Du er her: Forside  >  Prosjekter  >  Avsluttede prosjekter  >  Ressursnettverket Universell IKT  >  Dokumenter  >  Fagartikler  >  Notat om EUs politikk og lovgivning på området informasjonsteknologi

Notat om EUs politikk og lovgivning på området informasjonsteknologi

Skrevet av: Rudolph Brynn, Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne

Dato: 14.05.2006

EU har i flere år hatt fokus på informasjonssamfunnet og betydningen av at EU-borgerne er ”online” – gjennom handlingsprogrammene eEurope og gjennom spesialistgrupper som eAccessibility group (tilgjengelighet til IKT for funksjonshemmede) og gjennom resolusjoner som viser EUs ønsker om den teknologiske utviklingen i Europa. Det er de sistnevnte dokumentene som jeg vil gjennomgå her.

Generelle dokumenter, handlingsplaner m.fl.

Meddelelsen ”Mot et Europa uten barrierer for funksjonshemmede” fra 2000 tar blant annet opp tilgjengelighet til informasjonssamfunnet . Punkt 3.3 ”Harnessing the Information Society for the Benefit of All – the Europe Initiative and Disability” fokuserer på tilgjengelighet som en sentral del av strategien for å nå et informasjonssamfunn for alle. Det vises til en tidligere Meddelelse fra 1997 om de sosial- og arbeidsmarkedspolitiske aspekter av informasjonssamfunnet der det ble tatt opp hvordan informasjonsteknologi kan benyttes både for å skape arbeidsplasser og integrasjon av ekskluderte grupper .

I 1999 offentliggjorde Europakommisjonen eEurope initiativet som satte opp mål for å sikre at alle borgere i Europa skulle ha tilgang på informasjonssamfunnet og dets fordeler. Det satte opp ti prioriterte områder, hvorav et tok opp funksjonshemmede spesielt . Området satte opp følgende konkrete delmål:

• Gjennomgang av eksisterende lovgivning og standardiseringsprogrammer som hadde med informasjonssamfunnet å gjøre, for å sikre at de var i overensstemmelse med prinsipper om tilgjengelighet og for å akselerere standardiseringsprosessene.
• Forberedelse av en Meddelelse om hvordan offentlige innkjøpsordninger kan ta opp funksjonshemmedes behov i anskaffelser av IKT produkter og tjenester.
• EUs institusjoner skulle godkjenne WAI retningslinjene for tilgjengelighet til webtjenester slik at alle offentlige hjemmesider ble tilgjengelige. Det skulle oppmuntres til samarbeid mellom offentlig og privat sektor på dette området.
• Kommisjonen ville sette opp et europeisk nettverk for å optimalisere interaksjonen mellom nasjonale ekspertsentra (i Norge er dette Deltasenteret) og oppmuntre til integrering av tilgjengelighet i utdannelsesmateriell for designere og ingeniører.

Rådsresolusjon om eInclusion av 2001 tok opp hvordan EU ønsket å bruke mulighetene i informasjonssamfunnet til fordel for sosial inkludering av forskjellige grupper i samfunnet . Rådet viste her til det ekstraordinære Lisboatoppmøtet i mars 2000 der man satte opp målet om et informasjonssamfunn for alle, samt Nicetoppmøtets målsetting om å bekjempe fattigdom og sosial utestenging gjennom å utnytte det fulle potensialet i det kunnskapsbaserte samfunnet og ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Det skulle tas spesielt hensyn til funksjonshemmedes behov (preambelen, punkt 4). Det ble også vist til handlingsplanen eEurope 2002 som prioriterte ”eInclusion” og oppfordret til at en arbeidsgruppe skulle lage en rapport om dette temaet og bidra til økt samarbeide for å motvirke det såkalte ”digitale gapet” mellom de som har og ikke har tilgang til IKT. Denne rapporten ble lagt frem som et arbeidsdokument fra Kommisjonen: ”eInclusion – the information society’s potential for social inclusion in Europe”. Den bygget på en Eurobarometer undersøkelse og en større utveksling av informasjon mellom medlemslandenes ekspertgrupper, med deltakelse fra European Disability Forum. Basert på all denne informasjonen vedtok Rådet å anbefale medlemslandene bl.a. å:

