Populære nettsteder er ikke enkle å bruke for alle!

Skrevet av: Morten Tollefsen
Sist oppdatert: 09.12.2008

Innholdsfortegnelse

1. Bakgrunn

2. Om rapporten

2.1 Datatekniske hjelpemidler for synshemmede
2.2 Andre hjelpemidler og spesielle behov

3. Oppsummering

4. Beskrivelse av testene

4.1 Brukertester
4.2 Kvantitative tester
4.3 Standarder
4.4 Utvalgte nettsteder

5. Universell utforming

5.1 Hva er universell utforming?
5.2 De viktigste prinsippene innen IKT
5.3 Er nettstedene universelt utformet?

6. Oppsummering for nettstedene

6.1 VGBlogg
6.2 Facebook
6.3 Nettby
6.4 Møteplassen
6.5 Filmweb
6.6 NRK Nett-TV
6.7 Yr
6.8 Norwegian
6.9 Skandiabanken
6.10 Finn
6.11 Oslo kommune
6.12 NAV
6.13 Windows Live

7. Referanser

Vedlegg 1: Testkriterier for kvantitativ test

Vedlegg 2: Utvalgte nettsteder med testoppgaver

Vedlegg 3: Kvantitativ test-tabell

1. Bakgrunn

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) finnes overalt i samfunnet, og den teknologiske utviklingen er rask. Utbredelse av teknologier som mobiltelefoni og internett har i stor grad påvirket måten vi kommuniserer og omgås på, hvordan vi utfører dagligdagse gjøremål og måten de fleste av oss arbeider på. Det har særlig vært en økning i bruk av internett som en plattform for kommunikasjon, sosial omgang og tilgang til nyttetjenester. Eksempler på dette er chatting, sosial omgang i nettsamfunn, handel i nettbutikker og utfylling av offentlige skjema.

Tilgang til, og beherskelse av IKT og særlig internett er derfor blitt viktig for mulighetene til aktivitet og samfunnsdeltagelse. Lite inkluderende og dårlig utformet IKT kan føre til at personer med redusert funksjonsevne får redusert mulighet til å delta i samfunnet. Ideelt sett burde alle IKT-løsninger være utformet på en universell måte som tillater bruk for alle uten behov for spesialtilpasning eller ekstrautstyr. Dessverre er IKT ofte ikke universelt utformet, og fungerer dårlig med tekniske hjelpemidler. Det er derfor både viktig og interessant å undersøke i hvilken grad IKT i Norge er utformet på en måte som muliggjør bruk for flest mulig, og hvorvidt eksisterende IKT-løsninger fungerer sammen med tekniske hjelpemidler?

For å besvare disse og beslektede spørsmål gjennomførte Deltasenteret i løpet av 2008 prosjektet Hjelpemidler eller mainstreaming? Ja, takk begge deler [6]! Siden internett er svært viktig ble det gjennomført en delaktivitet som bestod av en tilgjengelighetsvurdering av populære internett-tjenester. MediaLT gjennomførte denne evalueringen på oppdrag fra Deltasenteret, og denne rapporten oppsummerer funnene.

Følgende kriterier har vært viktige i evalueringen:

Anerkjente standarder og retningslinjer for tilgjengelighet
De syv prinsippene for universell utforming
Hvor godt nettstedene fungerer sammen med de mest vanlige tekniske hjelpemidlene som skjermleser med leselist og/eller syntetisk tale, skjermforstørring, alternativt betjeningsutstyr osv.

2. Om rapporten

Rapporten er skrevet primært for å kunne brukes som input i Deltasenterets sluttrapport fra prosjektet "Hjelpemidler eller mainstreaming" [6]. Det finnes derfor en del gjentakelser i beskrivelsene av nettstedene. Målet i prosjektet har vært å lage "forståelige" eksempler på hva som gjør nettstedene gode eller dårlige, og vi har forsøkt å bruke enkle eksempler på manglende tilgjengelighet. Noe kjennskap til bruk av hjelpemidler er en fordel for å skjønne selv disse enkle eksemplene.

I 2.1 forklarer vi litt om ulike hjelpemidler for synshemmede. Grunnen er at disse hjelpemidlene kan være vanskelige å forstå fordi de fungerer helt annerledes enn vanlig skjerm og mus. Vi har vist hvordan skjermleseren Jaws presenterer førstesiden til alle nettsteder. Dette er gjort for at de som ønsker det skal ha mulighet til å sammenlikne. Andre skjermlesere vil ha en tilnærmet lik presentasjon. I 2.2 beskrives kort annen hjelpemiddelteknologi og spesielle behov.

Det er tatt med en del sitater fra mennesker som er inviterte til å komme med erfaringer knyttet til de nettstedene som er testet i rapporten. Sitatene er anonymiserte. Bak sitatene angis funksjonshemning og kjønn til personen i parentes.

Nettsider og nettbaserte tjenester endres ofte. Vi har derfor angitt datoer for hvert av nettstedene som testes. Datoen er siste dag for "hovedtesten", men på mange nettsteder har vi også vært inne i etterkant grunnet tilbakemeldinger fra funksjonshemmede som bruker disse nettstedene.

2.1 Datatekniske hjelpemidler for synshemmede

Det finnes spesielle datamaskiner og noteringsenheter for blinde og sterkt svaksynte. Det vanligste er imidlertid at synshemmede bruker standard maskin- og programvare. For noen svaksynte er det tilstrekkelig med en stor skjerm eller optiske hjelpemidler (f.eks. en kikkertbrille). Mange trenger imidlertid en skjermforstørrer eller skjermleser.

2.1.1 Skjermforstørrer

Dette er programvare som forstørrer skjermbildet. Mange velger å bruke hele skjermen for å forstørre et mindre område. De fleste skjermlesere har imidlertid ulike måter å forstørre på. Veldig mange kombinerer skjermforstørring med bruk av syntetisk tale.

De mest brukte skjermforstørrerne i Norge er ZoomText, Magic og SuperNova. Eksempler på norske talesynteser finnes på [8].

2.1.2 Skjermleser

Dette er programvare som leser opp informasjon vha. syntetisk tale fra skjermbildet. De mest brukte skjermleserne kan også styre leselister (viser tekst som punktskrift). Maskinvaren som viser punktskrift kalles leselister.

[Bilde: leselisten BrailleStar 80.]

De mest brukte skjermleserne i Norge er Jaws, WindowEyes og SuperNova. Eksempler på norske talesynteser finnes på [8].

2.1.3 Kombinert skjermforstørring og skjermlesing

SuperNova er nevnt både under skjermforstørrer og skjermleser. Dette produktet kan styre både leselist, tale og forstørre skjermbildet. SuperNova brukes av mange som har en synsrest, men som primært benytter punktskrift og syntetisk tale. Kombinasjon av syntetisk tale, punktskrift og forstørring finner vi også i Orca (Linux/Gnome-skjermleser).

2.1.4 Hovedutfordringen med hjelpemidler for synshemmede

Hovedutfordringen med både skjermlesere og skjermforstørrere er å få oversikt i skjermbildet. Med stor forstørring eller punktskrift kan du kun lese noen få bokstaver av gangen, og syntetisk tale leser opp kun et og et ord. Det aller viktigste disse hjelpemidlene gjør er derfor å følge fokus: det aktive valget i menyer, aktivt felt i dialogbokser, innsettingspunktet når du skriver osv. For å "se" noe annet enn det som er i fokus hvis du bruker skjermleser/forstørrer må du aktivt gjøre noe for dette. Hjelpemidlene inneholder funksjonalitet for å redusere ulempene ved å ha et så lite "vindu" mot skjermbildet. Eksempler på disse funksjonene har vi hentet fra internett, men tilsvarende funksjonalitet finnes i Office og annen programvare.

Hjelpemidlene fungerer ikke like bra i alle programmer. Dette skyldes i all hovedsak manglende standarder. Rent teknisk kan f.eks. en dialogboks programmeres på mange måter. Baseres dialogboksen på feil teknologi kan det f.eks. hende at skjermlesere/forstørrere ikke klarer å følge fokus, noe som gjør dialogboksen nærmest ubrukelig for synshemmede.

2.1.5 Eksempler på funksjonalitet i skjermleser/forstørrer

Skjermlesere vil omformatere nettsider for å gjøre de enklere å lese med syntetisk tale og leselist. Litt forenklet kan vi si at bilder fjernes og resten av innholdet omformateres til en kolonne: finn.no vist med Jaws. Med skjermleser beveger du deg på nettsider nesten som om det er et tekstbehandlingsdokument (et innsettingspunkt flyttes rundt i dokumentet). Skal en sterkt synshemmet få full oversikt over siden må han pile seg fra toppen og nedover.

For å gjøre navigering og lesing mer effektivt inneholder hjelpemidlene ulike funksjoner. Eksempler på disse er:

Lister med lenker, overskrifter, felt osv.
Hoppe til forrige/neste tabell, overskrift, felt osv.
Hoppe over lenker som kommer rett etter hverandre (dvs. til der vanlig tekst begynner).
Hoppe til første skjemafelt (ofte et søkefelt).
Hoppe til forrige/neste avsnitt.
...

Skjermleserne WindowEyes, SuperNova og Jaws inneholder svært mange funksjoner. Denne funksjonaliteten gjør at synshemmede kan bruke nettet på en effektiv måte. Problemet er imidlertid at dette er kompetansekrevende! Faktisk er det temmelig vanskelig å lære dette godt, og dårlig utformede sider har antakelig ført til at mange sterkt synshemmede har gitt opp?

Blinde og mange sterkt svaksynte kan ikke se bilder. Det er derfor nødvendig å legge inn alternativ tekst til bilder på nettsider. Nettopp alternativer er et stikkord for å lage tilgjengelige nettsider: Legg inn nok redundans til å ta høyde for ulike forutsetninger og behov!

Skjermforstørrere har normalt noe mindre funksjonalitet enn skjermlesere og presentasjonen er tilsvarende det vanlige skjermbildet. Utfordringene med å finne fram på siden er imidlertid de samme. For svaksynte vil i tillegg bruk av skrifttyper, farger og kontrast være viktig.

2.2 Andre hjelpemidler og spesielle behov

I denne korte omtalen er det selvsagt ikke målet å beskrive alle forutsetninger og behov. Vitsen med avsnittene nedenfor er å få frem at mennesker er ulike, og at dette er noe web-utviklere må ta høyde for. Det er altså kun noen eksempler.

Mange mennesker har problemer med å lese og skrive. Syntetisk tale er et nyttig hjelpemiddel for disse gruppene. Tale kan legges inn som en funksjon på nettsidene, og inntil alt klientutstyr har innebygget og god norsk tale anbefaler vi slik funksjonalitet. Se [9] for eksempler på talende nettsider. Godt og enkelt språk er viktig for alle: opplesing med syntetisk tale, mennesker med lesevansker, hørselshemmede, innvandrere, ... For hørselshemmede er det dessuten viktig å tilby alternativer til lyd (tegnspråk eller tekst).

Det finnes mange hjelpemidler som erstatning for mus og tastatur for bevegelseshemmede:

Hodemus og øyestyring
Joystick mus og andre alternative museløsninger
Ulike varianter av tastaturer og keyguard (hull som styrer fingrene til riktige taster)
Skjermtastaturer
Scanning

En utfordring for mange bevegelseshemmede er at de kan ha redusert kontroll med musepekeren. Det er derfor viktig at knapper og andre interaktive elementer på nettsidene ikke er for små. Scanning brukes som fellesbetegnelse på en rekke løsninger for å hoppe mellom ulike posisjoner. Hoppingen skjer automatisk eller vha. brytere. Bryterstyring og scanning er ofte en langsom interaksjonsmetode, og f.eks. lokale hopp på nettsider kan gjøre at de blir mye mer effektive med tastatur (eller brytere).

3. Oppsummering

Jeg vil så gjerne få til det de andre kan, men når jeg går inn på det som skal være gøy skjønner jeg ikke hvordan ting skal gjøres. Jeg blir sint, frustrert og veldig lei meg. (blind/bevegelseshemmet kvinne)

Det er ingen tvil om at sterkt synshemmede og mange andre funksjonshemmede sliter med å bruke nye nettbaserte tjenester. Dette skyldes både mangelfull oppmerking (f.eks. grafiske lenker uten alternativ tekst), kompleksiteten på sidene og lite brukbare fremgangsmåter. En tilbakemelding fra en gutt i tenårene oppsummerer dette ganske bra: "Jeg klarer å bruke de fleste nettsidene, men det er fordi jeg bruker masse tid og ikke gir opp. Ofte må jeg velge lenker uten å ha kontroll, skjermleseren viser ikke alltid knappene og Flash er noe dritt. Skal du klare dette som blind må du kunne mye data og ha tolmodighet i bøtter og spann, og noen ganger er ikke det nok heller!"

MediaLT har testet 12 nyttige og/eller poppulære nettsteder i tillegg til Windows Live. [3], [4] og [5] har vært retningsgivende for vår tilnærming. Testing med vanlige hjelpemidler for funksjonshemmede har imidlertid vært enda viktigere. For å kunne gjøre sammenlikninger av nettstedene har vi også gjennomført en kvantitativ test (med poengberegning). Det er strengt talt ikke en sammenheng mellom brukbarhet og oppnådde poengsummer, men siden vi også i den kvantitative testingen har benyttet funksjonshemmede testere som bruker ulike hjelpemidler vil resultatene i det minste indikere tilgjengeligheten til nettstedene. Maksimal poengsum var 35. Nettby kom dårligst ut med totalt 10 poeng. NAV hadde den beste summen med 26 poeng, men vi fikk da ikke testet all funksjonalitet pga. innlogging. Tilbakemeldinger vi har fått fra funksjonshemmede brukere av NAV tyder på at det er mye som ikke fungerer optimalt. nav.no hadde den eneste førstesiden som besto WCAG 1.0 A kravene (ingen av nettstedene bestod AA eller AAA kravene). Yr fikk 24 poeng og var best av nettstedene der vi fikk utført alle planlagte oppgaver.

Nettsted	Poeng
http://www.vgb.no/	16
http://www.facebook.com/	13
http://www.nettby.no/	10
http://www.moteplassen.com/	12
http://www.filmweb.no/	11
http://www.nrk.no/	17
http://www.yr.no/	24
http://www.norwegian.no/	11
http://www.skandiabanken.no/	22
http://www.finn.no/	15
http://www.oslo.kommune.no/	20
http://www.nav.no/	26

Poengberegningen tar hovedsaklig for seg de tekniske kriteriene som er beskrevet i WCAG [3], men for å ta høyde for WCAG 2.0 og kjente tilgjengelighetsproblemer satte vi opp et eget testsystem (jfr. 4.2).

Et problem som går igjen på nesten alle nettsteder er manglende alternative tekster til grafikk. Vi har ikke trukket for manglende merking av pynte-grafikk, men dersom grafikk med lenker mangler alternativ tekst vil ikke lenkene ha meningsfulle navn for skjermlesere/forstørrere. Kun yr.no får toppkarakteren 3. vgb.no, nettby.no og norwegian.no scorer 0! I praksis betyr dette at nettstedene vil være vanskelige eller umulige å bruke for synshemmede og andre som bruker syntetisk tale eller ikke viser grafikk. Alternativ tekst til lyd vurderes i samme punkt. Vi fant imidlertid ikke slike problemer på nettsidene og har heller ikke fått tilbakemeldinger på dette fra hørselshemmede brukere.

