Bjørns blogg fra Bhutan

Her er blogg fra oppdraget vårt i Bhutan, hvor Einar Kippenes, Trond Ausland og meg selv befinner oss i øyeblikket. Jeg har bare blogget fra dager hvor det har skjedd noe litt utenom det vanlige, for å unngå for mye repetisjon. Eventuelle bilder kommer senere...

Skrevet av: - 26.01.2009

Tirsdag 13.01.09 Avreise Norge - Bhutan

Jeg møtte Einar Kippenes, vårt reisefølge og Bhutan-ekspert, og Trond, på Gardermoen flyplass tirsdag kveld for innsjekk av bagasje. Det viste seg at vi hadde litt overvekt av bagasje til Bangkok, men vi omfordelte noe mellom oss, og fikk justert ned vekten så mye som mulig. Etter en kort mellomlanding i København, gikk flyet i rute til Bangkok.

Onsdag 14.01.09 I Bangkok

Vi landet i Bangkok ca 15.30 lokal tid. Etter de vanlige kontrollene og henting av koffertene våre, fant vi en taxi som kunne ta oss til hotellet. Det var lite plass for vår bagasje i bilen, så en koffert fikk sitte komfortabelt i forsetet, mens alle tre stuet seg inn i baksetet. Hotellet var fullt, noe som resulterte i et par rom-oppgraderinger fra vanlig til suite uten ekstra kostnad. Man fikk nyte det mens man kunne. Vi visste på forhånd at standarden i Bhutan var milevis fra standarden i Bangkok. Etter en bedre middag på en av hotellets restauranter, la vi oss for en god, men kort natts søvn. Alarmen var innstilt på kl 03.45.

Torsdag 15.01.09 Fra Bangkok til Thimphu

På flyplassen i Bangkok var vi spente på om Drukair, Bhutans eneste flyselskap, ville reagere på vår tunge bagasje, som på Gardermoen. De kommenterte det riktignok, men etter en underskrift fra oss på at de ikke tok noe ansvar for mer enn de tillatte 20 kg, så var alt i orden. Helt greit for oss. I Drukairs fly, kom Einar raskt i prat med personalet, på deres morsmål. Det resulterte i at alle 3 fikk sitte sammen, og bytte plasser for bedre utsikt når innflyvningen til flyplassen i Paro nærmet seg. Og en annerledes innflyvning var det! Her måtte piloten styre mellom fjelltoppene og manøvrere flyet både til høyre og ned samtidig for å kunne foreta landingen på den korte rullebanen.

På flyplassen hadde de problemer med å finne visumet vårt i systemet, så de inndro passene våre for oppbevaring inntil videre. Sjåføren vår ville hente passene når det var mulig. Men først kjørte han oss til gjestehuset i Thimphu.

Etter middag og møte med Department of Education, reiste vi tilbake til gjestehuset vårt, slappet av litt og prøvde å få varmen i oss. Man blir litt frossen når det er like kaldt inne som ute, selv om den bhutanske vinteren er mye mildere enn den norske.

Einar tok oss med på en tradisjonell bhutanesisk restaurant på kvelden, hvor vi og høyrøstede amerikanere forsynte oss av en slags buffet med ris, diverse grønnsaker og noe kjøtt. Vi smakte også på en maisvin, noe som minte mest om sprit med vann. Deretter spaserte vi tilbake til rommene våre for litt søvn etter en lang dag.

Fredag 16.01.09 Den lange bilturen del 1

Vi startet kl 07 fra Thimphu uten frokost. Vår sjåfør kom presis og plukket oss og bagasjen vår opp. Planen var å kjøre ca 1 time for å komme til en restaurant Einar visste om, hvor vi kunne spise frokost. Denne ene timen ble lang. Det viste seg at restauranten han tenkte på lå 2,5-3 timer unna Thimphu. Det var noen sultne gjester som inntok spisestedet. Fremfor oss hadde vi fortsatt 7 timer kjøring.

