Du er her: Forside  >  Prosjekter  >  Avsluttede prosjekter  >  Smidige mikrofon og bryterløsninger (SMIDIG)  >  Sluttrapport

Sluttrapport for Smidige mikrofon og bryterløsninger

Skrevet av: Morten Tollefsen, Per Starheim og Trond Ausland

Sist oppdatert: 11.05.2011

Innhold

1. Bakgrunn
2. Innledning
3. Trådløs teknologi
4. Mikrofonegenskaper
4.1 Mikrofonkvalitet
4.2 Kompleksitet
4.3 Avstand / Vinkel
4.4 Betjening
4.5 Bekvemmelighet
4.6 Pris
5. Anbefaling av mikrofoner
6. Brytere
6.1 Trådløs bryter fra Normedia
6.2 Beam/Swifty
6.3 Oral mouse
6.4 LM-Maxi Key
6.5 Andre brytere
7. Konklusjon
8. Lenker

Vedlegg 1: Oversikt over testresultater for gjenkjenning av talekommandoer

1. Bakgrunn

Et av resultatene i prosjektet Stemmestyring i multimodal dialog (SMUDI) [4] var at det finnes lite kunnskap om mikrofon- og bryterløsninger som er egnet for personer med store bevegelseshemminger i armene. MediaLT tok derfor initiativet til forprosjektet Smidige mikrofon og bryterløsninger (SMIDIG) [2]. SMIDIG ble støttet av IT Funk i Norges forskningsråd.

I forprosjektet ønsket vi å se spesielt på mikrofoner og brytere for talegjenkjenning. Hovedmålet var : å identifisere ergonomiske og tekniske utfordringer knyttet til mikrofon- og bryterløsninger for bevegelseshemmede, og legge grunnlaget for mulige utviklingsprosjekter. Følgende milepæler ble definert:

1. Analysere bryterløsninger.
2. Analysere mikrofonløsninger.
3. Undersøke mulighetene for strømforsyning fra rullestol.
4. Brukerteste løsninger.
5. Utarbeide en statusrapport.
6. Legge grunnlaget for et hovedprosjekt, dersom dette er hensiktsmessig.

Dette notatet er den populærvitenskapelige rapporten som samsvarer med pkt. 5 over. En egen sluttrapport er utarbeidet for Norges forskningsråd.

Følgende personer/miljøer har deltatt i SMIDIG-forprosjektet:

• MediaLT: Miriam Nes Begnum (prosjektleder), Per Starheim, Trond Ausland, Magne Lunde og Morten Tollefsen
• Permobil: Willy Andersen
• Uloba: Lasse Barthel og Andreas Henden
• Brusell Dental: Tomas Brusell
• OptimalAssistanse: Kirsti Cath Dahle
• Benum: Geir Musum
• Normedia: Leif Ringstad
• Etac: Jon Erik Kjelland

2. Innledning

"Klikk, klikk, klikk, klikk hører jeg gjennom lettveggen fra nabokontoret. Der sitter en arbeidskollega og bruker musa for å styre PCen sin. Selv skriver jeg denne teksten, så kollegaen min hører kanskje at det "klikker" i tastaturet mitt? Vi bruker begge fingrene for å "kommandere" maskinene våre. Ellers er det stille, bortsett fra renseanlegget som summer jevnt og trutt. Kollegaen min bruker en skjerm for å se hva som skjer. Selv får jeg teksten jeg skriver lest opp med tale. I tillegg bruker jeg en leselist for å sjekke hvis jeg tror noe er feil skrevet. Leselisten viser teksten i punktskrift.", Morten Tollefsen.

Lurer du på vitsen med denne innledningen? Poenget vi vil illustrere er at mennesker bruker teknologi på forskjellig måte. Mange bruker hovedsaklig mus, andre foretrekker tastatur. De fleste benytter imidlertid hendene. Hva om hendene våre slutter å fungere eller er opptatt med noe annet? Da kan vi ikke bruke datamaskinen; sånn er det med den saken. Eller, kanskje ikke? Vi kan snakke, og talegjenkjenning er et opplagt alternativ! Det finnes også andre måter å styre teknologi på: øyestyring, hodemus, fotpedaler, ...

