Nyhetsbrev nr. 20 fra MediaLT

Dato: 19.12.2008
Telefon: 21 53 80 10
Epost: info@medialt.no
Web: http://www.medialt.no/
Av/påmelding til nyhetsbrevet: http://www.medialt.no/index.asp?pageId=33

Innhold

God jul!

Vi i MediaLT er heldige som får jobbe for og med så mange flotte mennesker. Det er inspirerende å se hvor flinke elevene våre blir. I Bhutan har vi fått mange nye venner, og de har gjort fantastiske fremskritt. Nå er undervisningen av elevene på blindeskolen i full gang. Alle deltakerne i prosjektene våre gir oss både ny kunnskap og bidrar med uvurdelig innsats. Det er virkelig godt å sette seg ned og tenke over hvor ufattelig mange flotte mennesker det finnes på jorda!

MediaLT sender ikke julekort eller gaver til  kontaktene våre. Vår tradisjon er å gi bort en julegave. I år har vi fått en helt spesiell mulighet. Årets julegave går til ei blind ung dame i Ukraina. MediaLT har gleden av å finansiere utdannelsen hennes.

For oss i MediaLT har 2008 vært et hektisk, spennende og givende år. I dette nyhetsbrevet skal vi forsøke å oppsummere litt av det som har skjedd denne høsten. Alt får vi naturligvis ikke med, men vi gjør vårt beste for å legge ut løpende nyheter på nettsidene.

God jul til dere alle og et rigtig godt nytt år!

Lydteksting og synstolking

NRKs ja gjør at hovedmålet i Lydtekst-prosjektet om å få etablert lydteksting som en varig tjeneste i Norge nå er oppnådd. Lydteksting vil si at tekstingen på TV avspilles ved hjelp av kunstig tale. Synshemmede og andre som har problemer med å lese kan dermed få tilgang til tekstingen.  Hos NRK vil det stå en PC som gjør om tekstingen til kunstig tale. Lydtekstingen vil bli distribuert via NRKs ordinære sendenett. Helt siden opstarten av Lydtekst-prosjektet i 2006 har MediaLT i samarbeid med Norges Blindeforbund jobbet aktivt for å få TV-selskapene til å etablere lydteksting som en tjeneste. NRK har hele veien vist en positiv innstilling, men det endelige ja'et lot vente på seg.

For å legge til rette for lydteksting har NRK måttet investere i ny programvare, og NRK mente det var hensiktsmessig å foreta denne investeringen samtidig med innføringen av det nye digitale bakkenettet i norge. Videre har det vært viktig for NRK å forsikre seg om at det fantes mottakerbokser på markedet som var i stand til å motta lydteksting.

I skrivende stund har NRK ennå ikke fastsatt datoen for når lydtekstingen vil starte opp, men trolig vil det skje en gang i løpet av våren 2009. Videre er det også fortsatt usikkert om det blir nødvendig å kjøpe ny mottakerboks eller TV for å motta lydtekstingen, eller om eksisterende utstyr kan anvendes. dette avhenger av hva NRK bestemmer seg for, når det gjelder måten lydtekstingen skal distribueres på. Vi kommer tilbake med mer informasjon om oppstartsdatoen og hvilket utstyr som kan anvendes med en gang NRK har bestemt seg. MediaLT vil jobbe for at løsningen blir så universell som mulig. Det vil si at du skal kunne motta lydtekstingen uansett om du har parabol, kabel-TV eller antenne og at eksisterende utstyr kan anvendes.  Ta kontakt med Magne Lunde, dersom du trenger råd ved valg av utstyr.

Svein Prestvik i NRK har vært en veldig viktig samarbeidspartner for MediaLT i Lydtekst-prosjektet, og Svein skal ha stor honnør for det arbeidet han har lagt ned for å  få gjennomslag for etableringen av tjenesten. MediaLT vil nå jobbe aktivt for å få TV2  og TV Norge til å følge etter NRK, og til å bidra til at synshemmede får større utbytte av å se på TV.