	Nettsted	tekst til grafikk/lyd
http://www.vgb.no/	0
http://www.facebook.com/	1
http://www.nettby.no/	0
http://www.moteplassen.com/	1
http://www.filmweb.no/	1
http://www.nrk.no/	2
http://www.yr.no/	3
http://www.norwegian.no/	0
http://www.skandiabanken.no/	2
http://www.finn.no/	1
http://www.oslo.kommune.no/	2
http://www.nav.no/	2

Manglende bruk av overskrifter, dvs. <h1>, <h2> osv. i HTML-koden er et annet punkt som gjentar seg. Det å strukturere siden er viktig for at mange hjelpemidler skal kunne brukes effektivt. Riktig bruk av overskrifter er også viktig for søkemotorer mm. Alle nettstedene vi testet kan forbedre bruken av overskrifter (i noen tilfeller kan overskriftene skjules). Skjulte overskrifter kan f.eks. være svært nyttig på hovedmeny, undermeny, brødsmulesti mm. Nettstedene som fikk 0 overskrifts-poeng er faktisk blant taperne i den kvantitative testen, og dette tyder muligens på gjennomgående mangelfull/dårlig koding. Data-tabeller mangler også merking vha. overskrifter (<th>) (for dette punktet får imidlertid flere nettsteder poeng fordi de ikke benytter slike tabeller).

Nettsted	Overskrifter
http://www.vgb.no/	2
http://www.facebook.com/	2
http://www.nettby.no/	1
http://www.moteplassen.com/	1
http://www.filmweb.no/	0
http://www.nrk.no/	2
http://www.yr.no/	2
http://www.norwegian.no/	0
http://www.skandiabanken.no/	0
http://www.finn.no/	2
http://www.oslo.kommune.no/	2
http://www.nav.no/	1

Nettstedene som bruker rammer har glemt å gi disse ordentlige navn. Dette gjør at de som bruker skjermleser får mindre informasjon om innholdet i rammene og at det dermed blir vanskeligere å navigere på siden.

Så og si alle nettstedene har dokumenter eller annen informasjon/funksjonalitet som ikke baseres på W3C-teknologi. Dette trenger i og for seg ikke å være et stort tilgjengelighetsproblem. I praksis er det imidlertid ofte PDF-filer, og da må disse også utformes slik at alle kan lese innholdet. Mange av de samme teknikkene som brukes for HTML gjelder også for PDF. Det har ikke vært en del av testingen å sjekke om dette er gjort. Stikkprøver tyder imidlertid på at så og si all PDF har svært omfattende mangler mht. tilgjengelighet.

Mange av nettstedene benytter svært små knapper/ikoner. Dette kan være problematisk både for bevegelseshemmede (treffe med musepekeren) og svaksynte. Her har det imidlertid vært ganske vrient å gi poeng fordi både skjermoppløsning, øye/hånd-kontroll, plassering mm. har betydning. Vi har gitt 0 poeng dersom test-simuleringer med hodemus/joystick-mus har vist at objekter opplagt er for små (det ble altså gitt enten 0 eller 1 poeng).

Nettsted	Objektstørrelse
http://www.vgb.no/	0
http://www.facebook.com/	1
http://www.nettby.no/	1
http://www.moteplassen.com/	0
http://www.filmweb.no/	1
http://www.nrk.no/	0
http://www.yr.no/	1
http://www.norwegian.no/	0
http://www.skandiabanken.no/	0
http://www.finn.no/	1
http://www.oslo.kommune.no/	0
http://www.nav.no/	1

Nesten alle de ikke-offentlige nettstedene bruker Flash-basert reklame. I tillegg til at Flash'en er "utilgjengelig" for skjermlesere ødelegger filmene også for resten av siden. Grunnen er at Flash ofte får skjermleserne til å miste fokus. Tilrettelegging av denne typen Flash er helt rett frem, og ville i tillegg sørge for at også synshemmede ble utsatt for reklame.

Det finnes ikke målbare kriterier for hva som er et universelt utformet nettsted. Begrepet er like viktig i forbindelse med utvikling som sluttprodukt, og på alle nettstedene er det tydelig at universell utforming ikke har vært seriøst fokusert i utviklingsfasen. De nettstedene som tilbyr minst funksjonalitet kommer best ut mht. universell utforming. Dette skyldes delvis at det er tenkt noe på tilgjengelighet, og fordi disse nettstedene i utgangspunktet inneholder hovedsaklig tekst. Felles for de mer interaktive nettstedene er at de fungerer langt dårligere for de som må benytte datatekniske hjelpemidler enn det som er nødvendig!

Prinsippene for universell utforming som kanskje er viktigst for IKT er:

Like muligheter for bruk, Fleksibel i bruk, Enkel og intuitiv i bruk, Forståelig informasjon og Toleranse for feil. Prinsippet om brukbarhet (Enkel i bruk) er på mange måter aller viktigst. Enkel i bruk for alle krever f.eks. fleksibilitet og forståelig informasjon. De nettstedene vi har testet er kanskje "vanskelige i bruk for alle"? De er i alle fall ikke "enkle i bruk for alle", og sterkt synshemmede, mennesker med kognitive funksjonshemninger og mange bevegelseshemmede har enten ikke mulighet for å bruke nettstedene eller de må ha en ekstrem vilje til å jobbe med svært dårlige brukergrensesnitt.

Brukbare nettsteder er tilgjengelige, men tilgjengelige nettsteder er ikke nødvendigvis brukbare. Dette viser våre tester ganske tydelig. De nettstedene som scorer dårligst på den kvantitative testen er også de minst brukbare. Det er imidlertid ikke nødvendigvis nok å få mange poeng i denne testen for å kalle et nettsted universelt utformet. Baseres alle lenker på grafikk uten alternativ tekst kan fortsatt nettstedet få mange poeng, men det vil i prinsippet være ubrukbart for alle som ikke viser eller ser grafikk. Den kvantitative testen viser at alle nettsteder kan oppnå flere poeng. Kanskje er det slik at reelle vurderinger av universell utforming først er aktuelle når nettstedene oppnår full pott? Dette er ikke urimelig siden kriteriene nettopp har som utgangspunkt at hvis de brytes får noen trøbbel. Det at ingen av de testede nettstedene kan sies å være universelt utformede er dermed en selvsagt konklusjon! Selv med toppscore er det ikke sikkert at noen av nettstedene hadde fått godkjent på fleksibilitet, enkelhet, lik tilgang og de andre universell utformings-prinsippene.

Windows Live ble testet i tillegg til de 12 nettstedene. Dette programmet er så annerledes enn nett-tjenestene at vi ikke har gjort en direkte sammenlikning. Hovedproblemet med denne applikasjonen er å finne installasjonsfilen på nettet, gjennomføre installasjonen og konfigurere programmet. Når dette er på plass fungerer programmet brukbart med de hjelpemidlene vi har testet med. Koblingen mot web er nokså tydelig, f.eks. må du bruke web-skjemaer for å endre profil. Vi har ikke testet "spaces" og de mer avanserte funksjonene i Windows Live. Fordelen med Windows Live er at det tilbys mer fleksibilitet, både mht. framgangsmåte og oppsett av brukergrensesnittet. Vår vurdering er at universell utforming er bedre ivaretatt i Live enn i nett-tjenestene, men at det selvsagt ikke er vanskelig å finne brukere som vil ha trøbbel med å benytte applikasjonen.

4. Beskrivelse av testene

De fleste som har noe å formidle ønsker at budskapet skal nå så mange som mulig! Det at mange kan få tilgang er en grunn til å legge ut informasjon og tjenester på internett. Elektronisk informasjon har et helt spesielt potensiale: mottakeren kan velge ulik presentasjon! Nettsider kan leses på en stor dataskjerm, med mobiltelefon, vha. syntetisk tale, med leselist osv. Gode nettsider skal være robuste nok til å tillate Alternativ presentasjon, og gode nettsider Tar høyde for et bredt spekter av input-enheter!

Web er et medium som gjør det enkelt å være kreativ. Nettopp dette er kanskje hovedgrunnen til utbredelsen, men også en betydelig utfordring! Det at nettbaserte tjenester er så forskjellige er kanskje den mest sentrale utfordringen for alle, og for mennesker som bruker alternativt utstyr for interaksjon kan manglende standardisering i seg selv være en av de absolutt viktigste hindrene for brukbar tilgjengelighet. Det finnes initiativ for å standardisere bruken av nett-tjenester [1], og med en slik standard ville mange av nettstedene som er testet i dette prosjektet vært langt enklere å sette seg inn i og bruke! Et svært interessant spørsmål er imidlertid: "Hadde tjenestene vært mer eller mindre poppulære med en standardisert utforming?" I retningslinjer for design av brukergrensesnitt er forutsigbarhet et viktig prinsipp, men både nettsider og dataspill bryter ofte selv enkle prinsipper for menneske- maskin interaksjon. Likevel er nettopp spill og nett-baserte tjenester svært poppulære. Dette er viktige og interessante problemstillinger, men i denne rapporten må vi nøye oss med å konstatere at det at nettstedene er så ulike medfører betydelige utfordringer for blant annet sterkt synshemmede, mennesker med kognitive funksjonshemninger, nybegynnere - kanskje for alle?

Deltasenteret valgte ut nettstedene som er testet. Fokus for utvelgelsen var å finne tjenester som er nyttige og/eller populære. I løpet av prosjektet fikk vi inn mange henvendelser om andre tjenester som burde testes. Dette er helt sikkert riktig. Likevel mener vi at gjennomgangen i denne rapporten gir et representativt bilde av hvordan typiske nettsteder fungerer for mennesker med funksjonsnedsettelser.

4.1 Brukertester

En kvalifisert hypotese er at: "god tilrettelegging for blinde medfører god tilgjengelighet for alle". Hypotesen er først og fremst basert på tilbakemeldinger MediaLT har fått i etterkant av arbeid med tilrettelegging av nettsider. Ofte får vi høre at "endringene var til det bedre for alle". Hvis dette er riktig kan muligens de store begrensningene blinde har nettopp medføre bedre brukergrensesnitt for alle når det faktisk tas høyde for begrensningene? Den viktigste utfordringen for blinde er oversikt: høre et og et ord eller lese noen få punkt-tegn. Videre utnytter skjermleserne (jfr. 2.1.2) HTML godt for å tilby brukeren funksjonalitet for mer effektiv navigering. Dette er koding som også utnyttes av enkelte nettlesere, søkemotorer og annen teknologi. Selv om skjermlesere har mye funksjonalitet kan de ikke eliminere problemer med dårlig struktur, meningsløse lenkenavn, mangelfulle forklaringer osv. Det å rydde opp i denne typen feil vil utvilsomt også gagne alle med godt syn. Det finnes selvsagt viktige tilgjengelighetsprinsipper som må på plass, men som ikke betyr noe for blinde: farger, det må gis alternativer til lyd for at hørselshemmede skal få informasjon på en tilgjengelig måte osv. osv. I testingen har vi forsøkt å ta høyde for dette, men blinde og sterkt svaksynte har stått for hoveddelen av ekspert-evalueringen.

Maskinell kontroll vil til en viss grad indikere om nettsider er tilgjengelige, men selv de beste testverktøyene krever i tillegg ekspertvurderinger av mennesker. Testene har derfor bestått av en kombinert tilnærming: maskinell kontroll og ekspertvurdering.

Det har ikke vært ressurser til omfattende brukertesting, dvs. med representative brukergrupper, i dette prosjektet. MediaLT mener at dette heller ikke har vært nødvendig i forhold til målsettingen med tilgjengelighetsvurderingen. MediaLTs ekspertvurdering går likevel svært langt i retning av "ekte" brukertesting. Vi har benyttet funksjonshemmede ansatte og personer med kompetanse på spesifikke forutsetninger og behov for å gjennomføre testene. For å synliggjøre hvor vanskelig det er for nybegynnere å bruke f.eks. en skjermleser hadde det helt opplagt vært nyttig med observasjoner/video i tillegg til utførte tester.

For at vi skulle få mest mulig ut av testingen var det viktig å benytte en fleksibel tilnærming. Bakgrunnen for dette er at nettsteder er svært ulike, og dermed vil også brukernes hovedutfordringer være forskjellige. Det var med andre ord hensiktsmessig å legge vekt på litt ulike områder. Når dette er sagt, har naturligvis også testene blitt satt i system, og vi benyttet MediaLTs modell for "tilgjenglighetssjekken". Denne modellen er benyttet på en lang rekke nettsteder, og tilbakemeldingene fra informasjonsleverandørene er at rapporten som lages er svært nyttig for dem. Det er ikke laget separate rapporter for hvert nettsted. Kvantitative mål er satt opp, og vi gir en kort oppsummering for hvert nettsted.

For å få inn tilbakemeldinger fra funksjonshemmede har vi benyttet nyhetsbrev, MediaLTs nettsider, informert om prosjektet i IT-funk brukerforum mm.

I kvalitative tester er det en selvfølge at nettsteder testes med datatekniske hjelpemidler. Vi har benyttet MediaLTs testlab. I testlab'en har MediaLT et bredt utvalg med hjelpemidler, både maskin- og programvare:

Leselister (mange modeller)
Skjermlesere (Jaws, SuperNova, Window-Eyes)
Skjermforstørrere (SuperNova, ZoomText, Magic)
Syntetisk tale (alle aktuelle stemmer)
Brytere (div. utforminger og kontroll-løsninger)
Spesielle pekeenheter (joystick-mus, hodemus, ...)
Operativsystemer: Microsoft Windows (XP/Vista), Linux (Ubuntu/Gnome)

4.2 Kvantitative tester

I HEM/web prosjektet var brukertesting viktigere enn kvantitative mål. Vi ønsket likevel å bruke et poengsystem for å gi et "sammenliknbart" resultat for tilgjengeligheten på de ulike nettstedene.

WCAG 1.0 [3] ble brukt som et utgangspunkt, men disse retningslinjene er etter hvert noe foreldet. For å kompensere for dette har MediaLT utviklet et eget testsystem. En ny versjon av WCAG er "nesten" vedtatt, men pr. i dag er WCAG 1.0 så mye bedre kjent at vi velger å referere til denne standarden (sammenliknbare retningslinjer finnes i WCAG 2.0). WCAG ble testet vha. en validator. Vi sjekket om nettstedene fylte kriteriene for A (alle testkriterier på nivå 1) og AA (alle testkriterier på nivå 2). Dette var ikke en del av selve poenggivningen, men er ment å synliggjøre om nettstedene er tilgjengelige i forhold til typiske anbudskrav mv. pr. i dag.

Ulike testkriterier er vektet med ulike poeng. Dette er gjort for å forsøke å vekte de viktigste punktene. Numrene (f.eks. 1.1) nedenfor refererer til tilsvarende punkter i WCAG 1.0 [3] (jfr. Vedlegg 1 for en kort norsk forklaring).

