Startpakke

Dato: 14.09.2000
Skrevet av : Morten Tollefsen, Magne Lunde, John Ulriksen
Status: versjon 1.0


Innledning

Dette notatet er et forsøk på å angi hva som må inngå i en startpakke, for at fjernundervisning av synshemmede skal fungere. Tanken er at det må foreligge en felles plattform - et minstenivå av IT-kompetanse, før fjernundervisningen av synshemmede kan ta til. Det er grunn til å understreke at mange av disse minstekravene ikke bare gjelder for fjernundervisning, men er generelle i all IT-opplæring av synshemmede som ikke er ren grunnundervisning. Punktene i dette notatet kan sannsynligvis være et utgangspunkt for å definere hva grunnopplæring bør inneholde.

I startpakken er internett-delen spesielt vektlagt, dvs bruk av e-post. Et fjernundervisningsopplegg vil ikke la seg gjennomføre, dersom ikke elevene behersker e-postbehandling. Derfor må minstekravene settes noe høyere på dette området.

Notatet er altså et forsøk på å skissere et hensiktsmessig mestringsnivå for undervisning av sterkt synshemmede elever i bruk av standardprogramvare. Mange oppgaver (statistikk, programmering, ...) krever annen forkunnskap enn generell datamaskinbruk, og slike krav skal defineres av aktuelle undervisningsinstitusjoner og kurstilbydere. Det understrekes at kriteriene er ment som et hensiktsmessig utgangspunkt før annen, gjerne tilrettelagt, undervisning kan starte.

Praksis er at det innvilges et gitt antall timer til opplæring av funksjonshemmede i forbindelse med tilsagn om datatekniske hjelpemidler. Startpakken bør da ikke nødvendigvis fungere som en prioriteringsliste (dette må vurderes individuelt). Prosjektgruppen understreker imidlertid at Startpakken er svært nyttig, og at det sannsynligvis er fornuftig å gjennomføre tilstrekkelig opplæring, slik at brukerne har et kompetansenivå som samsvarer med punktene nedenfor. I tillegg bør grunnopplæringen sannsynligvis inneholde en introduksjon til programvare brukeren har spesielt behov for (f.eks. tekstbehandling).

Notatet er utarbeidet som en del av MediaLT's prosjektarbeid i forhold til tilrettelegging av Datakortet for synshemmede. Vi er svært interesserte i tilbakemeldinger:

Magne Lunde
tlf: 63 99 58 96
Epost: magne@medialt.no


Standard maskinvare

På en vanlig arbeidsplass for sterkt synshemmede finner man gjerne følgende utstyr:

  1. Datamaskin
  2. Skjerm
  3. Tastatur
  4. Skriver
  5. Scanner
  6. Bærbar PC

Tilleggsutstyr som skrivere og scanner kan også koples til bærbart utstyr. I mange tilfeller er det forskjeller i bruk av stasjonær og bærbar PC, og bærbart utstyr tas derfor opp som et eget avsnitt.

Datamaskin

Eleven bør kjenne til følgende:

  • Hva som er selve datamaskinen (PCen).
  • Plassering av av/på-bryter
  • Plassering av, og forskjell på diskettstasjon og CD-ROM. Videre må eleven kunne sette inn disketter og CDer riktig vei.
  • Plassering av, og forskjell på kommunikasjonsporter og tilkoplingspunkter: serie, parallell, USB, SCSI, skjerm osv. Portene kan med fordel merkes i punktskrift.

Skjerm

Blinde elever bruker naturligvis ikke skjermen. En skjerm er likevel et nødvendig  hjelpemiddel for at normaltseende skal kunne hjelpe til, f.eks. i forb. med problemer med oppstarten av datamaskinen (hjelpemidlene fungerer ofte ikke før operativsystemet er lastet inn). For svaksynte kan det være viktig å stille inn farger og kontrast.

Eleven bør kjenne til følgende:

  • Plassering av av/på-bryter
  • Enkel justering av farger og kontrast. Dette er spesielt viktig for svaksynte.
  • Tilkopling til datamaskin.

Tastatur

Mange blinde mestrer touch. Dersom dette ikke er tilfelle er touch-systemet en nødvendig del av "startpakken". Det kan være en fordel å merke tastaturet. Typiske taster som kan få spesiell merking er: F, j, 6 (tallene over bokstavene), 5 (numerisk tastatur), skift-tastene og F4.

Eleven bør kjenne til følgende:

  • Touch-systemet
  • Plassering av skift- og funksjonstaster: Alt, Ctrl, Escape, F1-12, Skift, Win osv.
  • Tilkopling til datamaskinen

Skriver

Eleven bør kjenne til følgende:

  • Av/på-bryter
  • Bytting av papir
  • Arkmating og arkoppsamler
  • Håndtering av papirkrasj
  • Tilkopling til datamaskinen

Scanner

Det finnes flere løsninger for scanning og tegngjenkjenning (OCR). Det vanligste er å benytte en standard scanner, evt. utstyrt med arkmater. Programvaren kan være et vanlig OCR-program eller produkter designet for synshemmede.