I dette notatet skal vi fokusere på talegjenkjenning for styring av teknologi,. Målgruppe er sterkt bevegelseshemmede. Når vi skriver "sterkt bevegelseshemmede" mener vi mennesker med redusert eller manglende håndkontroll. Faktisk sier ikke notatet mye om talegjenkjenning, vi forutsetter rett og slett at maskinen forstår tale og vet hvordan taleinput skal håndteres. Så enkelt er det ikke! Diktering av generell tekst finnes ikke for norsk, men VOMOTE [1] er et nytt produkt som gjør det mulig å styre PCen: åpne/lukke programmer, klikke med musen, formatere tekst, stave, sette inn formler, sende epost, gå til favoritter osv. osv. VOMOTE kan brukes i kombinasjon med annen input eller helt frittstående. Vi tenker oss at VOMOTE er perfekt! I praksis er det likevel en del utfordringer, og noen av disse utfordringene er tema i forprosjektet SMIDIG [2].

Mikrofoner er en hovedutfordring. Sterkt bevegelseshemmede kan kanskje ikke ta av og på en mikrofon som er festet på hodet. Ulempen med bordmikrofoner er at de oppfanger mer støy, noe som betyr flere talegjenkjenningsfeil. Skal mikrofoner festes på hode er trådløse alternativer ønskelig, siden bevegelsesfriheten til en som sitter i rullestol da ikke begrenses.

Ofte er det hensiktsmessig å gi beskjed om at: "nå kommer det en talekommando". Ulike former for brytere benyttes. Kan du ikke bruke hendene vil mange bryterløsninger bety tilsvarende plasseringsproblemer som for mikrofoner. VOMOTE og andre talegjenkjenningssystemer kan benyttes også uten brytere, men det vil da lettere kunne oppstå feil.

Mikrofoner og brytere er eksempler på ergonomiske utfordringer som å løses for å gi sterkt bevegelseshemmede muligheter for selvstendig bruk av talegjenkjenning. Tekniske utfordringer inkluderer batterilevetid for trådløst utstyr og trådløse brytere. Brukerens systemspesifikke kompetanse (f. eks VOMOTE) og generell kunnskap om den teknologien som skal styres (f. eks Windows 7) er også viktig for å kunne bruke talegjenkjenning på en hensiktsmessig måte.

3. Trådløs teknologi

For mange mennesker som sitter i rullestol er trådløse brytere og mikrofoner mest hensiktsmessig. Bryteren kan plasseres på et egnet sted på rullestolen, og kabler vil ikke hindre at stolen kan flyttes. Mikrofonen kan evt. festes på rullestolen eller på hodet.

Trådløse mikrofoner kan være et godt alternativ for noen, selv om de må ha hjelp til å ta mikrofonen av/på. Forutsetningen er at mikrofonen er behagelig å ha på i lange tidsperioder. Batterilevetiden for trådløse mikrofoner er imidlertid begrenset til noen få timer. Dette er et problem for mennesker som ikke selv kan bytte batteri.

For å øke valgfriheten mht. brytere og mikrofoner vurderte vi såkalte trådløse USB huber. Denne typen teknologi beskrives ulike steder på web (3), men i praksis ser det ut til at det ikke er enkelt å skaffe trådløs USB. I SMIDIG-prosjektet har vi forsøkt å kontakte produsenter som D-Link og Belkin, men får til svar at utstyret ikke lenger produseres. Om trådløs USB er helt dødt vites ikke sikkert, men det virker som om det skjer lite på dette området.

4. Mikrofonegenskaper

For å velge egnede mikrofoner for talegjenkjenning som kan brukes av sterkt bevegelseshemmede er det ulike egenskaper som må vektlegges:

• Mikrofonkvalitet
• Kompleksitet
• Avstand/vinkel
• Betjening
• Bekvemmelighet
• Pris

Jeg går kort gjennom disse egenskapene i avsnittene nedenfor.

