Nyhetsbrev nr. 21 fra MediaLT

Dato: 01.12.2008
Telefon: 21 53 80 10
Epost: info@medialt.no
Web: http://www.medialt.no/
Av/påmelding til nyhetsbrevet: http://medialt.no/redirect/33.aspx

Innhold

God jul!

Det har gått et år siden forrige nyhetsbrev. Vi har riktignok sendt ut invitasjoner til kurs og andre arrangementer, men litt hyppigere nyhetsoppdateringer må vi forsøke å få til. Det er stor aktivitet hos oss, og alle som er interesserte i IKT og funksjonshemmede bør følge med på www.medialt.no. Noen av dere har faktisk ringt og spurt etter nyhetsbrev. Hvis det plutselig blir helt stille fra MediaLT kan det ha skjedd feil med nyhets-lista vår. Hvis du vil ha informasjon må du huske å gi oss beskjed dersom du endrer epost-adresse.

Tiden frem til jul er travel for mange med gaveinnkjøp, avslutninger, julebord og kanskje til og med litt ekstra husvask! Skal vi komme med et forslag til julegaver må det være synstolket film! Filmene som er synstolket kan kjøpes hos oss eller i butikker som selger film. Tidligere i år hadde vi et tilbud på 3 norske filmer, og dette tilbudet gjelder så langt lageret rekker. SOS Svartskjær, Lunsj og Tatt av kvinnen for kr. 390. Som en service til de som vil ha utenlandske filmer skaffer MediaLT også engelske og svenske titler.

I år feiret MediaLT ti år. Det er rart å tenke på at vi har holdt på så lenge. Tiden flyr, men antakelig er det et godt tegn. Vi får jobbe med spennende prosjekter, flinke og hyggelige mennesker og da raser dagene avgårde!

Vi håper du finner noe interessant i dette nyhetsbrevet! Har du spørsmål til noe av det du leser er det selvsagt bare å slå på tråden!

Med ønske om en fin adventstid, god jul og et riktig godt nytt år!

Alle i MediaLT

10 fantastiske år

Medialts første tiår har vært en lang opptur, og har overgått alle forventninger.

Den 2. august 1999 ble MediaLT stiftet av Morten Tollefsen og Magne Lunde. Begge hadde hver sine personlige firmaer og samarbeidet om felles prosjekter. Først ett år etter firmaoppstarten ansatte Morten og Magne seg i egen bedrrift, og i dag teller arbeidsplassen hele 15 ansatte.

Helt siden starten har MediaLT hatt en ambisjon om å være et annerledes IT-firma for funksjonshemmede, som ved hjelp av nyskaping og innovasjon kunne forbedre funksjonshemmedes levesituasjon i Norge og resten av verden. Siden oppstarten i 1999 har MediaLT ledet et titalls forsknings- og utviklingsprosjekter i norge, og deltatt i flere internasjonale forskningsprosjekter. I 2002 mottok Morten Tollefsen og Magne Lunde IT-bransjens kompetansepris (Rosing) for sitt  forsknings- og utviklingsarbeid.  Kompetansen fra forsknings- og utviklingsaktiviteten er blant annet anvendt til å bygge opp høykvalitets IT-opplæring for funksjonshemmede. Noe som før var en mangelvare i Norge, og som har påkalt internasjonal oppmerksomhet og ført til internasjonal bistandsaktivitet. Over 60 sterkt synshemmede har fram til nå fullført alle syv modulene i IT-sertifikatet Datakortet.

En av MediaLTs tyngste satsinger i årene som kommer er norsk taleteknologi. Grunnlaget for satsingen er lagt i SMUDI-prosjektet, der det blant annet er utviklet en ny norsk talemotor.

Et annet område som blir viktigere og viktigere er nettsider og tilgjengelighet. På dette området har MediaLT markert seg som en av de ledende miljøene i Norge og fått stadig mer å gjøre.

Den beste gaven vi kan få som 10-års jubilant, er å høre fra deg: Hva du synes om oss som firma, hva vi kan bli bedre på, ting dere synes vi gjør bra, gode ideer til nye prosjekter, teknologiske områder vi bør ta tak i osv, osv. Alt du mener det kan være interessant for oss å få tilbakemelding om. Vi setter derfor stor pris på om du sender oss en epost (info@medialt.no) eller ringer: 21 53 80 10.

Stemmestyring av PC

Nå kan du snart styre PCen med norske talekommandoer!

MediaLT har i samarbeid med det svenske firmaet Veridict fått støtte til å utvikle kommandostyring til et ferdig produkt. Både prosjektet og det nye hjelpemidlet har fått navnet VOMOTE. Bakgrunnen for det norsk-svenske prosjektet er arbeidet som er utført i SMUDI-prosjektet. Dette arbeidet ledet våren 2009 frem til en prototype for kommandostyring på norsk. Denne prototypen skal nå utvikles til et hjelpemiddel for funksjonshemmede.

Høsten 2008 innledet MediaLT et samarbeid med det svenske selskapet Veridict og IBM på feltet taleteknologi. Dette samarbeidet førte fram til utviklingen av en ny norsk talemotor, som ligger til grunn for utviklingen av kommandostyringsløsningen. De første ttestene av prototypen for kommandostyring var så lovende at det raskt ble et ønske om å utvikle prototypen til et ferdig produkt. Veridict og MediaLT gikk derfor sammen om å søke Innovasjon Norge og Tilvekstverket i Sverige om støtte til prosjektet VOMOTE fra programmet svensk norsk næringslivssamarbeid. I skarp konkurranse med mange andre prosjekter ble prosjektet VOMOTE innvilget støtte.

VOMOTE er en engelsk forkortelse og står for Voice Remote, og er også det foreløpige navnet på    det komplette hjelpemidlet som skal utvikles. VOMOTE skal kunne kobles til en PC, og skal gjøre det mulig å styre  datamaskinen helt eller delvis ved hjelp av menneskelig tale. Målsetningen er at VOMOTE skal utvide, forenkle og effektivisere bruken av teknologi for ulike grupper av funksjonshemmede. Produktet, som kommer til å bli unikt i sitt slag, utnytter avansert programvare for talegjenkjenning, som tolker og forstår brukerens tale og stemmekommandoer og omsetter dette til tekst og kommandoer i datamaskinen. brukeren skal kunne tale naturlig og kontinuerlig uten pauser mellom ordene. VOMOTE svarer og gir hele tiden tilbakemelding til brukeren gjennom en menneskelig røst som skapes ved hjelp av kunstig tale.

