Du er her: Forside  >  Prosjekter  >  Avsluttede prosjekter  >  Lydtekst  >  Sluttrapport

Sluttrapport (Lydtekst)

Dette prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering.

Forord

Denne rapporten oppsummerer gjennomføringen av og resultatene fra prosjektet Lydtekst, som ble gjennomført i perioden 1. januar 2006 til 31. desember 2008. MediaLT AS har gjennomført prosjektet på vegne av Norges Blindeforbund og med støtte fra stiftelsen Helse og Rehabilitering. Prosjektet har hatt en samlet prosjektstøtte på 1.887.000,- kroner. Hovedfokus i prosjektet har vært utviklingsaktiviteter og tiltak rettet inn mot å gjøre TV-sendinger bedre tilrettelagt for funksjonshemmede.

Ideen til prosjektet ble unnfanget på en juletrefest i januar 2004. Cor van der Lijecke fortalte om erfaringene fra et prosjekt i Nederland, der de hadde utviklet en helt ny tjeneste for synshemmede. En tjeneste som gjorde tekstingen på TV om til kunstig tale, og som distribuerte den ut via sendenettet. "Kan ikke du bidra til å få til en tilsvarende tjeneste i Norge", foreslo Cor. Dermed var utfordringen gitt, og fra Cor mottok jeg en rapport som oppsummerte de positive resultatene fra Nederland. Jeg tok ideen opp med Norges Blindeforbund, som ga klarsignal for at vi i MediaLT kunne utforme en søknad til stiftelsen Helse og Rehabilitering om støtte til et prosjekt.

Tanken om en slik tjeneste var imidlertid helt ny i Norge, og den manglet derfor også et norsk begrep. På engelsk hadde tjenesten fått navnet "audio subtitling", og jeg fant at lydteksting var en god fornorskelse av dette begrepet. Gledelig nok har nå lydteksting blitt et innarbeidet begrep, som mange på fagområdet kjenner til.

Et annet begrep som har blitt innarbeidet i løpet av prosjektperioden er synstolking (audio description). I søknaden ble begrepet bildetolking brukt, men synstolking er et bedre og etterhvert mer innarbeidet begrep om denne tjenesten. Synstolking vil enkelt fortalt si at en person (en synstolk) beskriver levende bilder, slik at synshemmede og andre som har problemer med å tolke levende bilder, får med seg det som skjer. Med andre ord er en synstolk en person som hjelper hjernen med å forstå og tolke levende bilder gjennom verbale beskrivelser. Dermed er ikke synssansen en forutsetning for å få fullt utbytte av TV eller film, fordi synstolking utløser det som skal til for at hjernen kan snurre i gang sin egen hjemmekino.

Alle de tre norske TV-selskapene (NRK, TV2 og TV Norge) har vært involvert i prosjektet, men NRK er uten tvil den av de tre som har vist størst vilje til å ta synshemmedes behov på dette området på alvor. Særlig ønsker jeg å rette en stor takk til Svein Prestvik i NRK for hans engasjement og innsatsvilje i saken. Hans innsats har vært av avgjørende betydning for at NRK har sagt ja til å tilby lydteksting i alle sine kanaler fra og med sommeren 2010. Videre fortjener Cor van der Lijecke en stor takk for hans initiativ for å få til lydteksting i Norge, og for hans store engasjement for saken gjennom hele prosjektperioden. Dessuten takker vi for tillitten vi fikk fra Norges Blindeforbund i forhold til at vi fikk lov til å gjennomføre prosjektet på vegne av dem, og for den gode støttespilleren Norges Blindeforbund har vært i arbeidet med å få gjennomslag for lydteksting og synstolking i Norge.

Til slutt vil jeg også takke alle mine gode medarbeidere her i MediaLT, som har vært til god hjelp i arbeidet med å få etablert lydteksting og synstolking som tjenester i Norge. Spesielt bør Trond Auslands innsats trekkes fram. Trond har gjennom sin fagbakgrunn, kunnskap, grundighet og dyktighet i arbeidet, sterkt bidratt til å løfte norsk synstolking opp på det nivået det er i dag.

Oslo, 16. desember 2008  

Magne Lunde(prosjektleder)

Sammendrag

Tilrettelegging av TV-sendinger for synshemmede har lenge vært et forsømt område i Norge. Derfor tok vi initiativet til forprosjektet Lydtekst, som viste at Norge lå langt etter land det var naturlig å sammenligne med. På denne bakgrunn var hovedmålet i dette hovedprosjektet å få etablert lydteksting som en tjeneste i Norge, samt å få til prøvesendinger med synstolking.

Prosjektet har i stor grad vært gjennomført som et forsknings- og utviklingsprosjekt. Det har vært forsket på hvordan lydteksting og synstolking som tjenester best bør legges opp. Deretter er både lydteksting og synstolking testet ut av brukere, tilbakemeldinger/erfaringer er samlet inn og tjenestene er videreutviklet/forbedret på bakgrunn av disse tilbakemeldingene/erfaringene. I prosjektgjennomføringen er det samarbeidet nært med de norske TV-selskapene. Fra både vår og NRKs side ble det lagt stor vekt på å finne fram til en løsningsom var universell utformet (det vil si en løsning som kunne brukes av så mange som mulig), og dette forsinket prosjektgjennomføringen noe, men alle prosjektaktiviteter er gjennomført. 

Målsetningen om å få etablert lydteksting som en varig tjeneste i Norge er i all hovedsak oppnådd. Tjenesten kommer imidlertid i gang noe senere enn forventet (sommeren 2010), og foreløpig er det kun NRK som har forpliktet seg til å tilby tjenesten. Simulerte prøvesendinger med synstolking er gjennomført. Tre nye norske filmer, en dokumentar og en episode av en komiserie er synstolket. Blant testdeltakerne var det stor enighet om at de synstolkede versjonene ga dem et langt større utbytte av å se på TV.

Samme tekniske løsning som for lydteksting kan brukes til distribusjon av synstolking, men spørsmålet knyttet til hvem som skal betale for synstolkingen må løses. I påvente av en løsning har vi fått på plass en privat sponsor, som har sagt seg villig til å betale nye produksjoner, blant annet synstolking av TV-serien Hvaler. Videre vil etter all sannsynlighet et unikt prosjekt bli startet 1. Februar 2009, der målet er å undersøke hva som kan gjøres i produksjonsprosessen av en film, for å redusere behovet for synstolking i etterkant.