• Forenkle tilgangen til online tjenester og innhold, sikre tilgjengelighet til innholdet så vel informasjonsmessig som økonomisk, og kontrollere for tilgjengelighet for funksjonshemmede. (Pkt. 1)
• Realisere de muligheter som ligger i IKT til å skape arbeidsplasser, med særlig henblikk på IKT opplæring for eldre og funksjonshemmede ut fra deres særlige behov. (Pkt. 3a)
• Det skulle utvikles eLæringssentra for å spre kunnskap og kompetanse i bruk av IKT for de med spesielle lærebehov.
• Landene ble oppfordret til å fjerne tekniske barrierer for personer med ulike funksjonsnedsettelser i forhold til IKT utstyr og innhold på nettet, ved å implementere de ulike tiltakene under eEurope programmet, som var anbefalt av eAccessibility ekspertgruppen. (Pkt 4)
• Rådet oppfordret endelig Kommisjonen til å inkludere eInclusion inn i den generelle strategien for sosial integrasjon, inklusive koordinering på europeisk nivå.

Rådsresolusjon om tilgjengelighet til offentlige hjemmesider – tilgjengelighet for mennesker med funksjonsnedsettelser fra mars 2002 oppfordret medlemslandene til, på bakgrunn av eEurope 2002 handlingsplanen og WAI retningslinjene, til å sørge for at offentlige hjemmesider og nettsteder skulle være tilgjengelige for funksjonshemmede. eEurope programmets egen hjemmeside skulle kartlegge progresjonen både i EUs egne hjemmesider og medlemslandenes offentlige hjemmesider mht. å følge WAI retningslinjene. Samtidig skulle både EU og medlemslandene jobbe for bevisstgjøring, opplæring og utdanning i tilgjengelighet. Resolusjonen omfattet også regionale og kommunale hjemmesider. I forbindelse med det kommende Året for Funksjonshemmede 2003 ble også medlemslandene oppfordret til å sette tilgjengelighet som krav når man finansierte opprettelse av hjemmesider og nettsteder, ut fra WAIs standardkrav. Det ble også oppfordret til deltagelse i det Europeiske Året og samarbeid om disse sakene med organisasjoner av funksjonshemmede.

Rådsresolusjon om eAccessibility av februar 2003 . Denne resolusjonen viste til de ovenfor nevnte dokumentene og oppfordret medlemslandene til å foreta en serie tiltak som særlig var rettet mot funksjonshemmede. Det skulle fjernes alle former for tekniske, juridiske og andre barrierer mot at funksjonshemmede kunne delta fullt ut i det kunnskapsbaserte samfunn gjennom eksisterende finansieringsordninger, og gjennom å legge til rette for samarbeid mellom de europeiske standardiseringsorganene og organisasjonene av funksjonshemmede. Det skulle gjennomføres en rekke konkrete tiltak for inkludering av funksjonshemmede i informasjonssamfunnet:

• Fremme mer samordnet og fokusert tilnærming fra de viktigste aktørenes side for å gjøre informasjonsteknologi tilgjengelig, gjennom lovgivning og bevisstgjøringskampanjer, utdannelse og informasjon og nye virkemidler innen teknologi og standardisering.
• En webportal skulle opprettes av Europakommisjonen for å spre informasjon om eTilgjengelighet.
• Gjennom informasjonstiltak skulle man virke for at ny teknologi ikke virket ekskluderende.
• Funksjonshemmede skulle gis anledning til selv å kontrollere mekanismer for eTilgjengelighet gjennom deltakelse i teknologiprogrammer og –prosjekter, standardiseringsorganene og de tekniske komiteene og komiteer som arbeidet med juridiske og tiltak og bevisstgjøringstiltak samt andre tiltak for å bedre folks evne til å nyttiggjøre seg IKT.
• Ut fra det tidligere arbeidsnotatet fra Europakommisjonen, ”Delivering eAccessibility” skulle man utarbeide felles metoder og sammenlignbare data når det gjaldt offentlige hjemmesider i medlemslandene på basis av WAI retningslinjene. Det skulle også samordnes en metode for overvåking av medlemslandenes progresjon på disse områdene og for fremme av samarbeid mellom dem. En tilsvarende overvåking av standardiseringsorganenes progresjon og standardenes effekt på hverdagslivet for eldre og funksjonshemmede skulle også iverksettes. Endelig skulle 6. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling (2003-2006) også benyttes til eInkluderingstiltak.
• Andre tiltak som ble tatt opp var å vurdere å innføre ”eTilgjengelighetsmerking” på varer og tjenester som fulgte de relevante standarder for tilgjengelighet til IKT; bedre samordning av medlemslandenes kriterier for eTilgjengelighet, bl.a. gjennom nye regler for offentlige anskaffelser – og derigjennom påvirke industrien og leverandører av slike tjenester til å tenke tilgjengelighet.
• Det skulle sikres at det europeiske copyright regelverket i henhold til Direktiv 2001/29/EC skulle gjøre unntak mht. beskyttet materiell når det gjaldt publisering i tilgjengelig format for funksjonshemmede.
• Det ble oppfordret til opprettelse av ekspertnettverk i alle medlemsland (Norge er også med her) og arbeides for at universell utforming ble en integrert del av undervisningen innen IKT området i medlemslandene.
• Bevisstgjøring skulle også foretas overfor eldre og funksjonshemmede selv når det gjaldt mulighetene som ligger i informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Eksisterende EU-programmer skulle benyttes til dette. Det skulle også settes i gang yrkesrettet opplæring for funksjonshemmede innen IKT-området for å bidra til flere arbeidsplasser. Også her skulle EUs eksisterende strukturelle programmer benyttes. Det samme gjaldt tiltak for livslang læring, alminnelige læreverker i skoler og universiteter og innen bruk av IKT i alminnelig yrkesopplæring.

Meddelelse fra Kommisjonen om eTilgjengelighet av september 2005 videreførte EUs politikk . Denne Resolusjonen satte frem en rekke forslag til politiske tiltak som skulle fremme eTilgjengelighet i Europa. Resolusjonen var en del av implementeringen av EU handlingsplanen ”i2010 – Et europeisk informasjonssamfunn for vekst og sysselsetting” . Dette dokumentet utgjør et nytt strategisk rammeverk for EU og trekker opp de politiske retningslinjene for å sikre en konkurransedyktig digital økonomi. EU ser på IKT som verktøy for sosial inkludering og livskvalitet og strategien er en del av den større Lisboaprosessen som skal gjøre EU til verdens mest konkurransedyktige økonomi i 2010. Det er også en del av EUs verdigrunnlag at politikk for sosial inkludering av alle gjennom å skape arbeidsplasser, er en forutsetning for, og ikke et biprodukt av, en sterk markedsøkonomi. Det er også en refleks av den demografiske utviklingen i Europa: mens 18 % av befolkningen var over 60 år i 1990 regnes det med 30 % av befolkningen i 2030 . eTilgjengelighet er en del av det videre begrepet eInkludering, som også omfatter finansielle, geografiske og utdanningsmessige hindringer mot folks deltagelse i informasjonssamfunnet. eTilgjengelighet dreier seg om de tekniske barrierene som funksjonshemmede og andre møter i forhold til informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

En nettbasert konsultasjon i regi av Europakommisjonen i 2005 viste at 88 % av de spurte støttet at EUs institusjoner skulle ta initiativer til å rette på dagens situasjon der flertallet mente det mangler et sammenhengende tilbud av tilgjengelige varer og tjenester i Europa. 84 % av respondentene mente det trenges flere tilgjengelige produkter og tjenester for at alle skal kunne benytte disse. Meddelelsen var i sin tur en oppfølging av konsultasjonsprosessen. Resultatene fra denne prosessen kan leses på http://europa.eu.int/information_society/policy/accessibility/com_ea2005/a_documents/com_consult_res.html#_Toc97028181.

