Du er her: Forside  >  Prosjekter  >  Avsluttede prosjekter  >  Film mellom ørene  >  Sluttrapport

Sluttrapport Film mellom ørene

Bakgrunn og mål

På vegne av Norges Blindeforbund og med støtte fra stiftelsen Helse og Rehabilitering gjennomførte MediaLT i perioden 01.01.2005 – 31.12.2005 forprosjektet Lydtekst (prosjektnummer: 2004/0277). Dette forprosjektet ble videreført i et 3-årig hovedprosjekt (Prosjektnummer: 2005/0248), fra 01.01.2006 til 31.12.2008. Prosjektene konsentrerte seg om lydteksting og synstolking. Synstolking vil si at en stemme beskriver visuelle aspekter ved en audiovisuell opplevelse, som synshemmede ellers ikke vil ha tilgang til.

I Lydtekst-prosjektet reiste spørsmålet seg om hva det var mulig å gjøre med en film i tillegg til synstolkingen, for å gi synshemmede større utbytte av filmopplevelsen. Spesielt ønsket vi å undersøke om det gir en merverdi for synshemmede å endre deler av lydbildet i filmen, og hypotesen var at ved å gjøre endringer i lydbildet ville behovet for synstolking reduseres. På denne bakgrunn var hovedmålet i dette prosjektet å tilrettelegge en film for synshemmede ved å bruke redundant, akustisk informasjon.

Dette målet ble delt inn i følgende delmål:

1. Avklare rettighetsspørsmål, etablere avtale med filmprodusenten og velge ut en ny norsk film.
2. Definere og lage testeksempler på lydlegging av film som antas å kunne redusere behovet for synstolking.
3. Gjennomføre brukertester av testeksemplene.
4. Produsere første fullversjon av filmen.
5. Gjennomføre brukertester av første fullversjon.
6. Revidere første fullversjon i tråd med tilbakemeldingene og lage endelig versjon.
7. Utvikle talende menyer som kan brukes på DVD’en.
8. Finne fram til varige finansieringsløsninger for synstolking av norske filmer
9. Etablere teknisk utstyr for synstolking på en kino i Oslo.
10. Utrede og eventuelt legge grunnlaget for et internasjonalt prosjekt

Prosjektresultater

I samarbeid med Storyline Studios ble Barne- og familiefilmen ”Bestevenner” valgt, fordi denne filmen var på det rette tidspunktet i produksjonsfasen. Rettighetsspørsmål ble avklart med produsentselskapet, som stilte seg positive til tilretteleggingen av filmen. Tidlig i produksjonsfasen fikk Storyline Studios tilgang til fire filmscener. Av disse filmscenene ble det laget testeksempler på hvordan ”en ekstra lydlegging” av filmen kunne gjennomføres. Det ble lagt vekt på å inkludere så mye reallyd som mulig samt å legge på enkelte tilleggslyder der disse kunne gi tilleggsinformasjon om et sted eller en handling.

To versjoner av filmscene ble laget:

• En versjon med både ekstra lydlegging og synstolking (synsmiks)
• En versjon med orginallyden og noe mer synstolking enn i synsmiksen

Begge versjonene ble vist på to testkvelder. Deltakerne ble intervjuet først enkeltvis om hvert testeksempel, deretter i grupper for å diskutere testeksemplene. Tilbakemeldingene fra testkveldene ga ingen støtte til antakelsen om at bruk av ekstra lyd i filmen reduserer behovet for synstolking. Tvert imot var konklusjonen at det bør utvises stor varsomhet i forhold til å redusere synstolkingen, og at fokuset snarere bør være rettet mot å gi synshemmede den best mulige filmopplevelsen. Samtidig understøttet tilbakemeldingene hypotesen om at bruk av ekstra lyd forsterker det filmatiske og gjør det enda lettere for tilskueren å henge med. videre ga deltakerne inntrykk av forvirring i enkelte scener der lyden ikke refererte konkret nok til steder eller handlinger. Det var derfor viktig at lyden var så konkret refererende som mulig.

Med andre ord var konklusjonen at det er ønskelig med synstolking på samme nivå som tidligere, samtidig som muligheten med ekstra lydlegging utnyttes. Dette både-og-prinsippet ble lagt til grunn for det videre tilretteleggingsarbeidet med filmen, og førte også til bevissthet om noen nye muligheter, som det ikke var tenkt på før prosjektstart:

• Ved å bruke ekstra lyd (dialoger eller annet) kan synstolkingen bli annerledes. Det åpner opp en mulighet til å synstolke noe annet enn opprinnelig tenkt, fordi bruk av ekstra lyd gjør dette mulig.
• Nye muligheter i forhold til miksingen av synstolkingen med originallyden kan heve filmopplevelsen, siden man ikke trenger å dempe hele filmlyden der hvor synstolkingen kommer inn, men f. eks kun en enkelt fremtredende lyd.

På grunn av knapphet på tid i produksjonsfasen lot det seg ikke gjøre å gjennomføre brukertester av første fullversjon av filmen. I stedet ble det derfor gjennomført intervjuer av alle synshemmede som var til stede under kinovisningen av filmen. I forkant av kinovisningen ble ulike typer teknisk utstyr testet ut. Utstyr som ville gjøre det mulig å distribuere synsmiksen trådløst til øretelefoner i kinosalen, slik at synshemmede kunne gå på en ordinær kinoforestilling. Intervjuene viste at det synshemmede publikumet var svært tilfreds med denne tekniske løsningen, men at det er en utfordring å avspille synsmiksen i øretelefonene samtidig som den ordinære filmlyden avspilles i kinosalens høytalere. Særlig gjaldt dette i de delene av filmen der filmmusikken var høy.