Neste mål blir å få til synstolking av TV-sendinger og film. Synstolking vil si at levende bilder beskrives slik at synshemmede og andre som har vansker med å forstå og tolke bilder, får med seg det som skjer. Synstolking kan distribueres på samme måte som lydtekstingen og dermed er det ingen tekniske hindringer for å starte med synstolking. Synstolking krever imidlertid helt andre menneskelig ressurser, siden kommentarene må forberedes og leses inn av et menneske. Dermed er også kostnadene ved synstolking langt høyere enn lydteksting. Sammenlignet med hva en fjernsynsproduksjon eller en filproduksjon koster, er imidlertid kostnadene til synstolking svært små. Derfor vil MediaLT i samarbeid med Norges blindeforbund jobbe aktivt for å få gjennomslag for at synstolking på samme måte som døvetolking også blir en framtidig, varig tjeneste i Norge.

Høsten 2007 synstolket MediaLT den første filmen i Norge: Tatt av kvinnen. Etter dette har vi synstolket ytterligere to norske filmer: SOS Svartskjær og Lunsj. Alle de tre filmene er synstolket som en del av Lydtekst-prosjektet. I dette prosjektet har vi arbeidet for å få til prøvesendinger med synstolking, og to filmkvelder ble gjennomført for å evaluere synstolkingen som er gjort til nå. Tilbakemeldingene fra deltakerne på filmkveldene var meget gode. Filmene som ble vist var Giganten (Erik Bye) og en episode av Mot i brystet (som også er synstolket, men ikke utgitt på DVD).

MediaLT lanserte tanken for NRK om å vise en norsk film med synstolking på norsk TV, og svein prestvik synes dette var en god ide. Heldigvis lot også ideen seg gjennomføre, og den 30. desember kl. 15.30 vises Tatt av kvinnen på NRK1 med synstolking. Det vil si at alle vil få se den synstolkede versjonen, og vi er veldig spent på hvordan ikke-synshemmede vil oppleve en film med synstolking. Tilbakemeldingene vi har fått så langt tyder på at de fleste synes det beriker filmopplevelsen snarere enn det motsatte.

DAISY-bøker på Orion webbox

I samarbeid med Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek gjøres lydbøker og tidsskrifter tilgjengelig fra ORION webbox. Det er nå mulig å velge blant ti bøker, tre tidsskrifter og TV-guiden. Bøkene vil bli byttet ut med jevne mellomrom, og tidsskriftene  vil hele tiden være siste utgave. TV-guiden gjelder for inneværende uke og oppdateres hver mandag.

De tre tidsskriftene er National Geographics, Levende Historie og Illustrert Vitenskap.

Både bøkene, tidsskriftene og TV-guiden nås fra menyvalget Lydbøker.

Kurs i IKT og tilgjengelighet

I forbindelse med at det i sommer ble vedtatt en ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov er det et stort behov for kompetanse i alle ledd som blir berørt av loven. Dette har MediaLT tatt konsekvensen av og tilbyr nå Norges første private, sertifiserende kurs i IKT og tilgjengelighet.

Det legges stor vekt på at kursdeltakerne skal få en praktisk forståelse av hva det vil si å være funksjonshemmet og bruke IKT. Vi mener denne forståelsen er helt nødvendig, dersom universell utforming skal få gjennomslag på dette fagfeltet. derfor består også kurset av en tre dagers samling, der det vil bli gitt en praktisk innføring i hvordan funksjonshemmede bruker IKT.

Vi tror kurset vil være nyttig for veldig mange og ser for oss en bred målgruppe: alle som i en eller annen sammenheng har ansvar for å ivareta universell utforming på IKT-området. Mer spesielt gjelder dette grupper som:

  • Ansatte med ansvar for offentlige innkjøp
  • Nettansvarlige i offentlige og private virksomheter
  • Webdesignere og webutviklere
  • Ansatte i brukerorganisasjoner
  • Politikere med IKT og/eller universell utforming som ansvarsområde
  • Medlemmer i kommunale råd for funksjonshemmede
  • Ansatte i offentlige og private kompetansesentre for funksjonshemmede
  • Ansatte i NAV; særlig ansatte på hjelpemiddelsentralene
  • Forsknings- og utviklingsmiljøer som arbeider på feltet IKT og funksjonshemmede
  • Ansatte innen høyere utdanning på IKT-området

Påmeldingsfrist er den 1. januar 2009 og kursoppstart er 1. mars 2009. Påmelding gjøres til MediaLT.

De som ønsker det kan ta en test på slutten av kurset. Norsk test er ansvarlige for sertifiseringen.

Kursprogram og flere detaljer finner du på: http://www.medialt.no/news/norges-foerste-sertifiserende-kurs-i-ikt-og-tilgjengelighet/540.aspx.