Meddelelsen gir en bred beskrivelse av dagens utfordringer og hva som skal til av tiltak for å møte disse. I utgangspunktet vet man at mulighetene for at funksjonshemmede selv skal kunne utføre en rekke oppgaver ved hjelp av ny teknologi har hatt en sterk økning. På den annen side vet man om en rekke gjenstående problemer som Kommisjonen regner opp:

• Mangel på harmoniserte løsninger, for eksempel tilgang til 112 nødstelefonnummer fra teksttelefoner i medlemslandene
• Mangel på interoperative løsninger for tilgjengelig IKT
• Maskinvare som ikke er kompatible med tekniske hjelpemidler, skjermlesere for blinde er ofte umulige å bruke etter at man har lansert nye operative systemer
• Interferens mellom vanlige produkter og tekniske hjelpemidler, for eksempel GSM telefoner og høreapparater
• Mangel på europeiske standarder, for eksempel pekes det på de syv ulike inkompatible tekstelefonsystemer for døve og hørselshemmede personer
• Mangel på adekvate tjenester, for eksempel nettsteder som er for kompliserte for personer med kognitive funksjonsnedsettelser eller uerfarne brukere, eller som er umulige å lese og navigere seg igjennom for, for eksempel synshemmede
• Mangel på produkter for bestemte grupper, som telefonkommunikasjon for brukere av tegnspråk
• Fysisk design er vanskelig å bruke, for eksempel tastatur og skjermbilder på mange apparater
• Mangel på tilgjengelig innhold
• Begrensede valgmuligheter for elektroniske kommunikasjonstjenester, kvalitet og pris.

Mange av disse problemene påpeker Kommisjonen at kan løses teknisk, men det trenger samordning og samarbeid på europeisk nivå fordi markedet alene åpenbart ikke klarer å løse problemene. De peker også på nye typer teknologi som stiller nye krav til tilgjengelighet:

• Digital TV, for eksempel standarder og kompatibilitet, og utforming av tjenester og maskinvare
• Tredje generasjons mobiltelefonder, for eksempel utforming av ny maskinvare og programvare så vel som tjenester
• Bredbåndskommunikasjon, for eksempel bruk av mulighetene i multimodale presentasjoner på en slik måte at man øker tilgjengelighet for alle snarere enn det motsatte.

Andre problemer som er oppstått omfatter markedsmessige og økonomiske aspekter:

• Til nå har forskere og produsenter kommet frem til spesialløsninger som kun har vært innrettet på et begrenset marked, hovedsakelig funksjonshemmede og i noen grad eldre, og disse løsningene er fremskaffet fra små og mellomstore bedrifter på nasjonalt eller regionalt nivå;
• Det er knapphet på anvendbare tekniske standarder og tekniske spesifikasjoner;
• Relevant EU-lovgivning har bare i den senere tid tatt opp mulighetene for å legge inn krav om tilgjengelighet i tekniske spesifikasjoner innen offentlige anskaffelser;
• Det er betydelige forskjeller mellom måtene EUs medlemsland har utviklet egne løsninger på.

Derfor er universell utforming av IKT løsninger fremdeles i begynnerfasen, og splittet opp i en rekke nasjonale løsninger uten europeisk samordning. Det er også bare en gradvis erkjennelse av at dette er behov hele befolkningen har, og ikke avgrensede målgrupper. Universell utforming er et begrep som må tas inn sammen med innføring av felles europeiske standarder og regler.

Det samme gjelder telekommunikasjonsområdet som tiltrekker de større markedsoperatørene men som også kan føre til et skille mellom de som kan, og ikke kan, benytte seg av denne teknologien.

Kommisjonen konkluderer Meddelelsen med at det trenges informasjon overfor medlemslandene om behovet for samarbeid for å få en bedre tilnærming til eTilgjengelighet; at man må oppmuntre industrien til å utvikle tilgjengelige løsninger for IKT-relaterte produkter og tjenester; og at man må vise overfor brukere med funksjonsnedsettelser at man har en politisk vilje til å forbedre tilgjengelighet til informasjonssamfunnet. Kommisjonen vil i perioden 2005-2007 drive bevisstgjøringskampanjer, og bruke de foreliggende instrumentene som eksisterer til å fatte bedre beslutninger for å sikre tilgjengelighet på IKT området. En undersøkelse ble igangsatt i slutten av 2005 om å ”Måle progresjonen på området eTilgjengelighet i Europa”, for å identifisere og evaluere mulige politiske tiltak for å bedre tilgjengelighet til IKT i Europa. I 2007 vil det også bli utgitt en oppfølgningsrapport om situasjonen to år etter Meddelelsen. Da vil det også bli vurdert om ny lovgivning er nødvendig. I 2008 vil det bli foretatt et nytt initiativ på området eInkludering, noe som er omtalt i ”i2010 – A European Information Society for growth and employment”.

