Du er her: Forside  >  Tjenester  >  Kurs og Opplæring  >  Effektiv på nett  >  Kompetansekrav (skjermleser)

Kompetansekrav (skjermleser)

1. Bakgrunn

Antidiskrimineringsloven vil føre til større krav om universell utforming av web-teknologi. Nettsteder skal være tilgjengelige og brukbare for alle, inkludert for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

WAIs retningslinjer "Web Content Accessibility guidelines" (WCAG 2.0) sikrer til en viss grad tilgjengelighet til web innhold. Brukervennlighet eller brukbarhet krever imidlertid at brukerne har noe kompetanse i tillegg til at nettsidene må være fornuftig laget. Hva som er "gjennkjennbart" og "anvendelig" (to av WCAG-prinsippene) vil for eksempel avhenge av brukerens kunnskap og erfaring. Et definert og målbart kompetansenivå for brukere er derfor viktig for å teste og utvikle tilgjengelige og brukbare nettsteder. Et slikt kompetansenivå er også viktig i forbindelse med forskning innen web og universell utforming. Sist, men ikke minst, er kompetansenivået noe sluttbrukere vil ha stor glede av i sin daglige bruk av web!

2. Teoretisk og praktisk kunnskap

I prinsippet skal mennesker med og uten synshemning ha sammenliknbar praktisk kompetanse og identisk teoretisk kunnskap. Teknikker kan variere, men synshemmede og andre skal få til de samme oppgavene gitt at nettstedet er riktig utformet. Derfor er det fordelaktig å ta utgangspunkt i et standardisert referansenivå for brukerkompetanse. Et slikt referansenivå er Datakortet.

Datakortet består av 7 moduler. En av disse modulene (nummer 7), "Internett og elektronisk post", brukes som basiskunnskap. Fagplanen i Datakortet modul 7 skal sikre at brukere kan benytte web på en effektiv måte. Elektronisk post er en del av Datakortet modul 7, men epost inngår ikke i disse brukerkravene.

Kunnskap beskrevet i modul 7 benyttes som et basisgrunnlag for effektiv nettbruk. I tillegg til Datakortet modul 7 må synshemmede mestre teknikker og funksjonalitet som er spesifikke for de hjelpemidler som benyttes. Den nødvendige spesifikke kompetansen for skjermleserbrukere beskrives nedenfor.

3. Spesifikk skjermleserkompetanse

Forskjellige skjermlesere benytter ulik terminologi. Virtuell modus er et eksempel.

Nedenfor benyttes virtuell modus for å beskrive den tilpassede presentasjonen skjermlesere lager for å forenkle layouten til nettsider. Virtuell markør/modus er terminologien som brukes av skjermleseren Jaws. Lesemodus er det tilsvarende i Window-Eyes.

3.1 Forstå de viktigste forskjellene på hvordan nettsider vises på skjerm og med skjermleser

Synshemmede bruker nettlesere i kombinasjon med en skjermleser (punktskrift/tale). Lesing og navigering i web-grensesnittet krever at brukeren har kunnskap både om nettleserens brukergrensesnitt og hvordan skjermleseren fungerer.

En skjermleser benytter typisk en "virtuell markør", og nettsiden leses nesten som i en tekstbehandler. Hele siden omformateres til en kolonne. Denne omformateringen er hensiktsmessig når man kun leser noen få tegn av gangen og/eller hører et og et ord opplest som tale. Det er imidlertid svært viktig at synshemmede kjenner til denne omformateringen og er i stand til å forklare dette til de som ikke bruker en skjermleser. Dette er blant annet viktig for å finne hensiktsmessige måter å kommunisere på. "Oppe til høyre", "nederst til venstre", "i menyen til høyre" osv. er f.eks. ikke en god måte å kommunisere på når alt vises som en kolonne. Rekkefølgen i denne kolonnen er i prinsippet lik rekkefølgen for HTML-koden, noe som ikke nødvendigvis samsvarer med hvordan siden presenteres på skjerm.

3.2 Være i stand til å forstå syntetisk tale

Forskning viser at selv svært dyktige punktlesere jobber langt raskere med tale enn med punktskrift. De fleste skjermlesere har bedre støtte for tale enn punktskrift, og det å bruke syntetisk tale er i mange tilfeller en forutsetning for å få all nødvendig informasjon. Noen eksempler:

• Lenketype:  "lenke", "besøkt lenke", "lenke til denne siden" etc.
• Høre at den virtuelle markøren er plassert på et skjemafelt og hvilken kontrolltype markøren er på (avkryssingsfelt, tekstboks, ...).
• Få informasjon om overskriftsnivå, mouseover etc.

Også gode punktlesere bør derfor forstå syntetisk tale. Vær klar over at forskjellige skjermlesere viser ulik informasjon som punktskrift! Det finnes derfor skjermlesere som viser noe av informasjonen i eksemplene over også som punktskrift.

 Brukeren bør minimum kunne følgende talekommandoer:

• Les aktiv linje.
• Les fra markøren.
• Les sidetittel og statuslinje.
• Endre språk.

