Sluttrapport for Tilgjengelighet i norske Linux distribusjoner og fri programvare

Dato: 08.08.2008
Skrevet av: Morten Tollefsen, Knut Yrvin og Lars Bjørndal
Web: http://www.medialt.no/sluttrapport/500.aspx

1. Innledning

1.1 Bakgrunn

MediaLT fikk økonomisk støtte av FAD for å gjennomføre et kartleggingsprosjekt knyttet til tilgjengelighet i fri programvare våren 2008.

Fokus i prosjektet har vært norske distribusjoner av Linux [15] og ulike applikasjoner. Vi har også testet Open Office for Microsoft Windows [16] med hjelpemidler for synshemmede.

Brukertesting har vært mer sentralt i prosjektet enn litteratursøk og inngående studier av teknisk dokumentasjon. For å få mest mulig ut av prosjektet innenfor de rammene vi har hatt er følgende hovedmetoder benyttet for å komme frem til prosjektresultatene:

Brukertester ihht. en spesifisert testplan
Websøking
Kommunikasjon med funksjonshemmede brukere

I denne sluttrapporten oppsummeres de erfaringene vi har gjort. Prosjektet har vært svært lærerikt, men det er viktig å presisere at vi naturligvis ikke har testet all fri programvare. Noe av det viktigste i denne rapporten er derfor forslag til tiltak og videre arbeid.

Sluttrapporten bygger på statusrapport datert 24.03.2008 [1].

For prosjektgruppa er det svært ønskelig at det arbeidet som nå er gjort blir starten på en satsing på tilgjengelighet og fri programvare og at rapporten ikke kun blir en beskrivelse av dagens situasjon.

1.2 Prosjektgruppe

Navn	Institusjon
Morten Tollefsen (prosjektleder)	Media Lunde Tollefsen AS
Magne Lunde	Media Lunde Tollefsen AS
Are Flyen	Media Lunde Tollefsen AS
Jan Buchal	BRAILCOM, o.p.s. (Tsjekkia)
Knut Yrvin	Trolltech
Lars Bjørndal	Handy Tech AS
Heidi Arnesen Austlid	Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare

1.3 Om lenker og referanser

Det er lagt inn lenker til dokumenter og produktsider første gang disse nevnes. Tallene i klammeparentes viser hvor lenken gjennfinnes i referanselisten (kapittel 11).

2. Mål

Målet i prosjektet var:

Kartlegge tilgjengelighet for funksjonshemmede i norske Linux-distribusjoner og i viktig programvare. Videre skal evt. utfordringer identifiseres med forslag til mulige tiltak.

Hovedmålet ble videre delt inn i følgende milepæler:

Utarbeide en oversikt over Linux-distribusjoner og skrivebordsmiljøer mht. generell tilgjengelighet
Kartlegge brukergrupper og behov for nye norske fora knyttet til åpen kildekode og funksjonshemmede.
Lage en oversikt over datatekniske hjelpemidler og aktuelle norske tilpasninger.
Vurdere applikasjoner og bruksområder for mennesker med ulike forutsetninger og behov.
Vurdere behovet for kompetanseheving i forbindelse med installasjoner og daglig drift.
Tilgjengeliggjøre informasjon og prosjektresultater

3. Testplan

Det finnes svært mange Linux-distribusjoner og annen fri programvare. Vi har naturligvis ikke kunnet teste alt. Prosjektgruppa utarbeidet derfor en overodnet testplan [2].

3.1. Om testplanen

Testplanen ble utarbeidet for å avgrense brukertesting til de mest sentrale bruksområdene for bruk av datamaskin i forbindelse med studier og arbeidsliv. Dette betyr at vi i liten grad har sett på underholdning, f.eks. dataspill og medieavspillere. Denne prioriteringen ble ikke gjort fordi underholdning ikke er viktig, men som en nødvendig avgrensing i forhold til prosjektets omfang. Vi har likevel valgt å utrede og teste enkelte applikasjoner som i noen sammenhenger kan regnes som underholdning: DAISY, lynmeldinger, nettlesere og epost.

3.2 Applikasjoner (Microsoft Windows)

For Microsoft Windows testes deler av Open Office (tilsvarende test som i Linux). Grunnen er at vi alt kjenner hjelpemiddelteknologi og kommersielle kontorprogrammer.

I tillegg testes også to ikke-kommersielle skjermlesere for Windows.

Open office [3]
Thunder [4]
NVDA [5]

3.3 Hjelpemiddelteknologi og Linux

I testingen fokuserer vi primært på Ubuntu [6]. De funnene vi gjør vil imidlertid bli sjekket i andre distribusjoner også.

K Desktop Environment (KDe) [7] (grafisk miljø) er ikke tilgjengelig for blinde i eksisterende versjon, men vil sannsynligvis få bedre støtte for skjermlesere i senere utgaver. KDE vil bli testet med skjermforstørrer.

Tekstgrensesnitt (TUI) [8] vil bli vurdert med tanke på tilgjengelighet og bruk i skole/arbeid.

Følgende hjelpemiddelteknologi skal vektlegges:

Skjermleser (leselist, tale)
Tale input
Skjermforstørrer (inkl. tale)
Hjelpeverktøy for dyslektikere
DAISY
Dasher-funksjonalitet, tasteforsinkelser, scanning, skjermtastatur (bevegelseshemmede)
Tegngjenkjenning
Punktutskrift
Open document komponent, EAccessible 2 (hvis mulig).

3.4 Applikasjoner (Linux)

Filbehandling
Hjelpesystem
Tekstbehandling
Regneark
Epost
Nettleser og lynmeldinger

3.4.1 Filbehandling

Navigere i filsystemet
Endre navnet på en fil
Slette, kopiere og flytte filer/mapper
Søk etter filer

3.4.2 Hjelpesystem

Finne Gnome taster
Finne skjermleser taster

3.4.3 Tekstbehandling

Skrive uformatert tekst
Merke tekst og objekter
Stiler og formatering: overskrifter, punktmerket og nummerert liste, fet, understreket …
Lage en adresseliste som en tabell
Lagre og gjenfinne dokumenter
Sette inn et bilde

3.4.4 Regneark

Skrive inn og kopiere formler
Merke celler
Summere en kolonne/rad
Hoppe til gitte celler
Lagre og gjenfinne dokumenter

3.4.5 Epost

Laste ned og lese epost
Slette og flytte meldinger
Skrive epost med vedlegg
Lage auto-signaturer
Svare, svare til alle, videresende
Adressebok

3.4.6 Nettleser

Her brukes en rimelig enkel side for testing, for eksempel medialt.no. Vi bør imidlertid også velge ut en typisk portal (aftenposten.no, startsiden.no eller lignende).

Gå til en side
Lese siden
Velge en gitt lenke
Lese en tabell
Fylle ut et skjema.
Søk
Laste ned
Bokmerker

4. Valg av Linux-distribusjon og grafisk brukergrensesnitt

Vi måtte velge en primær plattform for brukertesting av Linux med tilhørende programvare. Følgende kriterier ble vektlagt:

Enkel installasjon beregnet for sluttbrukere uten høy teknisk kompetanse
Ferdig distribusjon som inneholdt alle applikasjoner nevnt i testplanen
Distribusjonen måtte inneholde oppdaterte tilgjengelighetsverktøy og enkel konfigurasjon av disse

Følgende oppsett ble valgt:

Maskinvare: Stasjonær PC (HP Compaq DC7700) med Papenmeier Braillex leselist. Vi valgte å bruke en standard kontormaskin og en modell som har vært på markedet noen år. Dette ble gjort for å redusere sjansen for problemer med drivere etc. Leselisten er også en eldre modell. Så langt vi kjenner til støttes imidlertid alle leselister på det norske markedet i Linux.
Maskinvare: Asus EEE. Dette er en liten og svært rimelig maskin. Den ble brukt i testingen for å vurdere om den egnet seg som et svært rimelig PC-valg, f.eks. for blinde og dyslektikere som ikke får dekket datatekniske hjelpemidler gjennom folketrygden.
Linux-distribusjon: Ubuntu 7.10 med Gnome [9]. Distribusjonen måtte ha enkel og god støtte for Gnome vindusbehandler. Grunnen er at skjermleseren Orca [10], som er det eneste alternativet pr i dag, kun støtter Gnome. Ubuntu ble valgt fordi distribusjonen fokuserer på at den skal være enkel å installere og ha tilstrekkelig funksjonalitet for vanlige brukere. Distribusjonen er også godt oppdatert mht. versjoner av kontor-pakke, skjermleser, drivere osv. Andre distribusjoner som benytter Gnome vil antakelig fungere tilsvarende mht. tilgjengelighet for funksjonshemmede, så vi begrenset hovedtestingen til Ubuntu.
Programvare: OpenOffice kontorpakke, Firefox nettleser [11], Evolution e-postklient [12], Pidgin lynmeldingsklient [13], Orca skjermleser og forstørrer. Programvaren er inkludert i Ubuntu, og programmene er sjekket mot listen for programmer som er tilgjenglige for skjermleser og forstørreren Orca [14]. Med unntak av Firefox ble pakkene som følger med Ubuntu brukt uten videre tilpasning. Ubuntu 8, som ble landsert mot slutten av prosjektet, inneholder den tilgjengelige FireFox versjonen.

5. Tilgjengelighet for funksjonshemmede i Linux

Dette kapitlet inneholder generell omtale av tilgjengeligheten for funksjonshemmede i den valgte Linux distribusjonen (Ubuntu). Gjennomgangen er ikke gjort veldig detaljert, både fordi sluttrapporten ikke er ment å være en lærebok og fordi mer detaljerte testresultater ligger på prosjektets hjemmeside. Vi har imidlertid forsøkt å omtale muligheter og beskrive de mest vesentlige utfordringene for ulike grupper funksjonshemmede.

5.1 Bevegelseshemmede

Svært mange maskinvarebaserte hjelpemidler (tastaturer, brytere og alternativt pekeutstyr) for bevegelseshemmede kan brukes uten videre i Linux. Hjelpemidler er normalt erstatninger for mus og/eller tastatur. I vårt prosjekt har det derfor vært mest aktuelt å se på den funksjonaliteten som ligger i operativsystemet siden hodemus, brytere osv. bruker tilsvarende grensesnitt som i Microsoft Windows.