Relevant lovgivning

Det ble også i 1990-tallet vedtatt noen relevante Direktiver som tar opp tilgjengelighet til informasjonsteknologi.

• Direktiv Dir 98/10/EC tok opp åpne nettverk for telefoni og universelle tjenester for telekommunikasjon i et konkurrerende marked. Hensikten var å sikre at alle skulle ha tilgang og råd til alle offentlige fasttelefon tjenester, inkludert funksjonshemmede brukere og brukere med spesielle behov .
• Direktiv 99/05/EC fra 1999 tok opp radioutstyr og telekommunikasjons terminalutstyr og gir Kommisjonen makt til å bestemme at apparater innen bestemte klasser eller av bestemte typer skal konstrueres slik at de kan brukes av forbrukere med funksjonsnedsettelser .
• Relevant er i denne sammenheng også Direktiv mot diskriminering i arbeidslivet på grunnlag av bl.a. funksjonshemning, av 2000 . Dette forbyr diskriminering av funksjonshemmede i betydningen manglende tilrettelegging av IKT:
  ”Appropriate measures should be provided, i.e. effective and practical measures to adapt the workplace to the disability, for example adapting premises and equipment…”.
  I Norge er dette direktivet tatt inn i arbeidsmiljøloven, selv om det ikke er omfattet av EØS-avtalen.
• Direktiv av 2005 om offentlige anskaffelser åpner for at man stiller krav om universell utforming ved anskaffelser av bl.a. IKT-utstyr. Dette direktivet er overført til norsk lovgivning, der man stiller strengere krav om inkludering av universell utforming allerede i planleggingsfasen i forbindelse med offentlige anskaffelser. Det opprinnelige EU-direktivet åpner bare for muligheten for dette i forbindelse med tekniske forskrifter, selv om det også vises til EF-domstolens ”case-law” som i noen saker klart støtter bruk av slike krav ved inngåelse av kontrakter ved offentlige innkjøp.

I Meddelelsen om eTilgjengelighet av 2005 nevner Kommisjonen at disse direktivene kan brukes på en praktisk måte for å styrke tilgjengelighet til IKT, men at det er avgjørende at man samarbeider med medlemslandene i EU for å finne en praktisk måte å få til at de fører til økt tilgjengelighet i praksis. Implementeringen av Inclusive Communications Groups (INCOM) anbefalinger tillegges vekt. Denne gruppen ble dannet i 2003 og er satt sammen av representanter for medlemslandene, teleoperatørene, brukerorganisasjonene og standardiseringsorganene i Europa. De har fokusert på tilgang for funksjonshemmede til bruk av det felles europeiske nødnummeret 112, på harmoniserte frekvenser i Europa for tilpassede trådløse løsninger for funksjonshemmede, å sikre sanntids teksting og tegnspråk kommunikasjon over hele EU, og forenkle innkjøp av tilgjengelige varer gjennom det offentlige. De mulige juridiske problemene ved disse foreslåtte INCOM tiltakene skal undersøkes av Europakommisjonen.

I tillegg vil Kommisjonen i en egen politikk for audiovisuell kommunikasjon oppmuntre til interoperabile løsninger som bedre tilgang til digitale TV programmer. eTilgjengelighetspotensialet innen eksisterende europeisk lovgivning må til fulle utnyttes, understreker Kommisjonen. Som nevnt vil EU studere hvordan man kan identifisere eksempler på god praksis og etablere en dialog med medlemslandene og nøkkelaktører for å se på bedre bruk av eksisterende lovgivning og mulig behov for ny lovgivning. Det siste er tatt opp i dokumentet ”i2010 – A European Information Society for growth and employment”, som er handlingsplanen for eInkludering lansert i 2005.

