Prosjektoppgave Universell teknologi

I kurset "Universell IKT" skal det leveres en prosjektoppgave. Oppgaven skal godkjennes før du kan gå opp til sertifiserende test.

Godkjenning av tema

Kursleder kan hjelpe deg med å velge et tema. Temaet for oppgaven må falle inn under fagplanen for kurset. Du ser noen eksempler på oppgaver nedenfor. Kursleder skal godkjenne temaet før du starter med oppgaven.

Kort beskrivelse

Du skal lage en kort beskrivelse av den oppgaven du ønsker å gjennomføre (ca. 10 setninger). Beskrivelsen brukes som utgangspunkt for godkjenning av tema.

Oppgavebeskrivelsene legges på kursets nettsider slik at andre deltakere kan se hvilke oppgaver som er godkjent.

Omfang og godkjenning

Prosjektoppgaven kan leveres i ulike formater:

  • Tekst
  • Video
  • Lyd
  • ...

Kun elektroniske utgaver kan leveres, dvs. ikke papirversjon (dersom ikke dette avtales helt eksplisitt med kursleder).

Skriftlige besvarelser bør ha en lengde som tilsvarer 5-10 sider. Siden prosjektoppgavene kan være svært forskjellige er imidlertid ikke dette et absolutt krav.

Du får karakteren bestått/ikke bestått.

Tidligere prosjektoppgaver

Du bør velge en oppgave som er mest mulig praktisk. Kan du finne et tema som er direkte relevant for jobben din er dette selvsagt en fordel. Oppgavene/beskrivelsene nedenfor er ikke nødvendig vis 100% identisk med selve besvarelsen. 

Lett-lest på web’en

Kan private og offentlige institusjoner publisere informasjon som ivaretar lesesvakes behov?

Utgangspunktet for oppgaven er at stadig mer informasjon legges ut på nettet, og at stadig flere tjenester og servicefunksjoner forutsettes gjennomført via nettet, og at det ikke finnes alternativer. En slik utvikling kan medføre til at teknologien bidrar til en utelukking av personer som ikke er erfarne i, eller komfortable med, bruk av nettet eller som av ulike grunner har vansker med å forstå trykt tekst.

Oppgaven vil også trekke fram og drøfte noen eksempler på løsninger fra inn- og utland.

Silverlight

Som tekniker ønsker jeg å se nærmere på Microsoft Silverlight. Jeg vil skrive et paper som forklarer mulighetene for tilrettelegging i Silverlight samt lage en enkel applikasjon (kalkulator e.l.) som tar i bruk disse.

Hva er galt med nettsidene i forhold til tilgjengelighet? Hvordan kan det gjøres bedre?

Min oppgave vil være å vurdere et enkelt, reelt nettsted for et mindre firma/organisasjon. Det skal settes opp en liste over feil og mangler ved siden, vurdert etter WCAG 2.0 kriteriene. Under denne vurderingen vil jeg lage et sjekkpunkt-skjema som også kan brukes ved vurdering av andre nettsteder av tilsvarende kompleksitet. Og drøfte viktighetsgraden av de enkelte punktene.

Deretter vil jeg opprette et nytt nettsted med tilsvarende innhold og et utseende så likt som praktisk mulig det opprinnelige. Under utarbeidelsen vil jeg sette opp en strategiplan med fokus på kriteriene for tilgjengelige nettsider. Denne planen skal kunne brukes ved opprettelse av nye nettsteder. Det ferdige nettstedet vil jeg så sjekke opp mot suksess-kriteriene  i WCAG2.0. Og tilslutt foreslå videreutvikling av nettstedet med tanke på ennå bedre Universell Utforming.

Søk og universell tilgjengelighet/utforming

Viktig informasjon som vedrører meg som borger i et demokrati formidles mer og mer gjennom det elektroniske mediet internett. Vi vet at i informasjonssamfunnet hvor mennesket opplever en information overload  (Anne Krahl, senior designer og antropolog i Microsoft) benytter i større og større grad søkemotorer (som google, startsiden, kvasir etc)  som en inngangsdør for å finne informasjon.