1. Bakgrunn

Inntil bare noen få år siden var tilrettelegging av TV-sendinger for synshemmede lite fokusert i Norge. Tilrettelegging av TV og film for funksjonshemmede var i stor grad et spørsmål om døvetolking og teksting. MediaLT mente derfor at det var på høy tid å få satt lydteksting og synstolking skikkelig på dagsorden i Norge.  Vår interesse for dette fagområde ble tent i et tidligere Helse og Rehabilitering-prosjekt (SVEIP-prosjektet, prosjektnr: 1998/2/0085). I dette prosjektet utviklet vi en elektronisk videobok for synshemmede (Fritt fram for Asgeir) i samarbeid med NRK. Dette prosjektet viste at synstolking ga synshemmede et langt større utbytte av å se film og TV:

"Den store utfordringen besto dermed i å beskrive bildene samtidig med at videoklippene ble spilt av, uten at det opprinnelige lydbildet på videoklippene ble forringet. Etter å ha jobbet med "Fritt fram for Asgeir", er det vår foreløpige konklusjon at lydbeskrivelsene snarere har styrket opp under og forbedret det opprinnelige lydbildet, enn forringet det." (Sluttrapporten fra SVEIP-prosjektet)

I kjølvannet av SVEIP-prosjektet var vi opptatt av å få tilrettelagt TV-sendingene på en bedre måte for synshemmede, og som en følge av dette var vi på jakt etter gode løsninger. Gjennom internasjonale kontakter ble vi kjent med at det i Nederland var gjennomført et prosjekt der målsetningen var å gjøre tekstingen tilgjengelig for synshemmede. Dermed kontaktet vi Norges Blindeforbund for å drøfte prosjektideen med dem. Norges Blindeforbund var entusiastiske til ideen, og dette førte til at vi våren 2004 fremmet en søknad overfor Helse og Rehabilitering. prosjektstøtte ble innvilget, og på vegne av Norges Blindeforbund gjennomførte MediaLT i perioden 01.01.2005 - 31.12.2005 forprosjektet Lydtekst (prosjektnummer: 2004/0277).

Forprosjektet kartla de internasjonale erfaringene på området. En kartlegging som viste at Norge lå langt etter land det var naturlig å sammenligne med, når det gjelder tilrettelegging av TV-sendinger for synshemmede. I forprosjektet ble også internasjonalt samarbeid innledet (særlig med Nederland og England), for å kunne dra nytte av de internasjonale erfaringene i et forsøk på å bygge opp tilsvarende tjenester i Norge. Med samme formål ble også samarbeid med TV-selskapene etablert. Forprosjektet dokumenterte således behovet og la grunnlaget for oppfølging av arbeidet i et treårig hovedprosjekt.

Med andre ord var utgangspunktet for dette hovedprosjektet at land det var naturlig å sammenligne med hadde lykkes med å få etablert lydteksting og synstolking. Hovedproblemstillingen var dermed hva som skulle til for å få til noe tilsvarende i Norge, samt hva Norge kunne høste av de internasjonale erfaringene på området. Videre falt prosjektet sammen med innføringen av det digitale bakkenettet. Av denne grunn var det også viktig å ta høyde for hvilke utfordringer og muligheter dette åpnet opp for.

På denne bakgrunn var prosjektets hovedmål å få etablert lydteksting som en tjeneste i Norge, og at alle de store fjernsynskanalene i Norge sto sammen om å få dette til. Videre var målsetningen å få til prøvesendinger med synstolking, for å få testet ut en slik tjeneste.

Dette hovedmålet ble delt inn i følgende delmål:

1. Bygge videre på samarbeidet med Nederland og andre internasjonale miljøer.
2. Samarbeide med de norske TV-selskapene (NRK, TV2 og TV Norge), NTV, UPC, Viasat og Canal Digital
3. Tilpasse lydtekst-tjenesten og en eller flere mottaker(e) som kan brukes til lydteksting (få til norsk tale osv.).
4. Gjennomføre en prøveperiode med lydteksting, der en testgruppe prøver ut tjenesten.
5. Få etablert lydteksting som en varig tjeneste.
6. Finne fram til tre egnede synstolker, og kurse disse.
7. Gjennomføre prøvesendinger med synstolking, der en testgruppe evaluerer synstolkingen.
8. Vurdere om synstolking bør bli en framtidig tjeneste på linje med døvetolking.

Primærmålgruppen i prosjektet var synshemmede. Statistisk Sentralbyrås seneste undersøkelse viser at ca. 130.000 mennesker er synshemmet i Norge. Prosjektet la imidlertid til grunn at en bredere målgruppe ville ha nytte av synstolkingen. Av denne grunn ble det operert med en utvidet målgruppe i prosjektet, som også omfattet eldre og personer som av en eller annen grunn hadde vanskelig for å forstå og tolke levende bilder (f. eks. ulike grupper med kognitiv svikt).

Prosjektets framdriftsplan samsvarte med delmålene, og var i stor grad satt opp i tråd med den progresjonen rekkefølgen i delmålene la opp til. For de tre årene prosjektet varte ble det søkt om en total prosjektstøtte fra Helse og Rehabilitering på 1.887.000,- kroner og en samlet støtte fra Kulturdepartementet på 300.000,- kroner. Hoveddelen av prosjektutgiftene var satt av til lønn. Andre store utgiftsposter var lisensiering av talesyntese, innkjøp av mottakerbokser og reiseutgifter i forbindelse med internasjonale studieturer.

2. Prosjektgjennomføring

Prosjektet ble i utgangspunktet ikke definert som et forsknings- og utviklingsprosjekt, men har i stor grad båret preg av å være dette. Det har vært forsket på hvordan lydteksting og synstolking som tjenester best bør legges opp og basert på de internasjonale erfaringene har vi forsøkt å finne fram til "en norsk modell" for synstolking. deretter er både lydteksting og synstolking testet ut av brukere, tilbakemeldinger/erfaringer er samlet inn og tjenestene er videreutviklet/forbedret på bakgrunn av disse tilbakemeldingene/erfaringene. Med andre ord har følgende metode/framgangsmåte ligget til grunn for gjennomføringen av prosjektet:

• Forstudie av internasjonale løsninger og erfaringer ble gjennomført. Basert på disse erfaringene ble norske løsninger utviklet.
• Løsningene ble brukertestet, og tilbakemeldinger/erfaringer fra brukertestene ble samlet inn.
• Videreutvikling/forbedringer ble vurdert og implementert på bakgrunn av tilbakemeldingene/erfaringene.
• Varige løsninger ble utredet, og en varig løsning for lydteksting forsøkt etablert.