Prosjektet vil pågå fram til 31. mars 2010, og på dette tidspunktet skal også hjelpemidlet være ferdig utviklet.  Før dette vil det bli gjennomført brukertester, og arbeidet vil bli gjennomført i tett kombinasjon med SMUDI-prosjektet for å få til et best mulig resultat. VOMOTE er midt i kjernen av MediaLTs visjon om å skape nye teknologiske muligheter for funksjonshemmede.

Kurset universell teknologi

Kursene i Universell teknologi har vært en suksess, og vi setter derfor opp et nytt kurs våren 2010. For oss er det utrolig artig at til og med anerkjente IKT-medier som digi.no skriver om kurset på sine sider! Det første kurset i "Universell teknologi" ble arrangert våren 2009. Selv om det første kurset var en "pilot", må vi kunne si at det ble en stor suksess! derfor fulgte vi opp med et nytt kurs høsten 2009, og tilbakemeldingene på dette kurset var like gode.  

Den 1. januar 2009 trådte den nye diskriminerings- og Tilgjengelighetsloven i kraft, og det er nå et stort behov for kompetanse i alle ledd som blir berørt av loven. Vi tror at dette kompetansebhovet er en av hovedforklaringene til den gode interessen for kurset.

Det legges stor vekt på at kursdeltakerne skal få en praktisk forståelse av hva det vil si å være funksjonshemmet og bruke IKT. Vi mener denne forståelsen er helt nødvendig, dersom universell utforming skal få gjennomslag på dette fagfeltet. derfor består også kurset av en tre dagers samling, der det vil bli gitt en praktisk innføring i hvordan funksjonshemmede bruker IKT.

Vi tror kurset er nyttig for veldig mange og ser at det har en bred målgruppe: alle som i en eller annen sammenheng har ansvar for å ivareta universell utforming på IKT-området, f.eks: Offentlig ansatte med ansvar for innkjøp, Nettansvarlige i offentlige og private virksomheter, Webdesignere og webutviklere, Ansatte i brukerorganisasjoner,  Politikere med IKT og/eller universell utforming som ansvarsområde, Medlemmer i kommunale råd for funksjonshemmede, Ansatte i offentlige og private kompetansesentre for funksjonshemmede, Ansatte i NAV, Forsknings- og utviklingsmiljøer som arbeider på feltet IKT og funksjonshemmede, Ansatte innen høyere utdanning på IKT-området - og alle andre interesserte.

Påmeldingsfrist er den 10. JANUAR 2010 og kursoppstart er 20. januar 2010. Påmelding gjøres til MediaLT på epost: info@medialt.no eller telefon:  21 53 80 10. Kursavgiften er 10.000,- kroner.

Kursprogram og mer informasjon kan du finne på: http://www.medialt.no/news/invitasjon-til-kurs-i-universell-teknologi-vaaren-2010/637.aspx.

Full fres i Bhutan

Bhutanske lærere har nå også startet å undervise voksne i bruk av teknologi! Det første yrkesrettede kurset er avviklet på blindeskolen, og MediaLT var med først og fremst for å hjelpe til dersom det oppstod problemer. Det gikk flott, og rett over nyttår er det klart for et nytt kurs!

Tanken i Bhutan-prosjektet har hele tiden vært å lære opp lærerne. Fem lærere fikk undervisning i Norge. Opplæringen inneholdt blant annet Datakort-sertifisering og bruk av datatekniske hjelpemidler. Fire av lærerne har undervist elever på blindeskolen i Khaling. Alt da de var i Norge startet lærerne å hjelpe andre. Den femte læreren, Pema Chhoegyel er ansvarlig for et mindre IKT-senter i Timphu, og han har der startet med å hjelpe blinde i gang med PC og skjermleser.

Etter at lærerne var i Norge har de laget en egen fagplan for yrkesrettede kurs. Fagplanen inneholder utvalgte emner i Word, Epost, bruk av nettleser etc.

En kursdeltaker fra det første yrkesrettede kurset sa: "I had no knowledge about computers at all before this course, so this has helped me a lot. The course has been very good and the teachers are very knowledgeable. I’m very happy to participate in this course.", Tshering Phuntsho

Vi har skrevet to blogger fra utreisene til Bhutan. På den første bloggen finner du også en god del fine bilder:

Uni-Tech 2010

I mai 2010 skal ressursnettverket Universell IKT arrangere en internasjonal konferanse om IKT og universell utforming.

Vi håper at alle som jobber med FoU innen IKT og funksjonshemmede vil delta og sende inn bidrag til konferansen.

Siden språket vil være engelsk på Uni-tech 2010 er invitasjon etc. også på engelsk. Les mer om konferansen på: http://www.medialt.no/news/uni-tech-2010--international-conference-on-universal-technology/629.aspx.

Måling av universell utforming på nett, 4 desember

Vi inviterer til fagseminar om utfordringer knyttet til måling av universell utforming på nett, samt til presentasjon av måleresultater. Bak fagseminaret den 4. desember står prosjektet eGovMon og ressursnettverket Universell IKT. eGovMon-prosjektet utvikler metodikk og programvare for å evaluere kvaliteten på nett-tjenester. Ressursnettverket Universell IKT består av en rekke fagmiljøer og enkeltpersoner som jobber med teknologi og universell utforming, og som arbeider med å sette fokus på utfordringer og muligheter på dette fagområdet.

Seminarets hovedtemaer: Muligheter og utfordringer ved måling av universell utforming på nett, Et helhetsperspektiv på hva det vil si å gjøre nettsider universelt utformet, En sammenlingning av resultater fra Norge.no og eGovMon, Presentasjon av de første foreløpige målingene av transparens, En bedret forståelse av hvordan målinger kan brukes for målrettede forbedringer av nettsteder for innbyggerne og forvaltningen.