4.1 Mikrofonkvalitet

Mikrofoner benyttes til helt ulike opptak, og noen mikrofoner egner seg spesielt godt for talegjenkjenning. Mange utfører testing av hvor gode ulike mikrofoner er, og det er nokså enkelt å finne informasjon på web [f. eks 15]. I disse testene tas det normalt ikke hensyn til utfordringer knyttet til arbeidsstilling, avstand, bevegelse og posisjonering av mikrofon, og i hvilken grad dette påvirker løsningene. Videre er det ofte uklart i hvilken grad mikrofonene er testet på personer av begge kjønn. I SMIDIG har vi naturligvis fulgt med på generell testing av mikrofoner, blant annet for å kunne velge hensiktsmessige produkter for videre testing.

I SMIDIG utførte vi også tester av hvor god talegjenkjenningen var med ulike mikrofoner. Testen gikk ut på å uttale 65 forskjellige kommandoer 5 ganger. Kommandoene var det fonetiske alfabetet, alle tall og noen utvalgte lengre kommandosetninger. Hovedvekten ble lagt på korte kommandoer, siden dette er mest problematisk for talegjenkjenningen. Lengre setninger/ord gjenkjennes lettere.

En mann og tre damer var testere. Mikrofontestingen i SMUDI-prosjektet ble stort sett utført av menn, derfor ble det lagt større vekt på testing med damestemmer. De fleste testene foregikk innendørs i "normale" støyforhold. Typisk bakgrunnsstøy var trafikk fra gaten, lyd fra TV som sto på i bakgrunnen, lyder fra etasjen over osv. Det ble også utført tester med radio høyt på. Nettradio ble brukt og lyden ble spilt av på to høyttalere koplet til PCen. Høyttalerne sto på bordet ved siden av PCen. MP3-musikk gjorde ikke særlig utslag, klassisk hadde mikrofonene/gjenkjenningen større problemer med. Programmet "Alltid nyheter" med mest snakk og prat, forstyrret naturlig nok gjenkjenningen mest.

En oversikt over testresultatene for de mest aktuelle mikrofonene finnes i Vedlegg 1.

4.2 Kompleksitet

Det finnes som nevnt over et utall mikrofonvarianter. Vi har ønsket å finne løsninger som ikke krever for spesialiserte drivere, enheter/bokser, plassering, ledninger, behov for strøm, overganger osv.

Eksempel på produkter som er vurdert uten at de er anskaffet for testing er mikrofoner med egen logikk for støyfjerning. Algoritmene som brukes, går ut på få lyd fra en array av mikrofoner, dvs. minst stereo, identifisere støyen og så trekke denne fra i lydbildet. Andrea [16] forsker på dette området og har løsninger for salg. Imidlertid krever løsningene installering av egne drivere og en ganske omfattende justering av innstillinger for å få til en optimal løsning.

4.3 Avstand/vinkel

Ulike mikrofoner har ulik følsomhet i forhold til avstand og vinkel til taleren. Hodebøylemikrofoner er enklest mht. å justere avstanden likt hver gang, men også disse kan være følsomme for ulik avstand til munnen. Dersom hodebøylemikrofonen justeres likt hver gang (av personen som bruker den eller en assistent) kan problemene med avstand/vinkel minimeres.

For bordmikrofoner kan det være vrient å holde konstant avstand, men også dette kan læres. For å redusere mengden bakgrunnsstøy er vår erfaring at en mikrofon som plasseres på en lang arm (eller hals) fungerer best.

4.4 Betjening

Det kan være vanskelig (eller umulig) for sterkt bevegelseshemmede å ta av og på hodebøyle, bytte batteri, sette i plugger/kontakter, justere plassering osv. Den desidert beste løsningen er derfor å unngå slike "utfordringer". En bordmikrofon som er fast koblet til talegjenkjenneren er derfor best! Når vi likevel mener at det er behov for flere løsninger skyldes dette at noen kan ta av/på hodebøylemikrofoner, at støyforhold varierer, at det kan være vanskelig å regulere avstanden til mikrofonen nøyaktig nok osv.

