Tenk om veven, ble tilgjengelig for neven!

Skrevet av: Morten Tollefsen - 15.02.2001

Publisert i Datatid

”Information at your fingertips”, et slagord man godt kunne skrive om til ”information under your fingertips”, når det gjelder blinde og tilgang til informasjon. For synshemmede er virkeliggjøringen av et informasjonssamfunn for alle langt på vei et spørsmål om å gjøre veven tilgjengelig for neven.

 

Med forskjellige hjelpemidler kan blinde bruke vanlige Pcer. Blinde burde derfor kunne få like mye nytte og glede av verdensveven (web’en) som alle andre - kanskje mer? Vi har ikke fått verken det papirløse kontoret eller det papirløse samfunnet, dessverre. Av denne grunn har sterkt synshemmede mennesker en fantastisk stor mulighet til å skaffe seg informasjon vha. Internett, som de ellers ikke kan få tak i på egenhånd. Informasjonsleverandører på nettet burde vite noe om ulike brukere, og hvordan man sørger for effektiv interaksjon med mennesker som har forskjellige forutsetninger og behov. Faktisk tror jeg til og med at mange av leverandørene er villige til å utføre håndgrepene som skal til, men de tenker ikke på hva som må gjøres, og ingen forteller dem det.

 

Dårligere enn nabolandene

 

Blinde og svaksynte i Norge får et betydelig dårligere tilbud om tilrettelagt informasjon enn det som er tilfelle i våre naboland. Det leses inn få lydbøker, ingen av de store avisene er tilgjengelige i lydutgave, svært få ukeblader og fagtidsskrifter tilrettelegges. Satt litt på spissen kan man si at blinde nesten ikke tilbys informasjon, midt i informasjonsalderen, og i et av verdens rikeste land. Flere medieoppslag i 1999 forteller at blinde skolebarn ikke får obligatoriske bøker i blindeskrift en gang! Nei, det er liten grunn til å være stolte av norsk innsats på dette området.

 

Ikke analfabet

 

Jeg er blind og kan ikke lese Aftenposten, men fant jobben min på Internett! Jeg kan ikke lese boligprospekter heller, men har funnet mange aktuelle boliger på”Meglernett” og ”Eiendomsnett”. Analfabet er jeg ikke, men uten informasjonsteknologi kunne jeg nesten like gjerne vært det.

 

Jeg ønsker meg et informasjonssamfunn for alle. La oss håpe at det ikke tar hele tusenåret å realisere dette ønsket! I så fall må jeg håpe på enorme framskritt innen legevitenskapen, for å få gleden av å få tilgang til all den informasjonen jeg føler at jeg ønsker meg. Nå kan jeg verken få en lærebok i Microsoft Office i blindeskrift eller Vinmonopolets prisliste. Forbedringspotensialet mht. tilrettelegging er derfor stort!

 

Skippertak

 

Heller ikke på Internett gjøres det noe særlig for synshemmede. Taster man seg inn på for eksempel de såkalte ”kompetansesentrenes” nettsider, ser man at de er lite omfattende og at oppdateringen er sporadisk. Det virker som om man har tatt et skippertak for å få opp en side med litt generell info, men at kontinuerlig oppdatering og vedlikehold ikke er et prioritert satsningsområde. Meg bekjent har ingen statlige institusjoner tatt mål av seg til å lage en omfattende informasjonstjeneste for blinde og svaksynte. Det er virkelig noe vi som ikke ser trenger!

 

Haug med prikker

 

Du har sikkert hørt den gåten om ”Hvorfor blinde alltid velger å kjøpe frøbrød?” Jo, fordi det er så mange morsomme historier å lese på skorpa. Det ser sikkert ut som en ”haug med prikker”, men selvsagt er det et system i galskapen. Systemet er på toppen av det hele svært enkelt! For å lese med fingrene trengs det trening, mye trening hvis man skal klare å lese med noenlunde høy hastighet. De fleste kan imidlertid lære seg bokstaver og tegn ganske greit.