Eleven bør kjenne til følgende:

  • Av/på-bryter
  • Arkmating (manuell og automatisk)
  • Enkel bruk av tegngjenkjenningsprogrammet
  • Tilkopling til datamaskin

Bærbar datamaskin

Det som i første rekke skiller bærbart utstyr fra stasjonære maskiner er tastaturet. Her er det imidlertid også viktig å være klar over at denne forskjellen kan bety nokså mye for bruken av programvare (særlig skjermavlesingsprogrammer som Jaws etc.).

Eleven bør kjenne til følgende:

  • Av/på-bryter
  • Evt. spesielle oppstart eller avsluttingsprosedyrer (eks. hurtig avslutting/oppstart for å spare batteri).
  • Tilkopling til strøm
  • Tastatur og funksjonstaster
  • Bytting av enheter: batteri, CD, diskettstasjon, evt. PCMCIA-kort ...
  • Spesialfunksjoner (hvis disse er viktige for brukeren), f.eks. infrarød kommunikasjon, slå av/på skjermen osv.

Datatekniske hjelpemidler

Sterkt synshemmede er avhengig av grunnleggende kunnskap om de datatekniske hjelpemidlene som inngår på arbeidsplassen før opplæring i standard programvare kan starte. Dette kan innbefatte kunnskaper om:

  1. Leselist
  2. Talesyntese
  3. Skjermforstørring
  4. Skjermavlesnings programvare
  5. Punktskriftskriver

Kunnskap om datatekniske hjelpemidler bør læres samtidig med at eleven får en forståelse av det grensesnittet hjelpemidlene benyttes i. Spesielt er dette viktig for helt blinde, som i utgangspunktet sjelden har noe begrep om hva et grafisk brukergrensesnitt innebærer, hvordan det "ser ut" og fungerer.

Leselist

En leselist presenterer et utsnitt (f.eks. 40 eller 80 tegn) av det totale skjermbildet i punktskrift. Leselisten har i tillegg funksjonstaster og markørhentere for navigering i skjermbildet og erstatning for bruk av mus. Samtlige leselister er avhengig av et skjermavlesningsprogram for å fungere.

Eleven bør kjenne til følgende:

  • Av/På-bryter
  • Tilkobling til datamaskin
  • Enkel problemhåndtering dersom leselisten ikke fungerer ved oppstart eller slutter å fungere i en arbeidsøkt
  • Plassering og bruk av leselistens funksjonstaster
  • Markørhenternes funksjoner
  • Grunnleggende funksjoner for styring av leselisten via skjermavlesningsprogrammet

Talesyntese

Talesyntesen gjør det mulig å presentere informasjon i skjermbildet ved hjelp av kunstig tale. Talesyntesen fungerer sammen med et skjermavlesningsprogram.

Eleven bør kjenne til:

  • Av/på-bryter (dersom ekstern talesyntese)
  • Tilkobling til datamaskin (dersom ekstern talesyntese)
  • Enkel problemhåndtering dersom talesyntesen ikke fungerer ved oppstart eller slutter å fungere i en arbeidsøkt
  • Grunnleggende funksjoner for styring av talesyntesen via skjermavlesningsprogrammet

Skjermforstørring

Med en skjermforstørrer kan det vanlige skjermbildet forstørres. De fleste skjermforstørrerne er programvare, og selve forstørringen kan gjøres på flere måter (hele skjermen kan brukes, en "lupe" kan flyttes osv.). Mus, tastatur eller spesielle styreenheter benyttes for å flytte rundt i skjermbildet.

Eleven bør kjenne til følgende:

  • Enkel problemhåndtering dersom skjermforstørringen ikke fungerer ved oppstart eller slutter å fungere i en arbeidsøkt
  • Innstillinger av markører - størrelse og utseende
  • Innstilling av forstørring, farge og kontraster
  • Hvordan forstørre deler av skjermbildet
  • Grunnleggende funksjoner for styring av skjermforstørringen via skjermavlesningsprogrammet

Skjermavlesnings programvare

Dette er programvare som ikke bare "leser av" skjermbildet, men også "tolker" og presenterer informasjon i skjermbildet via leselist, talesyntese og/eller skjermforstørring.

Eleven bør kjenne til følgende:

  • Enkel problemhåndtering dersom skjermavlesningsprogrammet ikke fungerer ved oppstart eller slutter å fungere i en arbeidsøkt
  • Funksjoner for å lese innholdet i skjermbildet
  • Funksjoner for å lese innholdet i, og bruke dialogbokser, lister, menyer etc.
  • Funksjoner for å aktivere annen programvare
  • Grunnleggende funksjoner som styrer leselisten
  • Grunnleggende funksjoner som styrer talesyntesen

Punktskriftskriver

Eleven bør kjenne til følgende:

  • Av/påbryter
  • Tilkobling til datamaskin og el-kontakt
  • Håndtering av papir (arkmating/listepapir, papircrash)
  • Programvaren som formatterer utskriften

Operativsystem

Mange sterkt synshemmede har i utgangspunktet liten forståelse av hvordan et operativsystem brukes praktisk. For personer som bare ser et lite utsnitt av skjermbildet, er oversikten en av de største utfordringene. En annen er den helt blindes forståelse av et grafisk brukergrensesnitt. Godt kjennskap til hvordan operativsystemet er bygget opp og brukes er derfor ekstra viktig som grunnlag for videre læring.