Etter en søkestreng får brukeren som oftest et hav av informasjon presentert gjennom uendelige lister å bla seg gjennom og oppleves ofte som å lete etter en nål i høystaka. Det er to utfordringer knyttet til informasjons(gjen)finning:

  • avgrensninger av det du søker om i forkant av ett søk (brukerhandling i forkant)
  • avgrensninger av dine søketreff (brukerhandling i etterkant)

Brukere med leselist danner seg ikke et oversiktsbilde over søketreffene slik seende gjør, men får i større grad presentert treff i en lineær rekkefølge – og da med ytterligere lister av treff å hoppe mellom en til en og ikke fra side til side slik man raskt kan dersom man er seende. Om vi trekker inn gestaltteori fra psykologien som viser hvordan mennesket oppfatter elementer gruppert sammen som i en slags relasjon med hverandre – burde ikke dette også ha en positiv effekt for informasjonsgruppering som sådan? Som vil lette informasjonsfinning for alle brukergrupper? Fasettert søk er forhåndsdefinerte inndelinger av informasjon og jeg tenker at dette er et slags forsøk på å bygge slike gestaltgrupperinger for å gjøre det enklere for brukeren å avgrense informasjon i nyttige inndelinger.

Jeg ønsker å teste om fasettert søk forenkler informasjonsgjenfinning for mennesker som tilegner seg informasjon gjennom leselist og andre brukergrupper som eldre mennesker, lese- og skrive vansker og mennesker med annet morsmål enn norsk. Det blir naturlig nok et avgrenset studium, men kan gi noen interessante pekepinn for videre oppfølging.  Jeg ønsker å observere og dybdeintervjue med åpne og ustrukturerte spørsmål med en enkel intervjuguide i folks naturlige omgivelser (i sine hjem/der de arbeider) 3 informanter:

  • bruker med leselist
  • bruker med middels høy alder (50/60årene) og gjennomsnittlig dataerfaring
  • bruker med annet morsmål enn norsk

(Metodisk er jeg utdannet sosialantropolog og arbeider til daglig med denne måten å tilegne meg kunnskaper om brukeratferd og forventninger. )

Google experimental search foreslår 3 type spørringer på søketreff: kronologisk (tidsbasert), kart (rombasert) og tilleggsinformasjon (Infoview – som er i all hovedsak faktabasert innhold).

Jeg ønsker å teste et par, tre nettsteder som benytter måter å gruppere informasjon på for å teste betydningen av avgrensning av søk i forkant og presentasjon av treff i etterkant.

Tilgjengelighet på nettside utformet med Joomla Open Source

Jeg vil ta for meg et eksisterende nettsted som jeg selv har produsert med publiseringsverktøyet Joomla (et open source program), og se på tilgjengelighet i forhold til dette.

Nettstedet skal sjekkes mot kriter i forhold til WCAG 2.0 og viktighetsgrad i forhold til dette.

Utifra sjekklisten skal jeg så bestrebe meg på å utbedre de kriteriene som nettstedet feiler på, og lage en oversikt og sjekkpunktliste til senere bruk ved produksjon av websider med bruk av Joomla Open Source.

Når kriteriene er satt og punktene som må utbedres kartlagt, vil jeg lage en versjon av den eksisterende nettsiden som vil være tilgjengelig utifra kriterier som er satt. Jeg vil så langt det er mulig bestrebe at nettsiden designmessig skal ha tilnærmet likt utseende.

Case study: blind og kommunal tjeneste

Oppgaven går ut på å teste tilgjengeligheten på en bestemt tjeneste som er publisert på www.arendal.kommune.no.

Jeg ønsker å teste en synshemmet bruker og gi vedkommende to konkrete oppgaver, som følger:

  • Finne tjenestebeskrivelsen om skolefritidsordningen, SFO i Arendal kommune og skaffe seg informasjon om tilbudet. Hva koster det, hvor og når kan tjenesten benyttes, hvordan skal man søke om plass?

  • Finne og teste den elektroniske skjermdialogen som må benyttes for å søke om plass på SFO

Valg av testperson vil være en som har erfaring med offentlige nettsteder og som bruker skjermleser og leselist.

Arendal kommune utvikler i dag, sammen med Grimstad, Froland og Aust-Agder fylkeskommune ny Innbyggerportal. Jeg ser at denne testen kan bli svært nyttig for prosjektet, selv om det blir nåværende hjemmeside for Arendal kommune som blir testet. Resultatet er noe jeg kan ta med meg videre inn i den lokale prosjektgruppa, der jeg er medlem.

Timelisteregistrering på web

Applikasjonen har til formål å samle inn tidsdata til bruk i månedlig lønnsutbetaling i Uloba. Ett absolutt krav er universell utforming. Vi ønsker å utvikle piloter og vise hvordan tilgjengelige løsninger kan lages.

Vi ønsker å levere oppgaven i fellesskap, siden vi har ulike roller i prosjektet.

Vurdere tilgjengeligheten på nettsidene til magasinet-selvsagt.no!