Langt mellom liv og lære

Jeg, dvs. Morten Tollefsen, har sjelden hørt så mange fine ord om tilgjengelighet og universell utforming. Men her er noen inntrykk fra ministerkonferansen i Wien i desember 2008 fra meg som blind.

Det er både spennende og gledelig at universell utforming og IKT får stadig større oppmerksomhet. Ministerkonferansen i Wien var derfor et positivt initiativ. Gjennomføringen tyder imidlertid på at vi har enormt langt igjen før tilgjengelighet for alle er noe særlig mer enn festtaler og fine visjoner. For å si det rett ut følte jeg meg diskriminert på denne konferansen, og jeg tror ikke at jeg er av de aller mest hårskjøre.

Da vi registrerte oss fikk vi utdelt en papirpose full med papir! For meg som blind var det imidlertid lite å lese. I bunken med papir fant jeg imidlertid en CD, så jeg regnet med at all informasjon var lagt inn på den. CDen ble puttet i PCen: kun en rapport på tysk og engelsk i PDF-format. PDF-filen var leselig, men med syntetisk tale er den ikke god å lese fordi svært mange ord deles med bindestrek, og da uttales ordene så annerledes at man lett mister tråden. Ja, ja, tenkte jeg, dette var dårlig!

Jeg fikk forresten utdelt et program i punktskrift. Der sto hovedtidspunkt, men i motsetning til svart-programmet var forelesere, titler på foredrag etc. utelatt. Ja, ja, tenkte jeg, dette var dårlig!

Konferansen ble åpnet med "tøff" musikk. En video ble vist på lærrettet. Siden filmen åpnet ministerkonferansen var den nok fin, men jeg hørte bare musikken. Ikke noe synstolking her, nei! Ja, ja, tenkte jeg, dette var dårlig!

Første foredrag var tysk eller var det fransk? Jeg skjønte i alle fall ingenting. Etter enda et par foredrag skjønte vi at det gikk ann å få høretelefoner og mottaker for å få oversatt foredragene. Det hadde ingen fortalt oss, og hadde jeg ikke hatt med ledsager hadde jeg gått glipp av mye mer! Ja, ja, tenkte jeg, dette var dårlig!

Jeg var selvsagt ikke den eneste funksjonshemmede deltakeren. Faktisk var det ganske mange av oss, og mange funksjonshemmede trenger PC eller annet elektronisk utstyr for å få skrevet notater. Vi lette og lette, men strøm var ikke å oppdrive. Det eneste stedet de hadde tilrettelagt for bruk av PC var reservert til ministrene. Ja, ja, tenkte jeg, dette var dårlig!

Svært mange viste filmer i forbindelse med foredrag (2-3 av foredragene viste film som konklusjon). Disse filmene fikk jeg naturligvis ikke noe ut av. Ingen leste opp lysbildene sine heller, men til gjengjeld sa de ofte "punkt 3 er viktig", "se tabellen", artige bilder som folk lo av, ... Foredragene var heller ikke tilgjengelige elektronisk, men blir kanskje lagt ut i etterkant. Ja, ja, tenkte jeg, dette var dårlig!

Utstillingshallen var ikke tilrettelagt på noen måte, f.eks. med info. i punkt om hvem man kunne finne der. Det var rett og slett uoversiktelig, og matserveringen var heller ikke akkurat blindevennlig. Ja, ja, tenkte jeg, dette var dårlig!

I utstillingshallen var det div. stander. Det ble delt ut brosjyrer over alt. Men hvor mange av utstillerne hadde med punkt eller elektroniske utgaver? Sikkert noen, men jeg fant ingen. Ja, ja, tenkte jeg, dette var dårlig!

At det går ann å ha en slik konferanse og gå foran med et så ekstremt dårlig eksempel! Jeg hadde ventet meg noe annet, men på den annen side har jeg jo opplevet dette mange, mange ganger før! Det er unødvendig, dumt, diskriminerende, urettferdig, ... Men først og fremst viser det at selv de som promoterer og snakker varmt om tilgjengelighet heller ikke selv mener alvår.

Populære nettsteder er lite tilgjengelige

Facebook, Finn, VG blogg, Yr og andre nett-tjenester er nyttige og/eller underholdene for veldig mange! Hvor universelt utformede er disse tjenestene? Dette har MediaLT testet på oppdrag fra Deltasenteret.