5.1.1 Tastaturinnstillinger

Det er gode muligheter for å justere tastaturinnstillinger i Linux, og tilgjengelighetsfunksjoner kan slåes av og på fra tastaturet. Funksjonaliteten er sammenliknbar med det som finnes f.eks. i Microsoft Windows Vista. Brukere som benytter slik funksjonalitet i Windows vil derfor kunne gjøre det samme i Linux. I prosjektet har vi ikke hatt kapasitet til å utføre brukertester med bevegelseshemmede, og derfor har vi ikke fått testet med brukere som faktisk benytter denne funksjonaliteten. Følgende oppsummerer de viktigste mulighetene:

Klebrige taster: simuler samtidige tastetrykk.

Trege taster: godta kun langsomme tastetrykk - med gitt hastighet/intervall.

Bounce keys: ignorer raskt dupliserte tastetrykk - med gitt hastighet/intervall.

Musetaster: med justering av enheter for aksellerasjon, hastighet og pause

Repetisjon: mulighet for å slå av/på repeterende taster (med frekvens og hastighet).

Markørblinking: kan slås av/på og blinkehastigheten kan justeres.

5.1.2 Støtteprogrammer for tastatur

Det finnes to standardapplikasjoner i Ubuntudistrubusjonen som er til støtte for tastaturbrukere. Dette er Dasher [17] og onBoard [18]. Sistnevnte er et tradisjonelt skjermtastatur, mens Dasher har en litt annen bruksmåte.

onBoard nøkkelfunksjoner:

Skalerer til valgt størrelse.
Muligheter for "snippets", dvs at brukeren kan lagre mye brukte ord og fraser på egne hurtigknapper i programmet.
Hovedbildet inneholder kun venstre nedre del av tastaturet. Likevel er det enkelt å bytte til de to andre delene som er henholdsvis piltaster, funksjonstastene ovenfor (insert, pgdown etc) og numpad. Den andre delen er f1-f12 og print screen.
Mulighet for å sette egne innstillinger på brukernivå.
Scanning m/intervall
Scanningoppsett: rad og kolonne
Mulighet for å lage egne tastaturoppsett

Dasher: Dette programmet gjør skriving mulig, uten bruk av tastatur. Alle styreenheter som kontrollerer musepekeren kan brukes. Dermed kan svært mange hjelpemidler benyttes uten spesiell konfigurering. I grove trekk fungerer programmet ved at pekeren styres mot bokstaver ved å bevege den i riktig retning. Bokstavene som vises på skjermen vil da komme nærmere, og når en har passert pekeren blir bokstaven valgt (skrevet inn). Når en beveger seg mot bokstav nr 2 vil en se at programmet har gjort en forutsigelse om hvilke bokstaver som er aktuelle. Etter som flere bokstaver blir skrevet inn vil den klare å forutsi hele ord. For trente brukere skal det være mulig å skrive 30 ord pr minutt med denne pekemetoden. I tillegg til å vise bokstaver brukes fargekoder i bakgrunnen for å muliggjøre flere valg og gi informasjon (f.eks velge stor bokstav eller mellomrom). Mer informasjon om applikasjonen finnes på prosjektets hjemmeside [17], og du kan også prøve en demonstrator [19].

5.1.3 Oppsummering

Vår vurdering er at Linux er godt egnet for mange bevegelseshemmede. Dette skyldes at svært mange maskinvarebaserte hjelpemidler fungerer både i Windows og linuks: spesialtastaturer, alternativt pekeutstyr og brytere. Medfølgende hjelpeprogrammer vil også være nyttige for mange - selv om utvalget av ulike løsninger er mindre enn for Windows.

I vårt arbeid har vi ikke funnet verktøyprogrammer som tilsvarer f.eks. Programsnekker [20]. Med vårt fokus (jfr. testplanen) ble dette nedprioritert, og aktuelle verktøy for Linux kan muligens finnes.

Diktering (talegjenkjenning) på norsk finnes ikke for Linux. Det samme er tilfelle for andre operativsystemer. Siden talegjenkjenning vil være svært nyttig for mange bevegelseshemmede bør også Linux være et satsningsområde når en generell norsk dikteringsløsning skal utvikles.

5.2 Synshemmede

Testplanen (3) er gjennomført med følgende hjelpemiddeloppsett:

Skjermforstørring med syntetisk tale
Skjermforstørring uten syntetisk tale
Skjermleser (leselist og syntetisk tale)

Alle tester er gjort i Ubuntu 7.10.

Både for blinde og svaksynte er syntetisk tale viktig. Norsk tale i Linux er svært mangelfull, og må nesten regnes for å være et "leketøy". Det er en modifisert tysk eSpeak-stemme [21] som i bestefall er forståelig med en del trening. Stemmen er gratis. Vi benyttet speech dispatcher [25]. Orca brukes for å kontrollere tale, leselist og skjermforstørring. Orca støtter standardene Assistive Technology Service Provider Interface (AT-SPI) [22] og IAccessible2 [23]. Gjennom et grensesnitt kan forskjellige programmer sende og utveksle tekst med skjermleseren. Orca ble opprinnelig sponset av Sun Microsystems, men vedlikeholdes nå av flere forskjellige utviklergrupper. Blant annet pågår det et arbeid med å få AT-SPI-standarden til å samvirke med meldingsstandarden D-bus [24]. Utviklingen finansieres av Nokia. Dette gjør det enklere for nyere Gnome-programmer, KDE, Firefox og OpenOffice.org og støtte tekst-til-tale. Det er også eksempler på at leverandører av utviklerverktøy støtter AT-SPI-standarden som f.eks. Trolltech (kjøpt opp av Nokia).