Dersom vi skulle nå prosjektets målsetning, oppfattet vi det som viktig å samle alle de miljøene som var vesentlige for gjennomføringen av prosjektet. gruppen med samarbeidspartnere har derfor vært bredt sammensatt, og har bestått av:

• Norges Blindeforbund
• Deltasenteret (telefunk forum)
• Norsk Lyd og blindeskriftsbibliotek
• NRK
• TV2
• TV Norge
• Norges Televisjon (NTV)
• Riks TV

Videre er kulturdepartementet blitt holdt løpende orientert om prosjektets framdrift og resultater.

Alle prosjektaktiviteter er gjennomført, men med en justering av de to aktivitetene "prøvesendinger lydteksting" og "tilpasning av mottakere for lydteksting" i forhold til den opprinnelige framdriftsplanen. Justeringen av disse to aktivitetene skyldes: 

• Utsettelse av utbyggingen av det digitale bakkenettet
• Forsinkelse av tekniske installasjoner hos NRK
• Ønske om en universell utformet løsning for lydteksting

Opprinnelig var den første prøveperioden tenkt startet i november 2006. tidspunktet ble valgt fordi dette korresponderte med utbyggingen av det digitale bakkenettet. denne utbyggingen ble imidlertid betydelig forsinket, og først høsten 2007 kunne de første geografiske områdene ta i bruk det nye nettet. 

På et informasjonsmøte med TV-selskapene i desember 2006 forespeilet Svein Prestvik i NRK at de nødvendige tekniske installasjoner ville bli gjort av NRK i februar 2007, og dermed var det enighet om en målsetning om å starte prøvesendinger med lydteksting i mars 2007. Siden de tekniske installasjonene måtte koordineres med øvrige installasjoner i forhold til overgangen til det digitale bakkenettet, ble imidlertid Lydtekst-installasjonene i første omgang utsatt til sommeren 2007 og deretter til høsten 2008.  Høsten 2008 fikk vi imidlertid beskjed om en ytterligere utsettelse, og NRKs vedtak om utsettelse hadde to hovedgrunner: 

• Leverandøren klarte ikke å tilby NRK den programvaremodulen som de trengte for å konvertere tekstingen til liniær ASCII.
• Manglende mottakerutstyr på markedet som kan motta lydteksting som et eget lydspor (kun SONY TV-er på markedet), og dette var ikke i tråd med hensynet til å kunne tilby en løsning som var universell utformet.

I neste kapittel gjøres det nærmere rede for vurderingene knyttet til å legge til rette for en universell utformet løsning.

3. Resultater og resultatvurdering

Prosjektets hovedmål om å etablere lydteksting som en varig tjeneste og om å gjennomføre prøvesendinger med synstolking er i all hovedsak oppnådd. Nedenfor gjøres det rede for prosjektets resultater og vurderingene av disse.

NRK har fattet et forpliktende vedtak om å tilby lydteksting i alle sine kanaler fra og med sommeren 2010 (se vedlegg 1). Dermed er målet om å få etablert lydteksting som en varig tjeneste oppnådd, men tjenesten kommer i gang noe senere enn planlagt Jfr.
2. Prosjektgjennomføring). Den forsinkede oppstarten av tjenesten medførte at det var vanskelig å få de tre riksdekkende norske TV-selskapene til å stå sammen om innføringen av tjenesten. I samarbeidet med de norske TV-selskapene har Svein Prestvik i NRK hatt en sentral rolle. Prestvik har også arbeidet i Norges Televisjon (NTV), og kjente således svært godt til de utfordringene vi sto overfor på dette området. Av denne grunn har Prestvik og NRK ledet an, og TV2 og TV Norge har gitt uttrykk for at de ønsker å avvente hvordan NRK løser de tekniske spørsmålene knyttet til lydteksting, før de går noe videre i denne saken. Både TV2 og TV Norge har imidlertid uttrykt positiv vilje til å innføre lydteksting i sine kanaler.

Hensynet om å etablere en universell utformet løsning har veid tungt i dette prosjektet, og var en av hovedgrunnene til at innføringen av tjenesten har blitt forsinket. Til sammenligning er det i Nederland valgt en løsning med egne mottakerbokser for lydtekst-signalene, noe som vi av flere årsaker altså ønsker å unngå i Norge:  

• Målet om universelt utformede løsninger er en uttrykt målsetning både fra interesseorganisasjonene for funksjonshemmede og fra myndighetenes side.
• En løsning bygget på bruk av standardutstyr vil være en rimligere løsning for brukerne, fordi de ikke behøver å kjøpe noe ekstra.
• Større muligheter til å nå den utvidede målgruppen, som i tillegg til synshemmede også omfatter dyslektikere, eldre, personer med afasi og analfabeter i en eller annen form. Terskelen for å ta i bruk tjenesten vil være lavere, fordi standardutstyr er rimeligere i innkjøp. Videre har NAV de seinere årene innskjerpet mulighetene for å få godkjent utstyr som tekniske hjelpemidler, og dersom egne mottakerbokser for lydteksting skulle bli godkjent som hjelpemiddel, er det dessuten trolig at en slik godkjenning kun ville ha omfattet synshemmede og at den utvidede målgruppen ville ha falt utenfor.

I samarbeid med Norges Blindeforbund og andre aktører ble det først arbeidet for at kravet om universell utforming skulle innbakes i konsesjonen for det nye digitale bakkenettet, men vi nådde dessverre ikke fram med dette kravet. I etterkant av tildelingen av konsesjonen til NTV har vi arbeidet for at NTV skulle ta med tilgjengelighetskrav i spesifikasjonene for det nye digitale bakkenettet, men dette tok NTV kun delvis hensyn til, i og med at tilgjengelighetskravene kun kom med i de anbefalte spesifikasjonene.

MediaLT forsto imidlertid tidlig at det ville bli vanskelig å nå fram med kravene, og det ble derfor satset på en parallell strategi. Et samarbeid ble innledet med den eneste norske boksleverandøren Force, som sommeren 2006 sa ja til å jobbe sammen med oss om å videreutvikle en av standardboksene sine, slik at den kunne brukes av vår målgruppe.

