Du er her: Forside  >  Prosjekter  >  Avsluttede prosjekter  >  Lydstyring  >  Dokumenter  >  Oppsummering Spørreundersøkelse Lydstyring

Vil en lydstyringsløsning være nyttig eller unyttig?

Spørreundersøkelse som innspill til prosjektvidereføring på Lydstyring.

Formål

Som en del av forprosjektet Lydstyring (NFR: 201990) ble en mindre spørreundersøkelse laget, for å bidra til å kartlegge behovet for en lydstyringsløsning som kartlagt av forprosjektet, der:

• Brukeren vil kunne si bestemte lyder/talekommandoer til PC-en for å få den til å gjøre ting, for eksempel sende en e-post, åpne Word, styre musepekeren, klikke musen osv.
• Brukeren vil kunne bruke disse lydene/talekommandoene enten i tillegg til eller i stedet for de styringsmetodene han/hun i dag benytter for å styre PC-en. For eksempel kan løsningen brukes sammen med ulike bryterløsninger og øyestyring.
• Brukeren vil selv kunne velge, sammen med fagmiljø/foresatte/kontaktpersoner, hvilke lyder/kommandoer han/hun vil si til PC-en.
• Brukeren vil selv kunne velge, sammen med fagmiljø/foresatte/kontaktpersoner, hvilke funksjoner PC-en skal gjøre og knytte dette opp mot en lyd/talekommando.
• Hva brukeren vil være i stand til å gjøre, avhenger av hvor mange ulike lyder brukeren er i stand til å lage. Kan hun/han lage ti ulike lyder, kan hun/han plukke ut de ti mest ønskede funksjonene og knytte lydene til disse funksjonene.
• Ønsker brukeren å endre de funksjonene som er valgt, kan hun/han enkelt gjøre dette ved å mappe en eller flere lyder opp mot de nye funksjonene hun/han ønsker (men dette betinger da at like mange av de tidligere valgte funksjonene må velges bort).

Spredning og Respons

Prosjektgruppen ønsket innspill fra personer med talevansker/dysartri, fagmiljøer og øvrig nærmiljø om hva de tenkte om nytten av en slik løsning. Undersøkelsen ble sendt til en rekke spesialskoler og kompetansesentre, rehabiliteringssentre og sykehussektoren, offentlige institusjoner og etater, relevante enkeltpersoner/mulige sluttbrukere samt landsdekkende foreninger. I alt ble undersøkelsen sendt ut til 36 e-post adressater, med forespørsel om ytterligere spredning. Undersøkelsen ble også åpent lagt ut på MediaLTs nettsider som en nyhetssak, med oppfordring til besvarelse. På tross av gjentatte oppfordringer, ble likevel kun 9 besvarelser mottatt, hvorav 2 er fra personer i prosjektgruppen. Det er betenkelig at så få personer besvarte undersøkelsen.

Oppsummering av besvarelser

I alt var 5 av de 9 respondentene svært positive, og kun 3 respondenter var svært skeptiske til videre satsing på løsningen. 1 person var usikker.

Respondentene ble bedt om å gi en vurdering av tenkt lydstyringsløsnings behovs- og nyttestørrelse, der 1 tilsvarer: ikke behov/unyttig, 2: lite behov/litt nyttig, 3: middels behov/nokså nyttig og 4: stort behov/svært nyttig. Resultatene oppsummeres i Tabell 1 under.

Respondentene hadde ulike grader av erfaringer og kunnskap for å kunne gi en vurdering om behovet for og nytten av en slik løsning. Dette fremgikk av respondentens beskrivelse av sin utdannelse/stilling/arbeid i innledende spørsmål. Basert på denne informasjon ble respondentene derfor kategorisert i to relevanskategorier, der "Begrenset" henviser til manglende konkret erfaring/kunnskap, mens "Høy" tilsvarer dyptgående erfaring med og kunnskap om målgruppen. Blant de 6 med høy kompetanse på målgruppen, var 2 personer skeptiske og 4 positive til videre utvikling.

Tabell 1: Oppsummerte besvarelser fra respondentene

To hovedargumenter går igjen i besvarelsene, ett mot utviklingen av en lydstyringsløsning, og et annet for.

Det største motargumentet henspiller på det svært begrensede antallet potensielle brukere av løsningen. Personer med større bevegelseshemminger og problemer med motorisk kontroll, har ofte også mangel på stemmekontroll. Dette medfører at lyder kommer spontant, og derfor vil kunne være problematiske å skulle benytte lyd så målrettet og konsistent som det kreves i en betjeningssituasjon. I tillegg kommer problemet med stemme- og uttalevariasjon. Til sist er det også et åpent spørsmål om kognisjons- og koordineringsvansker i målgruppen vil kunne gjøre at lydstyringsformen blir for komplisert, slik at andre betjeningsmetoder uansett lydgjenkjenningsmuligheter vil foretrekkes.

Det tyngste argumentet for å utvikle en slik løsning, er at løsningen tross overnevnte utfordringer har et potensial til å være en effektiviserende betjeningsmetode for de brukere den passer for; mennesker med store behov for nyvinninger hva gjelder kommunikasjon og forenklet betjeningsformer.

Refleksjon og konklusjon

Det var vanskelig å få respons på undersøkelsen. Dette kan indikere manglende kunnskap om målgruppen eller manglende tro på løsningen. I den grad forprosjektet fikk tilbakemeldinger på spørreundersøkelsen, var de imidlertid i stor grad positive - særlig fra de personene som arbeider tettest med brukergruppen.

Løsningen peker på et interessant forsknings- og utviklingsområde, og synes å ha potensial for å være nyttig. Argumenter for å gå videre med løsningen er dog ikke knyttet opp til at den klart kan sies å bli svært nyttig for en bred gruppe, men snarere at løsningen i seg selv er forskningsmessig interessant og at målgruppen har behov for nyvinninger.

Robustheten i lydgjenkjenningen og enkelheten i bruk vil være viktige faktorer for om en løsning vil være hensiktsmessig.