4.5 Bekvemmelighet

En bordmikrofon er svært bekvemmelig i den forstand at den ikke er i fysisk kontakt med hodet. For hodebøylemikrofoner som du skal ha på i lang tid er imidlertid bekvemmeligheten en helt sentral egenskap! "Noen liker mora, andre datra" heter det, og det er nok ikke enkelt å finne løsninger som alle er helt komfortable med. Forskjellene på hodebøylene er likevel så store at det finnes modeller som helt opplagt fungerer for mange. Vår erfaring er at dette er lette modeller som er designet for langvarig bruk.

4.6 Pris

I SMIDIG-prosjektet har vi ikke forsøkt å finne rimelige mikrofoner, men vi har heller ikke spesielt valgt å se kun på profesjonelle produkter. Med andre ord har kvalitet vært en viktig forutsetning, men vi har ikke kjøpt inn ekstremt dyre mikrofoner.

5. Anbefaling av mikrofoner

Mennesker har ulike forutsetninger og behov, og dette er selvsagt også tilfelle når vi har snevret inn målgruppen til sterkt bevegelseshemmede. Vi ønsket derfor å finne mikrofoner i 3 hovedkategorier:

• Trådløs mikrofon
• Bordmikrofon
• Hodebøylemikrofon

En forutsetning for å velge mikrofoner er at de egner seg for talegjenkjenning. I tillegg diskuteres andre viktige egenskaper i Kapittel 4. Vedlegg 1 inneholder detaljer om testene som er utført og hvilke vurderinger som er gjort for å komme fram til følgende anbefalinger:

• Trådløs: Countryman Isomax
• Bordmikrofon: Sennheiser MD 431 II
• Hodebøyle: Sennheiser ME 3-ew

6. Brytere

Brytere kan benyttes for å oppnå mer robust talegjenkjenning. Ved hjelp av en bryter kan man gi systemet beskjed om at det kommer en kommando (og evt. at en kommando er ferdig). I utgangspunktet er kablede brytere lite ønskelige for rullestolbrukere, siden brukere da er "ledningsbundet" til systemet de benytter.

Vi testet flere kablede bryterløsninger i SMUDI [4]. En av disse var Crick USB Switch Box [7]. Problemet med de fleste bryterbokser med kabel er at de krever ekstra programvare/drivere for at du skal kunne konfigurere hvilke taster bryterne skal representere [8]. Denne programvaren er ofte identisk fra løsning til løsning, og vår erfaring er at de ikke fungerer optimalt med talegjenkjenning.

Det finnes et mye smalere utvalg med trådløse brytere.  En løsning som ble testet i SMUDI var Smartbox Radio Switch Adaptor [9], men problemet med denne var tilsvarende programvare som nevnt over [8]. Noen trådløse bryterløsninger bruker små, flate batterier som det kan være vanskelig å få tak i. Batteriene kan også være ekstra vanskelige å bytte, spesielt med redusert arm/hånd-funksjon.

Brytertestingen i SMIDIG har hatt fokus på "bruk over tid". Mange av løsningene vi tidligere har testet har fungert bra i starten, men etter hvert har konflikter og ustabilitet oppstått, dvs at det ikke utføres noen handlinger ved bryteraktivering. For trådløse brytere har det også vært et problem at brytere mister kontakten med mottakeren. Dette kan virke som samme problem, men vi har registrert at det er en forskjell. Enkelte ganger registreres tastetrykket normalt, men tastetrykket utføres ikke til programmet som er i fokus. Dette kan best forklares med følgende eksempel: Løsningen registrerer at tasten F trykkes (via en bryter), men bokstaven skrives ikke ut til tekstbehandlingsprogrammet. Det andre nevnte problem gjelder kun trådløst og kan kort forklares med at enheten som sender tastetrykket mister kontakten med mottakeren (som er koblet i PC).

Vi har brukt ekstern programvare i testingen som registrerer og verifiserer hvilke taster bryterløsningen sender, f.eks. f11-tasten. Dette har vært nyttig fordi ikke alle taster utfører noen åpenbare og visuelle handlinger. Programmet vi har brukt til dette er Passmark Keyboard Test [14].