Tanken var å utvide boksen med en ekstra lydutgang for utspilling av lydtekstingen. Videre gjennomgikk vi menyene på boksen og beregnet hvilken lagringskapasitet talende menyer ville kreve, og vi påtok oss ansvaret med å lage de talende menyene. I 2007 ble imidlertid Force kjøpt opp av en utenlandsk eier, og dermed sluttet våre kontaktpersoner i Force og den utenlandske eieren skrinla alle planene.

På grunn av at vi visste at samarbeidet med force var sårbart, jobbet vi hele veien med alternative løsninger. Dessuten brukes Mpeg4 i det nye digitale bakkenettet, mens distribusjonen via kabel og satelitt trolig fortsatt i noen år vil baseres på Mpeg2. Boksen fra Force var beregnet på det nye digitale bakkenettet og den ville derfor kun ha vært tilgjengelig for antennebrukere. Med andre ord var ikke løsningen på kort sikt ideell ut fra tankegangen om universell utforming. Derfor hadde vi helt siden starten av prosjektet drøftet med NRK muligheten for å bruke internett som distribusjonskanal. Av denne grunn var det også lagt opp til to testgrupper: En som anvendte standardutstyr (antennebrukere) og en som anvendte internett som distribusjonskanal (for parabol- og kabel-brukere, siden dette var den eneste muligheten for at de kunne få tilgang til lydteksting). Manglende standardbokser gjorde imidlertid at vi bestemte oss for kun å satse på en testgruppe.

Forsinkelsene hos NRK (jfr. 2. Prosjektgjennomføring) førte til at vi måtte ta skjeen i egne hender. NRK pekte på at tekstingen kunne hentes fra tekst-TV, men vi måtte selv finne en måte å hente disse dataene på og distribuere dem via internett.  En slik måte å distribuere lydteksting på hadde aldri før vært prøvd ut, og vi var derfor klar  over at dette var en krevende oppgave. Vi mente imidlertid at det var svært viktig å få på plass en demonstrator for lydteksting, for å få testet ut en slik tjeneste i Norge. Av denne grunn valgte vi å investere mye tid og krefter i å programmere en slik løsning, selv om vi var klar over at den var midlertidig. Arbeidet med å utvikle løsningen, hvordan den fungerte og dens utfordringer er beskrevet i en egen rapport (http://www.medialt.no/sammendrag-spoerreundersoekelse/420.aspx2).

Selv om internett  ble valgt som distribusjonskanal, var vi opptatt av at dette ikke skulle stenge noen ute fra å kunne ta i bruk tjenesten. I tillegg til at det var mulig å høre lydtekstingen via internett, tok vi derfor i bruk et helt nytt produkt i Norge: Orion webbox. webboksen var allerede i bruk i Nederland med gode resultater, og vi utviklet en norsk versjon av boksen (blant annet med en talende meny på norsk). All lyd på internett kan streames til denne boksen. Boksen er meget enkel å bruke og forutsetter ingen IKT-kompetanse. Boksen ble sendt ut til 20 testbrukere. Testperioden strakk seg fra 1. september 2007 til 31. mars 2008.

Testernes hovedkonklusjon var at lydteksting har stor nytteverdi for synshemmede, men at forsinkelsen på lydtekstingen i forhold til tv-lyden var for stor med dennne løsningen. Testresultatene er oppsummert i en egen rapport (vedlegg 2).

Siden denne løsningen hadde klare svakhetspunkter og fordi den var midlertidig, ble det i samarbeid med NRK hele veien jobbet for å finne fram til en varig løsning. Det kritiske punktet var mottakerbokser som kunne avspille lydtekstingen. Sommeren 2008 lanserte SONY ulike TV-modeller med innebygd motaker, som var i stand til å avspille både lydteksting og synstolking som et eget lydspor. I skrivende stund er fortsatt SONY alene om å kunne tilby dette i det norske markedet. Pga at brukerne i så fall måtte kjøpe nytt TV, og fordi menyvalget for lydteksting/synstolking lå vanskelig til i en utilgjengelig meny, mente både NRK og vi at dette ikke var godt nok ut fra tankegangen om universell utforming. Derfor søkte vi å finne andre løsninger.

Selv om den løsningen vi til slutt fant fram til, gjør at etableringen av en tjeneste for lydteksting først blir operativ sommeren 2010,  er vi meget fornøyd med at løsningen er helt i tråd med kravet om universell utforming. Alle mottakerbokser (uansett tilknytning via antenne, parabol eller kabel) har et valg for språkinnstillinger. Planen er å bruke denne muligheten for å sende ut en ferdigmiks av lydteksting og TV-lyd. dermed er det ingen som trenger å kjøpe noe nytt utstyr for å motta lydteksting. En ferdigmikset lyd krever imidlertid en større båndbredde, men dette har NRK tatt høyde for i forbindelse med den større omleggingen NRK legger opp til i 2010. En ulempe med en slik ferdigmiks er at det ikke er mulig å stille nivået på ferdigmiksen selv, samt at alle må høre på det samme. I Nederland brukes egne mottakerbokser, der det både er mulig å bestemme hvor høy lyden på lydtekstingen er i forhold til TV-lyden, samt å høre på lydtekstingen via øretelefoner. For oss har imidlertid oppfyllelsen av målet om universell utforming veid tyngre enn disse praktiske detaljene, og vi tror at det for de fleste vil være mulig å finne praktiske løsninger på dette. Videre har vi på grunn av dette tatt opp med NRK behovet for å legge til rette for også å streame den ferdigmiksede lyden via internett. dermed vil det være mulig å bruke en PC eller Orion webbox for å kunne høre på lyden, samtidig som andre hører den "rene TV-lyden". Da må imidlertid sannsynligvis brukeren akseptere enn viss forsinkelse i forhold til bildet.

Når tjenesten for lydteksting er oppe og går, kan den samme løsningen brukes for distribusjon av synstolking. Dermed ligger det ingen tekniske hindringer til stede for å starte med et tilbud om synstolking på TV. Siden et tilbud om synstolking i en helt annen grad enn lydteksting involverer menneskelig ressurser, reiser dette et spørsmål om hvem som skal bære kostnadene ved å drifte tjenesten. Er dette TV-selskapenes ansvar, eller skal Kulturdepartementet betale hele eller deler av kostnaden?

