I dag er teknologi en sentral del av vår hverdag. Denne hverdagen ønsker man selvsagt å beholde, på tross av alminnelige plager fra Parkinsons Sykdom (PS). Artikkelen presenterer mulige alternative utstyrsløsninger ved bruk av PC.
Skrevet av: - 27.01.2009
Det er her forsøkt å oppsummere resultatene fra forprosjektet Parkinsons IKT utfordringer (PIKT) med tanke på aktuelle tilpasninger for PC-brukere med PS. Prosjektet fikk økonomisk støtte fra ITFunk/Norsk Forskningsråd. Fullstendig oversikt over resultatene finnes i PIKT-prosjektets Sluttrapport.
Særskilte problemområder for PC-brukere med PS er treghet, muskelstivhet, problemer med bruk av datamus, skjelving og problematikk knyttet til tastatur og ergonomi.
De individuelle forskjellene (symptombildet) er relativt forskjellig fra person til person med PS. Dette vanskeliggjør arbeidet med å finne frem til generelle anbefalinger.
Rundt 40 % av PC-brukere med PS har betydelige til store utfordringer knyttet til bruk av datamus. Samtidig oppgir svært få å ha erfaring med mulige alternative datamus.
Mange har brukt touchpad (pekeplate), men dette er det få som foretrekker fremfor standard mus. Hverken touchpad eller musepinne/styrepinne løser de mer alvorlige utfordringene i forhold til mus for PC-brukere med PS.
Det antas at mange brukere med store og alvorlige problemer aldri har prøvd noe alternativ til standard museløsninger, og at mange kan få en lettere hverdag dersom de får en museløsning mer egnet for dem.
I forbindelse med musestyring er det verdt å merke seg at optimal løsning ikke nødvendigvis er å finne frem til én mus. Det kan være nyttig å variere mellom forskjellige mus for å få variasjon, avhengig av dagsform og hva musen brukes til.
Trackball mus, skjelvefilter og penn-på-plate mus har fått de mest positive tilbakemeldingene fra PC-brukere med PS. Penn-på-plate mus krever antakelig noe trening i bruk (håndstilling) dersom den skal benyttes til programstyring - og ikke kun som tegneredskap.
Når det gjelder venstrehåndsmus og ergonomiske mus er tilbakemeldingene noe varierende, men mange har nytte av disse musetypene.
Hodemus og fotmus fikk en noe negativ vurdering. Ofte fant testerne frem til, og foretrakk, mer "vanlige" musealternativer som fungerte godt. Det er mulig fot- og hodemus løsningene er noe fremmed for brukerne. Det er derfor godt mulig at disse løsningene må prøves over tid for å avgjøre om de fungerer bra eller dårlig.
Programvare for musekontroll (f.eks. MouseCage) har i liten grad blitt testet.
For de som sliter med å ha kontroll på musepekeren fungerer trackball (mus) bra - spesielt der skjelvinger er hovedproblemet. Utprøvinger viser at denne musetypen gir betydelig økt musekontroll, og mange er meget fornøyde med denne typen mus.
Vi har testet med følgende Trackball mus:
Disse musene er hyllevare, og kan enkelt spres i brukergruppen. Det er derfor et tankekors at kun 2 % av spurte hadde forsøkt en slik datamus.
Også rollermus og Mousetrapper kan virke lovende i forhold til musestyring, men disse har i liten grad blitt utprøvd.
Utfordringer i forhold til museklikking var et særlig problemområde. Her er det så langt ikke funnet noen særskilt hensiktsmessige løsninger.
Flere liker liker joystickmus-løsninger godt. Anir joystickmus ble brukt i våre tester. Den har musetastene plassert på en annen måte enn på standard mus, og bedret flere testeres klikkproblematikk. På den andre siden opplevde noen at den var vanskelig og tung å håndtere, ga dårlig musekontroll og var ergonomisk dårlig tilrettelagt for brukere med typiske PS plager.