Program, påmelding, veibeskrivelse osv: http://www.medialt.no/news/fagseminar---maaling-av-universell-utforming-paa-nett-4-desember/630.aspx.

Norge universelt utformet 2025

Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 er et viktig dokument. Jeg har lest gjennom handlingsplanen og spesielt konsentrert meg om IKT. Handlingsplanen er sektorovergripende og inneholder både tverrsektorielle og sektorielle tiltak. Regjeringen prioriterer fire innsatsområder i handlingsplanen for universell utforming og tilgjengelighet. Det er uteområder/planlegging, bygninger, transport og IKT. Følgende står på regjeringen.no:

Regjeringens visjon er at Norge skal være universelt utformet innen 2025. Dette motvirker diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne og gir bedre omgivelser for hele befolkningen. Regjeringen legger opp til skrittvis gjennomføring av den mest omfattende satsingen på universell utforming noensinne. 

Dette er en ambisiøs og antakelig langt på vei umulig oppgave. Likevel er det viktig og positivt at regjeringen fronter universell utforming så sterkt. Det er også positivt at handlingsplanen tidfester spesifikke tiltak og plasserer ansvar for gjennomføring. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ble iverksatt 1. januar 2009. På noen områder, som innenfor IKT, er det lovfestede krav til når universell utforming skal være gjennomført. I "Norge universelt utformet 2025" brukes Antidiskrimineringsloven som strategi og verktøy for IKT. Jeg tror dette er fornuftig. Nedenfor har jeg likevel valgt å se litt nærmere på en del tiltak i handlingsplanen. Fordelen med web (og epostlister) er jo at sånne som meg kan få synse litt, men om noen bryr seg om mine meninger er vel heller tvilsomt!

Handlingsplanen kan lastes ned fra: http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/tema/nedsatt_funksjonsevne/norge-universelt-utformet-2025.html?id=561345. Litt overraskende for meg, men filformatene på dokumentene du kan laste ned er Microsoft Word og PDF. Siden offentlig standard er HTML, PDF og ODF hadde jeg forventet at html skulle brukes dersom opprinnelig utseende av dokumentet ikke var viktig. PDF skal brukes når utseendet skal bevares. Her er det lagt ut både PDF og tekstbehandlingsformat, så opprinnelig utseende regnes vel ikke som kritisk, da.

2.1 Overordnede mål for planen: Handlingsplanen skal støtte opp under implementeringen av ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov, ny plan- og bygningslov og annen ny lovgivning som omhandler universell utforming. Handlingsplanen skal også bidra til å oppfylle Norges forpliktelser ved en ratifisering av FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne.

Bruk av rettslige virkemidler inngår som en viktig del av den samlede strategien for å fremme universell utforming. Det blir spennende å se i praksis hvordan virkemidlene vil bli brukt innen IKT.

3.4 IKT: Regjeringens hovedmål for IKT - politikken generelt er et informasjonssamfunn for alle, jfr. St meld nr. 17 (2006-2007). Norge er blant de fremste landene i verden når det gjelder tilgang til og bruk av IKT. Når store deler av samfunnet er rettet mot digitale løsninger bidrar dette til at konsekvensene ved å stå utenfor blir større, særlig gjelder dette eldre og funksjonshemmede.

Et informasjonssamfunn for alle er et bra mål for norsk IKT politikk. Antidiskrimineringsloven er imidlertid ikke tilstrekkelig for å oppnå dette, og skal Norge bli universelt utformet på ordentlig må nedslagsfeltet for loven utvides. Antidiskrimineringsloven dekker "almennheten", men full frihet til deltakelse, f.eks. i små nisjegrupper er en viktig demokratisk og sosial rettighet. Hvis jeg f.eks. er veldig interessert i korpsmusikk og i tillegg er så flink til å spille at jeg tilbys jobb i et offentlig støttet orkester, krever ikke et universelt utformet Norge at jeg da får noter i et tilgjengelig format (i mitt tilfelle f.eks. i et elektronisk format)? Dette dekkes ikke av loven. Jeg skal spare leserne for flere eksempler, men det er en viss fare for at Antidiskriminieringsloven og "Et informasjonssamfunn for alle" langt fra sikrer et universelt utformet Norge. Følgende tidsfastsatte mål er satt:

  • All ny IKT rettet mot allmennheten skal være universelt utformet fra 2011.
  • All eksisterende IKT rettet mot allmennheten skal være universelt utformet innen 2021.

Strategien for å oppnå universell utforming av IKT er å bruke Antidiskrimineringsloven for alt denne er verdt:

Ettersom kravene vil måtte foreligge ett år før ikrafttredelse, må standarder/ retningslinjer for de sentrale IKT - løsningene være etablert før 1. juli 2010. Det betyr at forskrift og underlag til forskriften må foreligge innen samme frist. Når det gjelder hvilke IKT - løsninger som skal omfattes gjelder det først og fremst nye IKT- løsninger som underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner, og som også er hovedløsninger rettet mot eller stillet til rådighet for allmennheten.  Det skal også igangsettes arbeid med indikatorer.

Et annet strategisk tiltak er kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder:

DIFI arbeider med kvalitetsmerking av offentlige nettsider (statlige og kommunale) med tanke på tilgjengelighet og kvalitet. Om lag 700 offentlige nettsteder blir årlig vurderte etter 36 kriterier innenfor områdene tilgjengelighet, brukskvalitet og innhold. Vurderingene måler status og setter fokus på problemstillinger og områder som offentlige forvaltningsorgan og nettsteder har et særlig ansvar for å følge opp. Resultatet av kvalitetsvurderingene blir presentert på nettstedet Norge.no og den enkelte nettsiden får tildelt stjerner etter totalt oppnådd poengsum på nettstedet. Resultatet fra 2008 viser at det er en framgang sammenlignet med året før.