MediaLT lyste i desember 2006 for første gang i Norge ut fire stillinger som synstolkere. Interessen var god og vi fikk mange kvalifiserte søkere. I februar 2007 ble to kvinner og to menn ansatt. Som en forberedelse til opplæringen av de fire synstolkerne, reiste Trond Ausland i MediaLT på et kurs i England. Med bakgrunn i erfaringene fra det engelske kurset uttviklet vi det første norske kurset i synstolking for film og TV.  Videre fikk synstolkerne i forkant av kurset utdelt en referansesamling med aktuelle norske og engelske artikler om temaet, som vi hadde samlet inn i løpet av prosjektperioden.

Kurset var praktisk rettet, og vi ønsket at synstolkerne som en del av opplæringen skulle jobbe med så reelle prosjekter som mulig. Dessuten var det viktig å få satt fokus på behovet for synstolking i Norge. Av denne grunn tok vi kontakt med produsenten av en norsk film vi visste skulle ha premiere høsten 2007. Valget falt på den kritikerroste filmen "Tatt av kvinnen". Velviljen var stor fra både produsenten og regissøren, og siste del av kurset besto av å synstolke filmen. Siden dette var Norges første synstolkede film, fikk synstolkingen av filmen mye medieomtale, blant annet i NRK kulturnytt (http://www.medialt.no/news/synstolking-paa-nrk-kulturnytt/190.aspx). Den synstolkede versjonen ble lagt som et eget spor på DVD-utgivelsen, og i tråd med tankegangen om universell utforming kunne dermed filmen kjøpes med synstolking inkludert overalt der film selges i Norge.

I påvente av at NRK skulle legge teknisk til rette for lydteksting og synstolking fulgte vi våren 2008 opp med to nye norske filmprosjekter: "SOS Svartskjær" og "Lønsj". Også her ble DVD-versjonene lansert med synstolkingen som en integrert del av utgivelsen. I prosjektbeskrivelsen ble det tatt høyde for at simulering av TV-sendinger var et alternativ for å få testet ut synstolking, og  da det ble klart at den tekniske løsningen hos NRK ikke ville være oppe å gå før prosjektslutt ,ble denne løsningen valgt. MediaLT inviterte derfor til Norges to første filmkvelder med synstolking. I tillegg til de tilbakemeldingene vi allerede hadde fått på de tre filmene, ønsket vi å høre hva synshemmede mente om synstolking av en dokumentar og en TV-serie. Vi synstolket dokumentaren om Erik Bye (Giganten) og en episode av den norske komiserien "Mot i brystet".

Til sammen deltok ca 30 personer på de to filmkveldene. Tilbakemeldingene på synstolkingen var svært god, og alle ga uttrykk for at synstolkingen ga dem en helt annen filmopplevelse enn de ellers ville ha fått. Samtidig var det også en engasjert debatt vedrørende begrepsbruk og hvor mye i en dokumentar og en komiserie som skulle synstolkes. Av flere ble det understreket at det er viktig å tenke gjennom hvilke begreper som brukes, siden en del synshemmede mangler referanser om visuelle begreper. Når det gjelder spørsmålet om hva og hvor mye som skal synstolkes, varierer dette ganske mye fra land til land. svensk synstolking er veldig minimalistisk, mens amerikansk er det motsatte. Vi har forsøkt å utvikle en norsk modell for synstolking, som har mange fellestrekk med engelsk synstolking. Den engelske synstolkingen er noe mer ordrik enn den svenske. nesten alle på filmkveldene mente at vi hadde truffet ganske godt, når det gjelder mengden synstolking i dokumentaren og komiserien, og at synstolkingen var godt integrert med det øvrige lydbildet. Tilbakemeldingene fra deltakerne på filmkveldene vil i forbindelse med nye produksjoner bli brukt til å videreutvikle og finpusse synstolkingen ytterligere.

Parallelt med filmkveldene arbeidet vi med NRK for å få de til å vise en synstolket versjon av "Tatt av kvinnen". For å få vist hva synstolking er, og for å få opp bevisstheten omkring behovet for synstolking, mente vi at en slik visning var viktig. Det vil si en visning der kun den synstolkede versjonen ble vist, slik at alle kunne få oppleve hva synstolking var. I løpet av Lydtekst-prosjektet har vi fått flere tilbakemeldinger fra ikke-synshemmede om at  synstolkingen snarere øker filmopplevelsen enn forringer den. Vi ønsker å gi honnør til NRK for at de til slutt valgte å sette opp filmen med synstolking, og den 30. desember 2008 klokken 15.30 vises "Tatt av kvinnen" på NRK2. Vi er veldig spent på tilbakemeldingene etter at filmen er sendt.

Fra og med sommeren 2010 ligger alt nå teknisk til rette for å kunne tilby synstolking på NRK, men til nå har NRK vært tydelige på at de økonomiske forutsetningene ikke er til stede for å kunne starte tjenesten. Alt som vil være ferdig produsert med synstolking er imidlertid NRK innstilt på å sende. Dersom NRK skal starte med å produsere synstolking selv, argumenterer de for at de må få dekket de ekstrakostnadene en slik produksjon påfører dem. Av denne grunn er dette et spørsmål det i tiden som kommer er viktig å jobbe interessepolitisk for å få avklart. Til syvende og sist blir dette et spørsmål som Kulturdepartementet må avklare. Enten må Kulturdepartementet legge føringer i forhold til det ansvaret NRK, TV2 og TV Norge har som almennkringkastere, eller så må Kulturdepartementet bevilge øremerkede midler til formålet. MediaLt vil i samarbeid med Norges Blindeforbund jobbe aktivt for å klargjøre standpunktene i saken, og for å finne en varig løsning på finansieringen av synstolking av TV og film i Norge. Særlig vil det være aktuelt å peke på de tilbudene som er etablert for hørselshemmede (døvetolking og teksting), og synliggjøre at synshemmedes behov på dette område er like legitime som  andre gruppers behov.

Dessuten vil vi informere om de ordningene som er etablert i andre land, som eksempler på hvordan dette spørsmålet kan løses i Norge. Arbeidet med å finne varige finansieringsordninger for synstolking vil bli videreført i et nytt prosjekt (jfr.
4. Oppsummering og videre planer).