1.1 tekst til grafikk/lyd (0-3 poeng)
2.1 Fargekoding (0-1 poeng)
2.2 Kontrast (0-3 poeng)
3.2 Kodevalidering (0-1 poeng)
3.5 Overskrifter (0-3 poeng)
4 Språk (0-1 poeng)
5.1 Rad/kolonneoverskrifter (0-1 poeng)
5.2 Tabeller m flere nivåer (0-1 poeng)
6.1 Uten stilsett (0-3 poeng)
8.1 Tilleggsprogram (Java e. l) (0-1 poeng)
9.2 Objekter/maskinvareuavhengig (0-1 poeng)
11.1 W3C-teknologi (0-1 poeng)
12.1 Rammetitler (0-1 poeng)
13.1 Lenkenavn (0-3 poeng)
14.1 Språk (0-1 poeng)
Elementrekkefølge (0-3 poeng)
Interne hopp (0-3 poeng)
Krasj (0-1 poeng)
Spesielle tilgjengelighetsfunksjoner (0-3 poeng)
Objektstørrelse (0-1 poeng)
Nyhetsbrev/RSS (0-1 poeng)

4.3 Standarder

Den viktigste standarden mht. web innhold er Web Content Accessibility Guidelines (WCAG) [3]. WCAG er utgangspunktet for de fleste nasjonale standarder (der slike finnes) og for offentlige anbud i Norge. I norge.no sin evaluering av offentlige nettsteder testes også utvalgte sjekkpunkter i WCAG. God tilgjengelighet er videre et spørsmål om bruk av andre standarder: HTML, XHTML, CSS, ... Det er viktig at disse standardene brukes på riktig måte. Med "riktig" mener vi i denne sammenheng at standardenes anbefalinger om implementering benyttes. Et stilark kan f.eks. validere, men en nettside som bruker stilarket kan "se forferdelig ut". På samme måte kan en nettside validere i forhold til WCAG, men faktisk være mangelfull mht. tilgjengelighet.

WCAG kan få stor betydning, f.eks. i forbindelse med den nye tilgjengelighets- og diskrimineringsloven. WCAG 2.0 er nå på trappene, og av denne grunn har vi ment at det er hensiktsmessig å ta dette med i betraktning. WCAG 2.0 omfatter et bredere sett med teknologier enn WCAG 1.0. Det er også et mål å ta høyde for fremtidig teknologi. WCAG 2.0 kriteriene skal være mer testbare enn tidligere. Teknikker som brukes er derfor mer omfattende og inkluderer spesifikke tester. Problemet er imidlertid at det egentlig ikke finnes godt utprøvde validatorer. Vi har derfor benyttet WCAG 1.0 validering, men i tillegg har vi benyttet MediaLTs standardiserte testplattform. Denne tar høyde for teknologiutvikling som har skjedd etter at WCAG 1.0 ble vedtatt.

WCAG 1.0 er bygget opp rundt et sett med retningslinjer. Retningslinjene har sjekkpunkter med ulik prioritet (1, 2 og 3). For å avgjøre om nettsider følger standarden brukes sjekkpunktene. I WCAG 2.0 brukes 4 prinsipper for web-design. Hvert prinsipp har retningslinjer med tilhørende suksess kriterier på "nivå A", "nivå AA" eller "nivå AAA". Suksess kriteriene skal brukes for å sjekke om nettsteder følger spesifikasjonen. Et emne kan dekkes av mer en ett suksess-kriterie på ulike nivåer, f.eks:

Nivå AA: Den visuelle presentasjonen av tekst og bilder av tekst har et kontrastforhold som er minst 5:1...
Nivå AAA: Den visuelle presentasjonen av tekst og bilder av tekst har et kontrastforhold som er minst 7:1...

Se [2] for en kort gjennomgang eller [3] for å lese standarden.

Rike applikasjoner har et eget sett med retningslinjer fra WAI. Standarden er foreløpig noe mer generell enn WCAG, men vi har også sett på ARIA (Accessible Rich Internet Applications) [4] der det er relevant. Det samme er tilfelle for ATAG (Authoring Tool Accessibility Guidelines) [5].

4.4 Utvalgte nettsteder

Vedlegg 2 viser testoppgaver for nettstedene som ble testet:

Windows Live
VG Blogg
Facebook
Nettby
Møteplassen
Filmweb
NRK Nett-TV
Yr
Norwegian
Skandiabanken
Finn
Oslo kommune
Nav

5. Universell utforming

5.1 Hva er universell utforming?

Arbeidet som er gjort ved The Center for Universal Design ved North Carolina State University [1] regnes som utgangspunktet for begrepet "universell utforming". En tverrfaglig gruppe har satt opp 7 hovedprinsipper:

Like muligheter for bruk
Fleksibel i bruk
Enkel og intuitiv i bruk
Forståelig informasjon
Toleranse for feil
Lav fysisk anstrengelse
Størrelse og plass for tilgang og bruk

I definisjonen av universell utforming er det tatt et forbehold: "... i så stor utstrekning som mulig...". Dette forbeholdet er helt nødvendig for at definisjonen skal kunne brukes. Ulempen med et slikt forbehold er at det ikke finnes spesifikke grenser for hva som er mulig. Viktige faktorer for hva som er realiserbart inkluderer kompetanse, økonomi, kompleksitet, tid, fysiske mål mm. Prinsippet om universell utforming må kunne fravikes. Det har for eksempel lite for seg å lage datastyrte håndproteser for mennesker som har to hender som fungerer fint. Dvs. at utvikling må kunne rettes mot brukere med helt spesifikke forutsetninger (mangler en hånd, kan spille piano, kan programmere ASP, ...). Ikke alt trenger å kunne brukes av alle. Men alle skal kunne bruke produkter og tjenester som det er naturlig at de bruker. En mulig vinkling er derfor å knytte universell utforming opp mot "målgruppe" [7].

Det vil være lite hensiktsmessig å inkludere teknologi for smale kundegrupper i alle produkter. Leselister er nyttige for blinde, men det er mange grunner til at f.eks. alle bærbare datamaskiner ikke bør utstyres med leselist. To av grunnene er at det er fordyrene og at PCene blir større og tyngre. PCer skal naturligvis tilpasses ulike forutsetninger og behov. Dette gjøres ved at teknologien tar høyde for alternativ presentasjon og kommunikasjon med brukeren. Altså trengs spesielle løsninger for at flere skal kunne bruke det generelle. Når dette er sagt, er siste del av definisjonen naturligvis noe av bærebjelken i hele begrepet, så den skal ikke sages over, men evt. modifiseres litt: "uten behov for tilpassing og en spesiell utforming". I en hensiktsmessig definisjon av universell utforming innen IKT bør det altså tas høyde for at standardteknologi kan kombineres med spesielle løsninger. Dette er, i alle fall når vi trekker dette litt langt, også praksis i fagfelt der universell utforming har kommet lengre enn innen IKT. Bygninger skal f.eks. være utformet med god tilgjengelighet for rullestol. Men ingen krever at bevegelseshemmede skal kunne bruke bygningen uten rullestol.

I dette prosjektet har det vært naturlig å bruke definisjonen [7] for universell utforming innen IKT:

Universell utforming innen IKT betyr at produkter og tjenester skal utvikles på en slik måte at alle mennesker det er naturlig å tenke seg som målgruppe skal kunne bruke teknologien på en hensiktsmessig måte.

Nettstedene vi har testet henvender seg helt opplagt til brede målgrupper, selv om enkelte av dem selvsagt ikke er interessante for alle. Vi antar f.eks. at dating-tjenesten Møteplassen ikke er så spennende for de som er fornøyd med partneren sin. Imidlertid finnes det både blinde, bevegelseshemmede, personer med Downs syndrom, dyslektikere, døve og mennesker med alle mulige andre forutsetninger som ønsker seg partnere. For de aktuelle nettstedene er det altså ikke funksjonshemninger e. l. som evt. begrenser den aktuelle målgruppen, men interesser.

5.2 De viktigste prinsippene innen IKT

I dette prosjektet har vi regnet "Lav fysisk anstrengelse" og "Størrelse og plass for tilgang og bruk" som mindre relevante prinsipper. Hva vi mener det kan være grunn til å legge vekt på ihht. de andre prinsippene diskuteres nedenfor. Denne avgrensingen kan helt klart også diskuteres. Hvis en person som benytter brytere må trykke ekstremt mye på bryterne, er dette i så fall å kreve for høy fysisk anstrengelse?

5.2.1 Like muligheter for bruk

Det tar lengre tid å velge en lenke vha. brytere enn med mus, og noen ganger ekstremt mye lengre tid dersom det er sider med mange lenker, knapper, skjemafelt osv. Bruker du syntetisk tale eller punktskrift får du ikke et raskt overblikk i skjermbildet. Helt "like muligheter for bruk" er nok vanskelig å oppnå i interaktive nett-tjenester som FaceBook eller Nettby, for dette handler også noe om akseptabel effektivitet. På mange av nettstedene vi har testet skjer det oppdateringer hele tiden: noen tar kontakt med deg, det legges ut nye artikler for salg, mennesker registrerer seg og ønsker en partner, ... Helt like muligheter for bruk krever videre at flere enn tilbyderen av tjenesten bidrar: alternative beskrivelser til bilder, synstolking av videoer, tekstversjon som beskriver lyd. Med andre ord må også brukerne av tjenestene læres opp! Dette er både realistisk og mulig. Alternative tekster til bilder er eksempler på at god merking gir merverdi: blinde kan få vite hva det er bilde av / hva en grafisk lenke peker til og søkemotorer vil kunne finne bildene.

Ikke et eneste nettsted består "WCAG 1.0, AA" testen, og dette betyr at noen vil ha problemer med å bruke nettstedet. Videre gjør uoversiktelig struktur og ofte kompliserte fremgangsmåter det vanskelig for mange å være i nærheten av "lik bruk", dvs. å kunne benytte funksjonaliteten tilnærmet like hensiktsmessig som mennesker med helt vanlige forutsetninger og behov.

Hyppige oppdateringer og kompleks struktur gjør tjenestene utilgjengelige for mange med reduserte kognitive evner. Vi har ikke fått direkte tilbakemeldinger fra mennesker med kognitive funksjonshemninger, men eksperter vi har kontaktet på telefon sier at Facebook og tilsvarende tjenester er vanskelige å bruke: du skal lese raskt og ha god forståelse for tekst, du skal skjønne framgangsmåter for å gjøre ting, du skal ha evne til å takle endringer i brukergrensesnittet, ... Vår vurdering er at nettopp endringer i brukergrensesnittet er en utfordring for mange ikke-funksjonshemmede, og at utfordringene blir betydelig større for de som har funksjonshemninger. Fram til i dag har desverre endringene ofte vært til det værre mht. kompleksitet og tilgjengelighet. Utviklingen på web har på mange måter vært identisk med teknologiutviklingen forøvrig: fokus er funksjonalitet. Brukbarhet for alle har nok vært et mindre vesentlig lokkemiddel.

5.2.2 Fleksibel i bruk

Fleksibilitet kan bety minst to ting:

Tilbyderen av en tjeneste har laget alternative brukergrensesnitt
Andre verktøy kan benyttes for å løse en oppgave.

Vår vurdering er at det er lite fleksibilitet på nettstedene. Nettopp mer frihet i valg av løsninger for input og output er kanskje den største mangelen i forhold til universell utforming. Det finnes likevel "snev" av fleksible løsninger:

På Facebook kan du lese meldinger på nettet, og i tillegg sendes det epost. Det er imidlertid ikke mulig å svare på meldingen vha. epost (noe som hadde gjort det langt enklere f.eks. for blinde - eller for alle?)
På NAV kan du velge skriftstørrelse og høy kontrast.
På Oslo kommune kan tekst leses opp med syntetisk tale.

Det finnes altså noe fleksibilitet, men dette er helt unntaksvis og tilfeldig.

5.2.3 Enkel og intuitiv i bruk

En ting er helt opplagt: "Mange av nettstedene er absolutt ikke enkle i bruk for alle!"

Testingen vi har gjort avdekker dette, og mange av tilbakemeldingene tydliggjør det samme.

Hva som er enkelt er selvsagt gjenstand for diskusjon. Et ordtak sier at "alt er enkelt bare du kan det". Nei, sånn er det faktisk ikke med nettsteder for alle. For en sterkt bevegelseshemmet er det f.eks. ikke enkelt å svare på en Facebook-henvendelse. Men det å sende epost hadde kanskje vært enkelt! For blinde er det heller ikke enkelt å bruke flere av nettstedene. Selv erfarne synshemmede sliter med nettby.no, filmweb.no, vgb.no, moteplassen.com, facebook.com, norwegian.no og deler av funksjonaliteten på de andre nettstedene. Uten nokså mye grunnkompetanse tør vi påstå at alle synshemmede vil ha problemer med å bruke alle nettstedene. Dette skyldes ikke bare tilbyderne av tjenestene, men de må nok ta en del av ansvaret for at mange tjenester er så komplekse at mange funksjonshemmede gir opp og dermed ikke blir flinke nettbrukere.

5.2.4 Forståelig informasjon

På mange måter er det en sammenheng mellom "Enkel og intuitiv i bruk" og "forståelig informasjon". For oss var det første gang vi benyttet mange av nettstedene, og det var ikke alltid enkelt å forstå hvordan en del oppgaver skulle løses. Den informasjonen vi fant var med andre ord ikke tilstrekkelig. Det benyttes også til dels begreper som gjør det vrient å komme i gang. På VGBlogg finner vi f.eks.: Permalink, Trackbacks, nibbere, Gadgets og widgets.

5.2.5 Toleranse for feil

Datasystemer er vel ikke egentlig mest kjent for å være tolerange for feil. På nettsidene vi har testet handler dette f.eks. om innlogging. Skriver du inn galt passord skal ikke dette tolereres, dvs. at du likevel blir innlogget. Imidlertid skal det gis en forståelig feilmelding. Dette er ikke tilfelle for alle nettstedene. Feilmeldinger vises på mange måter: pop-up bokser, i nærheten av feltet som er feil, før/etter skjemaet som skal fylles ut osv. Spesielt for sterkt synshemmede er dette et stort problem. Det som fungerer absolutt best er pop-up bokser, men av ulike grunner har slike bokser "gått av moten".

5.3 Er nettstedene universelt utformet?

Svar: Nei!

Det finnes ikke målbare kriterier for hva som er et universelt utformet nettsted. Begrepet er like viktig i forbindelse med utvikling som sluttprodukt, og på alle nettstedene er det tydelig at universell utforming ikke har vært seriøst fokusert i utviklingsfasen. NAV og Oslo kommune har gjort mye riktig i forhold til vanlige retningslinjer for tilgjengelighet, men dette er heller ikke spesielt vanskelig. Skjemaer og interaktiv funksjonalitet er heller ikke på disse to nettstedene særlig bra, og også på disse nettstedene gjøres det helt basale feil, f.eks:

På NAV brukes det haugevis av lenker som begynner med "// ", noe som gjør lenkelistene i skjermlesere langt mindre anvendelige.
På Oslo kommune finner vi alternativ tekst til bilder av typen "Toppskygge"

Konklusjonen er faktisk enkel. Ingen av nettstedene er universelt utformet siden minst et av prinsippene som ligger til grunn brytes.