Forskningsrådet har et tverrfaglig program som inngår i regjeringens strategi:

IT Funk er en tverrgående satsning knyttet til personer med nedsatt funksjonsevne, universell utforming og ny teknologi. Satsingen er tilknyttet Norges forskningsråd og finansieres med blant annet med 5,6 millioner kroner årlig av Barne- og likestillingsdepartementet.  Målet med satsningen har vært å bidra til økt tilgjengelighet til informasjons- og kommunikasjonsteknologi for personer med nedsatt funksjonsevne ved at IKT - baserte produkter og tjenester som introduseres i det allmenne markedet skal kunne brukes av alle. Gjennom flere år har satsningen utviklet en unik arbeidsmodell med et tett samarbeid mellom næringsliv, FoU-miljøer, brukerorganisasjoner og offentlige instanser. IT Funk ble fra og med 2007 videreført i seks nye år.

Ideen med IT Funk er god, dvs. at det er et tverrfaglig program. På den måten sikres kvaliteten i FoU-prosjekter ved at også IKT-prosjekter rettet mot mennesker med nedsatt funksjonsevne konkurrerer med andre søknader om å få støtte. Bevisstheten om UU vil også øke i Forskningsrådets andre programmer på denne måten. Jeg kunne likevel ha ønsket meg at IT Funk hadde fått nok midler til også å finansiere større hovedprosjekter: særlig med tanke på alle utfordringene som faktisk knyttes til UU og IKT. Norges Forskningsråd har ikke UU som et hovedområde i noen programmer, og da Ressursnettverket for UU foreslo å ta inn UU som et kriterie på lik linje med miljø etc i alle prosjektsøknader ble det negativt svar: http://www.medialt.no/news/sikre-universell-utforming-i-all-ikt-forskning/219.aspx.

Strategier er bra, men for oss ikke-politikere er konkrete tiltak også spennende.

Tiltak IK1 Hovedprosjekt for å avklare universell utforming innen IKT: Tiltaket omfatter kartlegging av hva som skal anskaffes, hvem som har ansvaret, organisering av tilsyn, utarbeidelse av forskrift, informasjonsmateriell mv. Tiltaket er knyttet opp mot diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Det er avsatt 5,5 millioner kroner til gjennomføring av tiltaket. Gjennomføring: Fra 2009 Ansvarlig: Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Dette ser ut til å være et stort prosjekt (får f.eks. like mye støtte som IT Funk). For meg er det vanskelig å se hvilke konkrete resultater dette tiltaket vil føre til. Flere av stikkordene i tiltaket er imidlertid viktige, og antakelig helt nødvendige for å kunne bruke de virkemidlene regjeringen ønsker i forbindelse med universell utforming.

Tiltak IKT2 Universell utforming på internett: Det nyopprettede direktoratet DIFI skal være pådriver for økt kvalitet og tilgjengelighet på informasjons og tjenestetilbudet på internett. Gjennomføring: Fra 2009 Ansvarlig: Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Dette synes jeg ser mer ut som videreføring av kvalitetskontrollen av offentlige nettsteder enn et tiltak som går direkte på universell utforming. Teksten beskriver det generelle ansvaret DIFI har, ikke konkrete UU tiltak. Vurderingen av offentlige nettsider har hatt en positiv effekt. Jeg blir ofte kontaktet av nettansvarlige for offentlige nettsteder som nettopp gir uttrykk for at de ønsker økt tilgjengelighet pga evalueringen.

Tiltak IKT3 Evaluering av digitale læringsplattformer: Sikre at digitale læringsplattformer i skoleverket ivaretar behovene for brukere med nedsatt funksjonsevne. Gjennomføring: 2009 Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet. Digitale læringsplattformer er viktige, men det er overraskende at det trekkes inn som et eget tiltak i handlingsplanen. Siden tittelen inneholder "evaluere" forstår jeg det slik at det skal tas tilgjengelighets- og brukbarhetssjekker av eksisterende plattformer. Ring meg, så skal jeg gjerne si litt om de vanligste plattformene (og gjerne stå for evalueringen også) - så kan vi kanskje sammen "Sikre at digitale læringsplattformer i skoleverket ivaretar behovene for brukere med nedsatt funksjonsevne". Her er det faktisk kun snakk om kompetanse, dvs gjøre et skikkelig håndtverk mht brukbarhet og tilgjengelighet. Når dette er sagt er jeg veldig glad for at læringsplattformer nevnes i handlingsplanen. Bare så synd det brukes midler på å evaluere i stedet for å handle. Det er over 10 år siden et av de største firmaene i denne bransjen kontaktet meg nå, og jeg har hatt kontakt med dem mange ganger siden. Systemet deres er imidlertid dårlig, og strengt talt har de vel bare brukt meg når de trenger en eller annen form for PR-hjelp. Leverandøren har fått mye pepper, så jeg skal nøye meg med å si at jeg ikke er imponert av hverken brukergrensesnittet generelt eller graden av universell utforming. Dette er uheldig for funksjonshemmede elever, foresatte, ansatte ved skolene og alle andre som må bruke læringsplattformen.

Tiltak IKT4 Styrket tilrettelegging for døve og hørselshemmede i TV og på kino: Det vil bli vurdert om det bør stilles generelle krav om teksting og tegnspråktolkning på fjernsynsområdet mv. . Tilskudd til testing av norske filmer på kino for hørselshemmede er overtatt av FILM&KINO fra og med 2009. I løpet av de nærmeste årene vil digitaliseringen av kinoene føre til at den fysiske tekstingen blir langt rimeligere og distribusjonen av tekstede filmer blir enklere. I den digitale framtid vil det bli vurdert om  kopier av norske filmer som får produksjonstilskudd skal inkludere mulighet for visning med tekst. Prosessen med overgangen til digital kino vil skje i perioden 2009 - 2014. Det vurderes krav om teksting av alle norske filmer i produksjonstilskuddet. Gjennomføring: 2009-2014 Ansvarlig: Kultur- og kirkedepartementet. Det er flott å tilrettelegge kino for hørselshemmede, men dette er faktisk ikke den eneste gruppen med spesielle behov. Synshemmede har like stor rett til å gå på kino, og synstolking er ikke ressurskrevende! Det er skuffende, ja faktisk helt urimelig at synstolking ikke nevnes med et eneste ord i handlingsplanen! Jeg har hørt at FILM&KINO også har fått ansvar for synstolking på DVD. Inntil det motsatte er bevist regner jeg med at det er en glipp fra regjeringen at synstolking ikke nevnes i dette eller andre tiltak og at synstolking skulle vært nevnt sammen med teksting for hørselshemmede.