 

Eggekartonger er en del brukt for å forklare blindeskrift. Den typen med plass til 6 egg. I en matrise med 3 rader og 2 kolonner kombineres prikkene til bokstaver, tegn og tall. Kombinasjoner av 6 prikker gir bare 64 muligheter, og med datateknologien kom også 8 punkts blindeskrift (noe som gir 256 kombinasjoner). I blindeskrift med 6 punkter brukes egne tegn for å markere tall, stor bokstav etc. Tallet 1, liten a og stor A vil for eksempel ha den samme kombinasjonen av punkter, men 1 og A har et såkalt fortegn.

 

Leselist

 

Pcer kan utstyres med noe som kalles ”leselist”, et uunværlig hjelpemiddel for blinde med ”leselyst”. Leselisten er en flat plate som plasseres under tastaturet. I forkant er det en rad med blindeskriftstegn (punktceller), vanligvis ca. 80 stykker. 80 tegn kan altså vises om gangen, men fingrene klarer bare å få med seg noen få tegn i slengen. Med et så lite ”vindu mot verden”, blir oversikten i skjermbildet dårlig. Det er derfor viktig med effektiv programvare, som gjør det enklest mulig å finne fram, og som vanligvis gjetter riktig mht. hva som skal vises på listen. Ren grafikk kan ikke vises på en leselist, men ikoner, knapperader og symboler kan gis navn (dvs. få en tekstbeskrivelse).

 

Blindeskrift kombineres ofte med syntetisk tale. På norsk høres den ut som en robot-stemme fra en 70-talls film. Syntetisk er det i alle fall ingen tvil om at den er. Når dette er sagt, skjer det jo framskritt. Nå jobbes det mest med såkalt difonbasert tale, som setter sammen lyder til tegn, ord og setninger. Lydene er innlest av mennesker (dvs. vanligvis et menneske). Nordiske språk har et stykke jobb å legge ned før det kan konkurrere med kvaliteten til de beste amerikanske produktene, men ”vi tar dem på kondisen”! Norsk språkteknologi på Voss har for eksempel fått mye penger, og lovet oss produkter med fenomenal kvalitet.

 

Talene e-post

 

En måte å få demonstrert difonbasert tale på er å ringe Telenors talende e-post. Det koster "bare" 3 kr. Pr. min, og med all den hjelpen og meldingene som blir lest opp går det som regel 10-15 min. En femtilapp for å lese posten er vel ikke mye å klage over, eller…

 

Skjermforstørrere er den siste hovedgruppen datatekniske hjelpemidler for synshemmede. Egentlig er det ikke ”skjermen som forstørres”, da bruker man lupe (eller tykke brilleglass, cola-bunner). Det som forstørres er skjermbildet, slik at en del av dette vises på skjermen. Man flytter seg rundt med musa (evt. piltastene eller et eget tastatur). Også med skjermforstørrere blir oversikten den største utfordringen.

 

Oversikten redusert

 

Fellesnevneren for datatekniske hjelpemidler er at oversikten blir svært redusert, og at alt som er gøy skrelles vekk: grafikk, bilder, animasjoner, …

 

Og noe har informasjonsleverandørene altså forstått: alt som er gøy er grafikk, bilder, animasjoner … Nei, tenk noe så kjedelig som å surfe uten skjerm. Jeg for min del skulle gjerne ”skjerme” meg for all grafikken!

 

Skal jeg forsøke å være litt mer seriøs, må jeg naturligvis innrømme at jeg har sans for mye av det kreative man finner på nettet. De beste reklamene er kommerse, men ”de beste” er jo ganske flotte, eller hva? Jeg tror nok at grafikk og animasjon er med på å gjøre det mer spennende for den gjengse surferen. Mange sier at grafikk er bare bortkastet, de skrur den av, for det tar så lang tid å surfe! Jo da, noen gjør nok det, men ærlig talt tror jeg ikke det gjelder flertallet. De fleste vil nok i så fall finne ut at de skrur på grafikken (enten stadig vekk for å sjekke noe, eller for godt).

 

Det som er viktig, fornuftig og hensiktsmessig er at det tilbys alternativer til grafikken. Dette koster ikke mye, gir brukerne et valg, og gjør det mulig for blinde å finne fram og å tilegne seg informasjonen som legges ut.

 

Nyttige nettsteder, men håpløse for synshemmede!