Nettstedet er utformet med programmet Dreamweaver.

Dreamweaver er et WYSIWYG-program for utvikling, redigering, og publisering av nettsider.

Jeg vil ta for meg det ovennevnte nettstedet, som jeg i noen grad var med på å etablere for drøyt ett år siden, og som jeg i jobben har ansvar for å oppdatere/vedlikeholde.

Hovedoppgaven vil være å foreta en totalvurdering på om nettstedet er universelt utformet (UU) i henhold til nasjonale og internasjonale standarder. Jeg vil redegjøre for de punktene som allerede er tilfredsstillende iht kravene til UU. Videre vil jeg beskrive eventuelle feil og mangler, og deretter beskrive tiltak for forbedringer.

Nettstedet skal sjekkes mot kriterier i forhold til WCAG 2.0 og så begrunne viktigheten i forhold til dette. Sjekklisten for WCAG 2.0 vil benyttes. Enkelte utbedringer vil umiddelbart bli utført - der nettstedet ikke er iht kriteriene, og jeg vil så lage en oversikt og sjekkpunktliste til bruk ved det resterende forbedringsarbeidet, og for produksjon av websidene i fremtiden.

En målsetting er Magasinet Selvsagt visuelt sett, så langt det er mulig, skal beholde sitt utseende.

Skjemaer og tilgjengelighet

En undersøkelse av NAVs skjemaer på hjelpemiddelområdet med tanke på om de er tilgjengelige for mennesker med nedsatt funksjonsevne. 

Et eller flere skjemaer vil bli gjennomgått med tanke på tilgjengelighet, med særlig tanke på tilgjengelighet for blinde og sterkt svaksynte. Jeg vil påpeke hva som ikke er bra og komme med forslag til hva som bør gjøres for å bedre tilgjengeligheten. Jeg vil også forsøke å utarbeide en enkel brukerveiledning for utformingen av fremtidige skjemaer. Dagens skjemaer ligger ute i pdf-format, og det vil bli diskutert fordeler og ulemper ved dette.

Visma Travel

Jeg vil sjekke hvordan Visma Travel fungerer mht. tilgjengelighet basert på WCAG 2.0. Visma Travel brukes for å fylle ut reiseregninger, registrere fravær og se lønnsslipper.

URL: https://travel.myvisma.no/

Jeg vil bruke VoiceOver til gjennomgang. Hensikten er å få utviklere til å forstå hensikten med WCAG 2.0 og hvordan tilgjengelighet påvirker brukere i praksis.

Universell utforming av softwareløsninger i Visma Unique.

Sentrale føringer og prinsipper – forslag til prioriteringer.

Visma Unique sine løsninger

Visma Unique har et 20-talls ulike softwareløsninger rettet mot offentlig og privat sektor.  Denne porteføljen er fordelt på ti forskjellige produktansvarlige (PM’er).  

De fleste av produktene er fagløsninger rettet mot tjenesteapparatet med formål å effektivisere arbeidsprosesser.  Eksempelvis journalsystemer for pleie og omsorgstjenesten, - helsestasjonsvirksomhet, kommunalt barnevern – eller systemer for budsjettoppfølging, fakturabehandling og HRM. 

Andre av løsningene er mer rettet mot publikum og ulike grupper tjenestemottakere. For eksempel web-baserte løsninger for individuell plan og timebestilling mv. hos fastleger og tannleger via web.  Innen dette segmentet har vi også løsninger for sikker e-post og pasientdialog mellom samarbeidende tjenesteytere og tjenestemottakere.

PM’en sine utfordringer

PM’ene i Visma Unique er under kontinuerlig press i forhold til å levere versjoner til rett tid, med rik og etterspurt funksjonalitet og med god nok inntjening.  I en slik situasjon blir det lett til at en prioriterer funksjonalitet først, og ikke tenker så mye på om løsningen er lett nok tilgjengelig for personer med ulike funksjonsnedsettelser.   Samtidig ser den enkelte PM at krav til universell utforming kommer med i stadig flere av anbudsinnbydelsene fra kommunene.

Formålet med oppgaven

I denne oppgaven vil jeg, på bakgrunn av kurset i  Universell teknologi, gi en oppsummering av hvilke lovkrav som gjelder, førende internasjonale standarder,  samt gi eksempler på hvordan en rent praktisk kan tenke i retning universell utforming i forbindelse med software-utvikling i Visma Unique.

Jeg ønsker å produsere en kort, lettlest og informativ introduksjon til området universell utforming og kanskje derigjennom pirre PM’enes interesse slik at de prioriterer dette i framtidige utviklingsprosjekter.