Tiltak IKT5 Utvikling av teknologi for talegjenkjenning: Muligheten for utvikling av teknologi for talegjenkjenning på norsk er under utredning. Gjennomføring: 2009-2013 Ansvarlig: Kultur- og kirkedepartementet. Her kan vel ikke regjeringen ha fulgt helt med, vel? MediaLT er i full gang med utvikling, så mulighetene trenger regjeringen ikke å utrede. Det er mulig å utvikle norsk taleteknologi. Nylig er det også utlyst et anbud om talegjenkjenning i forbindelse med teksting av TV-sendinger. Så her bør midlene gå til utvikling ikke utredning! Denne utviklingen koster selvsagt en del, men for mange funksjonshemmede kan talegjenkjenning bli fantastisk! Se: http://www.medialt.no/redirect/280.aspx.

IKT er sektorovergripende i mange tilfeller. I handlingsplanen står det blant annet:

Det foreligger blant annet standarder tilgjenglighet til web-sider, ...

Her er det naturlig å anta at det spesielt siktes til WCAG (evt. standardene ARIA, ATAG og UAAG) alle fra WAI: http://www.w3.org/WAI/. Imidlertid er dette standarder for tilgjengelighet - ikke universell utforming. Spesielt for pålagte offentlige tjenester vil UU være helt nødvendig, og prinsipper som "enkel i bruk", "forståelig" osv må implementeres i praksis. Dette finnes det faktisk ikke standarder for! Foreløpig finnes det ikke engang standarder for digital brukerkompetanse som inkluderer mestring av datatekniske hjelpemidler mm. Jeg tror nettopp det å definere digital brukerkompetanse er viktig (enkelt er det ikke) for å oppnå suksess innen IKT for "Tiltak IS2" nedenfor: standarder for universell utforming. 

Tiltak IS1 Etablering av indikatorsystem for måling av universell utforming  : Det etableres et indikatorsystem for universell utforming på områdene IKT, transport, bygninger og anlegg og uteområder. Det legges fram plan med tidsfastsetting av når indikatorene skal være operative i 2009. Gjennomføring: Fra 2009 Ansvarlig: Barne- og likestillingsdepartementet m.fl. Jeg er spent på hvilke indikatorer som kommer innen IKT!

Tiltak IS2 Utvikling av standarder for universell utforming: Det utvikles standarder for universell utforming. Viktige områder er bygg, uteområder, transport og IKT. Gjennomføring: Fra 2009 Ansvarlig: Barne- og likestillingsdepartementet m.fl. Jeg er spent på hvilke standarder som kommer innen IKT! Disse standardene vil bli viktige, og for å hjelpe produsenter av maskin- og programvare er det naturligvis nødvendig å få disse standardene på plass siden Antidiskrimineringsloven snart skal håndheves!

Tiltak IS3 Inkorporere systematisk universell utforming i standardiseringsarbeidet fra forbrukersiden: Det vil bli igangsatt prosjekt med sikte på å kartlegge spesifikasjoner for tilgjengelighet og universell utforming av tjenester på ulike områder.  Kartleggingen følges opp av konkret standardiseringsarbeid innen varer og tjenester. Gjennomføring: Fra 2009 Ansvarlig: Barne- og likestillingsdepartementet. Hadde vært nyttig om handlingsplanen også var konkret, dvs. nevnte eksempler på hva slags standardiseringsarbeid som skal følges opp. Standardisering er jo ofte tidkrevende greier, så jeg antar at det eksisterer tanker om hvilke standarder som skal følges opp. Ellers kan det virke som om flere tiltak overlapper hverandre en del, i alle fall for meg. Kartleggingen her kan f.eks. virke som en forutsetning for "Tiltak IS2".

3.5.3 Kommunikasjonspolitikken: Tiltak KOM1 Statlig kommunikasjonspolitikk med sterkere vekt på at alle innbyggere skal inkluderes.  Regler og normer for universell utforming legges til grunn for statlige virksomheters kommunikasjonsarbeid.  Det tas hensyn til at personer har ulike behov og forutsetninger for å kunne motta statlig informasjon. Dette kan ha bakgrunn i språk, kultur, funksjonsevne, manglende kompetanse eller manglende tilgang til digitale medier. Budsjett for tiltaket i perioden 2008-2010 er 4,2 millioner kroner. Gjennomføring fra: 2008 Ansvarlig: Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Dette høres bra ut! Personlig har jeg (som enkelte vet) engasjert meg litt i forb. med valg av filformater mm. Her kan det imidlertid også se ut som om regjeringen vil gå lengre, dvs. også se på bruken av formatene. Supert!

Tiltak KOM2 ”Klart språk” prosjektet skal gjøre det lettere å lese offentlig informasjon Tiltaket skal bidra til å oppnå klart språk i offentlige, skjema, standardbrev, nettsider mv. Prosjektet har flere delprosjekter, blant annet en klarspråkpris, nettstedet klarspråk.no og støtte til lokale tiltak. Gjennomføring fra: 2009 Ansvarlig: Fornyings- og administrasjonsdepartementet. De som har lest offentlige nettsider, rapporter, utredninger, lover, retningslinjer osv. skjønner nok at dette tiltaket er nødvendig og jeg sier ikke mer! Jo, forresten: språket i denne handlingsplanen er slettes ikke verst!

3.5.4 Barn og unge: Det at barn og unge nevnes spesielt i handlingsplanen for UU er bra. Jeg synes desverre ikke IKT trekkes frem nok. IKT er en vesentlig del av hverdagen til mange barn og unge: på skolen og i fritidsaktiviteter.

