Du er her: Forside  >  Prosjekter  >  Avsluttede prosjekter  >  Universelt utformet interaktivt læremateriell (UTIN)  >  05.06.2008: Prosjektgruppemøte

Referat fra prosjektgruppemøte i UTIN

Referat prosjektgruppemøte UTIN-prosjektet

Sted og dato

Til stede:

• Yngvar Nordberg, Gyldendal
• Morten Tollefsen, MediaLT
• Daniel Scheidegger, SIKTE
• Eirin Brenne, SIKTE
• Elise Marie Kringen, Utdanningsdirektoratet
• Bjørn Gulbrandsen, MediaLT
• Magne Lunde, MediaLT
• Miriam Nes Begnum, MediaLT

Forfall:

• Sverre Fuglerud, Norges Blindeforbund
• Tor Ulland, Huseby Kompetansesenter
• Arne Kyrkjebø, Norsk Lyd- og Blindeskriftsbibliotek
• Laila B. Johnson, dysleksiforbundet
• Jan Helge Luth, Microsoft
• Endre Gulbrandsen, student HiO
• Tone Finne, Bredtvet Kompetansesenter
• Cathy Kalvenes, MediaLT

Saksliste

1. Pågående Oppfølgingssaker

• Alle bes om å sende informasjon til MediaLT om erfaringer funksjonshemmede har med bruk av interaktivt læremateriell. Denne anmodningen er løpende. Daniel og Miriam ser på det interaktive materiellet fra Eurochance. Morten sender dem lenke til dette materiellet.
• MediaLT har utarbeidet en ressurssamling: http://www.medialt.no/?pageId=357. Det tas løpende imot innspill på denne. li>

2. Videre testing av DataPowers læremateriell

SIKTE og Huseby vil gjennomføre supplerende tester av DataPowers læremateriell.

• SIKTE (Daniel Scheidegger) ekspert vurderer materiellet samt kjører sluttbrukertester. Fokus er særlig på skanning og bryterstyring. Miriam oversender testplan, testbruker og et ferdig testreferat som eksempel.
• Huseby (Tor Ulland) ekspert tester, mulig vil også flere ansatte ved Huseby utføre vurdering i tillegg. Huseby har allerede mottatt all nødvendig informasjon for testing.

3. Brukersentrerte tester

Miriam orienterer om testprosessen: Begrepsavklaringer, testere, testmateriell og presenterer resultatene fra testene. Testresultatene drøftes. Rapport som oppsummerer testresultatene vil bli ettersendt.

4. Definere de sentrale FOU-oppgavene

Med bakgrunn i testresultatene ble det en diskusjon med hensyn til å komme fram til de sentrale FOU-oppgavene. De ble definert som følgende:

• Det er manglende retningslinjer og standarder på interaktive (og digitale) læremidler, og dette skaper problemer for tilgjengelighet – spesielt for synshemmede. Dette gjelder på tre nivåer:
  1. Tilgjengelighet i grensesnittet, det vil si navigering og struktur.
  2. Tilgjengelighet i informasjon, det vil si formater og presentasjon.
  3. Tilpasset informasjon, det vil si hensiktsmessig og passende informasjonsinnhold.
  Denne problematikken henger tett sammen med manglende retningslinjer og standarder for å gjøre interaktivt (Web 2.0) innhold tilgjengelig for alle. Et riktig forskningsspørsmål å stille er om det er mulig å lage universelt utformet interaktivt læremateriell, og i så fall i hvilken grad dette er mulig. Alternativet er å ha flere parallelle ulike løsninger, som alle er tilpasset og hensiktsmessige for sine målgrupper.



• Det er en særlig manglende fokus på multimodalitet og alternative styringsmåter. Dette må inn på alle de tre nivåene med:
  1. Ulike fremgangsmåter for å komme til informasjon (tilgjengelighet i grensenittet via alternative styringsmåter).
  2. Ulik fremgangsmåter for å motta informasjon.
  3. Ulike fremgangsmåter beskrevet i informasjonsinnholdet.
  En sentral utfordring her er å ivareta enkelhet i grensesnittet samtidig med multimodalitet, det vil si hindre at høy grad av multimodalitet fører til uhensiktsmessig høy kompleksitet.



• Det er avdekket et gap mellom kravene læremateriells grensesnitt stiller til brukerkompetanse og reell sluttbrukerkompetanse. For å få et tilgjengelig grensesnitt må læremateriellets kompleksitet og tilgjengelighetsprinsipper samsvare med brukers kompetansenivå. I tillegg til et sett retningslinjer for utforming av grensesnitt er det derfor behov for å definere sentrale krav til brukerkompetanse.

5. Informasjon om prosjektet

Drøfting av gjennomførte informasjonstiltak om prosjektet, samt om behovet for flere tiltak, utgikk fra dette møtet.

6. Hovedprosjekt

Ut fra FoU-utfordringen kom det frem at det kan være hensiktsmessig å utarbeide retningslinjer for tilgjengelighet, og videre at det kan være hensiktsmessig å demonstrere disse. Det vil si en praksis implementasjon av veiledende retningslinjer og krav til interaktive/digitale læremateriell, som demonstrerer hva retningslinjene innebærer. Dette gjelder også eksisterende retningslinjer som det kan være vanskelig å få et praktisk grep om, slik som ARIA. En slik demonstrator vil kunne utforske forskningsspørsmål som:

I hvilken grad er det mulig å lage universelt utformet læremateriell?
Tilgjengelighet for flest mulig – men for hvor mange, og hvor interaktivt får man det?
Hva må man gjøre med det som ikke er mulig å gjøre tilgjengelig?