Beskrivelse og utvikling av tilgjengelig Flash videoapplikasjon for Flash Interactive Media Server 3.5

Universitetet i Oslo har nettopp gått til innkjøp av FMIS 3.5, og eg ønsker å sjå nærmare på korleis løysinga rundt denne best kan tilgjengeleggjerast.

Her vil eg gå igjennom den innebygde tilgjengelegheitsfunsjonalitet i komponentar rundt video i Adobe Flash IDE, samt vise forbedringpotensialet i desse.

Dessuten vil generell tilgjengeleggjering av Flashapplikasjonen bli aktuelt, sidan fokus og tab-index er viktig for alle - også "konvensjonelle" brukerar.

Kor vidt oppfyller Episerver ATAG og WCAG?

Epinova sel og vidareutvikler publiseringsverktøyet Episerver samt tenester som omhandlar Episerver. Denne oppgåva ønskjer å belyse ATAG og kor vidt Episerver CMS5 oppfyller ATAG 1.0 og WCAG 2.0.

Retningslinjene vil i Norge mest sannsynleg bli endå viktigare i forbindelse med den nye diskriminerings – og tilgjengelegheitsloven og det vil vera viktig for Epinvoa å kjenne til korleis Episerver håndterer dette. Episerver har allerede publisert litt informasjon om dette tema, og det er interessant å sjå kor langt dei er komt i den prosessen. Det er også kjent at det i neste versjon av Episerver som er på trappene, CMS6, er jobba mykje med å oppfylle ATAG, og oppgåva ønskjer å undersøkje kva som er gjort, og kva Episerver planlegg for framtida.

Veien mot tilgjengelige nettsider

Det snakkes stadig mer om Universell utforming og tilgjengelighet, det arbeides med lover og retningslinjer. Nye løsninger skal ifølge ”diskriminerings og tilgjengelighetsloven” være universelt utformet fra og med 1. Juli 2011. I Desember 2008 kom WCAG 2.0,  et sett med retningslinjer for tilgjengelighet på nett. Likevel er det mange som knapt nok vet hva universell utforming og tilgjengelighet er. Veien til målet om tilgjengelige nettsider er lang. Hvem har ansvaret for å heve kunnskapsnivået i Norge?

Nøkkelen er kompetanse i alle ledd i prosessen ved utvikling av et nettsted. Fra oppstart gjennom interaksjonsdesign, design og utvikling til innhold og webredaktørenes rolle i etterkant. Hvem har det egentlige ansvaret, kundene eller oss selv. Hvilke krav bør vi stille til kundene og hva bør det kreves av dem.

Oppgaven vil ta for seg hvordan vi som konsulentbedrift og leverandør av nettsider kan bidra på veien mot tilgjengelige nettsider.

Enkel og tilgjengelig webdesign

Jeg tester to webutviklingsverktøy med tanke på tilgjengelighet: Joomla og Adobe Dreamweaver. Hvordan kan disse verktøyene benyttes til enkelt å lage nettsider tilgjengelige for alle?

Ekomtjenester for brukere med spesielle behov

Regulering, finansiering og tilbud i Skandinavia Universal Service Obligation er et EU-direktive som krever at brukere med spesielle behov får tilgang til ekomtjenester. Direktivet implementeres på forsjelige måter i ulike land. Oppgaven vil sammenligne hvordan USO implementeres i dag i Norge, Danmark og Sverige: hvilke ekomtjenester tilbys til brukere med spesielle behov, hvordan tilbudet finansieres og hvilke reguleringer gjelder i de tre landene. Tilbudets utbredelse drøftes i forhold til gjeldende finansierings- og reguleringsmekanismer.

App for iPhone

Jeg skal prøve å teste ut den "VoiceOver" teknologi på den iPhone 3GS. Jeg har utviklet en veldig liten iPhone applikasjon til annen prosjekt. Jeg lurer på hvor tilgjengelig den bli når man ikke gjøre noe og så hvor mye bedre (eller

verre) når man pleiere å følge informasjon fra Apple. Jeg skal også prøve å snakke litt om hvor vanskelig det var til å få den til på en eksisterende applikasjon.  Så en del utvikling samt evaluering.

Intranett, UU og kommunikasjonsstrategi

De aller fleste store og mellomstore bedrifter har i dag et intranett. Min erfaring er at kvaliteten på disse intranettene varierer veldig, og at universell utforming generelt ikke er en del av bedriftenes kommunikasjonsstrategi.