 

Høsten 1999 har MediaLT invitert blinde og svaksynte til å komme med synspunkter på : nyttige nettsteder, men som er vanskelige å bruke for synshemmede. Smak og behag er selvsagt like forskjellig blant synshemmede som hos de som ser, og det har derfor kommet inn kommentarer til nokså forskjellige sider. Noen eksempler er:

 

·        Aftenposten: http://www.aftenposten.no/

·        Microsoft: http://www.microsoft.no/

·        VG: http://www.vg.no/

·        Telenor : http://www.telenor.no/

·        Scandinavia Online (http://www.sol.no/)

 

Alle eksemplene representerer seriøse informasjonssider, og sannsynligvis skyldes ”utgilgjengeligheten” til sidene for synshemmede: Manglende kunnskap og at brukergruppen er liten. Jeg tror faktisk ikke at dette først og fremst skyldes manglende vilje til å finne egnede løsninger! Med litt informasjon og egeninnsats ville norske informasjonsleverandører kunne hjelpe blinde og svaksynte til å få tilgang til svært nyttig informasjon og tjenester, som kunne gjøre det enklere for mennesker som ikke ser, både i privatlivet og arbeidslivet. På toppen av det hele ville sannsynligvis en bevisstgjøring på dette område gjøre sidene bedre for samtlige brukere!

 

Eksemplene over er på ingen måte enestående. Det kom inn mange flere, og egentlig er skikkelig gode sider snarere unntaket enn regelen.

 

Godt eksempel

 

Digi’s nyheter er et veldig godt eksempel på at tjenester kan gjøres tilgjengelige. For det første har Digi et nyhetsbrev der ingressene settes opp. Finner man noe av interesse, og går til nettsiden, kommer man derimot inn i en artikkel som egner seg dårlig for blinde. Jeg snakket med Pål Leveraas i Digi om dette, og han fikk straks en ide. Digi, som så mange andre, eksperimenterer med WAP-tjenester, og alle artiklene legges ut i en tekstfil – helt super å lese med leselist eller syntetisk tale. Håpløse sider er derfor en dårlig overskrift, kanskje man heller burde bruke betegnelsen ”sider synshemmede kan håpe på”.

 

Aftenposten har også tilgjengelig, elektronisk informasjon for synshemmede. Deler av avisen tilrettelegges og tilbys for nedlasting. Det er kun snakk om deler av den tradisjonelle papirutgaven, og selvsagt den delen jeg er minst interessert i. Nyttige nettbaserte tjenester er imidlertid svært lite hensiktsmessige for synshemmede. Jeg tenker her eksempelvis på søketjenestene. Også blinde flytter og kjøper og selger bolig, søker på jobber osv.

 

Ostehøvler og potetskrellere

 

Faktisk hadde jeg lyst til å kjøpe inn en haug med ostehøvler og potetskrellere til jul. Jeg tenkte å sende dem ut til diverse informasjonsleverandører – de burde skrelle bort mye glitter og stas fra sidene sine. Alt må ikke blinke, bevege seg, ha fonter som et utstillingsvindu i en billig matvarebutikk, imponere med alle regnbuens farger eller ha hundrevis av linker på en enkelt side. Dette grumset fjærner faktisk oppmerksomheten fra den informasjonen ”surferen” er ute etter, og den informasjonen leverandørene ønsker å formidle.

 

OK, jeg skal ikke være gledesdreper. Faktisk skjønner jeg at det er nødvendig å ha visuelt attraktive sider for å trekke folk. Som nevnt over har jeg også sansen for kreativitet, og skjønner at det er morsommere med tøffe bilder enn med fargeløse tekstsider. Det jeg derimot ikke skjønner, er at man svir av flere kroner i design enn det man bruker på selve innholdet. Mange nettsider minner ikke så rent lite om de trykksakene man kunne få tilsendt, da folk flest byttet ut WordPerfect for DOS med en Windows-tekstbehandler. Folk gikk amokk i fonter, og resultatet ble hverken pent eller profft.