Forbedringspotensialene er mange. Vi føler imidlertid at det aller første tilbydere bør ta tak i er brukbarhet (eller "enkel i bruk"). Svært mange av sidene kan gjøres enklere, f.eks. ved å strukturere nettstedene bedre, unngå vrien terminologi, kreve alternativ tekst til bilder og lyd, forenkle og forklare framgangsmåter bedre osv. Teknologi har gitt mennesker, også funksjonshemmede, helt nye muligheter. En av de viktigste grunnene til dette er at det finnes "alternative veier til målet". I vanlig programvare kan en funksjon velges f.eks. vha. klikking på en verktøyknapp med musen, valg i en meny, bruk av hurtigmeny, valg i dialogbokser eller oppgaveruter, bruk av hurtigtaster osv. Denne fleksibiliteten mangler i stor grad på nettstedene vi har testet. Hvorfor? Svaret er nok både at det finnes enkelte tekniske begrensninger i web-baserte grensesnitt og tilbydernes kompetanse/fokus på at alternative framgangsmåter er viktig. Manglende fleksibilitet fører til at mange ikke har like muligheter for bruk av nettstedene. Like muligheter for bruk er et viktig prinsipp innen universell utforming. Som nevnt over er nok "like muligheter for bruk" vanskelig å oppnå på en del av de testede nettstedene. Her er det imidlertid veldig viktig at tilbyderne sørger for mye likere muligheter for bruk!

6. Oppsummering for nettstedene

6.1 VGBlogg

Dato: 03.09.2008

Rotete, lite standardisert og vanskelig å bruke med datatekniske hjelpemidler: terningkast 2

VGBlogg er en tjeneste fra VG Multimedia. Du kan skrive blogger, dvs. legge ut egne innlegg som andre kan lese og evt. svare på.

6.1.1 Generelt om tilgjengelighet

I vår kvantitative måling fikk VGBlogg 16 av 35 poeng.

Det er tydelig at universell utforming ikke har vært viktig i utviklingen av tjenesten. Slik vises førstesiden med skjermleseren Jaws. Mange av de aller mest basale tilgjengelighetsprinsippene brytes, og i denne rapporten nevnes kun noen eksempler.

Dersom grafikk brukes som lenker skal det alltid være en alternativ tekst. Dette er nødvendig for at skjermforstørrere, skjermlesere og andre hjelpemidler som bruker syntetisk tale skal kunne lese opp lenkene på en forståelig måte. Dersom alternativ tekst mangler finnes det to muligheter: ingenting vises eller filnavnet til grafikken benyttes. Det samme er tilfelle for presentasjon på leselist (punktskrift). På VGBlogg finner vi mange eksempler på grafiske lenker uten alternativ tekst, og det er umulig å gjette hva disse lenkene brukes til: style/thumb2, l/img_45bf3e573fd73, ...

Flash på sidene er ikke tilgjengelig. Dette er i og for seg ikke kritisk siden det kun er snakk om reklame, men skjermlesere vil lett kunne bli forstyrret av flash (dvs. miste fokus). Det er egentlig nokså enkelt å gjøre filmene tilgjengelige fordi Flash kan oppdage at siden presenteres med skjermleser. Resultatet av en tilrettelegging vil være at flere "utsettes for" reklamen, noe vi antar at annonsørene ønsker?

Det brukes en del vrien terminologi (som delvis forklares): Permalink, Trackbacks, nibbere, Gadgets og widgets, ... Dette er vanskelig for alle. Denne typen ord er imidlertid ekstra uheldig for mennesker med lesevansker og/eller hørselshemning.

6.1.2 Valgte oppgaver

6.1.2.1 Registrer bruker

Det var vrient for sterkt synshemmede å finne lenken for å registrere seg. Lenken som skal brukes ligger i en tekst under overskriften "Hvordan starter jeg en egen blogg?". Dette er i og for seg helt OK, men den blinde testeren lette først i nærheten av "logg inn" feltene og deretter i det han oppfattet som en hovedmeny. Testeren tok også opp en liste med lenker (funksjon i skjermleseren) for å finne lenken "Ny bruker". Da dette ikke førte frem begynte testeren å se etter overskrifter og fant da lenken som skal brukes. Se video av registreringen.

Skjemaet som brukes fungerer relativt bra. ® benyttes for å markere nødvendige felt. Dette er ikke forklart på siden, og leses heller ikke opp av skjermforstørrere og skjermlesere når du trykker Tab fra skjemafelt til skjemafelt. Fødselsdato skal angis med tre kombinasjonsbokser (dag, måned og år), men disse leses heller ikke opp. Vi valgte å ikke fylle ut fødselsdato. Da fikk vi en feilmelding som var veldig vrien å finne (burde stått øverst på siden).

For å fullføre registreringen må du fylle ut en kode som sendes som SMS. Er du blind må du altså ha skjermleser også for mobil dersom du vil fullføre registreringen på egenhånd.

6.1.2.2 Opprette blogg

Siden er nokså omfattende, og delvis uryddig med skjermleser. Elementrekkefølgen gjør at det f.eks. blir lett å ikke få med seg valgene etter Publiser-knappen (se hvordan Jaws viser siden). Dette gjelder f.eks. om du vil ha kommentarer fra andre lesere.

TinyMCE brukes som editor. Denne fungerer ganske bra, men editoren kunne med fordel vært konfigurert med andre og bedre hurtigtaster (se evt. www.medialt.no/twp). Likevel må vi si at TinyMCE er den absolutt mest tilgjengelige web-baserte editoren vi kjenner til for skriving av strukturert og formatert tekst.

6.1.2.3 Enkel administrasjon

Endre bloggens tittel fungerte greit, mens andre valg er helt utilgjengelige med skjermleser. Dette gjelder f.eks. valg av tekstfarge der fargene ikke leses opp. Det eneste som leses er "radioknapp".

Da vi hadde skrevet et innlegg og "testet litt rundt" fant vi ikke det første innlegget vi skrev, og klarte heller ikke å skrive et nytt før vi valgte "Kontrollpanel".

For sterkt synshemmede er VGBlogg vanskelig å bruke, men noen små grep og bedre strukturering kunne gjort tjenesten veldig mye bedre!

6.2 Facebook

Dato: 03.09.2008

Overraskende dårlig, audio captcha tyder på at tilbyderen har tenkt noe på blinde, men tilgjengeligheten er ellers svært mangelfull: terningkast 2

6.2.1 Generelt om tilgjengelighet

"Jeg synes det er viktig å utforske og prøve seg fram. Da blir man ikke så "anderledes" bare fordi man ikke kan joine facebooken. Engasjerer meg i dette fordi "alle" på min alder (20) og mange andre er på facebook, og jeg vil føle meg "utafor" om ikke jeg og var der. Derfor prøver jeg å finne gode løsninger for meg som bruker list." (blind kvinne)

I vår kvantitative måling fikk Facebook 13 av 35 poeng.

Mange av de aller mest basale tilgjengelighetsprinsippene brytes, og i denne rapporten nevnes kun noen eksempler. Til tross for den lave poengsummen vil mange funksjonshemmede (inkl. blinde og svaksynte) klare å bruke Facebook. For synshemmede er det imidlertid tidkrevende, særlig i starten, og brukergrensesnittet kunne vært utformet på en langt mer tilgjengelig måte. I etterkant av vår test har grensesnittet på FaceBook blitt endret, og tilbakemeldingene vi har fått tyder på at nettstedet nå er enda dårligere for sterkt synshemmede:

"Jeg var ganske fornøyd med den gamle FaceBook'en, men ved en feiltagelse fikk jeg plutselig den nye! Vet jo ikke åssen den er på skjerm, men ifølge de jeg kjenner er den mer rotete(også for seende"). For meg er den foreløpig helt ubrukelig." (blind kvinne)

En annen skriver:

"Jeg har brukt facebook mye, og lært meg å bruke den. Det er riktignok fortsatt noen funksjoner jeg ikke bryr meg om. Det gamle designet var fint på den måten at man lett kunne navigere mellom overskriftene. Det kunne man også opprinnelig i det nye designet, men så gjorde de en del endringer som gjorde det mindre praktisk å bruke, så nå må jeg innrømme at jeg savner det gamle designet. Riktignok lar alt seg gjøre med litt søking og piling, men hadde vært fint å kunne navigere raskere." (svaksynt mann)

Dersom grafikk brukes som lenker skal det alltid være en alternativ tekst. Dette er nødvendig for at skjermforstørrere, skjermlesere og andre hjelpemidler som bruker syntetisk tale skal kunne lese opp lenkene på en forståelig måte. Dersom alternativ tekst mangler finnes det to muligheter: ingenting vises eller filnavnet til grafikken benyttes. Det samme er tilfelle for presentasjon på leselist (punktskrift). På Facebook finner vi mange eksempler på grafiske lenker uten alternativ tekst, og det er umulig å gjette hva disse lenkene brukes til: images/im_online, images/global_menu_space, ...

6.2.2 Valgte oppgaver

6.2.2.1 Brukerregistrering / opprette profil

Utfylling av navn, passord etc. går greit.

Det brukes en captcha for å verifisere registreringen som ikke fungerer med skjermlesere. Dette har Facebook tatt høyde for, og det finnes en audio-versjon av captcha'en. Denne er svært vrien å høre. For å unngå at både skjermleser/skjermforstørrer og audio captchaen snakker samtidig må du nesten huske tallene som leses opp (sjekk hvordan dette høres ut). Da vi hadde forstått tallene som ble lest opp skulle vi motta en epost. Den kom og resten av registreringen var uproblematisk.

6.2.2.2 Logge av/på

Fungerte greit. Skjemanavn for epost/passord leses riktig opp både med skjermforstørrer og skjermleser.

6.2.2.3 Redigere profil

Med leselist var det nokså forvirrende hvilke lenker som skulle brukes for å redigere profilen (blind tester valgte feil). Når riktig lenke er valgt er det heller ikke enkelt å forstå at skjemaet som benyttes har flere fanekort (kunne f.eks. vært angitt vha. en overskrift). Da en annen fane ble valgt etter å ha gjort noen endringer dukket det opp en melding i skjermbildet: "Some of your changes have not been saved. Would you like to save your changes now?". Med skjermleser var det nesten umulig å få med seg meldingen fordi den dukket opp helt nederst uten at fokus for skjermleseren ble endret (det så derfor ut som om ingenting hadde endret seg).

6.2.2.4 Legge til personlig bilde

Dette gikk greit. Dialogboksen for å finne bildet er standard i Windows.

6.2.2.5 Finne/søke etter personer/venner

Vi brukte søkefeltet for å søke etter personer. Det var mange treff og vanskelig å vite hvem som evt. var riktig kontakt. Også treffene var litt vriene å finne med skjermleser (kunne vært forbedret vha. en overskrift). Noen ganger kan bildet av en person brukes for å identifisere kontakter, men her finnes det ikke alternativ tekst og bildene er derfor ubrukelige for sterkt synshemmede.

6.2.2.6 Sende anmodning om å bli venn

Legger du til en venn dukker det opp en melding (vises helt nederst for skjermlesere og er vanskelig å få med seg). Igjen må du velge "Add a friend", og for å bekrefte må du bruke en captcha (beskrevet over).

6.2.2.7 Godta/avvise anmodning om å bli venn

Dette fungerer bra. Du får beskjed om at noen vil ha deg som venn på epost. Etter å ha valgt en lenke må du logge inn. Selve login-skjemaet er enkelt, men feltene leses ikke riktig (password leses i stedet for Email). Dette er litt rart fordi feltene fungerer bra når du bruker skjermleser i det vanlige login-skjemaet.

6.2.2.8 Opprette og sende personlig melding

Sidene har mange lenker og er veldig uoversiktlige med skjermleser. Det var vanskelig å skjønne hvordan sending av meldinger blir gjort. Først må du finne vennen, deretter finne lenken "Send a message". Med trening går dette greit, men det krever en del av de som bruker skjermleser. Selve meldingsskjemaet fungerte bra.

6.2.2.9 Lese en personlig melding

Meldingen kommer som epost. Dette fungerer derfor bra så lenge du har et tilgjengelig epost-program. For å svare på meldingen må du følge en lenke i epost'en. Du må logge inn og finne skjemaet. Dette er langt mer tungvint enn å svare vha. epost.

6.2.2.10 Skrive på andres Vegg

Det markeres med en overskrift at andre har skrevet på veggen din. Dette gjør det noe enklere å finne med leselist/tale. Dersom du vet nøyaktig hva du skal se etter går det også greit å "skrive på andre sin vegg". Som nevnt over er imidlertid skjermbildene uoversiktelige, og det tok lang tid å finne frem med skjermleser.

6.2.2.11 Chatte

"Chat with Bjørn" ligger i lenkelista når du går inn på vennen Bjørn. Vi testet med Morten (blind) og Bjørn (svaksynt). Morten sendte først en melding til bjørn. Det er vrient å skjønne med skjermleser hvor meldingen skal skrives inn. Grunnen er at skjemafeltene ikke er ordentlig tag'et opp. Felt nr. 2 skal brukes. Bjørn fant ikke meldingen på egenhånd. Bjørn hadde også problemer med å se hvor meldinger skal skrives inn. Det kommer en liten lyd når det dukker opp nye meldinger. Dette hjelper litt. For synshemmede som har "veldig lyst" er det nok derfor mulig å bruke chat, men da må de ha "skikkelig lyst".

6.3 Nettby

Dato: 24.09.2008

Katastrofalt dårlig: terningkast 1

6.3.1 Generelt om tilgjengelighet

I vår kvantitative måling fikk Nettby 10 av 35 poeng.

Førstesiden har totalt 566 lenker. Dette gjør siden nærmest ubrukelig for rene tastaturbrukere, bevegelseshemmede som benytter brytere mm. Også for sterkt synshemmede er siden ekstremt uoversiktelig. Det hjelper imidlertid litt at det tross alt finnes noen overskrifter (men på en så stor side blir det alt for få).

På Nettby finner vi mange eksempler på grafiske lenker uten alternativ tekst, og det er umulig å gjette hva disse lenkene brukes til: img/vg, no/logo_day, sickgirl/1, ordboarn/1, kjetilruga/1, ...

6.3.2 Valgte oppgaver

6.3.2.1 Registrere seg/opprette profil

Skjemaet for registrering fungerer noenlunde OK. Delvis er det benyttet <label> på feltene, og disse leses riktig opp av skjermlesere/forstørrere. Dette er imidlertid ikke gjennomført, og mange felt mangler riktig merking. Det var heller ikke enkelt å finne registrerings-skjemaet med skjermleser. Etter å ha prøvd "lenkelisten" begynnte vi å lete på siden. Til slutt fant vi knappen "Flytt inn".

Da vi fyllte ut skjemaet skrev vi en gal dato. Slett bakover-tasten ble trykket, men da kom vi tilbake til førstesiden og måtte begynne på nytt.

For å fullføre registreringen sendes det en kode på SMS. Vi skrev først inn gal kode (b i steden for d), og da fikk vi en feilmelding. Siden meldingen ble gitt vha. en vanlig meldingsboks var den grei å få med seg også med skjermleser. Imidlertid skjedde det noe annet som ikke var like greit: mange av feltene i skjemaet ble nullstilt, og igjen måtte vi begynne fra starten.

