Nasjonalt senter for fri programvare

Heidi Grande Røys åpnet Nasjonalt senter for fri programvare 15.08.2007. Vil et slikt senter gjøre digital inkludering enklere, eller vil satsingen på fri programvare gjøre det mer komplisert å henge med for mennesker med ulike funksjonshemninger?

Skrevet av: Morten Tollefsen - 16.08.2007

Interessen for fri programvare har økt de siste årene, og dette var tydelig da senteret ble åpnet! Selv måtte jeg stå på gangen sammen med ganske mange andre. Vi hørte imidlertid godt, og Grande Røys sa at regjeringen hadde klare ambisjoner om økt fokus på fri programvare. Åpningen av senteret er et av de viktigste virkemidlene.

Entusiasmen blant de fremmøtte, både til selve åpningen og til det påfølgende fagseminaret var stor! Du finner mer på senterets nettsider: www.friprog.no

For oss som jobber med universell utforming og tilgjengelighet til teknologi for funksjonshemmede er fri programvare både spennende, utfordrende og litt skummelt! Nedenfor har jeg prøvd å sette opp noen punkter.

Spennende

Fri programvare er på full fart inn i skoler, offentlige etater og privat sektor. For oss som jobber med teknologi er kanskje ikke dette noe nytt - i alle fall ikke på server siden. Fri programvare er imidlertid også på vei til skrivebordet, og dette betyr nye utfordringer for mennesker med funksjonshemninger. Manglende kompetanse er f.eks. et stort problem når det gjelder hjelpemiddelteknologi, fri programvare og norske forhold. MediaLT ønsker å se nærmere på disse problemstillingene, og for oss som teknologer er dette veldig, veldig spennende!

Utfordrende

Microsoft har en svært sterk posisjon mht. programvare på klientutstyr, spesielt PC. For funksjonshemmede har dette medført et betydelig utvalg i datatekniske hjelpemidler. Grunnen er opplagt: alle produsenter av denne typen hjelpemidler har kunnet konsentrere seg om et operativsystem. Dette er når man ser stort på det, selvsagt, jeg vet at det finnes hjelpemidler også for Mac, noteringsutstyr for blinde som benytter Linux etc.

Microsofts sterke posisjon har kanskje vært en fordel for funksjonshemmede. Som nevnt over har det vært mulig å utvikle en rekke hjelpemidler, men Microsofts programvare tar i stor grad også høyde for ulike forutsetninger og behov. Et eksempel på dette er muligheten til fritt å kunne velge om man vil benytte mus, tastatur, verktøylinjer, menyer osv. Om dette skyldes amerikansk lovgivning eller ikke har jeg ikke tenkt til å mene noe om i denne artikkelen. Det jeg imidlertid vet er at tilgjengeligheten i typisk brukerprogramvare fra Microsoft er nokså god, og dette er en stor fordel dersom man vil sammenlikne med fri programvare. Vi vet hva som er mulig i dag, og vi ønsker at fri programvare skal fungere minst like godt! Dette er en utfordring, det er jeg sikker på. Et eksempel er utvalget av norske talesynteser for Linux, et annet eksempel er programvare for avspilling av digitale lydbøker.

Skummelt

Ja, for funksjonshemmede er satsingen på fri programvare rett og slett litt skummel! Vi som bruker hjelpemidler vet hva vi har, men ikke hvordan det vil fungere dersom operativsystem og annen programvare byttes ut. Videre er mange hjelpemidler (f.eks. skjermlesere) kompliserte greier å lære, og for mange funksjonshemmede er derfor overgangen til helt nye systemer langt mer utfordrende enn for de som kan benytte standard I/O utstyr.

Fagseminar med prioritering av senterets oppgaver

Før deltakerne i fagseminaret ble delt i grupper fikk vi korte innledninger om hva senteret burde prioritere. Jeg noterte noen punkter, men kan ikke garantere at alt er helt riktig. Det ble i alle fall sagt mye fornuftig, og det er tydelig at Nasjonalt senter for fri programvare har mye å ta tak i.