TV og film er i dag en viktig del av folks hverdag. På arbeidsplassen, i familien og blant venner diskuteres TV-programmer og film, og derfor er det viktig at synshemmede kan ta en likeverdig del av disse hverdagssamtalene. I så måte har Lydtekst-prosjektet hatt stor nytteverdi for målgruppen, fordi prosjektet  har bidratt til at synshemmede i framtiden vil få et langt større utbytte av å se på TV og film. For prosjektgruppen har prosjektet ført til stor kunnskapsutveksling mellom TV-selskapene, kompetansemiljøene og interesseorganisasjonene, og på den måten har prosjektet også øket prosjektdeltakernes kunnskap om fagfeltet. En kunnskap som vil være viktig i det videre arbeidet med å legge til rette for universelt utformede TV-sendinger. NRK har uttrykt ønske om at prosjektgruppen fortsetter arbeidet etter prosjektets slutt, slik at NRK har en referansegruppe å ta opp saker med. Ballen ligger nå hos Norges Blindeforbund for å følge opp dette initiativet fra  NRK.

I prosjektet er det frambrakt ny kunnskap om ulike tekniske løsninger for avspilling av lydteksting. Erfaringer knyttet til de ulike løsningene er samlet inn, og på basis av denne erfaringen og den nye kunnskapen er den nye tjenesten planlagt. Når det gjelder synstolking, ligger Norge etter mange land det er naturlig å sammenligne med. Prosjektet har samlet inn erfaringer fra ulike land, og på bakgrunn av denne erfaringsinnsamlingen er det forsøkt å etablere en norsk modell for synstolking.

Som tidligere beskrevet, benyttes nå resultatene fra prosjektet til å etablere en varig tjeneste for lydteksting, som vil bli etablert fra og med sommeren 2010. Videre brukes også resultatene for å få andre TV-selskaper i Norge til å følge etter NRK i arbeidet med å gjøre TV-sendinger så universelle som mulig. I forhold til synstolking er resultatene i prosjektet anvendt til å lage fem produksjoner med synstolking (Tatt av kvinnen, SOS Svartskjær, Lønsj, Giganten og en episode av Mot i brystet), og nye produksjoner er på gang (jfr.
4. Oppsummering og videre planer).

I prosjektet var det budsjettert med en prosjektstøtte på 300000 kroner fra kulturdepartementet (100000 kroner i året). Denne støtten ble ikke innvilget. Videre var det i budsjettet satt av 375000 kroner til lisensiering av en norsk talesyntese. På grunn av at prøveperioden med lydteksting ble forsinket og fordi en norsk talesyntese ble gjort gratis tilgjengelig, falt denne kostnaden bort. Bortfallet av prosjektstøtten fra kulturdepartementet ble dermed mer enn oppveid av denne kostnadsreduksjonen, og førte totalt sett til 75000, kroner i udisponerte budsjettmidler. Disse midlene er omdisponert til lønn. For å få testet ut lydteksting, måtte vi utvikle en midlertidig løsning ved å hente tekstingen fra tekst-TV, noe som betydde en langt større arbeidsinnsats fra vår side. Videre valgte vi å ansette de fire synstolkerne, slik at lønnsmidlene som var avsatt til synstolkerne i 2008 ble overført til MediaLTs lønnsmidler. Med disse justeringene er prosjektet i all hovedsak gjennomført i henhold til oppsatt budsjett.

Prosjektet har stor overføringsverdi til andre områder for synstolking. Film er et område som allerede har fått stor uttelling, men mange andre områder er aktuelle: Kino, teater, revy, dans, idrettsarrangementer, videoklipp på internett osv. Vi ser også for oss at beskrivelser av levende bilder vil kunne tilføre de som beskriver stillbilder og objekter ny kunnskap og motsatt. Siden den valgte løsningen for lydteksting og synstolking er universell utformet, vil også arbeidet som er utført i dette prosjektet ha overføringsverdi til andre samfunnsområder der det jobbes med universell utforming.

Gjennom hele prosjektet har det vært drevet målrettet informasjonsarbeid om prosjektet. MediaLTs nettsted og Blindeforbundets informasjonskanaler er blitt brukt aktivt for å nå ut med aktuell informasjon til målgruppen. Videre har det vært forholdsvis mye omtale om synstolkingen av de tre første norske filmene på ulike nettsteder og NRK kulturnytt viste et innslag om synstolkingen av den første norske filmen (Tatt av kvinnen). Tatt av kvinnen vises også på NRK2 med synstolking den 30. Desember 2008 (se over).

I begynnelsen av 2009 vil vi gå ut med informasjon om at NRK vil tilby lydteksting som en tjeneste fra og med sommeren 2010, og vi vil også informere om løsningen som er valgt for distribusjon av lydteksting og synstolking. Vi satser på å nå ut med målrettet informasjon og på å få mer almenn omtale av saken. Vi tror saken vil vekke interesse, fordi tjenesten er universell utformet og kan brukes av alle.

Synstolkingsdelen av Lydtekst-prosjektet vil bli fulgt opp med et nytt prosjekt. I dette prosjektet planlegges det å ha ferdig en synstolket versjon av en ny norsk film på premieretidspunktet, samt å invitere kulturministeren, stortingspolitikere og andre relevante personer til premieren. På den måten håper vi å få satt et skikkelig søkelys på nødvendigheten av å etablere synstolking som en tjeneste i Norge, og på hvem som har ansvaret for å finansiere en slik tjeneste.

4. Oppsummering og videre planer

Tilrettelegging av TV-sendinger for synshemmede har vært et forsømt område i Norge. I forhold til land det er naturlig å sammenligne med ligger Norge langt etter både når det gjelder lydteksting og synstolking. Lydtekst-prosjektet har satt både behovet for lydteksting og synstolking på dagsorden, og prosjektet har i stor grad bidratt til å øke bevisstheten omkring nødvendigheten av å legge TV-sendingene bedre til rette for synshemmede.

Målsetningen om å få etablert lydteksting som en varig tjeneste i Norge er i all hovedsak oppnådd. Tjenesten kommer imidlertid i gang noe senere enn forventet (sommeren 2010), og foreløpig er det kun NRK som har forpliktet seg til å tilby tjenesten. Samme situasjon så vi i Nederland, der de kommersielle TV-selskapene satt på gjerdet og ventet til at tjenesten var oppe. Nå tilbyr mange av de kommersielle TV-selskapene i Nederland lydteksting, og siden kostnadene ved å drifte en lydteksting-tjeneste er så lav, er det grunn til å tro at vi vil se den samme utviklingen i Norge. Argumentasjonen fra TV2 og TV Norge har i alle fall vært den samme som i Nederland. Det vil si at TV2 og TV Norge har gitt uttrykk for at de vil vente til NRK har en løsning som er oppe og går.