Intervjuene bekreftet inntrykket fra de to testkveldene om at et ”både-og-prinsipp” bør ligge til grunn for produksjoner av denne typen. Med andre ord bekrefter tilbakemeldingene fra intervjuene at ekstra lydlegging gir en økt filmopplevelse for synshemmede. En slik tilrettelegging er imidlertid vesentlig mer krevende og kostbar. Ideelt sett bør alle filmer tilrettelegges på denne måten, men realistisk sett må dette veies opp mot hvilken finansiering det er mulig å reise til tilrettelegging av film for synshemmede. Delmålet om å få på plass en varig finansiering av synstolking er oppnådd. Kulturdepartementet har lagt en føring om at deler av de midlene som hvert år overføres til Film & kino skal gå til å støtte synstolking av film på DVD. Foreløpig omfatter ikke denne støtten synstolket film på kino, men vi vil arbeide videre med å få gjennomslag for at støtten også skal inkludere film på kino. Med de begrensede midlene som foreløpig er tilgjengelig for tilrettelegging av film for synshemmede, er det derfor mye som taler for at disse midlene kun bør gå til synstolking. Dette fordi det i første omgang er viktig å få opp antallet synstolkede filmer. Samtidig bør det med bakgrunn i resultatene fra dette prosjektet arbeides for å reise midler til tilrettelegginger som også inneholder ekstra lydlegging. En mulig løsning kan være at det nå i starten øremerkes midler til et par produksjoner med ekstra lydlegging i året (produksjoner som det antas å ha ekstra stor verdi å tilrettelegge).

På DVD-utgivelsen av filmen Bestevenner kommer det til å være inkludert et ekstra spor med den tilrettelagte versjonen av filmen. Videre er det kartlagt hvordan talende menyer kan implementeres på DVD’en, men produsenten svarte nei til dette, siden ekstramaterialet på DVD’n ikke var synstolket. I stedet er det derfor kun lest inn en tekst for det første valget brrukeren kommer til, som er valget om synstolking eller ikke.

Muligheten i forhold til å følge opp med et internasjonalt prosjekt er vurdert, men den foreløpige konklusjonen er at dette ikke er hensiktsmessig. I første omgang planlegges det derfor publisering av resultatene fra prosjektet på internasjonale konferanser, som et initiativ for å kartlegge interessen for mulige samarbeidsprosjekter. Videre planlegges det en dialog med filminstituttet knyttet til å levere med et oversatt skript av den tilretteleggingen som er gjort i filmen Bestevenner, samt også i forhold til framtidige produksjoner. Et framtidig internasjonalt samarbeid på dette området vil kunne senke kostnadene til synstolking og som en følge av dette forhåpentligvis også øke tilbudet av synstolket film internasjonalt.

Betydning/nytteverdi

Film har lenge vært et kulturområde synshemmede ikke har fått en likeverdig del i. Gjennom dette prosjektet er det lagt et grunnlag for en mer likeverdig behandling av synshemmede på dette samfunnsområdet; både ved å øke synshemmedes filmopplevelse og ved å gjøre filmrommet tilgjengelig på en helt annen måte enn tidligere. For både filmbransjen og radioteateret har prosjektet gitt en ny innfallsvinkel i forhold til lyddesign, som begge disse produksjonsmiljøene mener at vil gjøre dem til bedre lyddesignere i fremtiden. Dessuten har prosjektet gjennom mange medieoppslag ført til en større oppmerksomhet og bevissthet rundt behovet for å gjøre filmmediumet tilgjengelig for alle.

Videre kan det være interessant å se på overføringsverdier fra prosjektet, ved å undersøke hvordan lyd kan brukes for å tilgjengeliggjøre andre typer medier, for eksempel dataspill eller audiovisuelle presentasjoner.

Utnytelse av resultater og videre arbeid

Prosjektet har gitt MediaLT og de andre samarbeidspartnerne ny kunnskap om tilrettelegging av film for synshemmede. En kunnskap som vil bli anvendt for ytterligere å forbedre synstolkingen i Norge, samt også i framtidige produksjoner med ekstra lydlegging. I løpet av prosjektet er det lagt et grunnlag for en varig finansiering av synstolking i Norge, og det vil bli jobbet videre med å få gjennomslag for at midler øremerkes for utvalgte produksjoner med ekstra lydlegging. Teknisk utstyr for distribusjon av synstolket film på kino er på plass, og i samarbeid med Norges Blindeforbund vil det arbeides for at norske kinoer kjøper inn slikt utstyr.

Resultatene vil bli formidlet gjennom publisering på nasjonale og internasjonale konferanser. Videre er det planlagt at MediaLT i mai skal presentere resultatene fra prosjektet på Film & kinos årlige seminar for filmbransjen i Norge, der blant annet alle kinosjefene er til stede. Dessuten vil Storyline studios holde foredrag i relevante bransjefora om lyd som informasjonsformidler og arbeidsmåter for å tilgjengeliggjøre filminntrykk ved lyd. MediaLT har også etablert nettsiden www.synstolking.no, der tanken er at all informasjon om tilrettelegging av film for synshemmede skal finnes.