6.1 Trådløs bryter fra Normedia

Behovet for trådløse brytere er identifisert tidligere, men da ikke spesifikt i forhold til talegjenkjenning. Firmaet Normedia ledet et prosjekt i 2005 [5] der målet var å utvikle en trådløs bryter. Dette ble gjort, men en produksjonsfeil førte til at bryterne fikk alt for kort rekkevidde. Vi fikk testet en prototype i SMIDIG, men fikk ikke denne til å fungere stabilt.

Uniswitch er foreløpig en beta-utgave. Bryteren ble forhåndskonfigurert av Normedia, og derfor var det ingen krav til program- eller driverinstallasjon. Umiddelbart virket det som om produktet fungerte bra, men over tid oppdaget vi at tastetrykkene plutselig ikke ble registrert av mottakeren. Vi ikke en klar årsak til at dette skjedde. Bryteren ble testet på ulike installasjoner. Ved å ta ut batteriet og sette det inn igjen, kunne bryteren fungere normalt en periode igjen, til det nevnte problemet igjen oppstod. Normedia sier at noe jobb med antennen må regnes i det videre produktutviklingsarbeidet.

Bryteren brukte et flatt, lite batteri i senderen, som man ikke får kjøpt i dagligvarebutikker. Batteriet kan også være vanskelig å skifte ut.

6.2 Beam/Swifty

Denne bryteren krevde ikke ekstra drivere eller programvare.

Ved hjelp av en skyvebryter kan du velge mellom forhåndsdefinerte tastetrykk. Senderen brukte vanlige AA-batterier. Det å bytte ut batteriene kan være krevende for mange. Allikevel har vi ikke klart å finne noe bedre alternativ til slike batterier. En alternativ løsning er å koble bryteren til en elektrisk rullestol, men dette krever en tilpasning.

Testingen med denne løsningen har vært stabil og uten problemer. En viktig faktor med bryteren er plassering av sender i forhold til mottaker. Den tillater ikke blokkeringer eller at senderen står feil vei i forhold til mottaker osv. Men dette kan løses lett ved måten du plasserer den fast på rullestolen eller et bord/brett.

6.3 Oral mouse

Utviklingen av en "tungemus" ble startet i forskningsprosjektet Tunge/munnstyring av datamaskiner og elektrisk utstyr for funksjonshemmede [6]. Ved å posisjonere tungen på ulike steder i munnen kan kommandoer sendes til PCen. Det lot seg ikke gjøre å få testet en prototype av "oral mouse" i prosjektet, men gitt at utviklingsarbeidet resulterer i salgbare produkter mener vi at dette er en aktuell løsning. I tillegg til å fungere som bryter for talegjenkjenning kan "oral mouse" styre andre funksjoner (f. eks mus).

6.4 LM-Maxi Key

Erfaringene vi gjorde oss med testingen av kablede bryterløsninger i SMUDI-prosjektet, ga oss en pekepinn på at løsningen ikke burde kreve ekstra drivere og programvare for konfigurering. LM-Maxi Key fungerer i hovedsak som et hvilket som helst USB-tastatur. Fordelen med denne er at konfigurering av taster gjøres på selve løsningen ved å koble et tastatur til den, og gjennom en sekvens registrere tastene bryterinngangene skal representere. Dermed unngår man annen programvare/drivere som kan komme i konflikt med hjelpemidler og blokkere for tastetrykk. Denne løsningen var først ut i vår testing og etter langvarig og konsekvent bruk var resultatet svært positivt. Ingen konflikter eller problemer ble registrert. Dermed var det lite aktuelt å teste tilsvarende løsninger.

6.5 Andre brytere

I forprosjektet SMIDIG har vi også vurdert andre bryterløsninger (selv om disse ikke er anskaffet og testet). Årsaken er delvis ressursene vi har hatt til disposisjon, men viktigst er erfaringene fra SMUDI-prosjektet [4]. Bryterne har med andre ord ikke blitt funnet egnet for testing pga kjente problemer eller mangler.
Spesielle brytere som fotpedal, hode/nakkebryter, sug/blås osv medfører normalt ingen problemer. Bryterne kan derfor anskaffes og kobles opp gitt at selve styringssystemet fungerer. Se eksempelvis [10], [11], [12] og [13].