Helt fra oppstarten av prosjektet var det intensjonen at TV-selskapene skulle overta ansvaret for lydteksting etter prosjektets slutt. Dette vil også skje i og med at NRK tilbyr lydteksting fra og med sommeren 2010, og forhåpentligvis vil også de andre norske TV-selskapene følge etter.  

Simulerte prøvesendinger med synstolking er gjennomført, og blant testdeltakerne var det stor enighet om at synstolking ga dem et helt annet utbytte av å se på TV og film. Tilbakemeldingene fra testdeltakerne vil bli brukt til å utvikle synstolkingen ytterligere. For å få satt synstolking skikkelig på dagsorden i Norge, valgte vi å gå lengre enn det som var lagt opp til i den opprinnelige prosjektplanen, i og med at synstolking av norsk film også ble inkludert i arbeidet. Høsten 2007 produserte vi Norges første synstolkede film, og i 2008 fulgte vi opp med å synstolke ytterligere to nye norske filmer. Likhetstrekkene mellom synstolking av norsk film og synstolking av TV-sendinger er stor. Vi tror det derfor var strategisk riktig av oss å starte med synstolking av norsk film, for på den måten å få opp fokusen rundt synstolking i påvente av at den teknisk løsning for synstolking for TV blir klar sommeren 2010.

Etter vår oppfatning er det helt avgjørende at denne fokusen også holdes oppe etter at dette prosjektet avsluttes 31. Desember 2008. Av denne grunn har vi jobbet aktivt for å finne måter arbeidet kan videreføres på. I samarbeid med Norges Blindeforbund ble det søkt stiftelsen Helse og Rehabilitering om støtte til et prosjekt, der målsetningen var å synstolke ni av de mest kjente norske filmene. Med andre ord var målet å gjøre deler av den historiske kulturarven som norsk film representerer tilgjengelig for synshemmede, men vi fikk dessverre avslag på søknaden.

Heldigvis la vi opp til flere parallelle løp for å få videreført arbeidet, og en prosjektsøknad vil i begynnelsen av januar 2009 bli levert til IT Funk og Kulturdepartementet. En av målsetningene med dette prosjektet er å føre tankegangen om universell utforming enda et skritt dypere ned i TV- og film-verden, ved å stille spørsmålet: Hva kan gjøres i forarbeidet til og under selve utviklingsarbeidet av en film for å redusere behovet for tilrettelegging i etterkant. Pga arbeidet med Lydtekst-prosjektet er vi ganske godt orientert om hvordan det tenkes i forhold til synstolking rundt omkring i verden, og vi kjenner ikke til at en slik tilnærming er prøvd ut andre steder.

Denne tilnærmingen rommer mange spennende forskningsspørsmål:

• Hva kan gjøres allerede i planleggingen av filmen for å redusere behovet for tilrettelegging i etterkant?
• Hva er det mulig å foreta seg i redigeringsarbeidet for å erstatte behovet for synstolking? I dag fjernes f. eks en del lyd fordi den oppfattes som overflødig, fordi bildet sier det samme?
• Og i forlengelsen av de to spørsmålene over: Hva er man nødt til å tilrettelegge i etterkant?
• Hva gir merverdi for alle og fører til en bedre filmopplevelse generelt sett?
• I hvilken grad er det hensiktsmessig å bruke skuespillerne i filmen i tilretteleggingsarbeidet for å bevare det kunstneriske utrykket?
• Hvilke andre grupper enn synshemmede har nytte av synstolkingen. Vi har en kvalifisert hypotese om at mennesker med en kognetiv funksjonshemming vil kunne få hjelp til å tolke sammensetningen av bildesekvenser på en bedre måte ved hjelp av synstolking.

Vi har diskutert disse spørsmålene med Norsk Filmstudio som redigerer ca halvparten av all norsk film. De er veldig positive til og innstilte på å delta aktivt i et prosjekt. Vi har allerede diskutert hvilke filmprosjekter som kunne være interessante, samt at det bør legges opp til en skikkelig markering i forbindelse med premieren på den filmen som velges. Målsetningen for framtiden må være at det tilbys universelt utformet film allerede på premieretidspunktet og ikke at tilretteleggingen gjøres i etterkant, slik tilfellet er i dag. Norsk Filmstudio mener også at dette er et helt riktig tidspunkt å sette i gang arbeidet på, siden kinoer nå digitaliseres. Et interessant spørsmål er dermed hvilke nye muligheter denne digitaliseringen åpner opp for når det gjelder tilrettelegging for funksjonshemmede av film.

Tilbakemeldingene fra IT Funk når det gjelder mulighetene for å få støtte til prosjektet er gode, og vi er derfor optimistiske med tanke på å få videreført arbeidet. Dessuten har vi fått på plass en privat sponsor, som har sagt seg villig til å betale for synstolking av blant annet en episode av TV-serien "Fox Grønland" og hele TV-serien "Hvaler" (12 episoder).

Referanser

Magne Lunde, Sluttrapport: Forprosjektet Lydtekst, Helse og Rehabilitering, prosjektnummer: 2004/0277

Mildred Theunisz, Audio subtitling: a new service in the Netherlands, The Netherlands Federation of the Blind and Partially sighted

Morten Tollefsen, Sluttrapport: SVEIP, Helse og Rehabilitering, prosjektnummer: 1998/2/0085

Norges Blindeforbund Sør-Trøndelag, Sluttrapport: Synstolking åpner kulturen, Helse og Rehabilitering, prosjektnummer: 2004/1/0306

The Consumer Expert Group in UK, Digital TV Equipment: Vulnerable Consumer Requirements, England,  2006

Vedlegg 1: Brev fra NRK

Lydtekst-prosjektet
v/ MediaLT AS
Jerikoveien 22
1067 Oslo

Att.: Magne Lunde

Oslo 06.01.2009

Lydteksting i NRK

NRK ønsker å tilrettelegge fjernsynstilbudet bedre for blinde, synshemmede og personer som av andre grunner har begrenset leseferdighet ved å tilby oppleste norske undertekster ved utenlandsk tale.

