Testrapport fra Haukåsen skole

Underholdene programvare for mennesker med sammensatte lærevansker (UPS) er et prosjekt i regi av Norges forskningsråd. I forbindelse med prosjektet, er det utført testing av flere PC og TV spill. Artikkelen gir et sammendrag av noen av disse testene, pluss intervjuer av to elever som har vært med på testing av spill.

Begge elevene som testet ut spill har store motoriske vansker. De er avhengig av rullestol, har problemer med å bruke hendene funksjonelt. Begge mangler dessuten talespråk, og er avhengig av kommunikasjonshjelpemidler for å kunne kommunisere.

Til tross for at de har mange sammenfallende vansker, er de også svært forskjellige med hensyn til interesse for spill. Are er svært interessert i spill, og bruker det meste av fritiden sin på dette. Maria, derimot er ikke veldig opptatt av å spille; hun liker dataprogram der hun for eksempel kan tegne og male.

Begge elevene ga likevel uttrykk for at det var spennende å være med å teste spill, men at mye kan gjøre for at spillene kan bli mer tilgjengelige for mennesker med motoriske vansker. Det blir derfor spennende å se om man kan få til et økt fokus på disse behovene gjennom UPS prosjektet.

Case 1: Are

Beskrivelse av testpersonene

Are er 14 år, og har en progredierende hjernesykdom. Tidligere kunne han snakke og gå, men han har gradvis mistet talespråk og motorisk funksjon. Han er rullestolbruker og har svært dårlig håndkontroll. Han benytter bare den ene hånden (venstre) til betjening av datautstyr, og får også stadig dårligere kontroll på denne. For å kommunisere, bruker han fortrinnsvis en bokstavtavle, men han har også en talemaskin.

 Intervjuet med Are foregår ved at han velger ut bokstaver fra bokstavtavlen. Rune, en av assistentene i klassen til Are var med som hjelper under testingen av spillene. Han var også med under intervjuet, og kom med kommentarer underveis.

 For å styre PC, bruker Are en joystickmus med bryterutganger og et trykkebrett som erstatning for tastatur. Alt går veldig sent, men han klarer det meste selv på PC. På skolen bruker han pedagogisk programvare, tekstbehandling og spill. Hjemme bruker han PC-en fortrinnsvis til spill. Han har mange dataspill hjemme, og spiller hele tiden, hver dag, som han sier i intervjuet. Han liker de fleste spill, men er opptatt av at de skal være enkle å styre, og liker at det er kjente figurer med i spillene.

Spillene som ble testet ut

Vi testet tre PC spill og to X-box spill sammen med Are og Rune. Are fikk selv velge hvilke PC spill han ville teste ut, og han valgte følgende;
  • Harry Potter: De vises stein (Electronic Arts)
  • Harry Potter: Rumpeldunk verdensmesterskap (Electronic Arts)
  • Ringenes Herre: Atter en konge (Electronic Arts)

På X-box hadde vi bare to spill, så her hadde han ikke noe valg. Vi testet ut følgende spill;

  • Microsoft Midtown Madness (Microsoft) - et bilspill
  • SSX3 (Electronic Arts) - snowboardkjøring

Styring av spill

Vurdering av spillene

Are er avhengig av alternative styringsenheter for å kunne betjene PC og X-box. På PC har han en joystickmus (Roller Range fra Gewa AS) som kan kobles til brytere. Tidligere brukte han knappene på joystickmusa for å klikke, men siden han stadig får dårligere motorikk, har knappen som representerer venstre museklikk blitt lagt ut på en bryter. Håndtaket på joysticken kan også tilpasses ut fra motorisk funksjon, og Are har en skumball som håndtak.

Som tastaturerstatning, bruker Are et trykkebrett (IntelliKeys fra HandyTrading). Trykkeplaten har ferdige overlegg med bokstaver og tall, og har også fingerguide (plastplate med hull). Trykkeplaten har fungert godt som tastaturerstatning for Are i flere år, men i det siste er det blitt vanskeligere for ham å bruke platen. På skolen prøves det derfor ut et skjermtastatur som Are kan styre med to brytere.

Det var første gang Are forsøkte X-box da vi gjennomførte testen. Han hadde ikke mulighet til å betjene den vanlige styringsboksen som fulgte med, men vi fikk låne to styringsbokser som var skaffet i USA Den ene er beregnet på spillmaskiner, og er en stor styringsboks med joystick og knapper. Den andre er litt mindre, men har de sammen funksjonene.

Harry Potter: De vises stein

Innstillinger som ble gjort i spillet på forhånd:

  • Lyd; musikken ble tonet ned, og talen ble skrudd opp
  • Styring; flest mulig funksjoner ble lagt til mus, andre nødvendige funksjoner ble forsøkt lagt til taster som lå på venstre side på trykkeplaten
  • Autohopp ble aktivert

Grunnen til at vi forsøkte å få flest mulig funksjoner på joystickmus, er at det var vanskelig for Are å bruke mus og trykkeplate samtidig. Når han ble nødt til å bruke trykkeplaten, var det en fordel at tastene kunne nås på venstre side, slik at han ikke var avhengig av å bevege hånden så langt fra joysticken. Vi opplevde at det var litt plundrete å få til innstillingene, og at det var vanskelig for Are å gjøre innstillingene på egenhånd.

I dette spillet kunne Are bevege figuren omkring med mus, noe som var en stor fordel. Når vi aktiverte autohopp, var han heller ikke avhengig av en hjelper for å kunne hoppe. Enkelte steder i spillet (for eksempel når han skulle tegne en sirkel), måtte han ha hjelp; å holde Enter tasten nede samtidig som han beveget musa var ikke mulig for ham.

Vurdering av spillet:

Spillet ga muligheter for innstillinger av styringsfunksjoner, noe som gjorde at Are kunne beherske de fleste funksjonene selvstendig. Det var også en fordel at det var mye tale, og lite skriftlig informasjon i spillet.

Vi opplevde at Are viste stor innlevelse og glede ved å bruke dette spillet. På egenhånd mestret han det middels bra. Det hadde vært en hjelp for ham hvis flere funksjoner kunne automatiseres, slik som autohopp. Enkelte funksjoner som kun kunne nås med tastatur, burde kunne legges på skjermen som et begrenset skjermtastatur.

Are opplevde selv at dette spillet var greit å bruke, og han likte det godt. Han likte at han kunne bevege figuren rundt i sitt eget tempo.

Harry Potter: Rumpeldunk verdensmesterskap

Dette er et spill som krever rask reaksjon, noe som er vanskelig for Are. Han hadde brukt spillet før, og var svært motivert for å bruke det. Han klarte å gå inn i spillet og gjøre valg på egenhånd. Når han skulle utføre selve spillet, var han avhengig av hjelp.

Are og Rune fikk til et fint samarbeid, der de for eksempel byttet på å styre figurene og å skyte (sentre sluffen). I en annen del av spillet måtte høyre og venstre museknapp benyttes omtrent samtidig (takle motspillere og skyte). Dette var ikke mulig å få til for Are, så han og Rune byttet på å bruke høyre og venstre museknapp.

Vurdering av spillet:

Are var svært motivert for å bruke spillet, men jeg opplevde at han mestret det dårlig. Det var enkelt for ham å forstå oppgavene og gjøre valg. At informasjonene kom muntlig var en fordel.

Spillet krevde imidlertid at han skulle beherske mange knapper på joystickmus og trykkeplate samtidig, noe som ikke var mulig for Are. Han var derfor avhengig av hjelp for å kunne bruke dette spillet. Jeg opplevde at han viste ganske stor innlevelse og glede ved å spille.

Selv forteller han at han synes det var gøy å spille dette spillet, men at det var vanskelig å styre det, fordi det krevde rask reaksjon. Han synes det hadde vært bra hvis det hadde hatt færre funksjoner som skulle betjenes.

Ringenes Herre

Vi fikk litt liten tid til å prøve ut dette spillet, pluss at det var mange forstyrrelser underveis. I etterkant av utprøvingen har Are fått bruke spillet sammen med Rune.

Vurdering av spillet:

Are viste stor tilfredshet og glede ved å bruke dette spillet. Han var fascinert av videosekvensene som dukket opp, men hadde problemer med å forstå teksten (muntlig engelsk og skriftlig svensk). Det var derfor vanskelig for ham å vite hvordan han skulle komme seg framover i spillet.

Styringen ble også vanskelig. Han hadde ikke tilgang til F tastene på trykkebrettet, og var derfor avhengig av at Rune brukte tastaturet parallelt. Flere av sekvensene i spillet gikk dessuten for fort for ham.

Selv sier han at han likte spillet fordi det var slåssing i det. Han synes det var vanskelig av og til, men forteller at han bruker spillet hjemme, og får det bedre til der.

SSX3

Are hadde brukt Playstation tidligere, men kjente ikke til X-box. Han benyttet den største styringsboksen i dette spillet. Han hadde ikke mulighet til å bruke joysticken og knappene på styringsboksen samtidig. Ettersom han kun benytter venstre hånd, og styringsboksen er beregnet for høyrehendte, hadde det vært en fordel for ham hvis knappene kunne vært lagt ut på brytere. Det var dessuten vanskelig å trykke på knappene for Are, det hadde hjulpet for ham hvis de hadde vært nedfelt i boksen.

Are hadde også problemer med at joysticken gled i hånden. Et mykere skumgummihåndtak hadde antakelig hjulpet.

Vurdering av spillet:

Are viste stor innlevelse i bruk av dette spillet, men mestringen var forholdsvis lav. Jeg opplevde at han ikke var veldig tilfreds med å bruke det, men selv sier han at han syntes det var gøy å spille.

Han klarte å gå inn i spillet selv, og å gjøre nødvendige innstillinger (skrudde bl.a. ned musikken). Da han kom inn i selve spilldelen, hadde han ikke mulighet til å bruke joystick og knappene på styringsboksen samtidig. Han hadde tendens til å dra for hardt i joysticken, slik at svingene ble for krappe. Hvis man hadde kunnet stille inn joystickens følsomhet i spillet, ville det vært en fordel.

Etter å ha brukt spillet en stund, fikk Are og Rune til et fint samarbeid, der Are styrte joysticken, og skulle slippe spaken når skiløperen hoppet. Dette fikk han til etter litt trening.

Microsoft Midtown Madness

Are begynte med å bruke IGELS lille styringsboks i dette spillet. Han hadde dårlig kontroll på joysticken på denne, så vi skiftet snart over til den store.

Vurdering av spillet:

I dette spillet var vi avhengig av at Rune trykket på knappene for å gasse og bremse, mens Are brukte joystick for å styre. Vi forsøkte å finne en innstillingsmulighet som gjorde at Are kunne gasse, bremse og styre med joystick, men det var ikke mulig. Dette er en innstilling som ville gjort spillet mye mer tilgjengelig for ham.

Også i dette spillet opplevde vi at joysticken ble for følsom, og at svingene ble for krappe. Ettersom spillet krevde mindre rask reaksjon, opplevde vi likevel at Are viste stor innlevelse og glede ved å bruke dette spillet. Det var tydelig at han syntes det var spennende å bevege seg rundt i byene, og å forsøke å komme seg unna politibilene. Selv forteller han at politibilene var det morsomste, og at han ikke synes det var så vanskelig å styre spillet.

Maria

Beskrivelse av testpersonene

Maria er 12 år gammel, og går på en spesialskole for elever med nevrologiske vansker.

Hun har diagnosen Cerebral Parese, er avhengig av rullestol og har svært begrenset håndmotorikk. Periodevis er hun svært spastisk, og har ukontrollerte bevegelser. Hun mangler talespråk, og bruker først og fremst Bliss som alternativ kommunikasjon. Hun har en talemaskin som hun kommuniserer med, i tillegg til Blisstavle i papir. Hun er kognitivt sterk, og svært flink til å gjøre seg forstått, til tross for at hun har store motoriske vansker (har bl.a. problemer med å peke).

Hjelperen, Line, er ansatt på skolefritidsordningen. Line er dessuten Marias støttekontakt, og de har svært god kommunikasjon. Intervjuet ble foretatt ved at Maria pekte på Blisstavla. Line var med som tolk, og hadde også egne kommentarer underveis.

Maria bruker PC først og fremst til pedagogisk programvare og tekstbehandling på skolen. Her bruker hun PC hver dag. Hjemme har hun tidligere brukt noen få spill (for eksempel Barbie og Disneys tegneprogram), men er ikke veldig interessert i dataspill.

Spillene som ble testet ut

Maria fikk presentert spillene som var tilgjengelige for testing, men hun kjente lite til disse fra før. Etter litt samtale med Line, bestemte hun seg for å prøve ut tre spill på PC:

  • The Sims Double Deluxe (Electronic Arts)
  • The Sims Superstar (Electronic Arts)
  • Harry Potter: Mysteriekammeret (Electronic Arts)

Til X-box hadde vi kun to spill, så her prøvde hun ut de samme som Are:

  • Microsoft Midtown Madness (Microsoft)
  • SSX3 (Electronic Arts)

Styring av spill

Maria har egen PC både hjemme og på skolen. PC-en styrer hun med joystickmus (Roller Range fra Gewa AS) + en bryter som representerer venstre museknapp. Utstyret er felt ned i bordet foran PC-en, noe som fungerer ganske bra. De resterende museknappene (høyre, klikk og dra og dobbeltklikk) klarer hun å trykke ned, men har større problemer med dette.

På grunn av dårlig motorikk, har ikke Maria mulighet til å bruke vanlig tastatur. Hun klarer å bruke et skjermtastatur (Wivik fra Cognita), som også gir mulighet for ordprediksjon. Dette behersker hun svært bra.

TV-spill hadde hun ikke forsøkt tidligere da testingen startet. Hun fikk prøve ut de samme kontrollene som Are, men den store styringsboksen fungerte dårlig for henne. Den fikk ikke plass på bordet til rullestolen. Maria klarte imidlertid å bruke den lille styringsboksen.

Vurdering av spillene

The Sims

I dette spillet er alle funksjoner tilgjengelige ved bruk av mus. Maria behersket derfor spillet rent motorisk. Til tross for dårlig grep på joystick, klarte hun å treffe små ikoner, og klikket med bryteren. Enkelte ganger (for eksempel for å bytte person) må hun klikke med høyre museknapp (eller trykke Space). Dette er vanskelig for henne, ettersom høyre museknapp ikke var lagt ut på bryter.

 Det hun trengte mest hjelp til, var å lese tekstene som kommer opp. Maria kan lese, men har problemer med små tekster. Hun brukte dessuten store krefter på selve styringen, og ønsket derfor hjelp til å lese. Line leste tekstene, og kom med forslag til progresjon i spillet.

Vurdering av spillet:

Maria viste stor innlevelse og glede ved bruk av dette spillet. The Sims var et spill som appellerte til både Maria og Line, og som begge ble engasjert av. Dette førte til fin samhandling og kommunikasjon mellom dem.

Det var positivt at de fleste funksjoner kunne nås med mus. Av og til mistet Maria kontroll på hvor musepila var, og hun trengte hjelp til å finne tilbake. Jeg kunne ønsket at informasjonen kunne velges som tale i stedet for tekst. Dette hadde gjort Maria mindre avhengig av hjelp i utførelsen av spillet.

Selv opplevde hun at det var morsomt å spille dette spillet. Av og til var det vanskelig å følge med på alle figurene, og vanskelig å vite hva hun skulle gjøre.

Sims Superstar

Maria var i utgangspunktet sliten da vi skulle prøve ut dette spillet. Hun var imidlertid svært motivert for spillet, ettersom hun er oppatt av Idol – programmet på TV, og hadde forventninger på grunn av tittelen.

Vurdering av spillet:

Maria begynte med å velge ut karakterer til spillet. Ettersom hun ikke har mulighet til å bruke vanlig tastatur, måtte hun ha hjelp fra Line til å skrive navn på karakterene. Vi forsøkte å åpne skjermtastatur (Wivik) for å bruke dette sammen med spillet, men det var ikke mulig.

For Maria er det en fordel om flest mulig funksjoner kan nås med venstre museklikk. I dette spillet måtte hun bl.a. dobbeltklikke, og klikke og dra. Hun har ikke lagt disse knappene ut på brytere, de er derfor vanskeligere å nå for henne. Hun mestret det likevel, etter litt strev.

Maria viste engasjement og interesse for spillet. Hun var ganske sliten på testtidspunktet, så hun orket ikke å holde på så lenge. I intervjuet forteller hun at hun likte å bygge opp karakterene, og at hun synes det var et morsomt spill.

Harry Potter og Mysteriekammeret

Innstillinger som ble gjort på forhånd:

  • Musikken ble tonet ned og talen ble skrudd opp
  • Flest mulig funksjoner ble lagt til mus
  • Autohopp ble aktivert

Vurdering av spillet.

Vi opplevde at Maria viste interesse og innlevelse i spillet fra begynnelsen, men at hun mistet interessen etter hvert på grunn av styringsvansker. Hun hadde ikke mulighet til å klikke med venstre museknapp samtidig som hun beveget joysticken for å styre. Line måtte derfor klikke, mens Maria styrte figuren framover.

Det var også en del funksjoner som ikke kunne nås uten tastatur. Vi forsøkte å åpne Wivik skjermtastatur, men fikk tekniske problemer etter dette (Harry Potter begynte å løpe rundt på egenhånd).

Selv forteller Maria at hun ikke likte dette spillet. Hun synes det var vanskelig å styre, og at det var dumt at man må trykke på tastaturet for å bevege på figurene. Hun tror kanskje det egner seg bedre for gutter.

SSX3

Maria benyttet den minste styringsboksen for å betjene spillet. Hun hadde ikke mulighet til å styre joystick og trykke på knappene samtidig, og var derfor avhengig av samarbeid med Line. Hun klarte å gå inn i spillet og gjøre innstillinger på egenhånd.

Vurdering av spillet:

Vi opplevde at Maria viste stort engasjement og glede ved bruk av dette spillet. Hun hadde ganske god kontroll over joysticken. Mestringen var ganske bra.

Selv forteller hun at hun likte å spille SSX3. Hun synes hun fikk gjort ganske mye selv, men ville gjerne ha gjort triks uten hjelp.

Midtown Madness

Også her benyttet Maria IGELS minste styringsboks.

Vurdering av spillet:

Ettersom hun ikke kunne styre joystick og trykke på knappene samtidig, hadde det vært en fordel om hun kunne styrt, gasset og bremset med joysticken. Maria viste mest interesse i spilldelen "Pizza Delivery".

Hun forteller at hun ikke likte spillet så godt, at det var litt kjedelig. Hun tror kanskje det er et "guttespill".

I slutten av intervjuet føyde vi til et spørsmål; "Hvis Maria skulle få laget et spill, hvordan skulle det ha vært?" Maria kunne tenke seg et dataprogram der hun kunne designe klær og vesker på egenhånd. Hun er svært opptatt av å skape ting, og har lyst til å bli designer når hun blir stor.

Del på Facebook Del på Twitter Del på e-post