I registreringen skal du oppgi "kallenavn". Det er en knapp for å finne ut om kallenavnet er ledig. Resultatet av sjekken vises som et rødt eller grønt ikon før kallenavnet. Ikonene er ikke utstyrt med alternativ tekst, og det er derfor ikke mulig å sjekke med skjermleser om et kallenavn er ledig eller ikke.

6.3.2.2 Logge på/av

Det gikk greit å logge inn vha. feltlisten i Jaws. Med skjermleser er det imidlertid ikke enkelt å vite at du er innlogget. Den enkleste måten å finne ut av dette på er å søke internt på siden etter kallenavnet.

Det er forvirrende å logge av, for da havner du på et annet nettsted "Startguiden.no".

6.3.2.3 Redigere profil

Det er ikke enkelt å finne lenken "innstillinger". Sidene er uoversiktelige og mangler i stor grad struktur og god element-rekkefølge. Skjemaet for å endre profil bruker ulike fanekort, og pga. elementrekkefølge og manglende forklaring tok det tid å skjønne dette for sterkt synshemmede.

Profilteksten kan endres med TinyMCE. Dette er en ganske tilgjengelig WYSIWYG-editor. Hurtigtaster mm. som er innebygget vises ikke, og har du ikke kjenskap til editoren fra tidligere vil det være vanskelig å bruke den med skjermleser. Den er heller ikke optimalisert mht. taster som brukes i nettlesere og datatekniske hjelpemidler.

6.3.2.4 Laste opp bilde av seg selv til profil

Når du først har skjønt prinsippet med endring av profil gikk det greit for alle testerne å laste opp et bilde. Valgt fane vises som "overskrift 1!" (h1), og det går derfor ganske greit å finne både faner og skjemafelt når du først har fått taket på dette.

6.3.2.5 Finne/søke etter personer/borgere

Det var veldig vrient å finne "borgere". Det første problemet er som alt annet på Nettby, dvs. å skjønne hvor man skal begynne. Vi søkte på et fullt navn, men kom ikke i mål med det. Deretter forsøkte vi kallenavnet, og da fikk vi treff. Med leselist/tale eller forstørring er det imidlertid veldig vanskelig å finne treffene. Søkeresultatene markeres til og med vha. en overskrift, men alt på Nettby er så innkonsistent at det man bruker som strategi på en del av tjenesten ikke fungerer på andre steder.

6.3.2.6 Sende anmodning om å bli venn

Som nevnt over er det ikke helt "rett fram" å finne folk på nettby. For å få testet brukte vi et kallenavn som vi visste var opptatt (jfr. registrere borger). Da kom vi rett på brukeren, dvs. ikke tilsvarende søket beskrevet over. Dette er vel forvirrende for alle, men spesielt for blinde og mennesker med kognitive funksjonshemninger. Da vi kom inn på siden var det greit å finne lenken "Bli venn", men første gang vi prøvde med skjermleser ble en annen lenke valgt. Dette skyldes at Flash-filmene fører til at skjermleseren mister fokus.

6.3.2.7 Godta/avvise anmodning om å bli venn

Det er vanskelig å skjønne at noen har "spurt om å bli vennen din". Dette vises som en lenke og som et tall i "brukermenyen". Har du først skjønt at noen vil ha deg som venn er det nokså greit å "akseptere". Det er litt forvirrende at et nytt nettleservindu åpnes, og lukkes igjen når du velger lagre. Enda et eksempel på at det meste på Nettby ikke følger standarder, men at alle ting løses på en mer eller mindre tilfeldig måte.

6.3.2.8 Opprette og sende personlig melding

Det gikk greit å sende en melding etter at lenken "Venner" ble valgt. Vennene markeres med overskrifter. Skjemaet som brukes for å sende meldingen er så enkelt at det fungerer også med skjermleser, selv om feltene leses feil fordi riktig merking av skjemafeltene mangler.

6.3.2.9 Lese en personlig melding

Det er vrient å få med seg at det har kommet nye meldinger. På den samme måten som "ny venn" vises dette som en lenke. Du kan også velge "Postkasse" og se om det ligger nye meldinger i innboksen. Evt. nye meldinger vises i en tabell som absolutt ikke er godt merket med overskrifter etc.

6.3.2.10 Skrive i egen Dagbok

Først velges "Dagbok" og deretter "Skriv i dagbok". Siden skjemaet som brukes ikke er merket med <label> tok det litt tid å skjønne hvor "innlegget" skulle skrives. Skjermleseren Jaws leste f.eks. opp følgende tekst for dette feltet: "Ta et bilde, send som MMS. Legg ved teksten DAGBOK og send til 2424 (5,-). Teksten du skriver bak kodeordet DAGBOK vil bli teksten til selve dagbokinnlegget."

6.3.2.11 Skrive på andres Gjestebok

Fungerer rimelig bra dersom man skjønner hvordan prosessen fungerer: vis venner, gå inn på en venn, velg lenken "Gjestebok" og deretter "Skriv i gjesteboka". Mulig dette er et eksempel på at enkelte deler av Nettby følger en slags logikk? Da vi testet fant i alle fall den blinde testeren raskere fram enn testeren med normalt syn.

6.3.2.12 Endre humørikon

Dette var ikke spesielt opplagt, hverken for sterkt synshemmede eller andre. Det du må gjøre er å velge et smilefjes-ikon. Ikonet vises som "smiley/smiley2" med Jaws. En erfaren bruker kan kanskje tippe at dette har med hummør å gjøre? Har du valgt smilefjeset dukker det opp et vindu med aktuelle valg. Dette er en del av nettsiden og er svært vanskelig å finne med skjermleser. Finner du "vinduet" er du heller ikke stort lenger: Humørikoner vist med Jaws.

6.4 Møteplassen

Dato: 24.09.2008

De 12 poengene Møteplassen fikk må være kun flaks: terningkast 1

6.4.1 Generelt om tilgjengelighet

I vår kvantitative måling fikk Møteplassen 12 av 35 poeng.

Et av de viktigste problemene med denne siden er at skjermlesere mister fokus hele tiden. Dette skjer fordi deler av siden oppdateres. Det samme problemet hadde vi med skjermforstørreren ZoomText. Møteplassen bruker mange rammer, og disse kunne vært nyttig navigeringshjelp for skjermlesere, men navnene er helt meningsløse: frameTop, ifrmMegaphone, frameMain, ... Overskrifter brukes på noen sider, men dette virker helt tilfeldig.

På Møteplassen finner vi mange eksempler på grafiske lenker uten alternativ tekst, og det er umulig å gjette hva disse lenkene brukes til: layout/logo_nb-no, megaphone/megaphone_inactive, Se matching med Ayten, ...

Menyen (Min side, Brev, Lister, Søk osv) er grønn med svart skrift. Dette gir svært dårlig kontrast for de som benytter fargefilter. Vår svaksynte tester fant ikke menyen. I tillegg har de fleste knappene (Logg inn, Bli medlem, ...) brukt fargegradering, noe som gjør at teksten blir vanskelig å se.

Med skjermleser blir menyen helt borte, og dermed også en rekke funksjoner.

6.4.2 Valgte oppgaver

6.4.2.1 Registrere profil

På førstesiden er det en lenke som heter "Bli medlem". Det finnes også et skjema direkte på førstesiden. Brukes dette kommer du til samme skjema som når lenken velges (feltene som er utfylt på førstesiden er da lagt inn i skjemaet).

Selv om ikke registreringsskjemaet er optimalt går det nokså greit å fylle ut (både med skjermleser, skjermforstørrer og tastatur). Tab-rekkefølgen er litt forvirrende på slutten av skjemaet siden du kommer innom "vanlig logginn". En blind tester bommet på dette ved første forsøk og måtte fylle ut skjemaet to ganger.

Et rødt ikon markerer at registreringen må bekreftes ved å velge en lenke i en epost som sendes ut. Dette ikonet blir grønt når registreringen er fullført. Ikonene vises ikke med skjermleser (mangler alternativ tekst).

6.4.2.2 Logge på/av

Fungerer bra.

6.4.2.3 Opprette og fylle ut profil

Skjemaet fungerer svært dårlig med skjermleser. Mange ganger ender du i adresse-feltet og ikke i neste felt når du trykker Tab. Noen av feltene (f.eks. valg av Land) gjør at skjermleseren mister fokus. Det er vrient å se hvilke felt som er fyllt ut, og skjermleseren mister fokus hele tiden. Dette kommer sannsynligvis av at aktuelle "partnere" oppdateres hele tiden og ødelegger for skjermleseren.

6.4.2.4 Laste opp bilde

De som bruker tastatur (inkl. blinde som benytter skjermleser) ser ikke menyen og får derfor ikke valgt "Min side". Det er derfor ikke mulig å utføre denne - og mange andre - oppgaver.

6.4.2.5 Søke etter personer

Det finnes ulike søke-alternativer. Som nevnt kan ikke menyen brukes med tastatur. På hovedsiden er det mulig å søke blant medlemmer og i Vip-galleriet. For den blinde testeren var det nærmest umulig å skjønne at han søkte i VIP-galleriet, og med skjermleser var det så og si umulig å søke pga. at fokus stadig ble flyttet, sidene mangler struktur og to testere klarte ikke å finne hverandre (selv med et nokså smalt søk). Vår vurdering er at en blind må være ordentlig hissig på å få en partner for å orke å bruke disse sidene, og som nevnt er det mange ting som rett og slett ikke går med skjermleser.

6.4.2.6 Se gjennom søkeresultater

Siden det ikke finnes noe struktur er det vanskelig å finne søkeresultatene med skjermleser.

6.4.2.7 Se andres profiler

Hvis du først finner en person er det nokså greit å lese profilen. Personlige data krever godkjenning fra mottakeren.

6.4.2.8 Sende meldinger

Går du inn på en person er det greit å finne feltet for skriving av meldinger. Tab-rekkefølgen blir ofte helt feil med tastatur, og det er et stort problem at du mister fokus hele tiden. Vår "ekspert-tester" med skjermleser taklet dette fint og klarte fint å fylle ut meldingen, men vår vurdering er at dette krever langt mer enn det som kan forventes av vanlige blinde brukere.

6.4.2.9 Chatte

Dette fikk vi aldri til å fungere.

6.5 Filmweb

Dato: 12.09.2008

Rotete, vanskelig å forstå og et nettsted det er like greit å unngå for alle inkl. funksjonshemmede: terningkast 1

6.5.1 Generelt om tilgjengelighet

I vår kvantitative måling fikk Filmweb 11 av 35 poeng.

Tittelen på siden er: Filmweb - Filmopplevelsen starter her. La oss håpe at filmopplevelsen blir langt bedre enn tilgjengeligheten på dette nettstedet! Det er tydelig at universell utforming ikke har vært viktig i utviklingen av tjenesten. Slik vises førstesiden med skjermleseren Jaws. Mange av de aller mest basale tilgjengelighetsprinsippene brytes, og i denne rapporten nevnes kun noen eksempler. En bruker sier:

"Jeg blir helt kvalm når jeg bruker Filmweb. Det blinker og beveger seg over alt. Kontrasten er dårlig, og det er umulig å finne det jeg er ute etter. Når man bruker forstørring er de dynamiske menyene helt håpløse. Jeg klarte ikke å bestille billett. Brukte for lang tid og da fikk jeg timeout." (svaksynt mann)

Førstesiden er nokså omfattende med 301 lenker. Det finnes ingen overskrifter (h1, h2, ...), og dette gjør siden svært vrien å bruke for de som benytter skjermleser. Lokale hopp brukes heller ikke (med unntak av "Hjelp"), så i praksis er siden lite brukbar for alle som benytter tastatur.

Dersom grafikk brukes som lenker skal det alltid være en alternativ tekst. Dette er nødvendig for at skjermforstørrere, skjermlesere og andre hjelpemidler som bruker syntetisk tale skal kunne lese opp lenkene på en forståelig måte. Dersom alternativ tekst mangler finnes det to muligheter: ingenting vises eller filnavnet til grafikken benyttes. Det samme er tilfelle for presentasjon på leselist (punktskrift). På Filmweb finner vi mange eksempler på grafiske lenker uten alternativ tekst, og det er umulig å gjette hva disse lenkene brukes til: topp_new_2006/logo_fw, 00130/femtegratis_knapp_130737a,, 00130/knapp_tropic_130904a, ...

Flash på sidene er ikke tilgjengelig. Reklamen er egentlig nokså relevant på Filmweb, siden det annonseres for filmer. Skjermlesere vil lett kunne bli forstyrret av flash (dvs. miste fokus). Det er egentlig nokså enkelt å gjøre filmene tilgjengelige fordi Flash kan oppdage at siden presenteres med skjermleser. Resultatet av en tilrettelegging vil være at flere "utsettes for" reklamen/informasjonen, noe vi antar at annonsørene ønsker?

6.5.2 Valgte oppgaver

6.5.2.1 Søke/finne spesifikk kinofilm

Det er nokså greit å finne søkefeltet (både visuelt og med skjermleser). Feltet er likevel i minste laget. Vi søkte etter "Arn tempelridderen". Siden det ikke finnes overskrifter på treff-siden blir det vrient å finne søkeresultatet. Uten "smarte" teknikker må en blind derfor pile seg nedover siden. En teknikk blinde kan bruke er å søke etter noen typiske ord i den gitte siden, f.eks: resultat, treff, ... Dette krever imidlertid en del erfaring. Vi søkte etter treff og fant teksten: "Viser 1 - 10 av 28 treff". Selve "filmsiden" kom ikke øverst i trefflisten, og spesielt med skjermleser/forstørrer var ikke dette helt enkelt å skjønne. Siden om filmen var treff nr. 5.

6.5.2.2 Lese omtale

Denne siden har faktisk to overskrifter (h1 og h2). Med skjermleser gjør dette at du finner fortere frem, og det gikk greit å få lest omtalen.

6.5.2.3 Starte trailer

Vi brukte siden "Arn - Tempelridderen " for å finne filmens trailer. Lenken "Se trailer (kommer i nytt vindu)" ligger også rett under overskriften, noe som gjorde at den var grei å finne med skjermleser. Imidlertid åpnes det ikke et nytt vindu når lenken velges. Dette er forvirrende. På siden som åpnes skal du først velge hvor stor traileren skal være (liten, medium, stor, fullskjerm). Dette var nærmest umulig å skjønne for våre blinde testere uten masse leting. Etter at en av trailerne er valgt åpnes det et nytt vindu. En bruker sier: "Jeg får aldri opp trailerne. Sikkert Jaws som ikke virker". Dette stemmer ikke, men du blir bedt om å installere "Quicktime". Dette er det vanskelig å få med seg dersom du bruker skjermleser/forstørrer. Det er heller ikke enkelt å finne lenken for å starte installasjonen.

6.5.2.4 Finne ut hvor og når filmen vises

Lenken "Kjøp billetter eller se programmet for denne filmen" er plassert rett under overskriften og er derfor grei å finne. Siden som skal vise aktuelle forestillinger mangler overskrifter, og det tok derfor lang tid å finne "Ingen kinoer selger for tiden billetter til "Arn - Tempelridderen"." Vi søkte opp filmen "De gales hus". Igjen prøvde vi lenken "Kjøp billetter eller se programmet for denne filmen". Denne siden fikk vi først ikke opp, og vi måtte slite veldig før vi fikk det til (starte nettleseren flere ganger, søke opp filmen, ...). Det var veldig forvirrende at siden ble helt annerledes med skjermleser. Etter noe "forskning" viste det seg at den ene maskinen hadde en informasjonskapsel som gjorde at kun kinoer i Oslo ble vist.