Slike tjenester er innført i noen andre land ved hjelp av ulike teknologier, og som ofte krever at brukerne anskaffer spesielt utstyr til dette.

NRK ønsker å gjøre oppleste undertekster til en mest mulig universell tjeneste.

I løpet av 2010 planlegger NRK å levere et valgbart sett lydspor tilknyttet kanalene hvor en syntetisk stemme leser opp undertekster mens den originale lyden blir automatisk dempet.

Tjenesten vil kunne bli tilgjengelig i alle kringkastingsnett som følger den anerkjente DVB-standarden.  

Med vennlig hilsen for NRK

Svein Prestvik

Vedlegg 2: Teknisk løsning for lydteksting av NRK

I Lydtekst-prosjektet ble det utviklet en demonstrator for hvordan lydteksting av NRK kan fungere. I grove trekk gikk dette ut på å hente ut tekstingen fra NRK, generere syntetisk tale, mikse tale og TV-lyden og til slutt distribuere den ferdigmiksede lyden.

Rammer

Løsningen som skulle utvikles var en demonstrator, og ikke tenkt som et ferdig produkt. Hensikten var å få en enkel plattform opp og gå raskt, i stedet for å bruke mye tid og ressurser på å få til en mer robust løsning. Tidligere var det spesiell maskinvare tilgjengelig for å bearbeide TeleText data, men dette er i dag lite tilgjengelig, samt at det som finnes er svært dyrt. Derfor ble utgangspunktet standard TV-tunere med PC-grensesnitt.

Det ble brukt to standardmaskiner med Windows XP til drifting av løsningen, samt noen tjenester på en server. Programvaren er utviklet til og kjører på Microsoft sin .NET plattform.

Fangst av tekstdata

Den beste måten å hente inn tekstdataene på ville ha vært å få de direkte fra kilden, men NRK hadde ikke på plass noen teknisk løsning for å kunne tilby dette. NRK distribuerer all tekstdata parallelt på tekst-tv (TeleText). Fordelen er at de ligger fritt ute og kan brukes av alle. Dataene oppdateres synkront med dialogen på tv-bildet.

Generering av syntetisk tale

Den syntetiske talen genereres ved hjelp av et standard Microsoft SAPI interface. Løsningen er bygd opp av en enkel TCP/IP server som mottar XML-meldinger med teksten som skal genereres. Denne blir så prosessert i rekkefølgen først-inn/først-ut. Den genererte talen blir i sanntid mikset sammen med lydsporet fra NRK. Miksingen skjer ved at originallyden dempes noe når talen kommer inn, og settes til normalt nivå når det ikke er noe tale. Ønsket om å dempe TV-lyden var en av de første tilbakemeldingene vi fikk, og helt nødvendig for å kunne høre klart hva som ble sagt. Talesyntesen som ble benyttet var Arne(en gratis talesyntese i Windows).

Distribusjon

 Det ferdigmiksede lydsporet skulle kunne mottas både via Orion Webbox og ved hjelp av en standard PC. Lydsporet ble kodet opp riktig ved hjelp av Windows Media Encoder. Det ferdige lydsporet ble så overført til en sentral server for distribusjon, som i vårt tilfelle ble Windows Media Services. Denne sørget for distribusjon (streaming) ut til sluttbruker.

 Erfaringer

 Det å velge å bygge demonstratoren på standard maskin- og programvare ga i utgangspunktet noen utfordringer. Mangelen på et godt interface mot teletext ga en del utfordringer for å hente ut gode data fra tv-signalet. Først ble det forsøkt å bygge på det eksisterende DirectShow rammeverket i Windows, men det viste seg at teletext-dataene var mangelfulle i form av både kvalitet og synkronisering. Det manglet rett og slett for mye data til at det ga en fullgod lydteksting. For å kunne bruke DirectShow måtte vi derfor ha programmert vår egen teletext dekoder, men dette lå utenfor rammene for demonstratoren. Løsningen ble derfor å basere seg på standard programvare fra Pinnacle som hadde klart å løse problemet med DirectShow.

 Synkronisering

 En av utfordringene var knyttet til at tekstingen av dialogene som blir hentet via tekst-tv var synkronisert med bildet. Noe som er helt naturlig, siden løsningen er laget for at seere skal kunne følge med. I vårt tilfelle ble dette en ulempe. Grunnen er at text-to-speech krever litt prosesseringstid før den har talen klar til avspilling. Derfor vil en alltid komme på etterskudd med den genererte talen. Selv om dette blir marginalt, er det likevel nok til at lydbildet ikke blir 100%. En mulig måte å omgå problemet ville ha vært å forsinke den originale lyden fra NRK for å få bedre synkronisering.

Hvis det skal settes opp en løsning for produksjon, er det en selvfølge at man må få tekstdataene direkte fra kilden i forkant av tv-signalet. På den måten er det mulig å sørge for riktig synkronisering mellom bilde og lyd.

Forsinkelse

For de brukerne som anvendte lydtekstingen sammen med en tv, ble forsinkelsen for stor mellom bilde og lyd. Her må det tas stilling til to utfordringer.

Siden distribusjonen gikk over internett, utgjorde dette i seg selv en forsinkelse. Lyden ble først kodet. Deretter ble den sendt til Media Services og til slutt sendt ut til sluttbruker. Selv om caching ble slått av på vår side, kunne en ikke unngå at sluttbruker hadde en form for caching på sin side, og opplevde derfor fort 10-15 sekunder forsinkelse.

Den andre faktoren som skapte utfordringer, var at selve TV-signalet ble sendt ut på ulike måter til sluttbruker. Analoge, kabel og satellittsendinger har ulik forsinkelse. Selv om det hadde vært mulig å løse problemet med forsinkelse i selve streamingen, ville forsinkelsen i sendingstypene igjen vært en utfordring. Antakelig ville det ha gitt et godt nok resultat om utsendingen var basert på en middelverdi. Den største forskjellen var mellom analoge og satellittsendinger. Nå som de analoge sendingene er slukket, er det trolig en mindre forskjell mellom det digitale bakkenettet og satellitt.

Det er viktig å understreke at utfordringene skyldes at internett brukes som distribusjonskanal. Med en løsning hvor lydtekstingen hadde blitt sendt sammen med tv-signalet ville dette ha vært eliminert.