Du er her: Forside  >  Prosjekter  >  Avsluttede prosjekter  >  Atlas 2006  >  Retningslinjer for produksjon av taktile kart

Utvikling av retningslinjer for produksjon av taktile kart

Introduksjon

Dette dokumentet skal fungere som et diskusjonsgrunnlag for utviklingen av et sett med retningslinjer for produksjon av taktile kart. En rekke spørsmål er satt opp nedenfor. Disse er primært ment som et diskusjonsgrunnlag for Atlas 2006. Prosjektgruppa er imidlertid veldig interessert i feedback! Tilbakemeldinger kan sendes til: morten@medialt.no

Forkortelser

Taktile kart og ulike bruksområder

Hvordan kart skal utformes vil sannsynligvis avhenge av hvordan de skal brukes:

1. Frittstående: kart som brukes uten andre medier.
2. T3: kart som brukes i kombinasjon med pc (tale) og trykkfølsom plate.
3. Kombinasjon: kart som kan brukes alene eller med T3.

Viktige spørsmål: kart og Atlas

1. Papirformat
2. Produksjonsmetode
3. Koordinatsystem
4. Indeks
5. Symbol bruk /bokstav bruk
6. Mengde symboler/forkortelser på siden
7. Atlasomfang
8. Deling; Mengde geografisk informasjon på siden
9. Bok 1, bok 2. Bok 1 kan være et enklere utgave bok 2 mer detaljert
10. Annen informasjon på kartbladet
11. Kostnader
12. GIS
13. Svaksynte
14. Opplæring/demonstrasjon
15. Språk nynorsk, bokmål
16. Abonnent

Papirformat og produksjonsmetode (1, 2)

Det enkleste er å satse på standardformater: traktormatet papir for punktskrivere eller svellepapir. Alternativet er å bruke et spesielt format som i så fall må bestilles.

De mest aktuelle produksjonsteknikkene er svellepapir eller utskrift med punktskriver.

Svellepapir: Et kart må produseres av gangen.

Utskrift med punktskriver: De fleste punktskrivere har en grafisk modus. Vanligvis må det brukes spesiell programvare for skriveren (standardprogrammer for Windows kan altså ikke brukes). Tiger er en skriver som i større grad er laget for produksjon av grafikk: variabel punkthøyde, utskrift fra standard programmer, bedre utnyttelse av siden, enklere å blande grafikk og tekst ...

Noen punkter om valg av produksjonsteknikk:

1. Punktutskrifter er billigere enn svellepapir
2. Produksjon av svellepapir består av flere ledd. Resultatet av svellingen er avhengig av varme, tid og resultatet kan være varierende.
3. Det kan være litt vanskelig å få et perfekt svellepapirversjon.
4. I punktutskrifter kan hele siden utnyttes (i motsetning til svellepapir).
5. Til nå har brukerne foretrukket svellepapir fremfor punkt (mer behagelig å kjenne på).
6. Det finnes mange plastpresser i Norge. Pr. i dag er det antakelig enklere å få produsert svellepapir lokalt enn punktutskrifter. Dersom punktskrivere var tilgjengelig hadde det imidlertid latt seg gjøre å spre nytt/oppdatert materiell elektronisk (web, epost).

Koordinatsystem og indeks (3, 4)

Det kan være en fordel at det følger med et koordinatsystem til hvert kart og en indeks med alle steder oppført. Det vil gjøre det enklere å finne fram til land, by osv.

Hver oppføring vises i indeksen (sidetall, forkortelse, koordinat): Bergen side 10 be a-4, side 15 be b-9. Indeksen leveres både i punkt og elektronisk.

Symbolbruk og forkortelser (5)

Det må bestemmes om det brukes symboler. I så fall må det lages en standard for hvilke symboler som skal med. Valgt media vil bety noe for utformingen av symbolene.

Forkortelser: Det er en fordel dersom forkortelser kan brukes flere ganger, men antakelig må kartene utformes med unike forkortelser (og tilhørende indeks). 3 punktbokstaver vil antakelig ta for stor plass i mange kart.

Mengden av symboler/forkortelser på siden (6)

Mengden av informasjon er avhengig av tettheten på siden og vanskelighetsgrad for kartet. Om mulig er det likevel fornuftig å lage retningslinjer på hvor tett informasjonen kan være.

Atlasets omfang (7, 8, 9)

En mulig inndeling av kartene kan være:

A. Verden (fjell, elv, sjø) sett fra 1. Øst vest 2. Nord sør
B. Verdensdel (fjell, elv, sjø), Verdensdel delt i områder, f.eks. Europa: Norden, Mellom-Europa, Øst-Europa

C. Land (by, elv, fjell)
Det kan være hensiktsmessig å dele atlaset i to bøker. Bok 1 er enklere enn bok2.

Annen informasjon på kartblad (10)

Eksempel: verdensdel / land / dato / kilde

Kostnader (11)

Punktutskrifter er vesentlig billigere enn svellepapir. Dette kommer både av materialkostnader og arbeidet med produksjon.

GIS (12)

Et standard redigeringsverktøy, f.eks. Illustrator, er ønskelig. Dette vil gjøre det enklere å redigere kartene, gjøre fremtidige oppdateringer osv. Med et GIS-tillegg er det lagt opp til å generere indeks og koordinatsystem GIS vil også være fornuftig i forhold til oversettelser, muligheten for å definere ulike kartlag mm.

Svaksynte (13)

Det kan tenkes at grunnlaget for produksjon av taktile kart også kan brukes som utgangspunkt for kart til svaksynte, men det finnes flere aspekter som må tas i betraktning. Lisa Yaila har laget et utkast til en kartløsning til svaksynte og holder på med testing. Antakelig er det ikke mulig å bruke nøyaktig den samme tegningen for produksjon av både taktile kart og kart beregnet for svaksynte.

Opplæring/demonstrasjon (14)

Det kan være aktuelt å lage et eller flere demonstrasjonskart for å vise koordinatsystem, indeks, bruk av symboler mm.

Språk (15)

Skal Atlaset utgis i både nynorsk og bokmål? Det kan være en fordel å ta i bruk et GIS system når det vurderes utgivelser på flere språk/målformer.

Abonnent (16)

Det kan skje endringer i verden, og en abonnementsordning bør vurderes. Etableringen av en slik ordning kan også være fornuftig i forhold til retting av feil, forbedrede kart mm. For å få et slikt system til å fungere er sannsynligvis en ringperm-løsning hensiktsmessig.