detaljert beskrivelse av utfordringene finnes i:
Utfordringer ved bruk av øyetelefonen (Microsoft Word)

Mulige tjenester

Synshemmede vil ha en bemannet øyetelefonsentral. Andre løsninger vurderes kun som et supplement. Finansiering av øyetelefonsentralen er usannsynlig. Synshemmede må derfor eventuelt ringe familie, venner, arbeidskollegaer, bekjente, lese- og sekretærhjelp eller borgerstyrt personlig assistanse.

Aktuelle tjenester med fordeler og ulemper er beskrevet i:
Synshemmede ønsker en bemannet øyetelefonsentral (Microsoft Word)

Hovedprosjekt

I SE-prosjektet har vi identifisert mye som kan forbedre Øyetelefonen. Dagens teknologi kan imidlertid brukes til å få seende assistanse ved hjelp av videotelefoni. Hovedutfordringen er å få etablert en døgnbemannet sentral. Prosjektgruppen har ikke funnet aktuell finansiering, og vil derfor foreløpig ikke initiere et hovedprosjekt.

Nyhetsarkiv