7. Konklusjon

• Det virker ikke som om trådløs USB-teknologi videreutvikles.
• Oral mouse og trådløs bryter fra Normedia lot seg ikke teste i prosjektet.
• Den trådløse bryteren Beam/Swifty fungerte stabilt.
• Countryman Isomax ble den beste trådløse mikrofonen. V har også laget strømtilførsel fra rullestol for å unngå behovet for opplading av batterier.
• Sennheiser MD 431 II var den beste bordmikrofonen vi fant, og testene vi har utført viser at dette er et svært godt alternativ dersom mikrofonen skal plasseres på bordet.
• Sennheiser ME 3-ew er en god kablet hodebøylemikrofon.

8. Lenker

1: VOMOTE
Sjekket (24.03.2011): http://www.vomote.no/
2: Smidige mikrofon og bryterløsninger (SMIDIG)
Sjekket (24.03.2011): http://www.medialt.no/smidige-mikrofon-og-bryterloesninger-smidig/966.aspx
3: Wireless Hub
Sjekket (25.03.201): http://wirelesshub.org/
4: Stemmestyring i multimodal dialog (SMUDI)
Sjekket 27.04.2011: http://www.medialt.no/stemmestyring-i-multimodal-dialog-smudi/280.aspx
5: Trådløse brytere - Forenkling av IKT bruk for funksjonshemmede
Sjekket 27.04.2011: http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Prosjekt&cid=1193731604184&lang=no&pagename=ForskningsradetNorsk%2FHovedsidemal
6: Tunge/munnstyring av datamaskiner og elektrisk utstyr for funksjonshemmede
Sjekket 27.04.2011: http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Prosjekt&cid=1193731631731&lang=no&pagename=ForskningsradetNorsk%2FHovedsidemal
7: Crick USB Switch Box
Sjekket: 09.05.2011: http://www.inclusive.co.uk/crick-usb-switch-box-p2546
8: Sensory Software - Switch Driver
Sjekket 09.05.2011: http://www.sensorysoftware.com/switchdriver.html
9: Radio Switch Adaptor
Sjekket 09.05.2011: http://www.smartboxat.com/accessories/radio-switches/
10>: Hodebryter
Sjekket 09.05.2011: http://www.picomed.no/produkter/omgivelseskontroll/brytere/293.html
11: Hodebryter / kinnbryter Dergonik
Sjekket 09.05.2011: http://www.gewa.no/taledata/Brytere_og_tilbehor/417
12: Sug/blås-bryter med Lock Line
Sjekket 09.05.2011: http://www.abilia.no/produkter/index.aspx?intshopcmd=&group=1858&prod=1897
13: Pico sug/blås bryter
Sjekket 09.05.2011: http://www.picomed.no/produkter/omgivelseskontroll/brytere/289.html
14: Keyboard test software
Sjekket 09.05.2011: http://www.passmark.com/products/keytest.htm
15: The Free KnowBrainer Speech Recognition User Support Forums
Sjekket 10.05.2011: http://knowbrainer.com/PubForum/index.cfm?page=forum
16: Andrea Electronics
Sjekket 10.05.2011: http://www.andreaelectronics.com/

Vedlegg 1: Oversikt over testresultater for gjenkjenning av talekommandoer

I SMUDI-prosjektet ble det testet 10 forskjellige mikrofonløsninger for å finne gode løsninger for hver av kategoriene hodebøyle, bordmikrofon og trådløs. Resultatet av testene vises i tabellen.

Mikrofon	K	M	Gjenkjent	Forsøk	%
Sennheiser ME3 (hodebøyle)		1	643	650	98,92 %
Audio Technica ATH COM2 (headset med mikrofon)		1	296	325	91,08 %
Shure Gooseneck Microphone MX412D/C  (bordmikrofon)		1	436	470	92,77 %
Countryman Isomax Microphone WCE6IT (trådløs ett øre)		2	914	975	93,74 %
Shure PG30 (hodebøyle, trådløs)		2	612	650	94,15 %
Shure Beta53 (hodebøyle, trådløs)		1	309	325	95,08 %
Beyerdynamic, SHM 204 (bordmikrofon)	1	1	603	650	92,77 %
Beyerdynamic, SHM 805 (bordmikrofon)	1	1	610	650	93,85 %
AKG håndholdt SA 41/1 (bordmikrofon)	1	1	612	650	94,15 %
Buddy GooseneckMic (bordmikrofon)		1	321	325	98,77 %

