Test av tilgjengelighet på populære nettsteder

På oppdrag fra Deltasenteret (Helsedirektoratet) har MediaLT testet 12 nyttige og/eller populære nettsteder i tillegg til Windows Live. Egentlig ikke overraskende for oss, men det er tildels skandaløst dårlige resultater!

Skrevet av: Morten Tollefsen - 11.02.2009

Deltasenteret valgte ut nettstedene. Testingen er en del av et større prosjekt: Hjelpemidler eller mainstreaming. Sluttrapporten i Deltasenterets rapport vil komme etter hvert.

Testing med vanlige hjelpemidler for funksjonshemmede har vært den viktigste tilnærmingen. For å kunne gjøre sammenlikninger av nettstedene har vi imidlertid også gjennomført en kvantitativ test (med poengberegning). Det er strengt talt ikke en sammenheng mellom brukbarhet og oppnådde poengsummer, men siden MediaLT også i den kvantitative testingen har benyttet funksjonshemmede testere som bruker ulike hjelpemidler vil resultatene indikere tilgjengeligheten til nettstedene. I sluttrapporten for testingen har vi i tillegg gitt terningkast som en samlet vurdering av kvantitativ og kvalitativ testing.

Maksimal poengsum var 35. Nettby kom dårligst ut med 10 poeng. Yr fikk 24 poeng og var best av nettstedene der vi fikk utført alle planlagte oppgaver. NAV hadde den beste summen med 26 poeng, men vi fikk da ikke testet all funksjonalitet pga. innlogging. Tilbakemeldinger vi har fått fra funksjonshemmede brukere av NAV tyder på at det er mye som ikke fungerer optimalt på de mer avanserte tjenestene (jobbsøking, innlegging av CV, ...). nav.no hadde den eneste førstesiden som besto WCAG 1.0 A kravene (ingen av nettstedene bestod AA eller AAA kravene).

• Sluttrapporten kan leses her

Funksjonshemmede strekker seg langt for å mestre elendig teknologi!

I forbindelse med MediaLTs testing ble funksjonshemmede oppfordret til å dele sine erfaringer med utvalgte nettsteder. Vi fikk inn mange tilbakemeldinger, og disse demonstrerer i enda større grad enn vår testing hvor lite brukbare nettstedene faktisk er i praksis, til og med når utgangspunktet er brukere med svært høy motivasjon for å bruke tjenestene!

"Jeg vil så gjerne få til det de andre kan, men når jeg går inn på det som skal være gøy skjønner jeg ikke hvordan ting skal gjøres. Jeg blir sint, frustrert og veldig lei meg." (blind/bevegelseshemmet kvinne)

Det er ingen tvil om at sterkt synshemmede og mange andre funksjonshemmede sliter med å bruke nye nettbaserte tjenester. Dette skyldes både mangelfull oppmerking (f.eks. grafiske lenker uten alternativ tekst), kompleksiteten på sidene og lite brukbare fremgangsmåter. En tilbakemelding fra en gutt i tenårene oppsummerer dette ganske bra:

"Jeg klarer å bruke de fleste nettsidene, men det er fordi jeg bruker masse tid og ikke gir opp. Ofte må jeg velge lenker uten å ha kontroll, skjermleseren viser ikke alltid knappene og Flash er noe dritt. Skal du klare dette som blind må du kunne mye data og ha tolmodighet i bøtter og spann, og noen ganger er ikke det nok heller!"

Og ei jente i 20-åra sier:

"Jeg synes det er viktig å utforske og prøve seg fram. Da blir man ikke så "anderledes" bare fordi man ikke kan joine facebooken. Engasjerer meg i dette fordi "alle" på min alder (20) og mange andre er på facebook, og jeg vil føle meg "utafor" om ikke jeg og var der. Derfor prøver jeg å finne gode løsninger for meg som bruker list."

Noen nettsteder er rett og slett helt ekstremt dårlige, f.eks. Filmweb som vi ga terningkast 1:

"Jeg blir helt kvalm når jeg bruker Filmweb. Det blinker og beveger seg over alt. Kontrasten er dårlig, og det er umulig å finne det jeg er ute etter. Når man bruker forstørring er de dynamiske menyene helt håpløse . Jeg klarte ikke å bestille billett. Brukte for lang tid og da fikk jeg timeout." (svaksynt mann)

Poeng i kvantitativ test

Poengberegningen tar hovedsaklig for seg de tekniske kriteriene som er beskrevet i Web Content Accesibility Guidelines (WCAG) 1.0, men for å ta høyde for WCAG 2.0 og kjente tilgjengelighetsproblemer satte vi opp et eget testsystem med 35 mulige poeng. Alle testene ble utført før WCAG 2.0 kom i desember 2008.