Bedriftene snakker gjerne om at de har, eller ønsker et brukervennlig intranett. Utfordringen er ofte manglende kunnskap om hva dette egentlig innebærer.

Med utgangspunk i loven om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), samt arbeidsmiljølovens antidiskrimineringsbestemmelse, ønsker jeg å se på hvordan bedrifter kan bedre sitt intranett ved å inkludere universell utforming som en del av sin kommunikasjonsstrategi.

Essensielle spørsmål jeg vil ta opp er:

  • Hvorfor er universell utforming av intranett viktig, og hvordan bør man tilpasse informasjon for å nå flest mulig ansatte?

For å begrense oppgaven velger jeg i denne omgang å se på utfordringene blinde og svaksynte, samt dyslektikkere møter ved bruk av en bedrifts intranett.

UU og publiseringssystemet til Edda Media

Edda Media har ca 40 nettaviser i Norge som er lokalt forankret hovedsakelig på Øst- og Vestlandet. I dag følger alle nettavisene samme rammeverk og samme publiseringssystem, og derfor vil den universelt utformede løsningen være gjeldende for alle nettavisene.

Jeg vil ta for meg én av Edda Medias største nettaviser, Drammens Tidende, og se på alle mulige aspekter som kan gjøre siten tilgjengelig for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

I tilknytning til avisene har Edda Media utviklet svært mange tjenester som også er en del av innholdet. Jeg ønsker derfor å fokusere på hvilke grep som kan gjøres fremfor å lage et redesign av alle disse tjenestene.

I tillegg til dette ønsker jeg å lage et design av Drammens Tidendes forside, og eksempel på en nyhetsartikkel.

Tilgjengelige meldekort i NAV

Med innføringen av arbeidsavklariingspenger vil flere brukere blir berørt av plikten til å levere meldekort til NAV.

Jeg vil se på dette i form av dialog med NAV om tilgjengeligheten for synshemmede, brukermedvirkning, samt situasjonen sett i lys av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Tilrettelegging for mennesker med nedsatt kognitiv funksjonsevne

Vi ønsker å kartlegge hva som er gjort innen tilrettelegging av

'Web-innhold' for personer med kognitiv funksjonsnedsettelse, med

spesielt fokus på dyslektikere.

Vi vil fortrinnsvis se på fagfellevurderte forskningsartikler, og skrive

et sammendrag av arbeidet som er gjort innen dette feltet. Noen spørsmål

vi ønsker å få besvart er

  • hva er typiske problemstillinger?
  • hvilke hovedutfordringer er ennå ikke løst?
  • har man gjort noen fremskritt den senere tid?

Universelt utformet tegneserie

Vi har bestemt att prosjektoppgaven vår skal omhandle hvordan man kan gjøre  tegneseriestriper i et web-grensesnitt  tilgjengelige for personer med synshemminger. Vi ønsker å bruke lydfiler, tekstfiler og bildefiler i arbeidet. Bildebeskrivelser/synstolking vil også være aktuelt å bruke.

UU i utviklingsprosjekt

I et typisk utviklingsprosjekt hos Avenir er det mange roller med forskjellig kompetanse involvert for å levere et sluttprodukt.

Vi ser for oss å gjøre to ting:

  • Sette opp en tabell som fordeler de 61 suksesskriteriene på de forskjellige rollene i et typisk utviklingsprosjekt for et nettsted. Dette skal være et referansedokument for å sikre universell utforming gjennom hele prosjektets løp.
  • Beskrive de forskjellige rollenes ansvarsområder angående universell utforming, og utdype de ulike rollenes ansvar innenfor hvert enkelt suksesskriterium - spesielt der det vil være flere roller som vil ha et overlappende ansvar.
  • Sette opp en tabell som fordeler de 61 suksesskriteriene på de forskjellige rollene i et typisk utviklingsprosjekt for et nettsted. Dette skal være et referansedokument for å sikre universell utforming gjennom hele prosjektets løp.

Gjøre eksisterende nettsted tilgjengelig for synshemmede

Jeg har opprettet en testside på www.annhenriette.com som jeg har satt opp uten tanke på Universell utforming.

Denne siden vil bli testet av svaksynte og blinde brukere for evaluering. Jeg kommer så til å tilpasse siden til WCAG AAA krav og så teste siden igjen for så å bedømme hvor gode Joomla er i utgangspungtet, samt teste hvor godt resultatet blir.

Jeg kommer til å evaluere joomla, samt vanskelighetsgraden av å rette siden til gjeldene krav.

Del på Facebook Del på Twitter Del på e-post