Vi var heldige med sjåføren vi fikk. Han kjørte rolig og kontrollert på de smale, humpete og svingete fjellveiene rundt i Bhutan. På en rar måte var ristingen i bilen ganske søvndyssende etterhvert, men svingene gjorde det vanskelig å sove. Man måtte holde seg fast og dette er ikke lett mens man prøver og sove. Til slutt lot man bare kroppene følge svingene, bære eller briste! Innimellom kom det også noen kjempedumper som kastet oss i baksetet opp såpass høyt at hodene dunket i taket. Jeg har kutt i hodet som beviser dette!

På kvelden kom vi frem til overnattingstedet vårt i Bumthang. På rommet var det fyr i peisen, og godt var det, for her var det kaldere enn i Thimphu. Etter en kjapp spasertur i sentrum, spiste vi middag på gjestehusets restaurant, som minnet mye om en norsk fjellstue. Slitne etter en lang dag, gikk vi raskt til sengs.

Lørdag 17.01.09 Den lange bilturen del 2

Vi stod tidlig opp for å ta det som skulle vise seg å bli den siste dusjen på en stund. Bilturen startet rett etter frokost og vi begynte stigningen opp til turens høyeste punkt, ca 4000 meter over havet. Det var praktfull utsikt og nydelig vær da vi nådde toppen. Resten av kjøreturen til Khaling fortsatte i jevnt tempo, uten mange stopp og forsinkelser.

Da vi nærmet oss Khaling, begynte telefonen til Einar å kime i ett sett. Han snakket kun det lokale språket, så Trond og jeg fikk ikke med oss hva det dreide seg om. Plutselig stoppet bilen og utenfor var det tent opp et bål ved en bønnemur. Vi ble ønsket velkommen av rektoren og en av hans medhjelpere med kjeks og den nasjonale drikken smørte.

Vi kjørte den siste lille biten til skolen, hvor vi ble møtt av en ny velkomstkomite. Der var Pema og Kuenga med alle deltakerne på kurset. Etter en rask hilsrunde og måling av vår høye vi var i forhold til dem selv, ble vi innkvartert på internatet tilhørende skolen. Der fikk vi hvert vårt rom, køyeseng og en elektrisk oljeovn for å holde oss varme. Det minte nesten om leirskolene fra barndommen. Kvelden ble avsluttet med en middag på det som skulle bli vårt faste spisested.

Søndag 18.01.09 En rolig dag i Khaling

SØVN! Etter kjøreturen fra Thimphu til Khaling, var det klart at denne dagen skulle bli brukt til restitusjon. Vi ble invitert med på en trekking tur med start tidlig på morgenen, men bare Einar av oss orket å være med. Trond begynte å bli syk, mens jeg trengte ekstra hvile. Utpå ettermiddagen ble det en liten tur rundt i Khaling for undersøke forholdene.

Mandag 19.01.09 Første dag på kurset

Trond måtte holde sengen denne dagen, mens Einar og jeg dro til skolen for å være med på kurset etter frokost på restaurant. Denne dagen bestod mest av teori, så det ble mye lytting til lærerne. Inntrykket jeg fikk var at de hadde god kontroll på pensum og elevene sine. Allerede smålei den bhutanesiske maten, som oftest består av ris, poteter, blomkål, og eventuelt litt trått "kjøtt", valgte jeg å spise av mitt medbrakte matlager fra Norge, dvs. Wasasandwich. Dette skulle komme til å bli en fast rutine for Trond og meg, rett og slett for variasjonens og fiberens skyld. Kurset forsatte på vanlig vis etter lunsj, og det ble en rolig kveld.

Onsdag 21.01.09

Etter skoledagen, valgte Trond og jeg å spise middag på skolen sammen med lærerne og elevene. Maten smakte så som så, og vi gikk sultne hjem igjen. Frister ikke til gjentakelse.

Fredag 23.01.09

Undervisningen ble avlyst pga. strømstans hele dagen. Grunnen var planlagt vedlikehold av strømnettet. Det var en flott dag å ha fri på. Solen strålte og det var godt og varmt. Einar deltok på en tur til det lokale tempelet, mens Trond (med bronkitt) og jeg satt ute i solveggen hele dagen. På kvelden var vi invitert på middag hos rektoren på skolen. Dette var den beste maten vi hadde smakt siden vi kom til Khaling.