Når det gjelder forholdet mellom nasjonal lovgivning og EU-lovgivning hevder Kommisjonen at EU-lovgivningen vil ha en tilleggsverdi ettersom medlemslandene utfikler egne lover, forordninger, standarder og retningslinjer for å takle utfordringene på nasjonalt nivå. Disse tiltakene fører til liknende, men likevel ulike krav til tilgjengelighet til varer og tjenester. Dette fører til en risiko for at europeisk industri må operere i et fragmentert marked og dermed miste konkurranseevne og effektivitet. Risikoen for fragmenterte tiltak er større for konsumentene, spesielt for funksjonshemmede, fordi man får dyrere, inkompatible og ukjente produkter i det man skal bevege seg over grensene, utveksle informasjon osv. EU benytter også internasjonale erfaringer, særlig fra USA og Canada, som spesielt gjelder bruk av lovgivning innen offentlige anskaffelser.

Mandater til standardiseringsorganene

En annen type middel som kan benyttes av Europakommisjonen er å gi mandater for arbeidet til de europeiske standardiseringsorganisasjonene CEN, CENELEC og ETSI. Disse mandatene ber organisasjonene angi de spesielle tiltak som kan gjøres for å tilfredsstille behovene til målgrupper som funksjonshemmede. Når det gjelder mandatet for å bedre integrasjonen av eldre og funksjonshemmede i informasjonssamfunnet, se http://www.cenorm.be/isss/Workshop/Design-for-All/Default.htm.

Mandatet til CEN, CENELEC og ETSI fra desember 2005 skal støtte de øvrige virkemidlene til EU for eTilgjengelighet, samt medlemslandenes lovgivning for å bidra til tilgjengelighet til IKT. Målsettingene i mandatet var å:

• Harmonisere og forenkle offentlige anskaffelser av tilgjengelig IKT produkter og tjenester ved å identifisere et sett av funksjonelle europeiske tilgjengelighetskrav for offentlige anskaffelser av varer og tjenester innen IKT, og
• Å skape en mekanisme til bruk for offentlige innkjøpere slik at disse har adgang til et elektronisk hjelpemiddel slik at de kan benytte harmoniserte krav i innkjøpsprosessen.

Mandatet krever at standardiseringsorganisasjonene arbeider for å harmonisere de tilgjengelighetskrav som kan anvendes, uansett verdien av anskaffelsen, i offentlige anskaffelser av IKT-relaterte varer og tjenester. På denne måten oppnår man også større interoperabilitet mellom de ulike produktene. Mandatet skal utføres i to faser:

Fase 1 er å lage en oversikt over europeiske og internasjonale tilgjengelighetskrav og en evaluering av passende metoder for testing og konformitet. Standardiseringsorganene skal levere 2 rapporter innen 12 måneder etter at de har akseptert mandatet. Den første rapporten skal omfatte oversikt over IKT produkter som normalt anskaffes av offentlige innkjøpere; en liste over funksjonelle tilgjengelighetskrav i medlemslandene og internasjonalt (herunder både universell utforming og tekniske hjelpemidler); en liste over eksisterende nasjonale, europeiske og internasjonale standarder og tekniske spesifikasjoner som oppfyller de nevnte kravene samt et forslag til et arbeidsprogram for standardisering av krav og tildelingskriterier. Den andre rapporten skal analysere test og konformitetsmetoder for produkter og tjenester slik at disse skal møte krav om tilgjengelighet. Analysen skal se på eksisterende, eller foreslå nye krav til leverandørenes tekniske kompetanse på området tilgjengelighet, som skal kunne benyttes av offentlige innkjøpere for å bedømme anbudene deres.