Tiltak FOU1 Nyskapingsprogrammet ”Innovasjon for alle”. Videreutvikling og oppfølging av satsingen Design for alle i Norsk Designråd i form av ny plan med bredere og lengre perspektiv. Universell utforming av varer og tjenester og internasjonal kontakt vil bli lagt vekt på i programmet. Njaa, litt skeptisk. Hvor mange funksjonshemmede har fått glede av dette arbeidet til nå? Designpriser mm er sikkert med på å øke oppmerksomheten, og kanskje jeg ikke har noen grunn til å være skeptisk! Det er bare det at alle vi med funksjonsnedsettelser har sett mange priser og hørt mange fine ord, men praktiske resultater er så mye mere verdt (så kan man jo skryte litt av det man har gjort etterpå). Skjønner ikke helt hvorfor dette står i kapittelet om barn og unge.

Tiltak FOU2 Samfunnsøkonomisk nytte universell utforming Flere departementer og statsetater har fått utført kostnadsberegninger og beregninger av samfunnsøkonomisk nytte ved universell utforming. Det er behov for å søke fram til bedre metodikk for nytteberegningene og mer presise tall for kostnader ved gjennomføring av universell utforming. Gjennomføring: Fra 2009 Ansvarlig: Barne- og likestillingsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet. Dette tror jeg kan bli veldig spennende! For oss som jobber med UU er det lett å si at alle har nytte av denne fokuseringen, at det er lønnsomt osv. Men det å få tall er bra! Regner med at dette ikke kun går på barn og unge.

Tiltak FOU3 Universell utforming innen universitets- og høyskolesektoren Nasjonal pådriverenhet ved Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet skal medvirke til å iverksette, følge opp og revidere handlingsplaner for universell utforming ved universiteter og høyskoler. Pådriverenheten følger også opp plan for kompetanseheving av universell utforming i utdanningsinstitusjonene. Dette innebærer blant annet å inkludere universell utforming i læreplaner og å øke kompetansen hos faglig personale. Gjennomføring: Fra 2009 Ansvarlig; Kunnskapsdepartementet. Her er vel også digitale læringsplattformer et aktuelt område.

Tiltak FOU4 Forskning og kompetanse om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage Program for praksisrettet forskning, opplæring og utvikling i barnehagesektoren. Gjennomføring: Fra 2009 Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet. Vet ikke om dette punktet dekker IKT? Hvis svaret er ja: Husk at det som er gøy for barna er viktig! Alt for mye innen IKT og funksjonshemmede har handlet om pedagogikk! Underholdning er viktig for alle: noen mener det er et primærbehov hos mennesker. For barn er det enda viktigere: lek og lær!

Tiltak FOU5 Enhetsskolen og universell utforming Undersøkelse av hvilke faktorer som ligger til grunn i skolen og hos skoleeier når det gjelder å møte utfordringene med mangfoldet i elevmassen i grunnskolen. Undersøkelsen skal bidra til å avklare hvilke spørsmål som bør stilles og hvilke grep som bør tas i planlegging og utvikling av en skole som skal tilby alle en likeverdig skolegang og sikre deltakelse og tilgjengelighet for alle elever. Gjennomføring: Fra 2009 Ansvarlig: Deltasenteret. Også her kommer vel digitale læringsplattformer inn. IKT er viktig i skolen, og av alle de telefonene jeg har fått opp gjennom åra tyder mye på at det er mye å ta tak i innen IKT i skolen! Et eksempel: Skolelinux kan i dag ikke brukes av mennesker som trenger en skjermleser (syntetisk tale).

Digresjon: Jeg fikk en telefon tidligere i dag fra en som hadde lest handlingsplanen. Personen ga flere eksempler på at det står "de funksjonshemmede": ... Kravene til de nye togsettene er utarbeidet i samarbeid med de funksjonshemmedes brukerorganisasjoner... Det høres altså ut som om ingen funksjonshemmede har vært med på å lage handlingsplanen. Jeg legger ofte ikke merke til slike ting selv, men ved å stryke ordet "de" forran funksjonshemmede noen steder i rapporten unngår man denne lille nyanseforskjellen! Bare som et tips til "de" byråkratene som skriver denne typen dokumenter.

- Morten T

Nytt om synstolking

MediaLT har laget egne sider om synstolking: www.synstolking.no. Send oss gjerne tips til stoff som du mener bør være med på siden, eller gi oss en tilbakemelding om hva du synes. Foreløpig finner du informasjon om prosjekter, hva som er synstolket til nå og om hvilke nye produksjoner som er på gang.

Synstolking på kino: Interessen for den tilrettelagte kinovisningen på Ringen kino var overveldende. I tillegg til TV2, Norgesglasset og kulturnytt i NRK, Dagbladet og P4, har ca 50 aviser i Norge skrevet om kinovisningen. Onsdag 25 november ble Bestevenner vist med synstolking på Ringen kino. Her fikk alle som hadde behov for det utlevert trådløse mottakere og headsets for å motta det synstolkede lydsporet. Etter noen startproblemer, ble det en svært vellykket filmkveld med mange fornøyde kinogjengere. Vil du høre radioinnslag og se video finner du dette på: http://www.medialt.no/news/vellykket-visning-av-bestevenner/646.aspx

WCAG 2.0

Andre versjon av verdens mest kjente retningslinjer for tilgjengelighet på nett er nå et år gammel. MediaLT har etablert rutiner for brukertesting av nettsteder som følger denne standarden. For de som ikke kjenner WCAG har vi skrevet en kort introduksjon på: http://www.medialt.no/news/wcag-20/567.aspx.

Vår første erfaring med bruk av standarden fikk vi alt før den var ferdig. Mange av retningslinjene og testmetodikken ble brukt da vi sjekket tilgjengeligheten på populære nettsteder for Deltasenteret. Ikke overraskende viste det seg at alle nettsteder kan gjøres mer tilgjengelige. Les om resultatene på: http://www.medialt.no/news/test-av-tilgjengelighet-paa-populaere-nettsteder/579.aspx.

I mai hadde ressursnettverket gleden av å arrangere et internasjonalt seminar om WCAG. Arrangementet var svært lærerikt og spennende, og interessen for å delta var stor. Du kan lese om arrangementet (og laste ned presentasjoner) på: http://www.medialt.no/news/wcag-20-opportunities-challenges-and-new-ideas/603.aspx.

MediaLT får ofte spørsmål om vi kan bidra i utvikling av nye nettsteder eller gi råd mht. universell utforming på eksisterende nettsteder. Svaret er ja, så ønsker du hjelp med dette er det bare å ta kontakt med oss!

Lydteksting på NRK

Fra og med sommeren 2010 vil NRK tilby lydteksting i alle sine kanaler. tjenesten vil være gratis og tilgjengelig for alle, fordi ingen behøver å kjøpe nye mottakerbokser. Lydteksting vil si at tekstingen på TV avspilles ved hjelp av kunstig tale. Synshemmede og andre som har problemer med å lese kan dermed få tilgang til tekstingen.

Etter tre års arbeid ble Lydtekst-prosjektet avsluttet den 31. desember 2008. Hovedmålet i  prosjektet var å få etablert en tjeneste for lydteksting, og vi er derfor veldig glad for at vi til slutt klarte å nå dette målet.

alle mottakerbokser på markedet har et valg for språkinnstillinger. Dette gjelder uansettt om signalene mottas via antenne, kabel eller parabol. NRK vil benytte dette valget for å distribuere lydtekstingen.

For at det skal bli enklere å høre lydtekstingen, vil TV-lyden bli dempet når lydtekstingen kommer inn. Av denne grunn planlegger NRK å distribuere en ferdigmikset sending av lydtekstingen og TV-lyden. Dette betyr at brukerne kan velge mellom to alternativer: enten å høre på den rene TV-lyden eller en ferdigmikset sending. valget falt på denne løsningen, fordi vi ønsket en så universell utformet løsning som mulig. Vi ønsket å unngå at brukerne måtte kjøpe egne mottakerbokser for å kunne ta imot lydtekstingen, samt å finne fram til en løsning som sikret at lydtekstingen var tilgjengelig uansett om hustanden var tilknyttet via antenne, kabel eller parabol. dermed sikret vi at lydtekstingen vil være tilgjengelig for alle uten noen ekstra kostnader.

Ulempen med denne løsningen er imidlertid at alle må høre på det samme, samt  at det ikke vil være mulig å bestemme nivået på ferdigmiksen selv. Med en egen mottakerboks ville begge disse to delene vært mulige. Egne mottakerbokser gir muligheten til at en person kan høre på lydtekstingen via øretelefoner, mens en annen person samtidig kun hører den "reneTV-lyden". Videre ville brukeren med en egen mottakerboks selv ha kunnet stille hvor høy hun/han ønsker å ha lydtekstingen i forhold til TV-lyden.

 Samme tekniske løsning kan også brukes for distribusjon av synstolking. synstolking vil si beskrivelse av levende bilder, slik at synshemmede og andre som har vanskelig for å tolke levende bilder, får med seg det som skjer. fra om med sommeren 2010 vil derfor NRK kunne sende produksjoner som er ferdig synstolket, f. eks filmer og TV-serier   som er ferdig produsert med synstolking.

Milestone 312 og Plextalk Pocket

Denne gangen presenterer vi to små daisy-spillere. Disse har ikke CD, og bøkene overføres fra en PC.

Milestone 312 er en suveren digital opptaker! En av verdens desidert beste digitale opptakere har blitt enda bedre! Nå får du i tillegg daisy-avspiller, radio, MP3 spiller, lesing av tekstdokumenter og RFID-leser i den ssamme lille boksen! I følge www.daisy.org er Milestone 312 verdens minste DAISY-spiller. Det er rett og slett imponerende: For dette er et produkt som er mye mer enn en lydbokspiller! 50 g med elektronikk er nok for å tilby masse funksjonalitet i 2009! RFID-leser og radio er innebygget i Milestone, men for å aktivisere disse funksjonene kreves en tilleggslisens. Musikk (MP3), daisy, klokke, opplesing av tekst med syntetisk tale og digitale opptak er standard. Du finner mer info på: http://www.medialt.no/news/milestone-312-suveren-digital-opptaker/583.aspx.

Plextalk Pocket (PTP1) kan spille av bøker, musikk og lese opp tekst. I tillegg kan du ta opp høykvalitetsopptak! Dette er verdens første kombinerte lommeformat DAISY-spiller som også kan brukes for å ta opp strukturerte opptak (med overskrifter, sidenummer og annen DAISY-funksjonalitet). Det høres kanskje vrient ut? Sannheten er imidlertid at det er enkelt, faktisk veldig enkelt å få gode opptak! Spilleren er helt topp for alle, og har du en PTR2 er den vel nesten uunværlig! Mer informasjon finnes på: http://www.medialt.no/news/plextor-med-ny-daisy-spiller/596.aspx.

 PIPPI-prosjektet

Forprosjektet Projisert Interaktiv PC-styrings pilotløsning for mennesker med nedsatt bevegelsesevne (PIPPI) ble gjennomført i 2009 med støtte fra ITFunk/NFR. Prosjektet har utviklet og testet interaktiv PC-styring for mennesker med nedsatt bevegelsesevne.

Bruk av standard PC-utstyr er ofte vanskelig for personer med bevegelsesforstyrrelser. Prosjektet Projisert Interaktiv PC-styrings (PIP) pilotløsning for mennesker med nedsatt bevegelsesevne har videreutviklet og testet en ny måte å styre PCen på - ved å styre musepeker og museklikk med fingeren, rett på en bordplate der PC-skjermen er projisert. Forprosjektets hovedmål var å:

Utvikle og teste hensiktsmessigheten i en projisert interaktiv PC-styrings (PIP) løsning for mennesker med nedsatt bevegelsesevne.

