Sluttrapport PIPPI-prosjektet

Forprosjektet Projisert Interaktiv PC-styrings PIlotløsning for mennesker med nedsatt bevegelsesevne (PIPPI) har vært et samarbeid mellom MediaLT, Avdeling for ingeniørutdannelse ved Høgskolen i Oslo (HiO), Høgskolen i Akershus (HiAk), NAV, utvalgte spesialskoler og Norges Parkinsonforbund. Prosjektet mottok støtte fra ITFunk/NFR.

Bakgrunn

Bruken av datamaskin blir stadig mer utbredt i det moderne samfunn. Samtidig har personer med bevegelsesforstyrrelser ofte vanskeligheter med å bruke standard teknologi. Gjennom prosjektet Parkinsons IKT-utfordringer (PIKT, prosjektnr. 188798) ble det klart at en projisert, interaktiv PC-styringsløsning kunne ha et stort potensial for mennesker med nedsatt bevegelsesevne. En tidlig prototype av en slik løsning viste seg å markant forbedre kontrollen over musepekeren hos mennesker med Parkinsons Sykdom (PS), og fungerte spesielt godt som et tegneredskap for gruppen. Tilbakemeldingene indikerte også at påkrevde håndbevegelser ble opplevd som lettere og mer naturlige enn ved bruk av andre pekerløsninger.  I tillegg ga løsningen gjennom komparative tester med personer med PS langt bedre presisjon og hurtighet ved museklikking sammenliknet med standard datamus. Det var derfor interessant å gå videre med utvikling og testing av en slik løsning.

Mål

Forprosjektets hovedmål var å:

Utvikle og teste hensiktsmessigheten i en projisert interaktiv PC-styrings (PIP) løsning for mennesker med nedsatt bevegelsesevne.

Dette hovedmålet ble delt inn i følgende milepæler/delmål:

  1. Utrede og designe iFinger prototype basert på nyeste kunnskap.
  2. Utarbeide PIP løsning.
  3. Gjennomføre brukertester og utprøvinger av PIP løsning.
  4. Analysere testresultater.
  5. Ferdigstille PIP pilotløsning.
  6. Utrede muligheter for kommersialisering av PIP løsning eller videre prosjektarbeid.
  7.  Publisering og informasjonsarbeid.

Gjennomføring

Hovedfokuset i forprosjektet var:

  • Forbedre prototypens pekerenhet, ved hjelp av tilhørende iterative tester i målgruppen.
  • Undersøke løsningens egnethet for mennesker med nedsatt bevegelsesevne: I hvilke situasjoner og for hvilke brukere kan en slik løsning være hensiktsmessig?

Målgruppen i forprosjektet var mennesker med nedsatt bevegelsesevne. Dette er en bred gruppe med svært forskjellige krav til en teknisk løsning. To ulike testgrupper ble derfor valgt: barn med bevegelsesforstyrrelser, da særlig Cerebral Parese og personer med Parkinsons Sykdom.

Designet av forprosjektets initielle PIP-løsning var et resultat av erfaringer som ble gjort under PIKT-prosjektet og etterfølgende studentarbeid ved Høyskolen i Oslo (HiO). Dette designet ble iterativt testet og forbedret gjennom tre ulike testscenarioer, i følgende kronologiske rekkefølge:

  1. Iterativ testing ved en spesialskole i Norge i serie med 7 barn i alder 6-15 år, med ulike bevegelsesforstyrrelser. I alt 17 tester:
    • Test med tre barn: Løsningen (prototype 1) brukt til tegning.
    • Test med tre barn: Løsning (prototype 2) anvendt til tegning.
    • Test med tre barn: Løsning (prototype 3) brukt til tegning.
    • Test med tre barn: Løsning (prototype 4) anvendt til tegning.
    • Test med to barn: Løsning brukt til spill.
    • Test med tre barn: Løsning anvendt til spill.
  2. Langtidsstudie på skole over 7 uker av løsningen med elev med Cerebral Parese (CP).
  3. Test av løsning til generell PC-styring med 3 personer med PS.

Oppnådde resultater

Fokuset i den første testserien var teknisk forbedring av pekerenheten og PIP-løsningen. Videre ble løsningens hensiktsmessighet ved ulike grader av bevegelsesforstyrrelser testet. Testingen viste følgende:

  • Det er nødvendig med individuell tilpasning av pekerenheten med hensyn på trykktype, trykksensitivitet og trykkmetode.
  • Det bør tas høyde for trykkmuligheter både med finger og med hånd, og også for andre alternative metoder.
  • Denne graden av individuell tilpasning er ikke mulig ved en tradisjonell touchflate, men kan tilbys av PIP-løsningen.

Generelt var testgjennomføringen en stor suksess. Barna ga uttrykk for en følelse av normalisering i forhold til tegning. Dette gjaldt både for mestring av frihåndstegning uten assistanse og over å kunne tegne på bordet "slik som de andre barna".

Langtidsstudiet ble utført på spesialskolen, og demonstrerte at PIP-løsningen kan benyttes, administreres og vedlikeholdes av en ekstern institusjon uten behov for omfattende opplæring. Den nødvendige kompetansen for å få løsningen til å fungere krever kun basiskunnskap hos en sluttbruker. Eleven benyttet hovedsakelig løsningen i faget tegning, form og farge.

Til slutt ble løsningen testet av tre personer med PS. Her var fokuset rettet mot å teste PIP-løsningen som et alternativ til datamus. Testingen viste at løsningen kan brukes til oppgaver som e-post, lesing av nettaviser og generell navigering, selv om prototypen har utfordringer knyttet til unøyaktige siktemekanismer. Det ble detektert svært ulike krav til løsningens skjermstørrelse. I PIP-løsningen er denne skalerbar. Øvrige funn samsvarer med resultatene fra prosjektet Parkinsons IKT-utfordringer (prosjektnr. 188789) som blant annet konkluderte med at det er store individuelle forskjeller innenfor brukergruppen med PS.

Løsningens pekerenhet er forbedret. Prosjektet har gitt kunnskap om hvordan interaktive touchflater kan benyttes, og hvordan dette virker for eventuelle brukere.