5.2.1 Orca skjermforstørrer med syntetisk tale

Før brukertestingen ble test-PCen konfigurert på en måte som tilsvarer det brukeren var vant til: forstørrelsesgrad 6x, invertering av farger, stor musepeker, justering av syntetisk tale (hastighet mm).

De viktigste funnene var:

Tekstutjevning fungerer dårlig
Orca er ustabil
Endring av forstørret område bør kunne gjøres vha. tastaturet
Tittellinja på programvinduene ble borte når skjermforstørring ble slått på. Dette er en stor mangel da en mister informasjon som programnavn, aktivt dokument og knapper for å minimere/maksinere og lukke vinduet.
Etter å ha brukt f.eks. søk-dialogboksen i Open Office ble fokus for skjermforstørringen feil.

Flere detaljer: http://www.medialt.no/?pageId=393

5.2.2 Innebygget skjermforstørring i Gnome

Compiz Fusion [26[ har ikke støtte for syntetisk tale.

De viktigste funnene var:

Det var enkelt å aktivere invertering og forstørring (Super + M og Super + 1/2/3)
Dårlig tekstutjevning
Forstørringsgrader 1, 2 og 5. Største forstørring ble for lite for vår testbruker.
Musepeker blir ikke forstørret automatisk (må settes manuelt i kontrollpanel)
Mer stabilt enn Orca

Flere detaljer: http://www.medialt.no/?pageId=393

5.2.3 Orca med leselist og syntetisk tale

Etter en del testing fant vi ut at Orca fungerte best dersom det grafiske brukergrensesnittet ble forenklet mest mulig. Dette tilsvarer egentlig det som normalt gjøres i andre operativsystemer når en skjermleser benyttes (Windows, Symbian 60, ...).

De viktigste funnene var:

Orca er ustabil
Man får ikke tak i ikonene i "varslingsområdet"
Leselist-funksjonaliteten er begrenset
Hjelpesystemet i Ubuntu fungerer dårlig
Noe mangelfull fokus i menyene i Open Office
Mindre muligheter for kontroll med avansert formatering enn det som er vanlig i Microsoft Office og kommersielle skjermlesere
FireFox/Orca har langt mer begrenset funksjonalitet enn i Windows med kommersielle skjermlesere

Flere detaljer: http://www.medialt.no/?pageId=392

Universitetet i Linz har tidligere jobbet en del med Linux og funksjonshemmede. Vi tok kontakt med Klaus Miesenberger for å sjekke om de jobbet med grafiske brukergrensesnitt i Linux for synshemmede. Vårt inntrykk er at de har tilsvarende erfaringer som det vår testing har vist, og at de regner Orca for å være for enkel og ustabil til proffesjonelt bruk.

5.2.4 Tekstgrensesnitt

For synshemmede er det i prinsippet uproblematisk å jobbe i tekstkonsollet. For en del oppgaver kan dette være hensiktsmessig, men konsollet er først og fremst et aktuelt brukergrensesnitt for eksperter. I prosjektet er det derfor ikke gjort spesifikk testing, bortsett fra å sjekke at leselist og syntetisk tale fungerer (Orca). Konsollet er også testet med BRLTTY [28].

Audio Desktop Reference Implementation and Networking Environment (Adriane) [29] er et tekstbasert grensesnitt mot en del typiske applikasjoner. Vi har prøvd Adriane, men uten egentlig å skjønne at et slikt grensesnitt gir noen vesentlig merverdi. Ubuntu konfigurert med et enkelt oppsett er etter vår vurdering ikke mye vanskeligere å bruke. Hurtigtaster for lesing mm. virker ikke spesielt hensiktsmessige. Dokumentasjon er kun tilgjengelig på tysk, og systemet virker foreløpig uferdig og ustabilt.

I Adriane brukes en hovedmeny med undermenyer for å komme til de funksjonene som er lagt inn. Hovedmenyen ser slik ut:

0 Help
1 WWW
2 E-mail
3 Chat
4 SMS
5 Multimedia
6 Contacts
7 Notebook
8 Text scanner
9 Shell
10 Setup

Det er utvilsomt mulig å løse en del oppgaver med Adriane, men vi tror at man raskt vil møte begrensningene i praksis: PDF, tekstbehandlingsformater, filbehandling, bruk av trådløse nettverk, ...

5.2.5 Oppsummering

For sterkt synshemmede er Orca skjermleser/skjermforstørrer egentlig det eneste aktuelle hjelpemiddelet. I våre tester må Orca sies å være ustabil, og kombinert med forholdsvis lite funksjonalitet og dårlig norsk tale er ikke skjermleseren like god som kommersielle alternativer for Microsoft Windows pr. i dag. Likevel er det viktig å presisere at både Orca og tilgjengelighet i Linux forbedres kontinuerlig. En del oppgaver kan uten tvil utføres av synshemmede, og for de som trenger et rimelig alternativ er Linux/Orca en spennende mulighet. Det er også svært viktig at det skjer kompetanseutvikling på dette området i Norge siden noen må bruke Linux i studier eller på arbeidsplasser!

5.3 DAISY

DAISY: Digital Accessible Information System [30], er et digitalt multimediaformat for bøker. Formatet brukes som alternativ til papirbaserte bøker i skoler, andre utdanningsinstitusjoner, litteratur som tilbys av lydbibliotekene, lydaviser osv. Minst et forlag ønsker faktisk å kun utgi nye skolebøker i DAISY-format.