MediaLT har i flere tidligere prosjekter kommet i kontakt med PC-brukere med bevegelsesforstyrrelser. Gjennom PIKT-prosjektet (Parkinsons IKT-utfordringer, prosjektnr. 188798) ble en tidlig prototype på en PIP løsning testet til tegning. Det ble da klart at en slik PC-styrings løsning var interessant å se nærmere på for mennesker med redusert motorikk. Spesielt ble det klart at museklikking er et område der det finnes lite hensiktsmessig utstyr for denne gruppen - særlig når klikkingen skal kombineres med høy grad av pekerkontroll.

PIPPI prosjektet har fokusert på å forbedre PIP-prototypen, og spesielt pekerenheten i løsningen. I tillegg har løsningens egnethet blitt undersøkt nærmere: I hvilke situasjoner og for hvilke brukere kan en slik løsning være hensiktsmessig?

PIP-løsningen ble forbedret gjennom en serie på 17 tester med 7 barn i alder 6-15 år, med ulike bevegelsesforstyrrelser.  Barna brukte løsningen til spill og tegning. Flere av barna syntes det var moro å teste, og kunne mestre frihåndstegning uten assistanse. De syntes også det var veldig fint å kunne tegne på bordet "slik som de andre barna".  For en av testerne, en tenåringsjente, var dette første gang hun hadde tegnet helt på egenhånd!

Videre ble løsningen testet av tre personer med Parkinsons Sykdom. Her var fokuset å se om løsningen kunne være et fullverdig alternativ til tradisjonell datamus. Testingen viste at PIP-løsningen gjerne kan brukes til oppgaver som e-post, lesing av nettaviser og generell navigering. Det ble imidlertid klart at prototypen har noen utfordringer knyttet til unøyaktige siktemekanismer.

PIP-løsningen ble også testet over en lenger tidsperiode - en såkalt langtidsstudie. Den ble da utplassert på skolen til et av barna i testene. Dette barnet hadde Cerebral Parese. Langtidsstudien varte i 7 uker, og løsningen ble hovedsakelig brukt i faget Tegning, Form og Farge.Gjennom denne utplasseringen ble det bekreftet at PIP-løsningen kan benyttes, administreres og vedlikeholdes av en ekstern institusjon uten behov for omfattende opplæring. For administrasjon og vedlikehold behøves kun grunnleggende IKT-kunnskap hos en person - her skolens IKT-ansvarlige. Den nødvendige kompetansen for å få løsningen til å fungere krever kun basiskunnskap hos en sluttbruker.

Øvrige funn samsvarer med resultatene fra prosjektet Parkinsons IKT-utfordringer (prosjektnr.188789) som blant annet konkluderte med at det er store individuelle forskjeller innenfor brukergruppen med Parkinson. Resultatene viste at det er nødvendig med individuell tilpasning av løsningens pekerenhet med hensyn til trykktype, trykksensitivitet og trykkmetode. Det bør i videre arbeid med løsningen legges til rette for trykkmuligheter både med finger og med hånd, og eventuelt også andre trykkmetoder. Det ble detektert svært ulike krav til løsningens skjermstørrelse. For noen måtte skjermflaten være nokså stor, med store trykkflater, for at det skulle bli enkelt å treffe elementer som menyer og knapper. For andre var en stor skjermflate å bevege hånden over svært utmattende og belastende for muskulatur.  Det var derfor en svært positiv egenskap ved PIP-løsningen at den projiserte PC-skjermen kan skaleres til en størrelse som passer brukeren. Denne graden av individuell tilpasning er ikke mulig ved en tradisjonell touchflate.

Brukerkompetanse-prosjektet (UUC)

Erfaring og testing er nødvendig for å lage brukervennlige nettsider. WCAG er et sett med retningslinjer for å sikre at web også kan brukes av funksjonshemmede. Brukerkompetanse er imidlertid nødvendig - også når nettsider er tilgjengelige og brukbare. MediaLT ønsker å definere denne brukerkompetansen, og er veldig interessert i synspunkter og kontakt med andre som jobber med liknende problemstillinger.

MediaLT har i mange år jobbet med brukertesting av nettsider. Vår erfaring er at mange mennesker sliter med nettsider selv om det har vært fokus på universell utforming når sidene lages. For å gi gode råd i utviklingsprossesser og vurdering av eksisterende nettsider har vi et behov for å kunne definere nødvendig brukerkompetanse. Også i ulike forskningsprosjekter der det skal gjennomføres brukertesting og/eller deltakende design er det ønskelig å kunne ha mer presise kompetansekrav. Med støtte fra IT funk har MediaLT, Deltasenteret, DIFI, Datakortet, Huseby kompetansesenter, Norges blindeforbund og Norsk Forbund for Utviklingshemmede startet et forprosjekt med følgende hovedmål:

Definere nødvendige kompetansekrav for å bruke nettsteder som følger WCAG 2.0 og utvikle et rammeverk for opplæring og testing av ferdigheter.

Det finnes ulike sertifiseringsordninger og kompetansekrav for mestring av PC. Et av de mest kjente er Datakortet. En slik standard er bra, men vil ikke helt kunne brukes for å definere nødvendige kompetansekrav hos alle brukere. Datakortet inneholder krav som ikke er en forutsetning for å bruke web på en hensiktsmessig måte. Et eksempel finner vi i fagplanen (versjon 4.0): "7.1.1.2 Definer og forstå begrepene: HTTP, URL, hyperkobling, ISP, FTP". Selvsagt er det fint å kjenne til disse begrepene, men ikke en forutsetning for å bruke web. På den annen side må enkelte brukergrupper mestre funksjonalitet som ikke beskrives i en standard fagplan. Blinde må f.eks. kanskje kjenne til hvordan skjermleseren kan hoppe mellom overskrifter og vise en lenkeliste.

I dette forprusjektet har vi ikke ambisjoner om å dekke alle forutsetninger og behov. To hovedgrupper er valgt ut: sterkt synshemmede og mennesker med kognitive funksjonshemninger.

Det er meningen å tilby kurs i tilknytning til de kompetansekravene som defineres. Videre vil det være mulig å arrangere tester, f.eks. for å sikre at brukere som skal være med på evaluering av nettsider har nødvendige kvalifikasjoner.

Del på Facebook Del på Twitter Del på e-post