Du er her: Forside  >  Prosjekter  >  Avsluttede prosjekter  >  Ressursnettverket Universell IKT  >  Dokumenter  >  Fagartikler  >  Om skillet mellom universell utforming og tilgjengelighet

Om skillet mellom universell utforming og tilgjengelighet

Skrevet av: Rudolph Brynn, Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne
Dato: 09.10.2007

Det er et poeng å skille mellom universell utforming - dvs. en utforming av bygg, uteområder, arbeidsplasser, transportmidler etc. som alle kan benytte - og tilgjengelighet, som er et ”svakere” uttrykk og kan være avgrenset til bestemte grupper, for eksempel tilgjengelighet for rullestolbrukere. Universell utforming benyttes i Norge i økende grad i vedtatt politikk uttrykt gjennom stortingsmeldinger etc. og benyttes også i utredninger og rapporter. Tilgjengelighet (og deltakelse/brukermedvirkning) blir tatt inn på relevante steder i lovgivningen. Det er også økt oppmerksomhet på universell utforming og tilgjengelighet innen norsk standardiseringsvirksomhet.

Et sentralt punkt ved universell utforming er å oppnå tilgjengelighet og brukbarhet for personer med nedsatt funksjonsevne[i] gjennom hovedløsninger som kan brukes av alle.  Med ”nedsatt funksjonsevne” eller ”funks­jonsnedsettelse” menes at en kroppsdel eller en av kroppens fysiske eller kognitive funksjo­ner er tapt, skadet eller på annen måte nedsatt. (Fra NOU 2005: 8 Likeverd og tilgjengelighet.) Internasjonalt brukes flere begrep som kan konvergere mot universell utforming i forståelse uten at de er identiske. Det gjelder blant annet inkluderende design (Inclusive Design), brukerorientert design (User oriented design ) og design for alle (Design for all).   

Begrepet universell utforming inneholder et sterkere likestillingskrav enn det som ligger i begrepet tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. 

Universell utforming skal forstås som allmenngyldig utforming. I allmenngyldig ligger at de endelige løsningene både skal være for alle mennesker, og være gode løsninger totalt sett. I praksis innebærer dette at de også skal fungere innenfor rammene for andre samfunnsmessige mål.

Utforming forstås her som en fellesbetegnelse på alle arbeidsprosesser som er involvert i utformingen av omgivelsene. Det inkluderer samfunnsplanlegging, arealdisponering, arkitektur konstruksjon, produktutvikling mv.

Universell utforming skal resultere i universelt utformede løsninger, produkter og omgivelser som skal kunne brukes av alle, i så stor utstrekning som mulig. Begrepet universell utforming angir derfor i seg selv et mål for kvalitet i produkter og omgivelser, målsettinger som er en forutsetning for å oppnå et inkluderende samfunn med full likestilling og deltakelse for alle.

Syseutvalget, som utarbeidet et forslag til antidiskriminerings- og tilgjengelighetslovgivning i Norge, uttrykte forskjellen slik:

Både tilgjengelighet og universell utforming innebærer en utforming av det fysiske miljøet som sikrer deltakelsesmuligheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne. En viktig forskjell er at universell utforming også sikrer inkludering, ved at den samme – universelle – utformingen benyttes overfor alle mennesker uavhengig av funksjonsevne. Mens tilgjengelighet kan sikres gjennom særløsninger, forutsetter idealet om universell utforming at hovedløsningen i prinsippet skal imøtekomme alle brukerforutsetninger. En målsetting om universell utforming kan sies å være en presisering av tilgjengelighetsmålsettingen, ettersom den innebærer inkluderende tilgjengelighet. (Fra NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet).