Målet med dette prosjektet er å:
Utvikle og evaluere metoder og standarder for produksjon av DAISY fulltekst bøker, og utarbeide retningslinjer for når ulike løsninger kan benyttes.
Vi ønsker primært å ta utgangspunkt i fulltekst produksjoner og hvordan disse oppfattes av sluttbruker. Tilbakemeldinger og testresultater vil bli benyttet til å realisere følgende delmål:
DAISY-standarden er i ferd med å erstatte lydbøker på kassett og lyd-CD. For brukerne betyr dette blant annet:
DAISY-formatet ble opprinnelig laget for synshemmede og andre med ulike lese-handicap. Standarden ser nå ut til å få en langt bredere målgruppe, og det er ikke usannsynlig at DAISY også blir standarden for kommersielle lydbøker og multimedia-bøker. For mer informasjon om DAISY, henviser vi til DAISY-konsortiets hjemmeside: www.daisy.org.
I prosjektet "Tilrettelegging av Datakortet for synshemmede" (NFR: 139503/223) gjennomførte MediaLT en brukerundersøkelse rundt studielitteratur i DAISY-format. Bøkene som ble testet var både såkalte "fulltekstbøker" og DAISY-lydbøker. Standarden definerer 6 ulike boktyper (jfr. http://www.daisyklubben.no/nyheter/20040615_daisy_boktyper.htm). Kort oppsummert gikk tilbakemeldingene ut på at alle mente at DAISY var et stort framskritt sammenliknet med tidligere lydbok-formater. Videre mente spesielt svaksynte at fulltekst-bøkene var veldig nyttige. Tilsvarende tilbakemeldinger har MediaLT fått i ettertid fra dyslektikere og andre som har problemer med å lese vanlig, trykket tekst.
Fulltekst-bøker, dvs. bøker der tekst og bilder synkroniseres med tale, er utvilsomt den optimale løsningen. Utfordringen har vært både produksjonstid og kostnader knyttet til slike produksjoner. Den mest opplagte måten å effektivisere produksjonen av fulltekst-bøker på, er å generere talen kunstig (syntetisk). Dette har det vært jobbet med i en årrekke, og kommersielle systemer er nå tilgjengelige. Også produksjonsverktøyene for fulltekstbøker innlest på vanlig måte har blitt videreutviklet de siste årene. Bøker laget med kunstig tale er nytt, og foreløpig finnes det liten/ingen erfaring med bruk av dette materiellet. Slik erfaring ønsker vi å innhente i dette prosjektet. Erfaringene skal blant annet brukes til å finne ut hvem som kan bruke DAISY-bøker laget med kunstig tale, når slike bøker er en akseptabel løsning og på hvilken måte teksten skal merkes (tag'es).
Norge ligger langt fremme mht. bruk av DAISY. Produksjon av DAISY lydbøker er satt i system, og dette formatet leveres til sluttbruker både i skoleverket og til lånere hos lydbibliotekene. Foreløpig er det laget få kommersielle utgivelser, men dette vil antakelig endres så snart standard avspillingsutstyr (f.eks. bilstereo) støtter DAISY. Mange DAISY bøker kan spilles av i ordinære MP3-spillere, og flere produsenter vurderer i tillegg å støtte avspilling av DAISY-formatet.
Erfaringene med fulltekst DAISY bøker er langt færre. Noen få produsenter har laget slike bøker, men det er ikke gjennomført omfattende brukertester.
Fulltekst DAISY har et svært stort potensiale mht. universell design: alle kombinasjoner av lyd og tekst/bilder. Det har vært svært ressurskrevende å produsere fulltekst bøker, og foreløpig finnes det derfor få titler. Den mest aktuelle måten å redusere produksjonstid og kostnader på, er å generere bøker vha. kunstig tale. Slik teknologi begynner nå å bli tilgjengelig, og det er derfor svært viktig å gjennomføre tester som sikrer at sluttbrukere får innhold med akseptabel kvalitet.
Tidligere er det utviklet leseverktøy og metodikk for spesifikke brukergrupper (f.eks. blinde og dyslektikere). I MultiFunk-prosjektet (NFR 138543/220) har man eksempelvis gjort funn som har stor betydning mht. lesbarhet og motivasjon for lesing. Det vil være svært interessant å se om DAISY-formatet har potensiale til implementasjon av viktige kriterier fra slike prosjekter.
Dette prosjektet er helt unikt i verdenssammenheng. Selvsagt finnes det eksempler på at DAISY-materiell er testet, men da i liten skala og begrenset til en spesifikk brukergruppe. Siden fulltekst bøker har vært svært ressurskrevende å utvikle, har vi liten erfaring med bruksområder, brukere med ulike forutsetninger og behov og aktuelle avspillingsverktøy. Prosjektet vil gi ny kunnskap om blant annet:
Tips noen om siden