Det finnes ikke DAISY-avspillere for Linux. Noen initiativ har vært tatt for å lage slik programvare, men så langt vi har klart å sjekke er alle disse lagt på is for flere år siden. Våren 2006 laget fire studenter fra Høgskolen i Gjøvik en DAISY-spiller (både med tekstbasert og grafisk brukergrensesnitt). Spilleren er laget i C og C++. Det grafiske grensesnittet er laget med Qt 3.3. Prosjektet heter The DaisyPlayer Project [31], og koden fra prosjektet kan muligens brukes for å utvikle en hensiktsmessig avspiller.

Siden fri programvare, spesielt Linux, skal inn på skoler mm. vil vi absolutt påstå at det er behov for en DAISY-avspiller. Dette vil i første omgang være viktig for synshemmede og lesehemmede. DAISY er langt på vei universelt utformet, og på sikt vil derfor en DAISY-avspiller for Linux kunne bli en nyttig applikasjon for alle.

5.4 Syntetisk tale

Den norske "teststemmen" som finnes for Linux er ikke god. En bedre talesyntese vil utvilsomt være til hjelp både for blinde, svaksynte og andre lesehemmede. Det finnes flere "løp" for å realisere en brukbar norsk stemme:

Videreutvikle den eksisterende norske eSpeak-stemmen
Ferdigstille Henrik (IBM-basert talesyntese som ble utviklet av Nordisk Språkteknologi)
Utvikle en stemme fra grunnen

Etter alll sannsynlighet vil ikke 1 kunne føre til en talesyntese med kvaliteten vi typisk kjenner fra Windows-baserte synteser. Stemmen kan imidlertid videreutvikles og helt sikkert bli brukbar som talesyntese f.eks. for synshemmede.

Hva som må til for å ferdigstille Henrik er utredet av IBM [32] og Aksis [33]. Med nødvendige oppgraderinger vil dette kunne bli en moderne syntese.

En talesyntese kan også lages fra grunnen. I et slikt løp mener vi at det må legges stor vekt på at talesyntesen skal kunne brukes på et bredt utvalg plattformer. Prosjektgruppa har ikke gjort vurderinger av dette, men f.eks. Loquendo [34] stemmer og teknologi kan virke hensiktsmessig. Loquendo har talesynteser for en rekke språk, inkl. dansk og svensk. Om norsk vil bli utviklet er så langt vi kan skjønne et rent økonomisk spørsmål: Loquendo lager gjerne en norsk stemme bare noen betaler for det.

5.5 Optisk tegngjenkjenning (OCR)

Optisk tegngjenkjenning er ikke en del av Ubuntu distribusjonen. Det finnes imidlertid OCR-programvare for Linux, men i prosjektet har vi ikke hatt kapasitet til å gjennomføre omfattende tester.

OCR-programmene gocr [35] og ocrad [36] er to alternativer. I kommandolinje-modus fungerer tegngjenkjenningen, men vi har hatt litt ustabilitet i det grafiske grensesnittet. Resultatet, dvs. kvaliteten på tegngjenkjenningen var dårlig i våre tester med norsk tekst. Andre kommando-linje alternativer, f.eks. vividata [37] har vi ikke testet i det hele tatt.

Prosjektgruppa anbefaler at det gjennomføres en testing av aktuelle programmer som takler norske tegn. Det viktigste i en slik test er å vurdere kvaliteten på tegngjenkjenningen. Videre må brukergrensesnittet egne seg for synshemmede eller hensiktsmessige løsninger må utvikles.

5.6 Verktøy for mennesker med lese- og skrivevansker

Både DAISY, syntetisk tale og OCR er viktige hjelpemidler for mennesker med lese- og skrivevansker. Dette er omtalt over (5.3-5.5).

Vi har ikke funnet sammenliknbare skrive-hjelpemidler som det mange dyslektikere bruker i Windows (Lingdys [38] er mye brukt i Norge).

6. Norsk kompetanse om funksjonshemmede og Linux

Dersom regjeringen ønsker et betydelig økt fokus på bruk av fri programvare også for sluttbrukere er det viktig at det bygges opp kompetanse om verktøy for funksjonshemmede. Vi mener at dette er nødvendig, og at det offentlig antakelig må investere i dette for at f.eks. sterkt synshemmede skal få reelle muligheter til å begynne å bruke Linux og annen fri programvare.

6.1 Brukerstøtte

I dag gjør leverandørene av datatekniske hjelpemidler en stor jobb mht. lokalisering (norske oversettelser), videreutvikling, opplæring og brukerstøtte. Dette finansieres gjennom salg av skjermlesere, skjermforstørrere og andre hjelpemidler. Det er langt vanskeligere å tenke seg at ren kommersiell brukerstøtte og salg knyttet til Linux og fri programvare mot smale og kompetansekrevende brukergrupper kan lønne seg. Vår vurdering er at dette særlig gjelder for sterkt synshemmede, der kompetanse om ikke-visuelle brukergrensesnitt ikke kan forventes hos vanlige leverandører. Våre tester viser at kompetanse er nødvendig, og at det ikke er enkelt å få hjelp med det som ikke fungerer. Et eksempel er at vi måtte bruke en beta-utgave av FireFox for å få brukbar kontroll med leselist og syntetisk tale.