Sennheiser ME3 ble valgt som hodebøyle-løsning, Buddy GooseneckMic som bordmikrofon og Countryman Isomax som trådløs løsning. Det siste mest fordi denne mikrofonen veide bare noen få gram og for den fleksible festeanordningen.

SMIDIG-prosjektet tok utgangspunkt i resultatene fra SMUDI. Disse ble vurdert på nytt med tanke på ny test og større vekt på damestemmer og bakgrunnsstøy.

Etter å ha testet og vurdert en lang rekke mikrofoner konsentrerte vi brukertesting om følgende produkter:

• Sennheiser MD 431 II: Håndholdt mikrofon som festes til bordstativ. En relativt dyr mikrofon som ofte blir "best i test" for talegjenkjenning.
• Samson Q1U: Håndholdt mikrofon som festes til bordstativ. Kan sammenlignes med Sennheiser MD 431 II, men er langt billigere. Kommer med innebygget Andrea lydkort.
• Buddy Gooseneck Mic: Bordmikrofon med bøyelig og fleksibel hals på ca 80 cm. Kommer med integrert Buddy lydkort.
• Sennheiser ME 3-ew: Hodebøylemikrofon. Bestilles fra USA pga pluggen. Den produseres med XLR-plugg og ikke minijack. Fra USA er den med minijack og dessuten Andrea lydkort.

De to håndholdte mikrofonene, MD 431 II og Q1U, får veldig gode prosenter når det gjelder gjenkjenning. Det er ikke store forskjellen ved normal til lav bakgrunnsstøy. På en av testene med Q1U ble det oppnådd 325 gjenkjenninger av 325 mulige.

Buddy GooseneckMic fungerer ikke bra med damestemmer. Mikrofonen er veldig bra for mannsstemmer. Det som diskvalifiserer Buddy GooseneckMic helt, er testene med støy. Prosentene 71% med klassisk musikk og 62% med Alltid nyheter, var dårlig sammenliknet med andre mikrofoner.

Mikrofonen Q1U fungerte ikke tilfredsstillende med mye bakgrunnsstøy. Klassisk musikk som bakgrunn ga 76%, mens testen ble gitt opp med Alltid nyheter i bakgrunnen. Etter 35 forsøk med resultat 46%.

Den desidert beste med høy bakgrunnslyd fra høyttaler, var Sennheiser MD 431 II. Som oppnådde 94% med mp3-musikk og 88% med alltid nyheter. Den eksterne testen hos en av brukerne gikk også med relativt høy bakgrunnslyd fra TV. En test ble også gjort med Sennheiser ME 3-ew hodebøylemikrofon og med bra resultat (83%).Det må legges til at lyden fra høyttalerne var signifikant høyt. Høyere enn man ville hatt dersom det kan regnes som sannsynlig at man vil benytte talegjenkjenning. Vi målte ikke db-nivået, men holdt det konstant gjennom alle testene.

Mikrofon	Støy	Forsøk	Gjenkjent	%
Samson Q1U	Normal	1300	1247	95,92 %
Samson Q1U	Radio med klassisk musikk	325	246	75,69 %
Samson Q1U	Radio med Alltid nyheter	35	16	45,71 %
Sennheiser MD 431 II	Normal	1625	1535	94,46 %
Sennheiser MD 431 II	Radio med MP3-musikk	325	304	93,54 %
Sennheiser MD 431 II	Radio med Alltid nyheter	325	287	88,31 %
Buddy Gooseneck	Normal	650	567	87,23 %
Buddy Gooseneck	Radio med klassisk musikk	325	231	71,08 %
Buddy Gooseneck	Radio med Alltid nyheter	325	202	62,15 %
Sennheiser ME 3-ew	Radio med Alltid nyheter	325	270	83,08 %