Da er'n her!
Ja de penga, ja de penga er til bekymring for fattig og for rik
Skrevet av: Morten Tollefsen, 12.11.12
MTB: Dette er min personlige blogg, og artiklene er mer løse i stilen enn på f. eks medialt.no.
Høring - Forslag til forskrift om universell utforming av IKT-løsninger. Eller nærmere bestemt: hva kreves for nettsider som skal tilbys almennheten? Det kan du nå mene noe om, og jeg antar at mange har meninger!
Aktuelle dokumenter finner du her:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2012/horing-forskrift-uu.html?id=704671
Denne artikkelen er skrevet for de som kjenner WCAG-standarden. Dette er helt personlige tanker jeg har til høringsuttalelsen. MediaLT er høringsorgan, men hvorvidt vi skal komme med en formell uttalelse eller ikke gjenstår det å se.
Økonomi problematiseres mye i høringsnotatet: alt for mye! Det kunne muligens også vært noen få ord om fordeler, også økonomiske, ved å gjøre nettsteder tilgjengelige? Det synes jeg! Det står for eksempel: "Difi vurderer at merkostnadene for nyanskaffelser ved å innføre WCAG 2.0 nivå AA for alle virksomheter kan anslås til ca. 460 millioner kroner. Av dette utgjør merkostnadene for offentlig sektor ca. 60 millioner kroner. Dette inkluderer kostnaden for anskaffelse av ny publiseringsløsning, overføring av gammelt innhold til ny publiseringsløsning og opplæring av de som publiserer på nett. Det er stor usikkerhet knyttet til estimatene som fremkommer i denne konsekvensvurderingen. Det gjelder spesielt publisering av multimediainnhold (audiovisuelt innhold). Det foreslås derfor å unnta enkelte retningslinjer som gjelder multimediainnhold i WCAG 2.0 slik at det også går fram av punkt 5 i avsnittet om standarder." Det står riktignok at Standard Norge og NTNU mener nytteeffekten er større enn kostnadene.
DIFI skal være tilsynsorgan. Trusselen for de kriminelle er dagbøter!!!
Kort sagt
Nettsider skal følge WCAG 2.0 nivå AA.
Forskriften handler altså om teknisk tilgjengelighet ikke brukervennlighet for alle (universell utforming).
Hvorfor ikke nivå AAA?
I høringsnotatet står det at: "Nivå AAA anbefales ikke i forskriften, blant annet fordi kravene ennå ikke støttes tilstrekkelig av teknologi". Dette trigget meg litt, og jeg skulle ønske at suksesskriterier som ikke kan implementeres pga. dagens teknologi kunne eksemplifiseres. Hadde begrunnelsen vært: setter for store begrensninger, koster for mye, er for vanskelig å få til i praksis, ... Ja, da kunne jeg i alle fall skjønt tanken bak å droppe nivå AAA.
Har faktisk selv vært med å legge lista på nivå AA i en anbefaling. Men den begrunnelsen som står i høringsnotatet er rar, eller?
Feigt og skuffende!
Følgende to punkter dekkes ikke av forskriften:
- 1.2.4 Teksting (direkte): Det gis tilgang til teksting for alt direktesendt lydinnhold i synkroniserte medier. (Nivå AA)
- 1.2.5 Synstolking (forhåndsinnpilt): Det gis tilgang til synstolking for alt forhåndsinnspilt videoinnhold i synkroniserte medier. (Nivå AA)
1.2.4: OK, jeg skjønner at dette er krevende. For eksempel å tekste alle nettradiokanaler. I tillegg kan det vel være diskutabelt i forhold til opphavsrett på sangtekster og annet.
1.2.5: Et generelt unntak her synes jeg derimot er både skuffende og feigt! De aller fleste har et begrensett antall videoer. Det å synstolke en film utgjør en veldig liten del av kostnaden for en film. For meg som blind kan synstolking gjøre hele forskjellen på om en film er noe tess eller ikke, og det å gi et generelt unntak her føles faktisk ut som ren diskriminering.
NRK, TV2 og andre fjernsynsmedier er untatt fra forskriften. Jeg skjønner at dette kan bli en ekstrautgift for noen, men de aller, aller fleste kunne blitt tvunget til å synstolke de filmene der dette er verdifult.
Andre standarder kan erstatte WCAG
I høringsnotatet står det: "Bestemmelsen stiller krav om at en IKT-løsning skal oppfylle minimumskravene i henhold til angitte standarder. Dette er et såkalt funksjonskrav som gir virksomheter frihet til å velge blant alternative løsninger (såfremt de følger aksepterte standarder) som gir like god eller bedre tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne."
Noen slipper unna
"Forskriften gjelder både offentlig og privat sektor, jf. dtl. § 2 og gjelder alle virksomheter uavhengig av virksomhetenes størrelse og omfang (Ot. prp. nr. 44 (2007-2008) pkt. 10.2.4.5). Virksomheter med få ansatte og enkeltmannsforetak kan være store på internett, og IKT er nettopp et verktøy som opphever noen av ulempene ved å være liten. Av den grunn gjøres det ikke særskilte tillempinger for små og mellomstore virksomheter slik det kan være behov for på andre rettsområder."
I høringsnotatet står det: "For webløsninger/websider er det vanskelig å se for seg eksempler hvor kravet til universell utforming ikke vil gjelde IKT- løsningen som sådan. " Det må vel da bety at det er likhet for loven, dvs. alle nettsider skal være tilgjengelige. Jeg er absolutt ikke jurist, og en del fraser i offentlige dokumenter (for eksempel dette høringsnotatet) er ikke krystallklare for meg.
En annen ting jeg synes det er vanskelig å forstå er unntakene som nevnes. Det står for eksempel: "Med unntak for automater, vil forskriften heller ikke gjelde for samferdselssektoren." Betyr dette at for eksempel ruter.no er unntatt fra forskriften: det er jo samferdselssektoren. Hvis svaret er ja synes jeg dette er helt merkelig. Ingen andre norske lover går så langt mht. tilgjengelighet innen IKT som denne forskriften. Hvorfor noen skal unntas dersom de har en annen lov skjønner jeg derfor ikke, men igjen er jeg jo ikke jurist.
Andre unntak som nevnes er bygg, undervisningssektoren, fjernsynsmedier (inklusive film og nett-TV), digital eller elektronisk kunst, familieliv og andre forhold av personlig karakter.
Min konklusjon
Det meste i forskriften er bra! Jeg synes imidlertid at det er diskriminerende og unødvendig at synstolking ikke kreves, og det at noen unntas fordi det finnes andre lover (som ikke går like langt mht. tilgjengelighet på web) er dumt.
Verktøylinje
Tips noen om siden