Hvilke tiltak som bør iverksettes mener prosjektgruppa må knyttes opp mot politiske ambisjoner. Dersom det er et mål å få flere sluttbrukere med funksjonshemninger til å bruke Linux og fri programvare, og dermed også sikre at funksjonshemmede kan delta på lik linje med andre kan minst to aktuelle tiltak vurderes:

Friprog-senteret kan bygge opp nødvendig kompetanse og ta tak i det som skisseres mht. videre arbeid i dette notatet
Et samarbeid mellom Friprog-senteret og MediaLT/Handy Tech Norge. Friprog får en rolle mht. informasjonsspredning og MediaLT/Handy Tech kan bistå med praktisk brukerstøtte.

6.2 Billig Linux PC

Dette prosjektet har vist at fri programvare er et spennende alternativ også for funksjonshemmede. På sikt vil utvilsomt både staten og sluttbrukere kunne spare betydelige beløp sammenliknet med i dag. En PC med kommersiell programvare (inkl. skjermleser og talesynteser) koster f.eks. ca. 50000 kr. En prøveordning der staten finansierte brukerstøtte til funksjonshemmede er etter vår mening et spennende alternativ, som utvilsomt kan kombineres med flere andre av de tiltakene som foreslås (f.eks. brukerfora og introduksjonshefte).

I prosjektet har det vært jobbet med ordninger for å tilby en billig PC, ferdig satt opp til ulike grupper funksjonshemmede. Dette er mest komplisert for synshemmede. Utfordringene for en kommersiell leverandør er betydelige:

Marginene for salg av PCer til sluttbruker er lave
Det finnes ikke opplæringsmateriell for skjermleser til Linux på norsk
Erfaring med synshemmede og Windows tilsier at det vil bli behov for omfattende brukerstøtte
Det må legges ned et betydelig arbeid i forbindelse med markedsføring

Med dette som bakgrunn foreslår prosjektgruppa at utviklingen av en "billig" PC gjøres som et prosjekt. Videre foreslår vi at 50 slike maskiner spres kostnadsfritt til funksjonshemmede for å øke interessen og kompetansen om Linux for funksjonshemmede. En minst like viktig konsekvens av å få etablert en brukergruppe er at testing, f.eks. av norsk tale kan la seg realisere. Kostnaden for 50 slike PCer vil være ca. 150000 i tillegg til at det må utvikles rutiner for konfigurering (slik at sluttbruker skal kunne skru på PCen uten å måtte installere, konfigurere skjermleser osv.). Et slikt prosjekt må naturligvis kombineres med brukerstøtte og opplæringsmateriell.

7. Brukergrupper og behov for nye norske fora knyttet til åpen kildekode og funksjonshemmede

Vår vurdering er at brukerfora er nødvendige dersom interessen for fri programvare skal øke blant funksjonshemmede. Vi vet ikke om norske fora som fokuserer primært på funksjonshemmede. I prosjektet har vi vurdert ulike løsninger:

Epost liste
Wiki
Konferansesystemer

Pr. i dag vil det kreves at noen tar et spesielt ansvar for å få slike fora "levende". Foreløpig er antall funksjonshemmede i Norge som faktisk er avhengige av tilgjengelighetsteknologi i Linux antakelig ikke nok til å holde slike fora i gang på frivillig basis. Vår vurdering er imidlertid at et eller flere fora bør opprettes dersom arbeidet i prosjektet kan videreføres på en eller annen måte.

8. Fri programvare for Microsoft Windows

Vi har ikke gjort omfattende tester i Microsoft Windows. Den begrensningen som er gjort skisseres i testplanen (3.2).

8.1 Open Office

Manglende tilgjengelighet i Open Office for Windows er kjent. Både med skjermleser og skjermforstørrer hadde vi problemer:

Manglende fokus (skjermleser/forstørrer viser ikke aktivt felt i dialogbokser, menyvalg, innsettingspunkt etc)
Programdeler som ikke kan leses
Maskinkrasj
...

Siden det pågår et arbeid med tilgjengeligheten i Open Office valgte vi å begrense testingen. Se f.eks: http://ui.openoffice.org/accessibility/.

Jaws for Windows [39] er etter all sannsynlighet verdens mest utbredte skjermleser for Microsoft Windows. Siden Jaws har støtte for Java [40] valgte vi å teste Open Office med dette programmet. Java Access Bridge [41] ble lagt inn på maskinen i forkant av testingen. Følgende feilmelding ble vist når tekstbehandleren ble startet (og for eksempel ved valg av Verktøy|Alternativer):

Visual Studio Just-In-Time Debugger
An unhandled win32 exception occurred in java.exe [5320].
Do you want to debug using the selected debugger?
Yes No

Oppdateringer av Java kan være uhåndterlig i Microsoft Windows. Etter å ha avinstallert flere tidligere versjoner ble vi kvitt feilmeldingene, og programvaren ble satt opp ihht. OpenOffice Accessibility [42]. Open Office fungerer jevnt over dårligere i Windows enn i Linux. Hovedprogblemet med skjermleser er følging av fokus, og mangelfull tilbakemelding mht. formatering. Jaws mangler også navigeringsfunksjoner, viktige opplesingsfunksjoner med mer. Dette skyldes etter all sannsynlighet produsentens prioriteringer. Med andre ord kan det godt være at Open Office er like enkelt å gjøre tilgjengelig, men det er altså ikke gjort. Velges Verktøy|Alternativer|Tilgjengelighet|Støtte for tilgjengelighetsverktøy følges riktignok menyvalgene bedre av Jaws, men på bekostning av innsettingspunktet. Fjernes tilgjengelighetsvalget fungerer skriving bedre, men da følger ikke leselisten med i menyene. Det var gjennomgående en god del fokus-problemer i tekstbehandleren. De andre applikasjonene har vi testet mindre, men problemene ser ut til å være nokså identiske.