På "Kinoprogram" kan du velge dag. Med tastatur vil siden oppdateres med en gang du trykker piltast i dato-feltet. Dette er et nokså vanlig problem, men absolutt ikke en ønskelig metode. Et triks for å unngå dette er å bruke Alt+Pil ned, og deretter piltaster. Dette er ikke vanlig "brukerkunnskap". Etter å ha valgt dato vises en svært uoversiktelig side med tabeller uten <th>, ingen overskrifter og grafiske lenker uten alternativ tekst. Vi valgte lenken "kinoprogram/billett" (grafisk grønn knapp med ordet billett).

6.5.2.5 Kjøpe billett

Etter å ha valgt lenken "kinoprogram/billett" (se forrige avsnitt) kommer vi til et helt nytt nettsted: "Nettbillett - Oslokino.no". Det åpnes et nytt vindu, uten at brukeren får vite dette på forhånd. Dette er en side med rammer og en helt annen struktur. Synshemmede brukere må derfor "lære seg en helt ny side". Også dette nettstedet mangler totalt fokus på tilgjengelighet: grafikk uten alternativ tekst, uforståelige rammenavn, manglende tag'ing av skjemafelt, for kort timeout, forvirrende/gal tab-rekkefølge ...

Både de som bruker tastatur og skjermleser måtte gi opp å velge sete. Det går imidlertid ann å velge lenken "Betal nå". Du får et automatisk valgt sete. Skjemaet som nå skal fylles ut er dårlig merket opp, men kan brukes med tastatur/skjermleser.

6.6 NRK Nett-TV

Dato: 24.09.2008

NRK har forholdwsvis tilgjengelige nettsider, og med litt seriøs jobbing kan sidene bli riktig så bra: terningkast 3

6.6.1 Generelt om tilgjengelighet

I vår kvantitative måling fikk NRK 17 av 35 poeng.

Nettstedet er i all hovedsak oversiktelig og godt strukturert med overskrifter etc. På førstesiden er det 610 lenker, og noen interne hopp bør legges inn for tastaturbrukere! Lenkenavnene er stort sett OK, men det finnes eksempler på grafiske lenker uten alternativ tekst: 08_stormberg_forside_24sept/768x150-Sti-Skogli, 08_sesam_media_right2_forsiden/SesamKatalog_banner_NRK, 12733/standard180X150 ny, ...

Det er ca. 70 lenker på førstesiden som ikke vises med skjermleseren Jaws!!!

6.6.2 Valgte oppgaver

6.6.2.1 Finne et spesifikt program på NRK nett-tv og avspille dette

Vi ønsket å se Dagsrevyen fra dagen før. Det var nokså enkelt å finne lenken "Nett-TV" på NRKs førsteside.

Det brukes en god del overskrifter på Nett-TV, men vi fant ikke Dagsrevyen ved å hoppe mellom overskrifter. Dagsrevyen er heller ikke en lenke, så vi fant ikke programmet ved å bruke lenkelisten i Jaws.

På siden er det to søkefelt (med tilhørende knapper). Siden feltene ikke er merket er det umulig å skjønne med skjermleser at det ene feltet brukes for å søke på NRK og det andre er et avgrenset søk (Nett-TV).

Da vi valgte søkefelt nr. 2 i Tab-rekkefølgen søkte vi på Nett-TV, og ved å bruke "Dagsrevyen" fikk vi opp en resultatliste der ønsket program var det sjette treffet. Det var greit å finne treffene også med skjermleser siden NRK bruker riktige overskrifter.

Med tastatur (og skjermleser) får du ikke brukt knappene på medie-avspilleren. Dette er en stor ulempe siden du f.eks. ikke kan "spole" i et program.

6.7 Yr

Dato: 05.09.2008

De som har laget yr kan være stolte. Med enda litt mer fokus på universell utforming kan dette bli et tilgjengelighets-fyrtårn: terningkast 5

6.7.1 Generelt om tilgjengelighet

"Det jeg kan si er at jeg får greit sjekket været her jeg bor på yr.no og noe særlig mer har jeg ikke brukt yr.no til. Jeg synes det er fint at det går an å hoppe mellom overskriftene. det reduserer letingen på nettsidene en del." (blind mann)

I vår kvantitative måling fikk Yr 24 av 35 poeng.

Nettstedet er i all hovedsak oversiktelig og godt strukturert med overskrifter etc. På førstesiden er det 249 lenker, og noen interne hopp er ønskelig for tastaturbrukere! Lenkenavnene er stort sett OK, men det brukes litt mye "Les:" og "Hele saken:". Det er tydelig at det er gjort en god del grep for å få siden tilgjengelig: alternativ tekst til grafikk, tabelloverskrifter osv. Det gjør siden tilgjengelig for mobiltelefon, skjermleser og mange andre presentasjonsalternativer.

Rent syntaktisk er dette altså en fin side - selv om det absolutt er rom for forbedringer. Noen skjulte overskrifter kunne med fordel legges inn, interne hopp bør vurderes osv. Farger/kontrast kan også forbedres, f.eks: temperatur (time for time) blir borte når du bruker svart/gult fargefilter, dato for publisering av artikler har en bakgrunn som gjør at kontrasten blir dårlig med flere fargefilter, ...

6.7.2 Valgte oppgaver

6.7.2.1 Søke/finne en by

Vi søkte etter Fredrikstad. Meldingen "Søket etter «Fredrikstad» ga 12 treff" er merket som en overskrift og er enkel å finne (både visuelt og med skjermleser). Rett under overskriften står treffene plassert i en tabell. Tabellen er riktig merket - til og med et "summary" attributt er benyttet.

6.7.2.2 Få dagens værmelding

Som nevnt over er treff-tabellen riktig merket, og det er greit å finne riktig lenke. Da vi valgte Fredrikstad (by) kom vi til en godt strukturert side. Overskriften "Varsel for Fredrikstad fredag 05.09.2008 " var grei å finne, og informasjonen om været ved de ulike tidspunktene var videre helt greit satt opp. Bruk av overskrifter gjør det enkelt å finne raskt frem også med skjermleser.

6.7.2.3 Få langtidsvarsel for samme sted

Rett under hovedoverskriften "Værvarsel for Fredrikstad (Østfold)" ligger det en meny (fanekort) som inneholder viktige valg. Langtidsvarsel ligger i menyen, og det er lett å finne valget også med skjermleser. Selve langtidsvarselet er greit å lese, og siden er godt strukturert!

6.7.2.4 Været time for time

Rett under hovedoverskriften "Værvarsel for Fredrikstad (Østfold)" ligger det en meny (fanekort) som inneholder viktige valg. "Time for time" ligger i menyen, og det er lett å finne valget også med skjermleser. Tabellen med time-varselet er riktig merket og fungerer fint også med skjermleser.

6.8 Norwegian

Et nettsted som ikke er best, men som helt klart er kandidat for testens minst tilgjengelige: terningkast 1

Dato: 05.09.2008

6.8.1 Generelt om tilgjengelighet

I vår kvantitative måling fikk Norwegian 11 av 35 poeng.

Det er tydelig at universell utforming ikke har vært viktig i utviklingen av tjenesten. Mange av poengene Norwegian fikk skyldes at det går på ting som ikke brukes (f.eks. rammer der det også gis poeng dersom rammer ikke benyttes). Slik vises førstesiden med skjermleseren Jaws. Mange av de aller mest basale tilgjengelighetsprinsippene brytes, og i denne rapporten nevnes kun noen eksempler.

Dersom grafikk brukes som lenker skal det alltid være en alternativ tekst. Dette er nødvendig for at skjermforstørrere, skjermlesere og andre hjelpemidler som bruker syntetisk tale skal kunne lese opp lenkene på en forståelig måte. Dersom alternativ tekst mangler finnes det to muligheter: ingenting vises eller filnavnet til grafikken benyttes. Det samme er tilfelle for presentasjon på leselist (punktskrift). På Norwegian finner vi mange eksempler på grafiske lenker uten alternativ tekst, og det er umulig å gjette hva disse lenkene brukes til: NyForside/hotellknapp_front_venstre, 2008/145x129_rutekartknapp, ... Det er også eksempler på grafikk uten lenker med alternativ tekst som bare ødelegger for skjermlesere - "Kjøp Billige Flybilletter" gjentas f.eks. en rekke ganger på førstesiden.

Kontrasten er dårlig dersom du bruker et fargefilter (gult/svart) i skjermlesere. Feltnavn leses heller ikke opp i skjermforstørreren Zoomtext.

Fargekoding brukes som eneste alternativ blant annet i kalendere. Skjemaer og tabeller er ikke merket riktig, og det å bestille billetter med skjermleser eller som tastaturbruker er nærmest umulig. Noen ekspert-brukere vil nok få det til, særlig hvis de har brukt veldig lang tid eller har blitt forklart tjenestene, men dette er et av de dårligste nettstedene vi har testet.

6.8.2 Valgte oppgaver

6.8.2.1 Få oversikt over billigste billetter til en destinasjon ved å bruke Lavpriskalenderen

Med skjermleser er det umulig å skjønne hva som er lavpris-kalenderen. Riktignok er feltene lesbare, men det er kun grafikk uten alternativ tekst som sier hva feltene brukes til.

Etter et søk kommer du inn på en side med tabeller og priser for inn og utreise. Tabellene er uoversiktelige med leselist. Du må velge datoer i tabellen. Valgt dato markeres kun med en farge (vanskelig/umulig å se for fargeblinde, de som bruker skjermleser osv). Når datoene er valgt må du bruke knappen "Vis flyvninger". Denne er rimelig grei å finne også med skjermleser.

Siden "Velg flyvning" er også svært vrien og uoversiktelig med skjermleser. En radioknapp viser billigste billett, men det er en haug med andre radioknapper i tabellene, og hvilken som er valgt er ekstremt tidkrevende å finne med skjermleser. Tabellene er heller ikke merket på riktig måte. Ser man bort fra "ekspertbrukere" må dette regnes som ubrukelig for sterkt synshemmede og bevegelseshemmede som benytter brytere/tastatur.

6.8.2.2 Bestille billigste tur/retur billett for 2 voksne og 1 barn.

Etter mye plunder klarte vi å velge riktige valg i tabellene (se over) med skjermleser. Da vi valgte knappen "Fortsett bestillingen" skjønte vi at dette var galt. Det er meningen å trykke "Søk" dersom du endrer antall barn/voksne. Da vi prøvde dette endret tidspunktene for inn/utreise seg, og dette var det vanskelig å oppdage med skjermleser. Systemet er rett og slett så dårlig at det nærmest må regnes som helt utilgjengelig selv for ekspertbrukere. Rotete, mangelfull merking, sider uten overskrifter/struktur, ...

6.8.2.3 PDF-billett

Dersom du klarer å gjennomføre hele bestillingen mottar du en billett som et vedlegg på epost. PDF-filen er dårlig merket, noe som gjør den vanskelig å lese med skjermleser (men ikke umulig).

6.9 Skandiabanken

Ikke så værst, men med noen enkle grep kan nettstedet bli mye bedre: terningkast 4

Dato: 25.09.2008

6.9.1 Generelt om tilgjengelighet

I vår kvantitative måling fikk Skandiabanken 21 av 35 poeng.

For noen år siden hadde Skandiabanken et eget brukergrensesnitt for synshemmede. Ved å velge en usynlig lenke "Synsstøtte" fikk du tilgang til dette grensesnittet. Det var i prinsippet tilgjengelig for alle, og faktisk vet vi at svært mange av de som prøvde blinde-grensesnittet fortsatte å bruke dette fordi det var raskere, mer oversiktelig og enklere for alle! Skandiabanken har kuttet ut det spesielle grensesnittet. Det er imidlertid grunn til å tro at banken har lært noe av å jobbe med synshemmede, for mye fungerer fint også i standardversjonen slik den nå fremstår. Likevel: det er så absolutt potensiale for å forbedre mange ting!

Dersom grafikk brukes som lenker skal det alltid være en alternativ tekst. Dette er nødvendig for at skjermforstørrere, skjermlesere og andre hjelpemidler som bruker syntetisk tale skal kunne lese opp lenkene på en forståelig måte. Dersom alternativ tekst mangler finnes det to muligheter: ingenting vises eller filnavnet til grafikken benyttes. Det samme er tilfelle for presentasjon på leselist (punktskrift). Også på Skandiabanken er det eksempler på grafiske lenker uten alternativ tekst, og det er umulig å gjette hva disse lenkene brukes til: Skandia/skb_toplogo, Images/ViewImage.aspx?name=0407_kredittkort, ...

På skandiabanken har de forsøkt å ta høyde for de som kun bruker tastatur. Dette er gjort vha. en god del lokale hopp - som heldigvis er synlige for alle (ikke bare de som bruker en skjermleser). Sidene mangler desverre overskrifter.

Lenkenavn er stort sett forståelige. Det brukes imidlertid for mye: " » " og "Les mer". Det er kanskje litt for mange "doble" lenker, dvs. at to (eller flere) av lenkene på samme side peker til det samme målet. Slik menyer og lenker er satt opp blir det også litt mange tomme linjer, og dermed unødvendig tidkrevende når du må pile gjennom siden. Lenkene i hovedmenyen kan med fordel gjøres større (hele fanen bør være klikkbar), slik at det blir enklere å treffe for bevegelseshemmede med redusert håndkontroll.

Skjemaene fungerer jevnt over fint, men det er tydelig at brukertestingen har vært mangelfull, for en rekke steder fant vi "småfeil".

Flash på sidene er ikke tilgjengelig. Reklamen er egentlig nokså relevant på Skandiabanken, siden det annonseres for egne tjenester (f.eks. gebyrfritt bankkort), Skjermlesere vil lett kunne bli forstyrret av flash (dvs. miste fokus). Annonsen som ble vist da vi testet kan enkelt gjøres tilgjengelig fordi Flash kan oppdage at siden presenteres med skjermleser. Resultatet av en tilrettelegging vil være at flere "utsettes for" reklamen/informasjonen, noe vi antar at annonsørene ønsker?

6.9.2 Valgte oppgaver

6.9.2.1 Logge på/av

Før du kan logge inn må det installeres et sikkerhetssertifikat. Hvor vrient dette er varierer litt med nettleser og operativsystem. Det er helt opplagt at mange nok må ha hjelp til dette. Skandiabanken benytter ikke kode-kalkulator. Koder sendes ut på et eget kort. Dette er egentlig lite tilgjengelig for sterkt synshemmede, men gir i det minste mange en mulighet for å skrive av kodene og lagre disse på lokal maskin. Alternativt kan du motta en engangskode på SMS.

Vi logget inn vha. kode på SMS. Logg-inn skjemaet fungerer fint. Du fyller ut fødselsnr. og PIN-kode. For de som bruker tastatur er det litt "irriterende" at det er flere lenker mellom PIN-koden og "Neste". Da vi hadde valgt Neste gikk det greit å fylle inn SMS-koden.