Man kan velge å legge vekten på å utvikle retningslinjene, og samle relevant kunnskap til dette formålet, eller man kan legge vekten på å demonstrere tilgjengelighetsprinsipper i praksis.

Man kan også ha sterkere fokus på å utvikle en interaktiv tilgjengelig demonstrator. Daniel har en nettside med innebygget skanning, som kan være nyttig innspill her.

En slik demonstrator vil også ha mulighet for å bli innlemmet i en større setting, slik som i et LMS system eller på en e-læringsplattform. Da kan også ivaretakelse av retningslinjer for IMS – standard for overføring – demonstreres. It’sLearning er et aktuelt LMS, da det har en stor markedsandel (sammen med Fronter) og reklamerer for å være tilgjengelig.

Et LMS med mulighet for at læreren tilpasning av type materiell og innhold som blir fremvist til den enkelte elev kan være svært nyttig. Dette kan gi mulighet for å håndtere kompleksitet versus multimodalitet, samt hva man kan gjøre med de delene av læremateriellet der universell utforming ikke er mulig eller ønskelig. Flash er for eksempel et bra format for mange grupper – kognitivt, lesevansker etc, men gjerne et uhensiktsmessig format for synshemmede. Dette kan gjøres ved at passende løsninger for den enkelte elev prekonfigureres/defineres av læreren, for eksempel oppgaver tilpasset elevens nivå og funksjonshemming.

Videre kan man tenke seg et samarbeid med et forlag, som Gyldendahl, og gjerne også en produsent av LMS eller e-læringssystem, for å utvide en demonstrator til å også være et læremateriell som vil være i faktisk bruk – for eksempel i grunnskolen. Til et slikt prosjekt vil samarbeid med et forlag være en essensiell faktor.

Yngvar gjør research, og sjekker aktuelle læremidler som er under utvikling, og som det kan være interessant å lage et pilotprosjekt på i sammen med Gyldendal.

I et eventuelt samarbeid kan man for eksempel se for seg at prosjektgruppen utvikler retningslinjer for tilgjengelighet i interaktivt læremateriell som en første fase. Deretter kan et standard læremateriellet (lærebok) fra et forlag tilrettelegges videre ved en interaktiv modul. Man kan også se for seg at prosjektgruppen gir innspill til forlagets utforming av standard læremateriell.

Gyldendal har mye interaktivt læremateriell (DAISY online), og erfaringer fra bruk av dette læremateriellet bør innlemmes (http://www.gyldendal.no/rm). En del av det interaktive læremateriellet fra Gyldendal reiser andre problemstillinger (mye tekstlig, og lite visuell, læring). En interaktiv tilleggsmodul kan være hensiktsmessig.

Et krav til læremateriellet kan være at tekstdelen skal være DAISY. Gyldendahls prosjekter ”Et digitalt grep…” er særlig interessante her (versjon 1.0 til høsten). Å deretter implementere DAISY i It’sLEarning kan være en hensiktsmessig og interessant vei å gå. En hensiktsmessig aldersgruppe for skolemateriell anses å være de laveste trinnene, for eksempel 1-4 klasse.

Læremateriell på mat&helse til 5 trinn kan også være av særlig interesse, da dette er utlyst av UDIR i ”Kunngjøring om tilskudd til multifunksjonelle læremidler”. Frist her for søknad er i starten av juli, slik at et eventuelt samarbeid med et forlag må avklares svært kjapt. IT-kunnskaper på grunnleggende nivå kan også være et aktuelt tema.

Til slutt er også definering av kompetansekrav til sluttbrukere et mulig videre prosjekt, med særlig fokus på synshemmede brukere. På samme måte som SIKTE har laget metode for opplæring av musestyring, vil det være naturlig å lage noe tilsvarende for synshemmede – for å sikre et startnivå av ferdigheter som passer overens med de krav til tilgjengelgihet som eksisterer. En slik Starpakke vil derfor inneholde både kompetansekrav og metodisk opplegg for læring.

NONITE er svært aktuelt å søke fra, da deres støtteprofil passer svært godt sammen med intensjonene fra forprosjektet. Aberet er at kun offentlige institusjoner og brukerorganisasjoner kan søke, og at midlene ikke kan brukes til produktutvikling. Midler fra NONITE vil derfor passe å kunne støtte den delen av prosjektet som går på utarbeidelse av retningslinjer for tilgjengelighet, og også utarbeidelse av krav til brukerkompetanse.

Øvrig aktuell finansiering er fra VOX – som også har et av de interaktive læremateriellene som ble testet i forprosjektet – og fra ITFunk. VOX gir bidrag til pedagogisk utviklingsarbeid, slik at både utvikling av demonstrator og Startpakke kan være aktuelle å få støtte til.

Deltasenteret ble ikke diskutert som mulig finansieringskilde

7. Eventuelt

Nytt møte torsdag 28 august kl 12.30.

Vel møtt!

Referent: Miriam Nes