Fase 2 skal starte så snart Kommisjonen har godkjent rapportene som er levert inn i Fase 1. Målet er å lage en komplett liste over europeiske funksjonelle krav til tilgjengelighet for bruk i offentlige anskaffelser innen IKT området, som skal offentliggjøres på Internett. Denne listen skal være et virkemiddel for ansvarlige innen offentlige anskaffelser. De fire hovedproduktene av Fase 2 innen mandatet er:

• En europeisk standard (EN) som spesifiserer alle IKT produkter og tjenester innen hvert av de tekniske områdene som er relevante for krav om tilgjengelighet, enten disse allerede eksisterer eller følger av resultatene i Fase 1;
• En rapport som lister opp standardene og de tekniske spesifikasjonene som følger de ovenfor nevnte kravene til tilgjengelighet
• Retningslinjer for kravspesifikasjoner innen tilgjengelighet som grunnlag for tildeling av kontrakter innen offentlige anskaffelser
• Informasjonsmateriell for offentlige anskaffelser som inneholder informasjon om planlegging av anskaffelser innen IKT; informasjon om tilgjengelig IKT; opplæring av IT personell i bruken av det utviklede materialet; verifisering av leverandørers krav til tilgjengelighet; informasjon om test og konformitetsaspekter etc.

Det skal også som nevnt opprettes en nettbasert hjelpeside som skal gi tilgang til all denne informasjonen.

Konklusjon

Undersøkelsen av eksisterende lovgivning og politiske retningslinjer fra EUs side viser at man ikke er gått så langt i retning av direkte bindende lovgivning på området informasjons- og kommunikasjonsteknologi, som man har på transportområdet. Dette skyldes at man i større grad har basert seg på at markedet skulle løse disse problemene, og at man kanskje i har regnet med at de tilgjengelige tekniske løsningene i seg selv ville løse problemet. På den annen side viser de forholdsvis tallrike politiske dokumentene fra de siste 6-7 år at det har vært en økende oppmerksomhet på faren for økt sosial eksklusjon av de grupper som ikke har tilgang på IKT og man er klar over at markedet og industrien ikke har vist interesse for å sørge for integrering av tilgjengelighet i sine alminnelige produkter. Produksjonen av de tekniske løsningene for funksjonshemmede har vært konsentrert om små og mellomstore bedrifter som ikke har den samme markedstyngden og hvis produkter blir dyrere enn hvis man hadde integrert universell utforming i designen hos de store produsentene. Produsenter som Ericsson og NOKIA er nok klar over utfordringene men har valgt særløsninger i stedet for universell utforming av sine ”mainstream” produkter.

Kommisjonen har – i kontrast til transportområdet – valgt for det første å ville samordne og benytte eksisterende rammelovgivning, som antidiskrimineringslov innen arbeidslivet og lov om offentlig anskaffelser, i stedet for egne lover som krever tilgjengelighet til IKT og telekommunikasjon. På transportområdet innså man på et tidligere tidspunkt at dette ikke var nok. For det andre vil man først i 2008 vurdere om det er nødvendig med ytterligere lovmessige tiltak for å øke tilgjengelighet for funksjonshemmede til IKT. Dette er en mer ”tilbakeholdende” politikk.

Det er tydelig at Kommisjonen legger stor vekt på den reviderte lovgivningen om offentlige anskaffelser. Som nevnt under avsnittet om mandat til standardiseringsorganisasjonene har man bedt om å samle inn oversikt over tekniske muligheter, behov for tilgjengelighet og oversikt over relevante eksisterende mandater både på nasjonalt og europeisk nivå – for at dette skal anvendes som veileder for de som er ansvarlige for offentlige anskaffelser. I Norge har dette sin parallell i loven om offentlige anskaffelser som trådte i kraft i mars og veilederen i universell utforming innen offentlige anskaffelser som ble utarbeidet av Deltasenteret og publisert tidlig i 2006.

Det vil altså ta tid før EU eventuelt vil foreslå direkte krav i form av direktiver om tilgjengelighet til informasjonsteknologi. I mellomtiden vil man fortsette å påvirke arbeidsgivere, industri og leverandører gjennom resolusjoner og programmer for at de skal tenke tilgjengelighet. Her legges det vekt på krav om tilrettelagte arbeidsplasser og offentlige anskaffelser. Ut fra erfaringene fra transportsektoren vil sannsynligvis EU komme til en konklusjon om at ytterligere lovgivning vil trenges også på området informasjons- og kommunikasjonsteknologi.