Mennesker med nedsatt hørsel kan kanskje ikke bruke syntetisk tale. Det er i så fall viktig å lære brukeren hvordan han/hun kan få mest mulig ut av skjermleseren vha. punktskrift.

3.3 Flytte den virtuelle markøren og velge tekst

Når man kun hører et og et ord og/eller leser noen få punkttegn er det viktig å kunne navigere internt på en side. Følgende "flytte" kommandoer er et minimum:

• Neste/forrige tegn.
• Neste/forrige ord.
• Neste/forrige linje.
• Neste/forrige avsnitt.
• Begynnelsen/slutten av siden.

Det er viktig at brukeren kan velge og kopiere tekst. Vanligvis er det å velge tekst identisk med flytte-kommandoene bortsett fra at en tast holdes nede i tillegg (f.eks. Shift). Brukeren skal kunne følgende:

• Velg neste/forrige tegn.
• Velg neste/forrige ord.
• Velg neste/forrige linje.
• Velg neste/forrige avsnitt.
• Velg alt.

3.4 Bruke lenker

Brukeren må vite hvordan lenker presenteres av skjermleseren. Ofte vises lenker på en egen linje i virtuell modus. Lenkene annonseres gjerne som "lenke", "besøkt lenke", "lenke til samme side" osv. Noen skjermlesere viser dette også som punktskrift.

Brukeren kan trykke Tab eller Shift+Tab for å hoppe mellom lenker. Dette er imidlertid svært tidkrevende på sider med mange lenker. Brukeren skal i tillegg være i stand til å bruke lenkeliste-funksjonaliteten som finnes i skjermleseren (og i noen nettlesere). Brukeren skal også kunne filtrere ut/velge blant besøkte lenker.

Brukeren skal kunne følgende:

• Trykke Tab/Shift+Tab for å gå til neste/forrige lenke.
• Velge lenker med lenkeliste og forbokstav(er).
• Velge blant besøkte lenker.
• Flytte til neste "blokk" med tekst som ikke er lenker.

3.5 Navigere ved hjelp av overskrifter

Tilgjengelige og brukbare nettsider inneholder nesten alltid HTML-overskrifter (h-tag'er). Forskning viser at navigering ved hjelp av overskrifter er en av de viktigste teknikkene når man bruker skjermleser. Brukeren skal kunne:

• Navigere til neste/forrige overskrift.
• Vise liste med overskrifter og bruke forbokstav(er) for å finne ønsket overskrift.

3.6 Navigere ved hjelp av andre HTML-elementer

Alle skjermlesere har funksjonalitet for å hoppe mellom HTML-elementer. Typiske eksempler er: knapper, skjemafelt, overskrifter, lister, tabeller og avsnitt. Nøyaktig hvilke elementer man kan navigere til varierer mellom skjermleserne. Brukeren skal kunne.

• Navigere til neste/forrige tabell
• Navigere til neste/forrige liste.
• Navigere til det første skjemafeltet.
• Navigere til neste/forrige skjemafelt.
• Navigere til neste/forrige ramme.

3.7 Virtuelt søk

Den virtuelle søkefunksjonen er viktig for å finne en tekst på den aktuelle siden. Søketeksten kan finnes i  lenketekst, alternativ tekst til grafikk, skjult tekst, artikkeltekst osv. Den virtuelle markøren flyttes til søketeksten dersom den finnes. Brukeren skal kunne:

• Søke etter tekst.
• Søke etter neste/forrige forekomst.

3.8 Bruke skjemaer

Skjermlesere har ofte en egen modus for utfylling av skjemaer. Brukeren skal kunne:

• Åpne/lukke skjemamodus.
• Lese informasjon (f.eks. hjelpetekster) som står i skjemaet.
• Vite hvordan ulike kontroller brukes: avkryssingsfelt, alternativknapper, kombinasjonsbokser, lister, tekstfelt etc.

3.9 Bruke tabeller

Tabeller presenteres lineært med skjermleser: hver celle på en egen linje. Brukes rad/kolonne-overskrifter leser skjermleseren opp riktige ledetekster når tabell-flytte kommandoer benyttes. Brukeren må forstå vanlige datatabeller og kunne:

• Lese aktiv celle.
• Gå til neste/forrige celle i en kolonne.
• Gå til neste/forrige celle i en rad.
• Gå til begynnelsen/slutten av en rad.
• Gå til første/siste tabellcelle.
• Lese aktiv/neste/forrige rad.
• Lese aktiv/neste/forrige kolonne.

Skjermleserbrukere kan benytte ulike strategier for å finne informasjon internt på en side. Det er viktig å beherske ulike strategier avhengig av strukturen på en side og hvilken oppgave som skal løses. Fungerer ikke en strategi er det viktig at brukeren prøver andre fremgangsmåter. Aktuelle strategier inkluderer:

• Virtuelt søk.
• Lister med lenker og overskrifter.
• Naviger til element.

---

Kompetansekravene ble utviklet i prosjektet: Universal User Competence.