 

Uproffesjonell

 

Bruk av farger er ofte uproffesjonell, og i mange tilfeller benyttes kombinasjoner av for- og bakgrunnsfarger som er bortimot uleselige. For mange svaksynte gjør dette sidene ubrukelige. I tillegg bør informasjonsleverandører være klar over at det er nokså mange mennesker som er delvis fargeblinde. Faktisk har tilogmed eldre mennesker problemer med dårlige kontraster. Et tips (burde kanskje tatt meg betalt for det), er at jeg har hørt at eldre stadig bruker nettet mer aktivt, og de er visstnok ganske kjøpesterke.

 

En annen ting som er forståelig, men ikke desto mindre irriterende, er all den reklamen man blir nødt til å betale for å laste ned. Dvs. hvis ikke man ”skrur av” all grafikk. Rart ingen snart reklamerer litt for en side uten reklame, noen har sikkert gjort det! Hvis ikke blir vel en eller annen millionær av å gjøre det.

 

To gode eksempler 

 

Vi er så forskjellige, og vi leter etter forskjellige ting på nettet. En av mine mest brukte eksempler på gode sider er Universitetet i Oslo (http://www.uio.no/). Her har man tenkt litt før sidene er satt opp, innholdet er omfattende, men logisk inndelt, og man slipper å laste ned store mengder dårlig grafikk. Noen vil sikkert si at sidene er kjedelige, men Universitetet i Oslo har heller ikke som hovedmål å underholde den bevisstløse surferen. Går man til universitetets sider har man vanligvis noe der å gjøre, og da er det viktigere å finne raskt fram, enn for eksempel å få et oppdatert bilde av universitetsplassen hvert 15 sekund (for alt jeg vet kan man kanskje finne noe sånt på nettet også).

 

Jeg synes at jeg kan høre hva kommersielle webmastere sier: UiO blåser i hvor mange som besøker sidene, og der trenger de ikke bry seg om finansiering. Sikkert helt riktig, så da får jeg trekke frem et eksempel på skikkelig kommers også. Boxmann (http://www.boxmann.com/), en av nettbutikkene som har klart seg meget bra. Sidene er enkle, det er lett å søke og finne det man er ute etter.

 

 

Mortens 10 bud for gode nettsider

 

Det er skrevet litt om hvordan nettsider bør designes for at ”mennesker med særskilte behov” skal kune bruke dem. Det er til og med laget en tjeneste (Bobby) som kan gi deg tips og råd bare ved at det sendes inn en URL. Bobby blir nok for detaljert for de fleste, og kanskje mer omfattende enn det som er nødvendig. Du skal få ti råd helt gratis, men selvsagt er det snakk om nokså overflatiske råd. Mener man alvor med å gjøre nettsider eller annen informasjon i elektronisk form tilgjengelig, er det nok ingen ulempe å bruke litt tid på å sette seg inn i problematikken (nei, jeg mener utfordringene). Blinde er de verste mht. tilrettelegging, og jeg har her derfor valgt å konsentrere meg om denne gruppen. Hørselshemmede og bevegelseshemmede har andre behov.

 

Ja, da er det tid for en konklusjon, altså i form av 10 bud:

 

1.                   Tilby helst en tekstversjon av sidene

2.                   Ha alltid et alternativ til grafikk som inneholder linker

3.                   Grafikk bør vanligvis gis en tekstbeskrivelse (alt-tag)

4.                   Vurder nøye organiseringen av linker og rammer (det beste er å tilby et alternativ uten rammer). En side, som ikke er en ren linksamling, bør ikke inneholde for mange linker.

5.                   Ikke gjør hver enkelt side for innholdsrik, men tilby gjerne rapporter, brosjyrer osv. som filer man kan laste ned og lese lokalt

6.                   Bruk standardfarger, eller i det minste vær bevisst med fargevalg

7.                   Bruk standard HTML når det ikke er nødvendig å imponere (for eksempel tagger for overskrifter, markering av viktighet osv.)

8.                   Unngå kolonner eller tilby et alternativ

9.                   Navnet på linker bør si noe om hva linken peker til. Unngå for eksempel å ha en link som kun inneholder et uvesentlig ord (klikk her for å lese de siste nyhetene), bruk f.eks: siste nytt.

10.                Kontakt meg hvis du vil ha flere råd

Nyhetsarkiv