Søndag 25.01.09

Søndagen skulle egentlig ha vært en fridag, men det ble holdt kurs fordi strømmen var borte på fredag. Etter kurset, var vi invitert til en stor sammenkomst hos skolens rektor. Der holdt de et slags religiøst rituale for en av døtrene, som i følge fødselsdag og bhutanesisk kalender skal ha et "svart" år i 2009. Ritualet skulle gjøre ting lettere for henne det kommende året. Vi deltok ikke i selve den religiøse handlingen, men koste med brus og god mat, sammen med mange andre inviterte.

Mandag 26.01.09

Vi ble invitert av Leki på te etter en rask omvisning på skolen hun jobber på i Khaling. Hun vartet opp med flere typer velsmakende snacks, blant annet noe som smakte som vanlig potetgull med salt. Det var riktignok en type linser, men godt var det. Vi fikk hilse på Lekis datter, men hun var litt sjenert. Hun satte med store, nysgjerrige øyne og kikket på oss mens vi koste oss. Da vi skulle går til middag på restauranten, sa Leki at vi ikke måtte gå. Hun hadde enda mer snacks sa hun. Plutselig kom det flere skåler og boller på bordet med nudler og tilbehør. Det smakte himmelsk! Det ble lite mat på restauranten etterpå.

Tirsdag 27.01.09 En måned til bhutansk nyttår

Denne dagen var en slags helligdag, og bhutaneserne ville feire med god mat og aktiviteter. Vi ble invitert av Tshering til middag hos hennes søster. De hadde laget mat til noe som så ut som en hel landsby. Det viste seg at mange slektninger var til stede, men de befant seg i andre rom i huset. Maten var tradisjonell bhutansk og smakte godt. De hadde nok justert ned chilimengden på enkelte retter for våre nordiske ganer. Etter måltidet ble vi invitert med på en titt i veveriet for å se på noen av stoffene de lager der, og hvordan de bruker naturlige fargemetoder.

Etter visitten hos Tsherings familie dro vi tilbake til skolen. Der holdt resten av lærerne og elevene på med et slags dart-spill. Målskivene var laget av tre og var stukket i bakken. Pilene var en del tyngre og kraftigere enn de vi er vant med hjemmefra. En person banket på målskivene for at de synshemmede skulle høre hvor de var plassert, deretter kastet man to piler hver. Alle var veldig flinke og stort sett var alle kastene veldig nærme blinken. Noen traff til og med! Da vi skulle prøve kastet vi enten for langt eller for kort, men Einar traff på første med øynene lukket. Vi kaller det flaks! Ettermiddagen ble avsluttet med forfriskninger og te på gressplenen. Det hadde begynt å bli ganske kaldt, så man ville inn og varme seg.

Torsdag 29.01.09

Kelzang, Kelzangs kone og Leki, hadde samarbeidet om å ordne en lunsj til oss på skolen. På et av klasserommene stod ris, nudler, gulrøtter, tørket oksekjøtt og et slags krydret flatbrød klar til oss ved lunsjtid. Det smakte veldig godt og var en svært hyggelig gest.

Lørdag 31.01.09 Avslutningsdag for kurset

Dagen startet med en test i internett og e-post for elevene på kurset. Siste del av oppgaven de fikk var å sende besvarelsen sin til lærerne som skulle rette den. Tilbakemeldingene fra de fleste elevene var at de gikk ganske bra, men at de ikke klarte absolutt alle oppgavene. Etter testen satte lærerne seg sammen for å rette og ta i mot evaluering av kurset fra elevene.

Klokken 15.30 møttes alle i et av rommene på skolen. Der ble det overrekt kursbevis til alle elevene og holdt taler som en fin markering på kursets avslutning. De ønsket også noen ord fra oss tre, noe vi selvfølgelig bidro med. Kvelden ble avsluttet med en felles middag på skolen.

Søndag er avreise fra Khaling mot Thimphu, og det er dårlig med internett-tilgang resten av reisen. Derfor blir dette muligens siste dag vi blogger fra før vi er hjemme igjen.

Nyhetsarkiv