Et problem som går igjen på nesten alle nettsteder er manglende alternative tekster til grafikk. Vi har ikke trukket for manglende merking av pynte-grafikk, men dersom grafikk med lenker mangler alternativ tekst vil ikke lenkene ha meningsfulle navn for skjermlesere/forstørrere. Kun yr.no får toppkarakteren 3. vgb.no, nettby.no og norwegian.no scorer 0! I praksis betyr dette at nettstedene vil være vanskelige eller umulige å bruke for synshemmede og andre som bruker syntetisk tale eller ikke viser grafikk. Alternativ tekst til lyd vurderes i samme punkt. Vi fant imidlertid ikke slike problemer på nettsidene og har heller ikke fått tilbakemeldinger på dette fra hørselshemmede brukere.

Manglende bruk av overskrifter, dvs. <h1>, <h2> osv. i HTML-koden er et annet punkt som gjentar seg. Det å strukturere siden er viktig for at mange hjelpemidler skal kunne brukes effektivt. Riktig bruk av overskrifter er også viktig for søkemotorer mm. Alle nettstedene vi testet kan forbedre bruken av overskrifter (i noen tilfeller kan overskriftene skjules). Skjulte overskrifter kan f.eks. være svært nyttig på hovedmeny, undermeny, brødsmulesti mm. Nettstedene som fikk 0 overskrifts-poeng er faktisk blant taperne i den kvantitative testen, og dette tyder muligens på gjennomgående mangelfull/dårlig koding. Data-tabeller mangler også merking vha. overskrifter (<th>) (for dette punktet får imidlertid flere nettsteder poeng fordi de ikke benytter slike tabeller).

Nettstedene som bruker rammer har glemt å gi disse ordentlige navn. Dette gjør at de som bruker skjermleser får mindre informasjon om innholdet i rammene og at det dermed blir vanskeligere å navigere på siden.

Så og si alle nettstedene har dokumenter eller annen informasjon/funksjonalitet som ikke baseres på W3C-teknologi. Dette trenger i og for seg ikke å være et stort tilgjengelighetsproblem. I praksis er det imidlertid ofte PDF-filer, og da må disse også utformes slik at alle kan lese innholdet. Mange av de samme teknikkene som brukes for HTML gjelder også for PDF. Det har ikke vært en del av testingen å sjekke om dette er gjort. Stikkprøver tyder imidlertid på at så og si all PDF har svært omfattende mangler mht. tilgjengelighet.

Mange av nettstedene benytter svært små knapper/ikoner. Dette kan være problematisk både for bevegelseshemmede (treffe med musepekeren) og svaksynte. Her har det imidlertid vært ganske vrient å gi poeng fordi både skjermoppløsning, øye/hånd-kontroll, plassering mm. har betydning. Vi har gitt 0 poeng dersom test-simuleringer med hodemus/joystick-mus har vist at objekter opplagt er for små (det ble altså gitt enten 0 eller 1 poeng).

Nesten alle de ikke-offentlige nettstedene bruker Flash-basert reklame. I tillegg til at Flash'en er "utilgjengelig" for skjermlesere ødelegger filmene også for resten av siden. Grunnen er at Flash ofte får skjermleserne til å miste fokus. Tilrettelegging av denne typen Flash er helt rett frem, og ville i tillegg sørge for at også synshemmede ble utsatt for reklame.

Jammen er det forbedringspotensialer på disse nettstedene, og jammen kreves det ikke mye for å gjøre veldig store forbedringer!

Universell utforming

Universell utforming har blitt et stadig mer fokusert begrep. Også i den nye Antidiskrimineringsloven brukes begrepet og det vil utvilsomt bli viktig også for utforming av teknologi.

