Universell utforming er ikke sexy!

Direktør for friprogsenteret Heidi arnesen Austlid har erfart at universll utforming ikke står øverst på dagsorden. Men både Austlid og andre foredragsholdere merker økt interesse, og seminaret på Fornebu var viktig for videre arbeid med fri programvare.

Skrevet av: Morten Tollefsen - 27.11.2008

Fagseminaret den 21. november var en oppfølging av fagseminaret som ressursnettverket Universell IKT gjennomførte i fjor høst, der funksjonshemmedes utfordringer og muligheter ved bruk av fri programvare ble definert som en av de mest sentrale forsknings- og utviklingsoppgavene på feltet universell utforming og IKT.

Morten Tollefsen (MediaLT), Knut Kvale (Telenor R&D), Miriam Nes Begnum (MediaLT), Heidi A. Austlid (Friprogsenteret) og Jørund Leknes (FAD)

Foredrag

Presentasjoner fra Universell IKTs seminarer kan lastes ned!

Noen hovedpunkter fra foredragene er tatt med her. Presentasjonene legges ut så snart vi har disse.

Jørund Leknes (politisk rådgiver Fornyings- og administrasjonsdepartementet)

  • Antidiskrimineringsloven baseres på Syse-utvalget.
  • Loven krever universell utforming av Ny IKT juli 2011, eksisterende løsninger 2021.
  • norge.no har ført til en konkurranse om å få gode offentlige nettsider.
  • 4. desember kommer årets kåring fra norge.no.
  • Åpne standarder gir valgfrihet mht. programvare (f.eks. html).
  • Vikipedia er et eksempel på vellykket utviklingsmetodikk.
  • Det er også økonomiske grunner til å øke bruken av fri programvare.
  • html, pdf og odf skal benyttes til offentlig publisering fra 1. jan 2009.
  • Det jobbes med nye standarder: multimedia, utveksling av dokumenter, ...

Morten Tollefsen (MediaLT)

  • MediaLT har testet norske Linux-distribusjoner og annen fri programvare.
  • Distribusjonen Ubuntu ble benyttet til brukertesting.
  • Open Office og en gratis skjermleser ble testet i Windows.
  • Open Office for Windows fungerer dårlig med skjermlesere og skjermforstørrere. NVDA (gratis skjermleser) fungerte forholdsvis bra i Windows.
  • Mange maskinvarebaserte hjelpemidler for bevegelseshemmede kan brukes i Linux.
  • Innebygget tilgjengelighetsfunksjonalitet i Ubuntu er sammenliknbar med det du finner i Windows.
  • Syntetisk tale og skjermleser i Linux har dårligere kvalitet/funksjonalitet enn i Windows.
  • Linux er likevel et spennende alternativ også for synshemmede. Blant annet pga. kostnader.
  • Lese/skrivehjelpemidler, scanning for bevegelseshemmede mm. fant vi ikke for Linux.
  • Mye bør gjøres for å få opp interessen/kompetansen om Linux og fri programvare: tilgjengelig dokumentasjon, tilbud om brukerstøtte, utvikling av skjermleser og syntetisk tale, utvikling av en DAISY-avspiller mm.
  • Sluttrapport for prosjektet

Heidi Arnesen Austlid (direktør friprogsenteret)

  • UU er for lite sexy! Slik skal det ikke være for UU er viktig for alle!
  • Alle skal ha like digitale muligheter.
  • Delingsmodell for offentlig sektor,
  • Bryte ned monopoldannelser.
  • Tverrpolitisk enighet om satsingen på fri programvare.
  • Fri programvare er ikke nødvendigvis gratis! Det handler om å bygge på løsninger som tillater deling/videreutvikling.
  • Fordel både for kunde og leverandør.
  • Få tenker på sluttbrukere i friprog-miljøene.
  • Ca. 1 milliard pr. år i ansettelser innen friprog i Norge.
  • Hvorfor er ikke UU en naturlig del av programvareutvikling?
  • Solid innkjøpskompetanse er viktig!
  • 2 mill til: Smertefri bruk av OO i offentlig sektor. Dette handler mye om integrasjon mot fagsystemer. Prosjekter skal lyses ut innen 3 områder: tolk, informasjon- og kompetansetiltak, samhandling/sharepoint aktig.
  • Friprog blir gjerne med på en søknad inn mot EUs rammeprogram.
  • Delingsbasaren (offentlige kan dele løsninger)

Sverre Andreas Holbye (Include)

Sverre Andreas Holbye (Include)

  • Include utvikler egen hjelpemiddelteknologi.
  • Åpen kildekode != Linux
  • Åpne standarder != tilgjengelighet
  • Åpen kildekode != åpne standarder
  • Brukeres og utvikleres problemer er identiske enten kildekoden er åpen eller lukket.
  • Lager Access Pilot: enklere å integrere tilgjengelighetsteknologi i Windows, nye og eksisterende produkter, raskt utvikle nye hjelpemidler, ...
  • Det er viktig å skjønne brukergruppenes behov for å utvikle nye produkter, og det er ikke sannsynlig at alle skal ha slik kompetanse.
  • Interoperabilitet er viktig
  • Litt om tilgjengelighets APIer. og IBMs arbeid.
  • Problemet med OO/åpen kildekode er løs struktur
  • Offentlig sektor bør sette tilgjengelighet over åpenhet. Må stille de samme kravene som til lukket programvare. Hvilke APIer skal offentlig sektor standardisere på? Include skal samarbeide med IBM om Lotus Symphony.

Lars Bjørndal (Handytech)

Lars Bjørndal

  • Teknikere bør tenke UU også når det ikke er bestilt!
  • Viktig å benytte kjente brukergrensesnitt.
  • Gjør alt kontorarbeid i Linux (konsollet).
  • Libloi er et godt eksempel på åpen kildekode. Laget av ViewPlus, så benyttet av Handytech.
  • Skolelinux: baseres på kde som ikke er tilgjengelig for synshemmede.
  • Mange prosjekter er tidsbegrensede og dør når prosjektet er over.
  • Google = brukerstøtte, behov for annen brukerstøtte også.
  • Utviklere må bli flinkere til å tillate alternative fremgangsmåter.

Gruppearbeid

Seminaret ble avsluttet med gruppearbeid. Her kom det fram mange ideer til viktige satsningsområder og nyttige prosjekter. Det vil være opp til deltakerne å videreutvikle ideene og evt. gå sammen om å realisere noen av disse.

Nyhetsarkiv