Heidi Arnesen Austlid: fagseminaret er en del av utformingen av senterets strategi, daglig leder ansettes i høst, på nyåret ønsker man å ha et fundament for senterets faglige virksomhet, hovedoppgaven er å styrke kompetansen om hva fri programvare er, senteret skal være mer pådriver enn utfører, dvs. samarbeidspartner til nye og eksisterende foretak, senteret må levere tidlig fordi mange har ventet lenge på etableringen, software børs (bytte bank for kommunale løsninger), dansk kompetansesenter

Bruce Perens: delte egne erfaringer med fri programvare, OS må til, men er ikke bussiness, selv konkurrerende foretak kan samarbeide om grunnleggende funksjonalitet

Petter Reinholdtsen: Norge er nr. 4 i verden mht. utvikling av fri programvare, Teach the teachers ide, skole Linux er spredt til flere hundre skoler, IT-bransjen er helt skakk-kjørt skal ikke akseptere krasj, virus,, proprietære formater gjør at data kan gå tapt, vanskelig å ha god innkjøpskompetanse (f.eks. for skoler), viktig at kompetansesenteret ikke blir for byråkratisk, men at det blir en arena for fri programvare miljøet

Halvor Dahl: samling av leverandører innen fri programvare, viktig å være ydmyk ovefor resten av verden, alle leverandører i et nokså brokete marked vil ikke nødvendigvis alltid ha felles interesser, man skal ikke ha alt for høye forventninger til kompetansesenteret, innkjøper har typisk Windows i bakhode i forb. med anbud, og dette bør man jobbe for å endre, FireFox er et godt eksempel: 3 år siden var det mange sider som ikke fungerte, nå fungerer så og si alle sider pga. markedsandeler, ukjent at skole linux er et OS, vanskelig å finne informasjon om egnet fri programvare, Hva skjer med senteret på sikt, senteret skal ikke "tråkke i beina" på leverandører som driver med rådgivning, senteret bør være overflødig om 3-4 år

Geir Isene: faggruppe som skal jobbe med fri programvare, Friproff belyse økonomiske konsekvenser, referansekatalog for fri programvare (BRR metode for evaluering), hva slags hjelp vil senteret godta at vi gir?, senteret skal stå på barrikaden for å hindre opphavsrett, viktig å være veldig aktiv i media, det bør bli laget en standard kommune-portal (for å slippe at mange svir av mye penger), det bør inføres kontinuerlige målekriterier for senterets suksess, viktig at senteret blir levedyktig, dvs. ikke avhengig av politiske almisser, senteret bør ikke jobbe for å bli overflødig

Hanne R. Sorteberg: IBM har en historie som de ikke alltid kan være stolte av (proprietære systemer), IBM har blitt en pådriver for åpen kildekode og dette har vært økonomisk gunstig, levende opptatt av "åpne standarder", Asbjørnsen og Moe, samle historier: hva gikk bra/dårlig, hvordan fungerte, ..., Kirsten Giftekniv: samle miljøer, Paris Hilton: være synlig

Mikael Snaprud: forskning (eiao.net), bruk av programvare, bistandsprosjekter

Geir Graff: standard: fane som man samler seg rundt når det blir tøft (i krig), debatten rundt fri programvare har vært preget av "God dag mann økseskaft.", Asker har tre nøkkelbegreper som senteret kan ta med seg (åpenhet, ikke skjult agenda/troverdighet, respekt), senteret bør ta tak i andre områder også, ikke bare OS og Office

Martin Bekkelund: fri programvare fremmer reell markedsmakt, fri programvare løser ikke alle behov, viktig å kartlegge behov og lage programvare katalog, oversettelser må settes i system, systematisere lisenser og hva disse betyr, senteret bør samle suksess historier, fri programvare skal være politisk uavhengig, fri, programvare må på agendaen i utdanningsinstitusjoner, relaterte tjenester som opplæring og testing av sikkerhet

Gruppearbeid med enda flere forslag!

Etter innledningene fikk gruppene i oppgave å sette opp 10 prioriterte fokusområder for senteret. Det kom inn mange forslag. Forslagene vil bli brukt som innspill til senterets strategi.

Den aller viktigste prioriteringen, eller?

Når politikere har en ambisjon om full deltakelse for alle i samfunnet og en målsetning om mer bruk av fri programvare, ja da blir det for meg ganske opplagt at Nasjonalt senter for fri programvare må sette tilgjengelighet på agendaen. Vår gruppe var enige om dette, og da jeg la frem dette i plenum ble det i alle fall ikke pipekonsert.

MediaLT jobber med tilgjengelighet til teknologi. Teknologi for å kompensere for funksjonshemninger, pedagogisk programvare, underholdning, profesjonelle applikasjoner, selvbetjeningssystemer, ... Klart alle mennesker skal kunne bruke teknologi det er naturlig for dem å ha tilgang til - også fri programvare!

MediaLT ønsker senteret lykke til og håper på et godt samarbeid!

Nyhetsarkiv