Prinsippene for universell utforming som kanskje er viktigst for IKT er:

• Like muligheter for bruk
• Fleksibel i bruk
• Enkel og intuitiv i bruk
• Forståelig informasjon
• Toleranse for feil

Prinsippet om brukbarhet (Enkel i bruk) er på mange måter aller viktigst. Enkel i bruk for alle krever f.eks. fleksibilitet og forståelig informasjon. De nettstedene vi har testet er kanskje "vanskelige i bruk for alle"? De er i alle fall ikke "enkle i bruk for alle", og sterkt synshemmede, mennesker med kognitive funksjonshemninger og mange bevegelseshemmede har enten ikke mulighet for å bruke nettstedene eller de må ha en ekstrem vilje til å jobbe med svært dårlige brukergrensesnitt.

Det finnes ikke målbare kriterier for hva som er et universelt utformet nettsted. Begrepet er like viktig i forbindelse med utvikling som sluttprodukt, og på alle nettstedene er det tydelig at universell utforming ikke har vært seriøst fokusert i utviklingsfasen. De nettstedene som tilbyr minst funksjonalitet kommer best ut mht. universell utforming. Dette skyldes delvis at det er tenkt noe på tilgjengelighet, og fordi disse nettstedene i utgangspunktet inneholder hovedsaklig tekst. Felles for de mer interaktive nettstedene er at de fungerer langt dårligere for de som må benytte datatekniske hjelpemidler enn det som er nødvendig!

Brukbare nettsteder er tilgjengelige, men tilgjengelige nettsteder er ikke nødvendigvis brukbare. Dette viser våre tester ganske tydelig. De nettstedene som scorer dårligst på den kvantitative testen er også de minst brukbare. Det er imidlertid ikke nødvendigvis nok å få mange poeng i denne testen for å kalle et nettsted universelt utformet. Baseres alle lenker på grafikk uten alternativ tekst kan fortsatt nettstedet få mange poeng, men det vil i prinsippet være ubrukbart for alle som ikke viser eller ser grafikk. Den kvantitative testen viser at alle nettsteder kan oppnå flere poeng. Kanskje er det slik at reelle vurderinger av universell utforming først er aktuelle når nettstedene oppnår full pott? Dette er ikke urimelig zsiden kriteriene nettopp har som utgangspunkt at hvis de brytes får noen trøbbel. Det at ingen av de testede nettstedene kan sies å være universelt utformede er dermed en selvsagt konklusjon! Selv med toppscore er det ikke sikkert at noen av nettstedene hadde fått godkjent på fleksibilitet, enkelhet, lik tilgang og de andre universell utformings-prinsippene.

Et par fordommer

Det er ikke spesielt vanskelig å lage nettsider som kan brukes av alle. Det er imidlertid ikke helt uproblematisk heller. I min jobb med utvikling av nettsteder, foredrag, vurdering av nettsteder mht. tilgjengelighet/universell utforming møter jeg ulike holdninger hver eneste dag.

Noen påstår at de er eksperter fordi de har kikket litt på WAIs retningslinjer, men selv har de aldri måttet bruke web med f.eks. en skjermleser eller et brytersystem. Ja, det finnes mange eksperter, og nå som antidiskrimineringsloven har trådd i kraft er det plutselig mange som kan veldig mye om tilgjengelighet. Jeg tror ikke det er mulig å sette seg fullt inn i hvordan en blind oppfatter et nettsted uten å være blind! Jeg tror ikke det er mulig å skjønne hvordan funksjonshemmede med helt andre løsninger for input eller output bruker teknologi uten å ha studert og jobbet med dette. Etter min mening er det også en nødvendighet å ha tilgang på testfasiliteter. Teknologi for funksjonshemmede utvikler seg hele tiden, og eksperter på tilgjengelighet må ha kunnskap om denne utviklingen. Det holder ikke å ha litt kunnskap om noen generelle retningslinjer. Dette blir omtrent det samme som å tro at du kan kjøre bil bare fordi du har et bilspill for Nintendo DS.

Jeg møter imidlertid også fordommer om at det å gjøre nettet tilgjengelig er umulig. Det er feil! Men det handler om å ha en litt seriøs tilnærming. Det handler om å verdsette at også tilgjengelighet er et fag. Nettstedene i denne testen har ikke brukt ordentlige eksperter - det er jeg sikker på! De som har gjort noe som helst har kanskje hatt litt kontakt med en tilfeldig bruker? Selv det å snakke med en "tilfeldig bruker med en eller annen funksjonshemning" er vel over gjennomsnittet i denne testen?

Nyhetsarkiv