OpenOffice ble også testet med skjermforstørreren ZoomText 9.1 [43] som har støtte for tale. Skjermforstørreren fungerer slik at deler av skjermbildet blir forstørret og du må flytte rundt i skjermbildet for å få med deg alt innholdet på skjermen. Det er derfor veldig viktig at ZoomText klarer å følge innsettingspunktet og andre fokuserte elementer (menyer, dialogbokser osv). Først testet vi etter standard installasjon, deretter med Java Access Bridge installert, men uten å ha valget for tilgjengelighetsverktøy i OpenOffice avkrysset. På openoffice.org fant vi ut at dette valget burde være avkrysset. Som følge av dette gjorde vi en ny test hvor denne innstillingen var tatt med. Informasjonen om hvordan installasjonen og innstillingene bør gjøres, ligger ikke lett tilgjengelig. For å finne denne informasjonen må det søkes og vite hva det skal søkes etter. Derfor synes vi denne testrekkefølgen har vært spesielt nyttig.

Talen til ZoomText leste ikke opp det som ble skrevet inn i dokumentene og skjermbildet fulgte heller ikke markøren når den ble flyttet utenfor det opprinnelig forstørrede området. Dette betyr at bildeutsnittet måtte flyttes manuelt enten ved hjelp av mus eller tastaturkommando. Det blir en tungvint og mer tidkrevende måte å arbeide på. ZoomText har også problemer med å følge fokus i dialogbokser og menyer. Når tastaturet brukes til navigasjon vil bildeutsnittet ikke bevege seg når fokuset havner utenfor det forstørrede området. Dette er ekstra frustrerende siden ZoomText heller ikke gir noen form for tilbakemeldinger via tale. Disse problemene ble ikke løst ved installasjon av Java Access Bridge. Etter at innstillingen for tilgjengelighetsverktøy i OpenOffice ble valgt, fungerte det noe bedre, men på ingen måte perfekt:

I OpenOffice Writer var mange av problemene vi fant i første test fortsatt de samme. Teksten i linjen hvor det er fokus, ble ikke lest opp. Ved innskriving av tekst, leses kun første ord i setningen opp, ikke ord nr. to, tre osv.
I OpenOffice Calc klarer bildeutsnittet å følge markøren og det som står skrevet i cellene blir lest opp, men i mange tilfeller mistes fokus på cellen ved innskriving. Formler i celler ble heller ikke lest opp.
I OpenOffice Impress er det også et problem med at bildeutsnittet ikke følger fokus.
Navigering i menyer fungerer, i motsetning til hva det gjorde før innstillingen for tilgjengelighetsverktøy ble valgt, men dialogbokser fungerte fortsatt ikke.

ZoomText har tre forskjellige verktøy for opplesing av dokumenter. To av dem, DocReader og AppReader, klarer ikke å lese OpenOffice-filer. Det tredje verktøyet, Lesesone, klarer å lese opp dokumentene, men det er både mer komplisert og tungvint.

Etter testingen av Open Office for Windows mener vi at denne pakken ikke egentlig er et reelt alternativ for synshemmede. Er motivasjonen å få gratis programvare kan blinde og svaksynte få en del ut av kontorpakken, men i arbeidsliv og studier mangler det svært mye mht. både brukervennlighet og effektivitet. Velger produsenter av datatekniske hjelpemidler å tilpasse produktene sine til Open Office kan konklusjonen naturligvis bli annerledes.

8.2 Skjermlesere

Grunndige tester av skjermlesere i et bredt utvalg applikasjoner er tidkrevende og for omfattende i et prosjekt av denne typen. Det finnes ikke frie norske skjermlesere, men vi valgte likevel å prøve to engelske utgaver (det er jo mulig å lokalisere disse):

NVDA [5]
Thunder [4]

NVDA finnes både som en vanlig (og talende) Windows-installasjon og som en utgave som kan kjøres rett fra USB-minne eller liknende. Vi brukte USB-utgaven. Leselist (punktskrift) støttes ikke, tegn leses som engelsk og det var nokså enkelt å finne programvare som ikke fungerte (f.eks. Sharepoint Designer). På tross av dette må vi likevel si at svært mye faktisk fungerte ganske bra med NVDA, og at det utvilsomt er et nyttig verktøy for synshemmede. Med NVDA og en minnepinne kan synshemmede bruke en hvilken som helst Windows basert PC! For svært mange må nok programvaren lokaliseres før den egentlig vil være nyttig. Dette innebærer en del mer enn å oversette meldinger, f.eks. å få med norsk talesyntese. Siden Arne er frigitt bør imidlertid dette være et overkommelig prosjekt. Vår anbefaling er å satse på NVDA dersom det skal brukes ressurser på å utvikle en fri norsk skjermleser for Windows. En stor fordel er at NVDA ikke trenger å installeres.