Tar vi utgangspunkt i Windows operativsystemer, bør eleven kjenne til følgende:

  • Operativsystemets visuelle presentasjon / brukergrensesnitt (taktile modeller kan med fordel benyttes)
  • Hva skjer under oppstart av operativsystemet
  • Enkel problemhåndtering dersom oppstart av operativsystem ikke fungerer som normalt
  • Forskjell på og bruk av elementer (knapper, menyer, lister, dialogbokser,...)
  • Skrivebordet- oppbygning og bruk
  • Startmenyen - oppbygning og bruk
  • Filer og mapper
  • "Min datamaskin"/Windows Utforsker- oppbygning og bruk, med særlig vekt på navigering i mappestrukturen
  • Kontrollpanelet- oversikt

Internett

I et fjernundervisningsopplegg er det påkrevet at elevene kan motta og sende e-post. Av denne grunn er det nødvendig at elevene gis basiskunnskaper i e-postbehandling. Følgende emner bør inngå i denne basiskunnskapen:

  • Hvordan maskinen er koblet opp mot nettet
  • Hvordan en e-postadresse er bygd opp
  • Hvordan man starter e-postprogrammet
  • Noe om mappestrukturen i e-postprogrammet
  • Hvordan man sender og mottar e-postmeldinger
  • Hvordan man åpner, lagrer og sender vedlegg

Hvordan maskinen er koblet opp mot nettet

Eleven må først gis en kortfattet forståelse av hva internett er. Eleven må vite hvilken internettleverandør han/hun bruker. Dessuten må han/hun vite om maskinen er koblet opp mot nettet ved hjelp av et modem, et ISDN-kort eller et nettverk, og hva som er forskjellen på disse tre tilkoplingene. Herunder også forskjellen på en fastlinje og et ordinært abonnement. Videre må eleven kjenne til begrepene brukernavn og passord.

Hvordan en e-postadresse er bygd opp

Eleven må ha en forståelse av strukturen i en e-postadresse, slik at han/hun forstår oppbyggingen av sin egen adresse, og dermed også andres. Tegnet @ (krøllalfa) må forklares, og eleven må vite hvordan tegnet tastes inn vha. Tastaturet.

Hvordan man starter e-postprogrammet

Eleven bør vite at det kan finnes flere alternative måter å starte et e-postprogram på.Dernest bør han/hun være fortrolig med minst en måte å gjøre dette på. Det samme gjelder for det å avslutte programmet.

Noe om mappestrukturen i e-postprogrammet

Eleven bør vite at det finnes flere standardmapper i et e-postprogram. Han/hun må ha kunnskap om hva en innboks og hva en utboks er, og forskjellen på disse to standardmappene. Dessuten bør eleven kjenne til at det finnes en mappe for sendte meldinger og en mappe for slettede meldinger, og han/hun må vite hvordan man kan bevege seg mellom disse fire mappene. Videre må eleven beherske følgende:

  • Hvordan man beveger seg mellom de ulike meldingene
  • Hvordan man åpner en melding
  • Hvordan man lukker en melding
  • Hvordan man sletter en melding

Hvordan man sender og mottar e-postmeldinger

Det første steget er her hvordan man lager en ny melding. Dette må eleven kunne. Det vil dermed si at han/hun også må kjenne til hvordan en e-postmelding er bygd opp. Med andre ord hvilke felt som inngår i en e-postmelding, og hva hensikten er med disse feltene og hva som er forskjellen på dem. Dernest må eleven vite hvordan man sender meldingen. Herunder må han/hun være klar over forskjellene mellom fastlinje og ordinært abonnement, og hva dette har å bety, når man sender og mottar meldinger. Endelig bør han/hun kjenne til at man mottar og sender meldinger i en og samme operasjon, dersom man har et ordinært abonnement.

Hvordan man åpner, lagrer og sender vedlegg

Eleven må forstå hva et vedlegg er. Dernest må eleven gjøres klar over faren for virus, og hva de viktigste forhåndsreglene er for å unngå virus. Videre må han/hun beherske følgende:

  • Hvordan man kan se om det er ett eller flere vedlegg heftet med meldingen
  • Hvordan man åpner et vedlegg
  • Hvordan man lagrer et vedlegg
  • Hvordan man får sendt et vedlegg med en e-postmelding

Oppsummering

Dette notatet er et forsøk på å skissere hva grunnopplæringen av blinde og svaksynte skal inneholde, dvs. hva elevene bør mestre før mer spesifikk opplæring kan starte. Det finnes naturligvis opplæringssituasjoner der "Startpakken" ikke kan brukes, men målet er at flest mulig skal kunne benytte et noenlunde standardisert opplegg.

Som det framgår i starten av dokumentet er dette foreløpig et "arbeidsnotat". Alle tilbakemeldinger mottas derfor med takk!