Som overskriften antyder kan det gjøres en del forbedringer på nettstedene. Rapporten fra testingen er imidlertid foreløpig ikke frigitt. Vi antar at den kan legges ut med det første. Er du interessert bør du følge med på nettsidene våre (under overskriften siste nytt på startsiden).

I forbindelse med testingen inviterte vi funksjonshemmede til å dele sine erfaringer med de aktuelle nettstedene. Tusen takk til dere som skrev til oss: det var nyttig!

Taleteknologi

MediaLT har lenge arbeidet med å finne en samarbeidspartner som kan være med å utvikle en norsk talemotor. gjennom samarbeidet med det svenske firmaet Veridict har vi funnet en partner som kan være med å åpne opp de rette mulighetene innen norsk taleteknologi.

Onsdag den 8. oktober hadde Veridict, IBM og MediaLT et oppstartsmøte for å igangsette arbeidet. Her ble også en intensjonsavtale undertegnet mellom partene.

Basert på moderne teknologi har Veridict allerede utviklet en ny svensk talemotor, og i samarbeid med både Volvo og det svenske militæret ser de på nye anvendelser av talegjenkjenning. Tanken er nå å tilpasse den svenske motoren til norsk.

I prosjektet Stemmestyring i MUltimodal DIalog (SMUDI) er første delmål å utvikle en løsning for kommandostyring.  I 2006 gjennomførte MediaLT forprosjektet STEMINT, der det kom klart fram at mulighetene for stemmestyring ville forenkle og efektivisere funksjonshemmedes bruk av teknologi, og der det videre kom fram at kommandostyring var en  av de oppgavene som burde prioriteres. Forprosjektet STEMINT dannet grunnlaget for at MediaLT i fjor høst startet SMUDI-prosjektet med støtte fra Norges Forskningsråd og Kunnskapsdepartementet.

I utviklingen av talemotoren skal språkdataene i Norsk språkbank benyttes. disse språkdataene ble samlet inn av Nordisk Språkteknologi, som gikk konkurs i 2003. MediaLT vil være den første aktøren som aktivt tar i bruk dataene med tanke på å utvikle norske produkter innenfor talegjenkjenning. Denne uttestingen vil dermed kunne gi språkbanken gode svar på språkdataenes kvalitet. Siden det har tatt tid for interimstyret som arbeider med den norske språkbanken å få på plass tilgangen til språkdataene, har arbeidet i SMUDI-prosjektet blitt noe forsinket. Det legges imidlertid nå stor innsats i å få fart i prosessen, og går alt etter planen vil en løsning for kommandostyyring være oppe og gå i løpet av neste år.

Internasjonalt sett styres taleteknologien av et fåtall store og tunge aktører med Nuance i spissen. Naturlig nok oppfatter disse aktørene norsk som et lite og marginalt språk. Kommersielt sett er derfor det norske markedet knyttet til talegjenkjenning ikke så interessant for disse aktørene. Dessuten er erfaringen at produktene i stor grad må utvikles på bakgrunn av de tunge aktørenes premisser. I et skandinavisk samarbeid som det nå legges opp til vil fleksibliteten være langt større og mulighetene for å utvikle og tilpasse produktene bedre. Av denne grunn har vi stor tro på at en skandinavisk løsning på sikt vil gi de beste resultatene.

Fri programvare: muligheter og utfordringer

MediaLT fikk økonomisk støtte av FAD for å gjennomføre et kartleggingsprosjekt knyttet til tilgjengelighet i fri programvare våren 2008.

Fokus i prosjektet har vært norske distribusjoner av Linux og ulike applikasjoner. Vi har også testet Open Office for Microsoft Windows med hjelpemidler for synshemmede.

Målet i prosjektet var: Kartlegge tilgjengelighet for funksjonshemmede i norske Linux-distribusjoner og i viktig programvare. Videre skulle evt. utfordringer identifiseres med forslag til mulige tiltak.

