Fri programvare gir muligheter, men også utfordringer for funksjonshemmede!

MediaLT har testet norske Linux-distribusjoner og annen fri programvare med ulik hjelpemiddelteknologi. Er f.eks. Linux et reelt alternativ for blinde på kontorarbeidsplasser eller i studiesituasjoner? Det kommer ann på hvilke arbeidsoppgaver de har, men fri programvare er nok ikke det mest egnede alternativet for den synshemmede gjennomsnittsbrukeren enda.

Skrevet av: Morten Tollefsen - 04.09.2008

Bakgrunn

MediaLT fikk økonomisk støtte av FAD for å gjennomføre et kartleggingsprosjekt knyttet til tilgjengelighet i fri programvare våren 2008.

Fokus i prosjektet har vært norske distribusjoner av Linux og ulike applikasjoner. Vi har også testet Open Office for Microsoft Windows med hjelpemidler for synshemmede. Brukertesting har vært mer sentralt i prosjektet enn litteratursøk og inngående studier av teknisk dokumentasjon. For å få mest mulig ut av prosjektet innenfor de rammene vi har hatt er følgende hovedmetoder benyttet for å komme frem til prosjektresultatene:

• Brukertester ihht. en spesifisert testplan
• Websøking
• Kommunikasjon med funksjonshemmede brukere

Detaljer om testing, valg av utstyr og resultater finnes på prosjektsidene.

Prosjektet har vært svært lærerikt, men det er viktig å presisere at vi naturligvis ikke har testet all fri programvare. Noe av det viktigste i prosjektet har derfor vært å komme med forslag til tiltak og videre arbeid.

Testplan

Det finnes svært mange Linux-distribusjoner og annen fri programvare. Vi har naturligvis ikke kunnet teste alt. Prosjektgruppa utarbeidet derfor en overodnet testplan. Testplanen ble utarbeidet for å avgrense brukertesting til de mest sentrale bruksområdene for bruk av datamaskin i forbindelse med studier og arbeidsliv. Dette betyr at vi i liten grad har sett på underholdning, f.eks. dataspill og medieavspillere. Denne prioriteringen ble ikke gjort fordi underholdning ikke er viktig, men som en nødvendig avgrensing i forhold til prosjektets omfang. Vi har likevel valgt å utrede og teste enkelte applikasjoner som i noen sammenhenger kan regnes som underholdning: DAISY, lynmeldinger, nettlesere og epost. Ubuntu ble brukt til de fleste brukertestene, både på en stasjonær og en bærbar maskin.

Kort om testresultatene

Dette prosjektet har vist at fri programvare, med hovedfokus på Linux, er et spennende alternativ også for funksjonshemmede. Alt i dag kan f.eks. blinde bruke en PC uten å kjøpe programvare! Prosjektet har imidlertid også vist at det må jobbes med kompetanseutvikling, informasjonsspredning og programvareutvikling. Noe av det man må ta tak i er nevnt nedenfor.

For enkle tilpasninger av mus og tastatur finnes det funksjonalitet i Linux som i hovedsak kan sammenliknes med det man finner i nyere Windows-utgaver. Disse tilpasningene er viktige for noen bevegelseshemmede. Mange hjelpemidler for bevegelseshemmede (alternativt pekeutstyr eller tastaturer) kan brukes også i Linux.

DAISY-avspiller: Standarden for digitale lydbøker (multimedia-bøker) heter DAISY. Desverre finnes det ikke avspillere for Linux. Dette bør lages, og her finnes det antakelig kildekode som kan benyttes som et utgangspunkt.

Løsninger for optisk tegngjenkjenning: Et viktig hjelpemiddel for synshemmede og lesehemmede er optisk tegngjenkjenning. I dette prosjektet har vi ikke kunnet gå i dybden, men våre tester tyder på at det kan være behov for å jobbe videre med å finne gode løsninger. I vår testing var OCR delvis ustabilt og/eller kvaliteten på tegngjenkjenningen mangelfull.

Forbedret skjermleser og norsk tale for Linux: Orca heter den eneste aktuelle skjermleseren for Linux (med Gnome). Denne er ikke like god som kommersielle skjermlesere for Windows, men til enkle oppgaver som skriving av epost eller surfing på enkle nettsteder fungerer skjermleseren noenlunde godt. Den norske talen er absolutt ikke god nok. Talen kan imidlertid forbedres, det kan lages nye synteser fra grunnen av eller man kan benytte arbeid gjort i tidligere prosjekter (f.eks. fra NST).

Info-hefte og opplæringsmateriell: Et viktig tiltak for at f.eks. sterkt synshemmede skal komme i gang med Linux er utarbeidelse av grunnleggende og tilgjengelig læremateriell (f.eks. i DAISY-format). Læremateriellet vil også være til god hjelp for lærere mm. Det å bruke en skjermleser er så annerledes enn å benytte det visuelle brukergrensesnittet at god opplæring krever at det tas høyde for dette i fremgangsmåter, valg av programvare, bruk av skjermleserfunksjonalitet osv. Forklaring av tilgjengelighetsfunksjoner for bevegelseshemmede er også viktig og nødvendig. Videre må det tas høyde for at noen mennesker har kombinerte funksjonshemninger. Prosjektgruppa foreslår også at det utarbeides veiledere for programmerere som forklarer hvordan programvare skal utformes på riktig måte.

Nettbasert kompetanseutveksling: Det bør opprettes nettbaserte tjenester som gjør at funksjonshemmede kan dele kompetanse/erfaringer. Dette kan sannsynligvis gjøres helt enkelt vha. epost-lister. Likevel tror vi at det kreves at noen får et ansvar for drift av en slik tjeneste i startfasen.

Tilbud om brukerstøtte rettet spesielt mot funksjonshemmede: En av de absolutt største utfordringene vi har hatt i dette prosjektet er at det finnes nokså lite kompetanse om skjermlesere, skjermtastaturer, spesielle pekeenheter osv. i Norge. Det har derfor vært komplisert å løse tekniske problemer, dvs. mer komplisert enn det man kan regne med at sluttbrukere kan klare på egenhånd. Siden erfaringen med hjelpemidler i Linux er begrenset foreslår vi derfor at det bygges opp et tilbud om brukerstøtte som kan benyttes av enkeltpersoner, lærere, IT-seksjoner osv.

Billig PC: For å øke interessen og kompetansen rundt Linux og fri programvare trengs det flere funksjonshemmede brukere. En måte å få til dette på er å spre PCer kostnadsfritt til en testgruppe.

Lokalisere en fri skjermleser for Windows: Som nevnt innledningsvis var hovedfokus i programvare knyttet til Linux. Vi testet imidlertid Open Office med skjermlesere for Windows. Dette fungerte dårlig, men vi vet at dette er noe det jobbes med. Vi testet også noen gratis skjermlesere for Windows. Disse fungerte nokså bra, og det er helt klart behov for at minst en av disse lokaliseres (oversettes til norsk).

Nyhetsarkiv