Som nevnt fungerte trackball musene godt i forhold til musekontroll, men ingen av disse løser klikkeproblematikk.
Klikkeproblematikk (både ift tastatur og mus) utmerket seg som et mer komplekst område enn først antatt, og museklikking markerte seg spesielt. Klikkeproblematikk på mus virker i stor grad som et uløst problemområde.
Rundt 1/3 av PC-brukere med PS kan forventes å ha betydelige til alvorlige utfordringer knyttet til bruk av tastatur. Få har erfaringer med alternative tastaturløsninger. Det antas at mange brukere med store og alvorlige problemer aldri har prøvd noe alternativ til standard tastatur. Alternativt utstyr for tastatur behøver derfor et særlig fokus, på lik linje med for alternative datamus.
På grunn av den lave graden av erfaring med alternative tastaturer, er de generelle funnene på tastaturer mindre sikre.
Mange oppgir at minitastatur fungerer godt.
Også ergonomiske tastaturer synes å fungere godt for mange. Ergonomiske og splittede tastaturer virker hensiktsmessig for å optimalisere for touchmetoden og minske ergonomiske belastninger, men løser ikke nødvendigvis spesifikke utfordringer knyttet til tastatur.
Alternativer som kan være aktuelle å prøve ut er: trådløse tastaturer, fingerguide/keyguard og skjermtastatur. Mer originale alternativer å teste er "Enklere liv" tastatur (godt synlig merking av taster), X-keys og lasertastatur. Gummitastatur fikk en noe negativ vurdering i test.
Innstillinger i Windows Vista synes nyttige. Særlig vekseltaster fikk en god vurdering. Andre mulig tilpasninger er trege taster, musetaster og filter/sprettetaster. Kunnskap om disse tilpasningene bør spres.
Mange mennesker med PS kan antas å ha store og betydelige ergonomiske utfordringer i forhold til PC. Rundt halvparten av PC-brukere med PS kan forventes å ha problemer med henholdsvis treghet og muskelstivhet. Ca 1/3 del synes å ha utfordringer med bruk av PC knyttet til skjelving.
Ulike typer armstøtter og armhviler er svært populære ergonomiske tilpasninger, og bør testes ut individuelt for personer med ergonomiske vansker, sammen med aktuelle tastaturer og mus.
Andre populære ergonomiske løsninger er hev/senkbart bord og ergonomisk stol, som benyttes for å tilrettelegge for en god arbeidsstilling.
Det å få større skjerm kan også lette PC-bruken. For personer der svekket syn var et problem, løste større skjerm disse utfordringene. Skjermtilpasninger og innstillinger i operativsystemet er også hensiktsmessige.
Både ergonomiske løsninger og skjermtilpasninger får gode tilbakemeldinger.
Kunnskap både om ergonomiske løsninger og skjermtilpasninger virker relativt godt spredt.
Ergonomiske og splittede tastaturer kan være positivt å prøve ut ved mye feil/dobbeltrykking og lav skrivehastighet.
Fingerguard/keyguard har i liten grad blitt utprøvd, men kan være hensiktsmessige.
Vi vil anbefale å forsøke trackball mus der skjelving knyttet til musekontroll er hovedutfordringen.
Underarmsavlastning ser ut til å fungere godt som hjelpemiddel også for de som sliter med skjelvinger.
Skjelvefilter koblet til datamus oppleves som nyttig for enkelte, kanskje spesielt til økt tegne- og presisjonskontroll, men får generelt en lunken positiv vurdering. Ofte benyttes medisinering for å fjerne de største skjelvingene, og dette er en mulig årsak til at filtreringen ikke spiller sterkere inn på museproblematikk.
Det synes som det å finne frem til en passende datamus har større effekt på å løse museutfordringer knyttet til skjelving enn selve skjelvefilteret.
Tips noen om siden