Testingen har vist at fri programvare, med hovedfokus på Linux, er et spennende alternativ også for funksjonshemmede. Alt i dag kan f.eks. blinde bruke en PC uten å kjøpe programvare! Prosjektet har imidlertid også vist at det må jobbes med kompetanseutvikling, informasjonsspredning og programvareutvikling. Følgende tiltak foreslås:

  • Utvikle info-hefter og opplæringsmateriell
  • Nettbasert kompetanseutveksling
  • Tilbud om brukerstøtte rettet spesielt mot funksjonshemmede
  • Tilby en pilot-gruppe billige PCer
  • Utvikle en DAISY-avspiller
  • Teste/videreutvikle løsninger for optisk tegngjenkjenning
  • Forbedre skjermleser og norsk tale for Linux
  • Lokalisere en fri skjermleser for Windows

Vil du lese sluttrapporten eller en litt fyldigere omtale: http://www.medialt.no/news/sluttrapporten-for-friprog-er-lagt-ut/550.aspx

Den 21. november arrangerte Universell IKT et fagseminar om fri programvare. Seminaret var en oppfølging av fagseminaret som ressursnettverket gjennomførte i fjor høst, der funksjonshemmedes utfordringer og muligheter ved bruk av fri programvare ble definert som en av de mest sentrale forsknings- og utviklingsoppgavene på feltet universell utforming og IKT.

Direktør for friprogsenteret Heidi arnesen Austlid har erfart at universll utforming ikke står øverst på dagsorden. Men både Austlid og andre foredragsholdere merker økt interesse, og seminaret på Fornebu var viktig for videre arbeid med fri programvare. Foredrag og fyldigere omtale: http://www.medialt.no/news/universell-utforming-er-ikke-sexy/553.aspx

Parkinson og PC

PC'en er et viktig verktøy både i arbeidslivet og privat, for kommunikasjon, informasjon og interaksjon. PC-brukere med parkinson møter mange utfordringer i forhold til å kunne fortsette å bruke PC effektivt. Disse utfordringene har vi forsøkt å identifisere i forprosjektet PIKT - Parkinsons IKT-utfordringer.

Fra onsdag 27 til fredag 29 august ble ulikt alternativt PC-utstyr testet av 8 PC-brukere med parkinson. Onsdagen ble brukt til forberedelser og kartlegging av ulike brukerbehov og utfordringer. Selve testutprøvingen strakte seg over to dager, torsdag hos Mikrodaisy på Hønefoss og fredag ved HiO, på den nye iLab'en (interaksjons-lab) til ingeniørutdanningen i Pilestredet.

Utstyret som ble testet spenner fra standard hyllevare som ulike ergonomiske datamus, via hjelpemiddelteknologi som forstørrelsesprogram, til utstyr på prototyp stadiet - HiOs egen iGlåv.

Bearbeidelsen av resultatene fra testingen av utstyr er i gang. Det samme er tilfelle med behandlingen av dataene fra forprosjektets spørreundersøkelse , som ble avsluttet i juni. Resultatene vil sammenstilles og publiseres med det første.

Er interaktivt læremateriell brukbart?

Hovedmålet i forprosjektet Universelt utformet interaktivt læremateriell (UTIN) var å teste om interaktivt læremateriell var universelt utformet. Gjennomføringen av og resultatene fra UTIN-prosjektet er oppsummert i sluttrapporten: Interaktivt læremateriell er i liten grad universelt utformet.

MediaLTs egne tester viste at nesten ingen av de seks valgte produktene ville kunne testes av alle i målgruppen. Et fellestrekk for læremateriellet var utstrakt bruk av Flash og video. Dette gjorde at brukergrensesnittet, og ofte innholdet, ble lite tilgjengelig for tastaturbrukere. Videre var innholdet i mange tilfeller lite relevant for brukere som styrer PC-en ved hjelp av tastatur. For at brukertestene skulle la seg gjennomføre og fordi vi ønsket å få mest mulig ut av testene, valgte vi å gå videre med det læremateriellet som ble vurdert mest brukervennlig og universelt utformet. Valget falt på Datapowers læremateriell.

Gruppen som testet Datapowers læremateriell besto av 3 synshemmede, 3 bevegelseshemmede og 2 dyslektiske testdeltakere. Brukertestene synliggjorde mange svakheter ved DataPowers grensesnitt. På denne bakgrunn var hovedkonklusjonen at ikke noe av det testede interaktive IKT-læremateriellet i UTIN-prosjektet var i nærheten av å være universelt utformet.

Du kan finne sluttrapporten og flere detaljer på: http://www.medialt.no/news/interaktivt-laeremateriell-er-i-liten-grad-universelt-utformet/533.aspx

Del på Facebook Del på Twitter Del på e-post