6.9.2.2 Sjekke saldo

Etter innloggingen velger du "Oversikt". Kontoene med saldo etc. vises i en tabell og det er ganske forståelig. Tabellen burde imidlertid vært begrenset til å vise konti, evt. med samlet saldo. Nå står det mye annet i tabellen, og selv om det brukes tag'ing for kolonneoverskrifter fungerer ikke tabellen optimalt med skjermleser.

6.9.2.3 Betale regning

Skjemaet for å betale regning fungerer fint med tastatur, skjermleser og skjermforstørrer. Likevel bør Skandiabanken teste dette: ikke alle felt leses opp, antakelig pga. manglende bruk av <label> (f.eks. på feltet Postnr).

Etter at skjemaet er ferdig utfylt kommer du til en ny side. Her må betalingen bekreftes. Siden Skandiabanken ikke bruker overskrifter er dette vrient å oppdage med skjermleser. Det er imidlertid ikke noe stort problem når du bare vet at betalingene må bekreftes.

6.10 Finn

Dato: 12.09.2008

Rotete, noe er bra, men mye kan gjøres for å forbedre tilgjengeligheten: terningkast 3

http://www.finn.no/

Jaws: Finn førsteside

6.10.1 Generelt om tilgjengelighet

I vår kvantitative måling fikk Finn 15 av 35 poeng.

Dersom grafikk brukes som lenker skal det alltid være en alternativ tekst. Dette er nødvendig for at skjermforstørrere, skjermlesere og andre hjelpemidler som bruker syntetisk tale skal kunne lese opp lenkene på en forståelig måte. Dersom alternativ tekst mangler finnes det to muligheter: ingenting vises eller filnavnet til grafikken benyttes. Det samme er tilfelle for presentasjon på leselist (punktskrift). På Finn finner vi mange eksempler på grafiske lenker uten alternativ tekst, og det er umulig å gjette hva disse lenkene brukes til: mail/transparent, Click here to find out more! , ... For synshemmede er heller ikke rammenavnene forståelige, noe som gjør navigering på siden vanskeligere: frontpage/12036703746@Top,Right1,Right2!Top?, finn/frontpage&OAS_listpos=Bottom1, ...

Flash på sidene er ikke tilgjengelig. Reklamen er egentlig nokså relevant på Finn, siden det annonseres for egne tjenester, jobb-annonsører mm. Skjermlesere vil lett kunne bli forstyrret av flash (dvs. miste fokus). Det er egentlig nokså enkelt å gjøre filmene tilgjengelige fordi Flash kan oppdage at siden presenteres med skjermleser. Resultatet av en tilrettelegging vil være at flere "utsettes for" reklamen/informasjonen, noe vi antar at annonsørene ønsker?

6.10.2 Valgte oppgaver

6.10.2.1 søke etter gjenstand

Vi valgte lenken torget. I Jaws finnes det en kommando for å gå til første søkefelt. Denne kommandoen brukte vi, og kom til riktig felt. I søkefeltet brukte vi ordet "kanin". Selv om resultatsiden har en rekke overskrifter var det veldig vanskelig å finne treffene. En strategi er å søke internt i siden, og vi gjorde dette med ordet "treff". Da fant vi "233 treff".

Treffene er satt opp på en måte som gjør at det tar lang tid å lese med skjermleser.

Vi valgte "Rex Castor / Dvergvedder og Tan svart". På denne siden fant vi greit frem med skjermleser/skjermforstørrer. Alle bilder (f.eks. av kaninene i dette tilfellet) vises som uforståelige lenker (570/04_-1375216903_hoved, 570/04_1870716252_tumb, ...).

6.10.2.2 Sende e-post til selger

Muligheten for å kontakte selger vha. epost ligger rett etter annonsen. Det er derfor greit å finne lenken.

Skjemaet som brukes er litt vrient med skjermleser (label er ikke brukt). Etter å ha fylt ut "hilsen" er det litt info om betaling, noe som gjør at det blir litt forvirrende med skjermleser (hadde vært bedre å flyttet dette ut av skjemaet). Bortsett fra dette gikk det greit å sende melding, selv om vi valgte å ikke velge "Send epost"-knappen.

6.10.2.3 Registrere seg som bruker

Skjemaet for registrering er like lite tilgjengelige som de andre skjemaene på Finn. Dette betyr at flinke skjermleser-brukere klarer å fylle de ut, men at det fungerer langt fra optimalt.

6.10.2.4 Legge ut rubrikkannonse på kategorien Torget

Sidene "Din profil" er mindre og langt mer oversiktelige. Det å legge inn en annonse på torget gikk derfor ganske greit (se kommentarer over). Noen små grep med skjemaene kunne gjort dem langt mer tilgjengelige.

6.10.2.5 Betale • Administrere annonse

Vi betalte annonsen vha. mobil. Dette fungerte helt greit, men det var litt vrient å finne telefonnr. som skal ringes. Med riktig bruk av overskrifter hadde dette vært langt enklere med skjermleser. Også administrering av annonse blir identisk med bruk av andre skjemaer.

6.11 Oslo kommune

Dato: 25.09.2008

Oslo kommune har satset på tilgjengelighet, men med litt eksperthjelp kan sidene bli enda bedre: terningkast 4

6.11.1 Generelt om tilgjengelighet

I vår kvantitative måling fikk Oslo kommune 20 av 35 poeng.

Egentlig er det ganske tydelig at Oslo kommune har fokusert på tilgjengelighet. På nettstedet er det f.eks. innebygget tale. Likevel viser poengsummen at det fortsatt finnes et forbedringspotensiale.

Stort sett har grafikk alternativ tekst. Dette er imidlertid ikke helt gjennomført (se nedenfor). På hovedsiden finner vi også lenker uten gode alternative tekster: Last ned bMenu, Bilder/OK_Logo_07rgb%20%28thumbnail%29, ... Vi finner også flere eksempler på grafikk med alternativ tekst som sannsynligvis ikke burde hatt slike tekster: Toppskygge, Oslo kommune - toppbilde, ...

Det er flott at Oslo kommune tilbyr RSS, men ikonet er alt for lite!

Endrer du tekststørrelse i nettleseren er det helt tilfeldig hvilken tekst som endres, dvs. alt blir ikke større dersom du velger "ekstra stor skrift".

Overskrifter brukes en god del, men kunne faktisk med fordel vært brukt enda mer. Det finnes en del feil på undersider (f.eks. tomme overskrifter), og på førstesiden finner du overskriften "Meny" (uten at det er noen meny der).

6.11.2 Valgte oppgaver

6.11.2.1 Lokalisere skjema

Vår oppgave var å søke om barnehageplass.

Oslo kommune bruker overskrifter og det var enkelt å finne overskriften "Selvbetjening". Rett under overskriften ligger lenken "Skjemaportalen". På "Skjemaportalen" prøvde vi igjen med overskrifter og fant "Spørsmål vedrørende søknad om barnehageplass?". Under overskriften lå det en lenke med teksten "Veileder for barnehagesøker".

I veilederen finner vi følgende info i starten: "Når du skal søke om barnehageplass må du bruke et eget skjema som du får i bydelsadministrasjonen, på helsestasjonen eller du kan søke på Internett". Rett under denne informasjonen ligger lenken "Søke barnehageplass". Vi valgte lenken og kom til en side der vi lett fant overskriften "Tilgjengelige skjema for Barnehage/SFO".

Skjemaene vises i en tabell, og denne er ikke tag'et opp riktig. Grafikken i tabellen har ikke alternativ tekst: Slik vises tabellen med Jaws.

Vi valgte lenken "Søknad om barnehageplass". Med skjermleser virket det først som du kom til samme side, men etter å ha sjekket tabellen nærmere fant vi ut at tabellen nå var utvidet og at bydelene ble vist under "Søknad om barnehageplass".

Hver bydel vises med tre lenker, f.eks:

Bydel Stovner
[Skjema]
images/Legalsymbol

Det grafiske symbolet peker til "forskrift om standardvedtekter for kommunale barnehager i Oslo". Det virker ikke hensiktsmessig å ha dette for hver bydel - i alle fall blir det mer uoversiktelig f.eks. med skjermleser (og mer tab'ing med tastatur).

Vi valgte lenken [Skjema] for Bydel Stovner.

Skjemaet er omfattende. Det er ikke skrevet for alternativ presentasjon og/eller alternativ input. Hjelpetekstene er av typen:

Naviger i skjemaet ved å bruke "Neste"- og "Forrige"-knappene nederst i bildet, eller ved å bruke navigasjonsmenyen til venstre.
- Med skjermleser vil ikke menyen ligge til venstre, men over
Underveis kan du klikke på dette ikonet [veiledning]
- De som bruker tastatur klikker ikke
...

6.11.2.2 Fylle ut

Det første som skal gjøres er å velge barnehager. Dette gjøres ved å velge ulike knapper knyttet til hver av barnehagene. Det er flere knapper for hver barnehage med ulik oppholdstid. Velges en knapp blir denne "utilgjengelig" (grået ut) og det lages en prioriteringsliste. Det kunne med fordel vært gitt beskjed om at prioriteringslisten ble vist siden dette er vrient å skjønne med skjermleser. Når dette er sagt fungerer ellers listen fin, og det er ikke vanskelig å finne den når du vet at den er der (markeres med overskrift).

Det neste som skal fylles ut er opplysninger om barnet. Dette fungerer ganske fint med tastatur/skjermleser osv, men enkelte felt mangler riktig tag'ing. Det samme er tilfelle for de neste "bildene": opplysninger om foresatte, spesiell prioritet og kommentarer.

Vi fikk en feilmelding om galt personnr. Dette var det litt vanskelig å få tak i med skjermleser, men siden dette må regnes som et skjema som bør kontrolleres godt vil vi si at dette i og for seg er OK. Enda bedre hadde vært å gi klar beskjed om dette vha. en meldingsboks.

6.11.2.3 Sende

Fungerte OK.

6.12 NAV

Dato: 25.09.2008

Ikke tilgjengelighetspris i denne testen, men vanlige sider fungerer rimelig bra: terningkast 4

6.12.1 Generelt om tilgjengelighet

NAV er det eneste nettstedet i denne testen som består WCAG 1.0 testen. Det er derfor tydelig at tilgjengelighet er fokusert, men desverre er det likevel lett å finne feil - og at det å bestå WCAG-testen har vært viktigere enn å sørge for å gjøre siden virkelig tilgjengelig. Et eksempel er alternative tekster til grafikk. "Foto: Colourbox.no" går igjen mange steder, og dette er en alternativ tekst som hverken sier hva det pekes til eller på noen måte beskriver bildet.

Lenkenavnene er ikke optimale. Mange lenker begynner f.eks. med "//": "// Tilgjengelighet", "// Tilbakemelding nav.no", ... Dette gjør at lenkelisten i Jaws (og andre skjermlesere) (eller standard nettlesere med denne funksjonaliteten) blir mye mindre verdt. Velger du lenken "// Tilgjengelighet" kommer du til en side med overskriften "Tilgjengelighet". Dette var fint tenkte vi. Det er bare det at før man kommer til innholdet må man Tab'e/pile seg gjennom menyen, alfabetet etc. Dette blir derfor langt fra optimalt. NAV sier at de har fokusert på WCAG - og dette er fint, men brukbarhet handler desverre om mer enn syntaktisk tilgjengelighet.

6.12.2 Valgte oppgaver

6.12.2.1 Lokalisere skjema

Vi ønsket å fylle ut skjema for å registrere en arbeidssøker.

På førstesiden fant vi lenken "Jobb og arbeidsliv". Deretter valgte vi lenken "• Registrering arbeidssøker". Siden som nå vises mangler alle overskrifter, så nå er tilgjengeligheten mindre enn på førstesiden. Det første du skal gjøre er å velge om du skal registrere deg som arbeidssøker. Det er en alternativknapp med masse info mellom alternativene (veldig uoversiktelig med skjermleser). Det hadde vært langt bedre å gi denne informasjonen først, og så benyttet en vanlig alternativknapp.

Utfylling av navn, personnr. etc. fungerer forholdsvis bra, men ikke alle feltene leses riktig opp med tale. Feltet "Velg et brukernavn" leses f.eks. som "(for eksempel e-postadressen din, ikke æ, ø, å):". For å komme videre må du ha en kode (kan sendes i posten eller hentes på NAV).

6.12.2.2 Fylle ut

Dette fikk vi desverre ikke testet. Vi har fått inn tilbakemeldinger som tyder på at dette fungerer dårlig med skjermforstørrer, men har valgt å ikke ta med disse tilbakemeldingene siden vi ikke har fått kvalitetssikret dette selv.

6.12.2.3 Sende

Dette fikk vi desverre ikke testet.

6.13 Windows Live

Dato: 25.09.2008
Versjon: 2008 (Build 8.5.1302.1018)

http://get.live.com/messenger/overview/

6.13.1 Generelt om tilgjengelighet

Dette er det eneste produktet i denne testingen som er en frittstående applikasjon. Testingen kan derfor ikke gjøres vha. systemet brukt for nettstedene.

Microsoft er en så betydelig produsent av programvare at de som utvikler hjelpemidler i hovedsak fokuserer på nettopp denne programvaren. Tidligere har Freedom Scientific mfl. primært konsentrert seg om operativsystemene og office-pakken. I de siste årene har skjermlesere også fått langt bedre støtte for underholdnings- og samarbeidsprodukter, f.eks. MediaPlayer og Windows Live.

Windows Live kan konfigureres på utallige måter. Det aller viktigste som kan gjøres er å vise/skjule ulike elementer. Etter installasjon inneholder programvinduet mye, og med skjermleser er det en stor fordel å få noe (så mye som mulig) av dette bort. Hvordan dette gjøres er imidlertid ikke opplagt for nybegynnere. Vi måtte også eksperimentere en del før vi fant ut av alle innstillinger.

Er Windows Live riktig konfigurert kan programmet brukes på en veldig effektiv måte også av synshemmede og andre funksjonshemmede.

6.13.2 Valgte oppgaver

6.13.2.1 Laste ned og installere programmet

Vi søkte ikke etter Windows Live, men benyttet en tilsendt lenke. Nettsiden er forholdsvis oversiktelig. Selve installasjonen er også relativt grei, men er du ikke obs får du lett med tilleggsprogrammer (dette skjedde med flere blinde testere). Etter installasjonen hadde Startsiden i Internet Explorer (første fane) blitt erstattet med MSN. Dette er uheldig, og vi påstår at du skal ha relativt god kompetanse for å få til denne installasjonen: gå på nett, finne installasjonslenken, gjøre valg for tilleggsprogrammer, laste ned/lagre installasjonsfilen, finne igjen installasjonsfilen og starte denne, få tilbake startsiden, ...

6.13.2.2 Registrere seg og opprette profil

Dette gjøres vha. web-baserte skjemaer. Vi går ikke i detalj her, men: For å få til dette må brukeren ha ganske mye kompetanse om skjermlesere eller andre hjelpemidler. Dette lar seg gjøre med tastatur.

6.13.2.3 Logge av/på

Uproblematisk siden dette kan gjøres vha. menyvalg (eller ved å tab'e mellom felt i hovedvinduet).

6.13.2.4 Redigere profil

Enkle valg, f.eks. Kallenavn kan endres vha. Verktøy|Alternativer. Dette er greit, siden dette er en helt vanlig løsning i Windows-programmer. Det er en knapp som heter "Rediger profilen". Da sendes du til en web-side og må benytte web-skjemaer. Selv om dette er en Windows applikasjon må altså brukere også beherske web for å gjøre endringer/utnytte funksjonalitet.

6.13.2.5 Legge til personlig bilde

Gikk greit vha. Verktøy|Alternativer.

6.13.2.6 Legge til og søke etter kontakter

I Windows Live kan du ikke søke etter kontakter. Du må med andre ord vite "direktemeldingsadressen" til kontakten.

6.13.2.7 Anmode om å bli kontakt

Du må vite direktemeldingsadressen. Ellers fungerer dette greit.

6.13.2.8 Godta/avvise forespørsel om å bli kontakt

Vises som en vanlig dialogboks med avkryssingsfelt. Dette fungerer greit.

6.13.2.9 Chatte

Talen henger seg i ZoomText når du får en melding. Med skjermleseren Jaws fungerer det litt annerledes: er du i chatte-vinduet leses ikke tilsendte meldinger opp automatisk (men du kan gå til inn-feltet for å lese disse). Er Windows Live minimert derimot leses tilsendte meldinger opp. I skjermleseren Window Eyes leses alle meldinger opp automatisk uansett om chatte-vinduet er oppe eller ikke.

6.13.2.10 Sende/motta filer

Beskjed om at noen ønsker å sende deg en fil kommer i et vanlig meldingsvindu. Du kan godta/avslå vha. hurtigtast eller ved å dobbeltklikke med musen. I meldingsvinduet står det: Du har mottatt C:\temp\Oryx Antelope.jpg fra Trond'ern.. (eller noe liknende). For å finne filen må du altså ha litt peiling på filbehandling.

7. Referanser

1: Krav til universell utforming av nettbasert informasjon
http://itfunk.org/docs/prosjekter/uu-web.htm

2: WCAG 2.0: rett rundt hjørnet?
http://www.medialt.no/news/redirect/229.aspx

3: WCAG
http://www.w3.org/TR/WCAG10/

4: ARIA
http://www.w3.org/WAI/intro/aria.php

5: ATAG
http://www.w3.org/TR/ATAG10/

6: Hjelpemidler eller mainstreaming? Ja, takk begge deler!
http://www.shdir.no/deltasenteret/er_facebook_og_andre_popul_re_tjenester_p__internett_tilgjengelige_for_alle__234444

7: Hva er universell utforming innen IKT?
http://medialt.no/hva-er-universell-utforming-innen-ikt/242.aspx

8: MediaLT: norske talesynteser
http://medialt.no/syntese/

9: Talende nettsider
http://www.medialt.no/talende-nettsider/149.aspx

Vedlegg 1: Testkriterier for kvantitativ test

1.1 tekst til grafikk/lyd (0-3 poeng): I dette punktet har vi sjekket om ikke-tekstlige elementer (lyd/grafikk) har en alternativ tekstbeskrivelse. Her har vi forsøkt å ta høyde for at det på noen nettsteder faktisk kan være en bevisst strategi å bruke tomme alt-attributter for å "pynte". Dette er i så fall OK, men i utgangspunktet bør alle ikke-tekstlige elementer ha et tekstalternativ (og dette er et krav dersom elementene brukes for lenking).
0=ingen, 1=tilfeldig, 2=stort sett OK, 3=OK

2.1 Fargekoding (0-1 poeng): I dette punktet har vi sjekket om farger brukes som eneste "indikator" for å angi informasjon.
0=kun fargekoding, 1=ikke aktuelt eller et alternativ

2.2 Kontrast (0-3 poeng): I dette punktet har vi sjekket om det er nok kontrast på nettstedet. Vi har ikke benyttet automatisk sjekking, men svaksynte brukere. Sidene er også sjekket med ulike fargefiltre som ofte brukes av stærkt svaksynte.
0=ingen, 1=tilfeldig, 2=stort sett OK, 3=OK

3.2 Kodevalidering (0-1 poeng): I dette punktet har vi sjekket om førstesidene validerer vha: http://validator.w3.org/.
0-1 der 0 er ikke godkjent, 1 er godkjent

3.5 Overskrifter (0-3 poeng): I dette punktet har vi sjekket om det brukes ordentlig merking av overskrifter (<h1>, <h2> osv). Overskrifter er et av de viktigste elementene i forhold til navigering og forståelse av struktur for synshemmede.
0=ingen, 1=tilfeldig, 2=stort sett OK, 3=OK

4 Språk (0-1 poeng): I dette punktet har vi sjekket om førstesidene er riktig kodet i forhold til språk. Denne informasjonen kan brukes blant annet av talesyntese for å velge en stemme med riktig språk.
0 hvis ikke kodet, ellers 1

5.1 Rad/kolonneoverskrifter (0-1 poeng): I dette punktet har vi sjekket om tabeller merkes riktig, f.eks. om rad/kolonne-overskrifter er merket med <th>.
0=ikke bruk av merking, 1=th (etc.)

5.2 Tabeller m flere nivåer (0-1 poeng): I dette punktet har vi sjekket om tabeller med flere nivåer er merket riktig, f.eks. <th>, <thead>, <tfoot> <tbody>, <colgroup>...
0=ikke bruk av merking, 1=merket riktig

6.1 Uten stilsett (0-3 poeng): I dette punktet har vi sjekket om førstesiden (evt. utvalgte undersider) fortsatt er leselige/forståelige uten bruk av stilark.
0=uleselig, 1=noenlunde, 2=stort sett OK, 3=OK

8.1 Tilleggsprogram (Java e. l) (0-1 poeng): I dette punktet har vi sjekket tilgjengeligheten i tilleggsprogrammer, plug-in's etc. For noen få av tjenestene kunne nok dette punktet vektes høyere, men i utvalgte oppgaver for dette prosjektet har det vært mindre viktig.
0=fungerer ikke OK, 1=ikke aktuelt eller det finnes et alternativ eller fungerer greit

9.2 Objekter/maskinvareuavhengig (0-1 poeng): I dette punktet har vi sjekket om objekter med egne grensesnitt kan brukes maskinvare-uavhengig. Eksempler på det vi har valgt å inkludere her er dynamiske menyer og skjemaer.
0=ubrukelig, 1=OK

11.1 W3C-teknologi (0-1 poeng): I dette punktet har vi sjekket om w3c-teknologi domminerer på sidene.
0=bruker ikke-standard teknologi, 1=ikke aktuelt eller det finnes et alternativ eller fungerer greit

12.1 Rammetitler (0-1 poeng): I dette punktet har vi sjekket om rammenavnene beskriver "innholdet".
0-1, 0=dårlige rammetitler, 1=ikke rammer eller gode navn

13.1 Lenkenavn (0-3 poeng): I dette punktet har vi sjekket om navn på lenker (inkl. alt-attributt for grafiske lenker) er gode.
0=uforståelig, 1=dårlig, 2=stort sett OK, 3=OK

14.1 Språk (0-1 poeng): I dette punktet har vi sjekket om det brukes et forståelig språk. Nettstedene som ikke har fått 1 poeng har enten blandet dialekter/språk, hatt mange skrivefeil eller brukt et unødvendig komplisert språk.
0=feil, småfeil, uforståelig, 1=OK

Elementrekkefølge (0-3 poeng): I dette punktet har vi sjekket om elementrekkefølgen (koderekkefølgen) blir forståelig.
0=uforståelig, 1=dårlig, 2=stort sett OK, 3=OK

Interne hopp (0-3 poeng): I dette punktet har vi sjekket om interne hopp brukes på en fornuftig måte (avhengig av antall lenker på siden, struktur mm).
0=ingen, 1=dårlig, 2=stort sett OK, 3=OK

Krasj (0-1 poeng): I dette punktet har vi sjekket om vi får siden til å "krasje". Datatekniske hjelpemidler for funksjonshemmede, ulike nettlesere mm. kan få enkelte sider til å krasje. Forutsetningen for testingen har vært at vi benytter stabile maskiner og at problemet kan rekonstrueres.
0=krasj, 1=ingen krasj

Spesielle tilgjengelighetsfunksjoner (0-3 poeng): I dette punktet har vi sjekket om siden tilbyr spesielle tilgjengelighetsfunksjoner. Dette kan være tilpasningsmuligheter for kontrast, innebygget tale, tekststørrelse mm.
0=ingen, 1=dårlig, 2=stort sett OK, 3=OK (inkl. at vi vurderer dette som unødvendig)

Objektstørrelse (0-1 poeng): I dette punktet har vi sjekket at størrelsen på valgbare ellementer ikke er for små. Her har nettsteder fått 1 poeng dersom det ikke finnes veldig små ikoner, knapper etc.
0=små objekter, 1=størrelse OK

Nyhetsbrev/RSS (0-1 poeng): I dette punktet har vi sjekket om nettstedet tilbyr nyhetsbrev/rss.
0=ikke nyhetsbrev/rss, 1=har nyhetsbrev/rss (eller ikke relevant)

Vedlegg 2: Utvalgte nettsteder med testoppgaver

Windows Live

Registrere seg og opprette profil
Logge av/på
Generell tilgjengelighet i programmet
Redigere profil
Legge til personlig bilde
Legge til og søke etter kontakter
Anmode om å bli kontakt
Godta/avvise forespørsel om å bli kontakt
Chatte
Sende/motta filer list end

VG Blogg

Brukerregistrering
Opprette blogg
Skrive innlegg
Enkel administrasjon

Facebook

Brukerregistrering / opprette profil
Logge av/på
Generell tilgjengelighet
Redigere profil
Legge til personlig bilde
Finne/søke etter personer/venner
Sende anmodning om å bli venn
Godta/avvise anmodning om å bli venn
Opprette og sende personlig melding
Lese en personlig melding
Skrive på andres Vegg
Chatte

Nettby

Registrere seg/opprette profil
Logge på/av
Generell tilgjengelighet
Redigere profil
Laste opp bilde av seg selv til profil
Finne/søke etter personer/borgere
Sende anmodning om å bli venn
Godta/avvise anmodning om å bli venn
Opprette og sende personlig melding
Lese en personlig melding
Skrive i egen Dagbok
Skrive på andres Gjestebok
Laste opp en fil
Endre humørikon

Møteplassen

Registrere profil
Logge på/av
Generell tilgjengelighet
Opprette og fylle ut profil
Laste opp bilde
Søke etter personer
Se gjennom søkeresultater
Se andres profiler
Sende meldinger
Chatte

Filmweb

Generell tilgjengelighet
Søke/finne spesifikk kinofilm
Lese omtale
Starte trailer
Finne ut hvor og når filmen vises
Kjøpe billett

NRK Nett-TV

Generell tilgjengelighet
Finne et spesifikt program på NRK nett-tv og avspille dette

Generell tilgjengelighet
Søke/finne en by
Få dagens værmelding
Få langtidsvarsel for samme sted
Været time for time

Norwegian

Generell tilgjengelighet
Få oversikt over billigste billetter til en destinasjon ved å bruke Lavpriskalenderen
Bestille billigste tur/retur billett for 2 voksne og 1 barn.
PDF-billett

Skandiabanken

Logge på/av
Generell tilgjengelighet
Sjekke saldo
Betale regning

Finn

Generell tilgjengelighet
søke etter gjenstand
Sende e-post til selger Selge
Registrere seg som bruker
Legge ut rubrikkannonse på kategorien Torget
Betale • Administrere annonse

Oslo kommune

Generell tilgjengelighet
Lokalisere skjema
Fylle ut
Sende

Nav

Generell tilgjengelighet
Lokalisere skjema
Fylle ut
Sende

Del på Facebook Del på Twitter Del på e-post

Hovedmeny

Populære nettsteder er ikke enkle å bruke for alle!

Innholdsfortegnelse

1. Bakgrunn

2. Om rapporten

2.1 Datatekniske hjelpemidler for synshemmede

2.1.1 Skjermforstørrer

2.1.2 Skjermleser

2.1.3 Kombinert skjermforstørring og skjermlesing

2.1.4 Hovedutfordringen med hjelpemidler for synshemmede

2.1.5 Eksempler på funksjonalitet i skjermleser/forstørrer

2.2 Andre hjelpemidler og spesielle behov

3. Oppsummering

4. Beskrivelse av testene

4.1 Brukertester

4.2 Kvantitative tester

4.3 Standarder

4.4 Utvalgte nettsteder

5. Universell utforming

5.1 Hva er universell utforming?

5.2 De viktigste prinsippene innen IKT

5.2.1 Like muligheter for bruk

5.2.2 Fleksibel i bruk

5.2.3 Enkel og intuitiv i bruk

5.2.4 Forståelig informasjon

5.2.5 Toleranse for feil

5.3 Er nettstedene universelt utformet?

6. Oppsummering for nettstedene

6.1 VGBlogg

6.1.1 Generelt om tilgjengelighet

6.1.2 Valgte oppgaver

6.1.2.1 Registrer bruker

6.1.2.2 Opprette blogg

6.1.2.3 Enkel administrasjon

6.2 Facebook

6.2.1 Generelt om tilgjengelighet

6.2.2 Valgte oppgaver

6.2.2.1 Brukerregistrering / opprette profil

6.2.2.2 Logge av/på

6.2.2.3 Redigere profil

6.2.2.4 Legge til personlig bilde

6.2.2.5 Finne/søke etter personer/venner

6.2.2.6 Sende anmodning om å bli venn

6.2.2.7 Godta/avvise anmodning om å bli venn

6.2.2.8 Opprette og sende personlig melding

6.2.2.9 Lese en personlig melding

6.2.2.10 Skrive på andres Vegg

6.2.2.11 Chatte

6.3 Nettby

6.3.1 Generelt om tilgjengelighet

6.3.2 Valgte oppgaver

6.3.2.1 Registrere seg/opprette profil

6.3.2.2 Logge på/av

6.3.2.3 Redigere profil

6.3.2.5 Finne/søke etter personer/borgere

6.3.2.6 Sende anmodning om å bli venn

6.3.2.7 Godta/avvise anmodning om å bli venn

6.3.2.8 Opprette og sende personlig melding

6.3.2.9 Lese en personlig melding

6.3.2.10 Skrive i egen Dagbok

6.3.2.11 Skrive på andres Gjestebok

6.3.2.12 Endre humørikon

6.4 Møteplassen

6.4.1 Generelt om tilgjengelighet

6.4.2 Valgte oppgaver

6.4.2.1 Registrere profil

6.4.2.2 Logge på/av

6.4.2.3 Opprette og fylle ut profil

6.4.2.4 Laste opp bilde

6.4.2.5 Søke etter personer

6.4.2.6 Se gjennom søkeresultater

6.4.2.7 Se andres profiler

6.4.2.8 Sende meldinger

6.4.2.9 Chatte

6.5 Filmweb

6.5.1 Generelt om tilgjengelighet

6.5.2 Valgte oppgaver

6.5.2.1 Søke/finne spesifikk kinofilm

6.5.2.2 Lese omtale

6.5.2.3 Starte trailer