Thunder er laget for å gi enkel tilgang til nyttige tjenester (epost, rss, ...). Heller ikke denne støtter leselist. For vanlige applikasjoner synes vi Thunder fungerte dårligere enn NVDA, men her er det viktig å presisere at testingen langt fra kan regnes som grunndig! Verktøy som følger med Thunder er enkle å bruke, men prosjektgruppa mener i utgangspunktet at det er fordelaktig at funksjonshemmede bruker den samme programvaren som alle andre. Det er da langt enklere å få hjelp, utveksle erfaringer osv.

9. Tilgjengeliggjøring av kompetanse og prosjektresultater

Dokumentasjon, notater etc. fra prosjektet ligger på: http://medialt.no/fri-programvare/314.aspx.

Prosjektgruppa mener at det i tillegg er behov for å skrive minst tre dokumenter:

Hefte med tilgjengelighetsfunksjoner
Nybegynnerbok for skjermleser
Introduksjonshefte for utviklere

9.1 Hefte med tilgjengelighetsfunksjoner

Info-heftet om tilgjengelighetsfunksjoner og introduksjonen til Linux for skjermlesere (9.2) kan med fordel utføres i et og samme prosjekt. For lærere og andre kan et enkelt info-hefte om tilgjengelighetsfunksjoner være nyttig, og et slikt hefte vil også synliggjøre at Linux på en rekke områder har kommet langt mht. tilgjengelighet for funksjonshemmede.

Heftet kan forklare funksjonaliteten beskrevet i denne sluttrapporten, men da rettet mot ikke-tekniske sluttbrukere. I tillegg kan tilsvarende funksjonalitet i KDE tas med.

9.2 Nybegynnerbok for skjermleser

Det å bruke en skjermleser på en hensiktsmessig måte er nokså komplisert. Det er derfor behov for å utarbeide en nybegynnerbok. En slik bok må produseres i ulike formater for at den skal bli verdifull for synshemmede med ulik bakgrunn og forutsetninger: DAISY, HTML, ...

Boka må beskrive hvordan skjermleseren kan tilpasses, vanlig bruk, og hvordan typiske programmer brukes sammen med skjermleseren (menyer, dialogbokser, hurtigtaster osv). Omfanget av en nybegynnerbok bør antakelig tilsvare fagplanen for eBorger [44].

9.3 Introduksjonshefte for utviklere

Det finnes kompetanse om funksjonshemmede og bruk av teknologi. Programmerere mangler imidlertid ofte denne kunnskapen. Derfor vil det være nyttig å tilby hjelp og veiledning til utviklere, slik at det finnes råd og eksempler på hvordan universell utforming kan implementeres i praksis. Heftet kan brukes ved offentlige anskaffelser, enten som veiledning for de som gjør innkjøp, eller som råd til de som utvikler og selger programvaren.

Manglende fokus på universell utforming og tilgjengelighet skyldes ofte forretningsmessige prioriteringer. Kunder vil ikke nødvendigvis betale ekstra for å tilpasse programvaren for funksjonshemmede. Nytt lovverk vil forhåpentligvis øke fokusen på ulike forutsetninger og behov, men vil et slikt lovverk også kunne sette krav til fri programvare, dvs. gratis programvare? Krav kan stilles i forbindelse med offentlige anskaffelser, men prosjektgruppas vurdering er at det er mye å tjene på å hjelpe utviklere med å forstå at mennesker har ulike forutsetninger og behov. WAI (Web Accessibility Initiative) er et godt eksempel på dette.

Denne rapporten synliggjør at mye er gjort, og vår erfaring tilsier at programmerere vanligvis er positive til å utvikle programvare som kan brukes av alle. Det potensialet som ligger både i kommersiell og frivillig utvikling utnyttes neppe, og vi tror at dette skyldes manglende informasjon/kompetanse. Informasjon om ulike forutsetninger og behov, men også informasjon om verktøy og teknikker som alt er "klar til bruk". Den beste hjelpen programmerere kan få er ofte praktiske kode-eksempler. Fri programvare kan brukes uavhengig av plattform. Derfor må det være en målsetning å vise eksempler med kildekode som kan utnyttes på Linux, Mac, Windows osv.

9.4 Nettbasert kompetanseutveksling

Prosjektgruppa mener at det hadde vært nyttig med et nettsted som fokuserer på Linux og funksjonshemmede. Dette avhenger imidlertid av om det offentlige ønsker å bidra eller ikke. Foreløpig er det ikke rom for å drifte et slikt nettsted kommersielt.

9.1, 9.2 og 9.3 vil naturligvis kunne inngå som deler av et slikt nettsted - da som "levende" dokumenter, dvs. dynamisk informasjon som brukergruppen av nettstedet samarbeider om å forbedre.

10. Videre arbeid

Dette prosjektet har vist at fri programvare, med hovedfokus på Linux, er et spennende alternativ også for funksjonshemmede. Alt i dag kan f.eks. blinde bruke en PC uten å kjøpe programvare! Prosjektet har imidlertid også vist at det må jobbes med kompetanseutvikling, informasjonsspredning og programvareutvikling.

Prosjektgruppa vil svært gjerne fortsette med et eller flere av tiltakene som skisseres i denne sluttrapporten. Tiltakene er ikke prioriterte siden vi mener at alle er verdifulle: