Testrapport fra Trøndelag kompetansesenter

Trøndelag kompetansesenter har prøvd ut pc-spill sammen med to navngitte brukere. I tillegg har vi gjennomført en dag (Forskningsdagene 2004) da vi etablerte et spillemiljø og hadde åpen invitasjon for brukere med sammensatte lærevansker. I tillegg har vi hatt erfaringer ved enkeltstående veiledninger til brukere, foreldre, lærere som besøker vår læremiddelutstilling. Dette danner samlet et bakgrunnsteppe for våre erfaringer med bruk av de samme spillene. Den målgruppen det her er snakk om behøver ofte lang tid for å lære nye systemer. De hadde heller ikke så mye erfaring med bruk av denne typen spill. Fordi vi hadde en begrenset utprøvingsperiode, valgte vi spill som vi antok hadde " kort innføringstid"  hvis de på forhånd ble tilrettelagt mht. oppsett og styring. I tillegg vurderte vi det slik at det var en fordel å ikke ha så mange forskjellige spill å ta stilling til. Vi vil også nevne at vi i forberedelsesfasen inviterte to vanlige ungdommer (14 og 15 år) til å ta i bruk noen av spillene mens vi observerte. Likeså ble ett spill før utprøvingen prøvd ut sammen med en 7-åring. Dette ga oss et perspektiv som jeg vil komme tilbake til i oppsummeringen.

Beskrivelse av testpersonene

Kari:

Kari er 21 år, er psykisk utviklingshemmet, har godt utviklet språk og god motorikk. Hun har hatt et tilpasset skoleløp i sin lokale skole. Til sin store sorg har hun ikke klart å lære seg å lese og skrive. Noe som betyr at hun ikke kan bruke sin mobil til å sende og motta tekstmeldinger på vanlig måte. Hun er i ferd med å etablere seg i egen bolig og det er viktig for henne å prøve ut fritidsaktiviteter som hun kan mestre på egen hånd. Hun har hatt egen pc i flere år og er svært opptatt av å kunne delta på lik linje med andre ungdommer. Liker spill, men terskelen for å ta det i bruk blir for høy for henne og nærmiljøet. Spillpregede programmer som er lette å administrere, blir fort kjedelige, i tillegg skaper disse ofte ikke så stor entusiasme ellers blant ungdommer. Blir programmene for avanserte mht. at det kreves planlegging og strategisk tenkning, blir det fort for vanskelig for Kari.

John:

John er 41 år, er psykisk utviklingshemmet, har gode grovmotoriske ferdigheter, men finmotorikken er ikke så god at han mestrer vanlige musefunksjoner helt. Han har ikke ekspressivt språk. Han har brukt pc de siste fire årene med hovedfokus på kommunikasjonssiden, noe som har vist seg svært positivt for ham. John bor i egen bolig og arbeider på en vernet bedrift. For John er det viktig å finne flere bruksmåter for sin pc som han selv kan administrere og som kan gi gode opplevelser. Det viste seg at de to testdagene var så vellykket for ham, at han gjerne ville være assistent under Forskningdagene 2004 da andre "ferskinger" skulle prøve seg.

Spill som er blitt prøvd ut

Vi valgte spill for PC fordi begge brukerne hadde det.
Vi vurderte en del spill i forkant før vi bestemte oss for hvilke vi ville prøve ut de to dagene vi hadde satt opp: Vi så på Bionicle, Need for Speed - Underground, Jungelboken med dansematte, Easy Games, Virtua Tennis, Ski Jumping, Globetrotter, Finding Nemo. Disse og flere spill har vi i vår utstilling noe som gjør det mulig å få erfaringer når brukere kommer på besøk. Vi bestemte så å prøve ut disse tre spillene:

Need for Speed - Underground
Jungelboken med dansematte
Easy Games

Styring av spillene

Ved utprøvingen sammen med disse to personene var det ikke primært styringen som var det problematiske. For mennesker med kognitive vansker kan det være vanskelig å ha fokus flere steder samtidig, derfor var det viktig å gjøre tilgangen så enkel som mulig. Vi ville legge til rette for gode opplevelser der utfordringen var å mestre noe, men ha det ekstra morsomt sammen selv om vi ikke mestret. Vi var også litt opptatte av å vise at lærer/elev/assistent/foreldre, opplevde utfordringene like store. Det var ingen selvfølge at den ene eller den andre klarte oppgavene, vi mestret og ikke mestret sammen. Det var ikke bare en tenkt ideologi, det ble en reell opplevelse!

Need for Speed - Underground ble prøvd med to brytere samt ratt og pedaler

Jungelboken ble prøvd ut med dansematte (til å tråkke eller å trykke på)

Easy Games med en/to brytere og tastatur

Vurdering av spillene

Både Kari og John var til stede samtidig under utprøvingene. De visste om hverandre fra sosiale arrangementer i kommunen. Bror av den ene var innom og spilte litt, i tillegg var vi to som organiserte gjennomføringen. Vi hadde derfor muligheter til å prøve ut samspill mellom flere. Programmene ble prøvd ut både på vanlige skjermer for pc, på en stor Smartboardskjerm og på storskjermer med videokanoner.

Jungelboken

Dette programmet har fengende musikk og tydelig norsk tale, spilleren føres videre fra det enkleste og etter hvert til mer avanserte nivåer. Dette blir gjort på en humoristisk måte av utrettelige optimistiske figurer fra Jungelboken. Det var enkelt å gjøre innstillinger og klargjøre matta til bruk. Teksten i menyene ble opplest.

Både Kari og John prøvde seg på dette. Bilde og lyd virket veldig motiverende i utgangspunktet, men det viste seg å stille altfor store krav til koordinering. En må tråkke/trykke på et pilefelt samtidig som dette vises på skjermen. John som er aktiv idrettsutøver mestret det litt bedre enn Kari. Men ingen klarte "å slippe seg løs" og la det stå til fordi de hele tiden var så spente på om de traff til riktig tid og fikk poeng. Fikk du ikke tilstrekkelig med poeng, kom du ikke videre. Andre faktorer kan også spille inn her. Kanskje settingen med flere mennesker omkring gjorde at de ble mer reserverte, eller at de to generelt ikke syntes det er morsomt å bevege seg etter rytmer.

Senere, på forskningsdagene, ble programmet prøvd ut sammen med en ungdom med psykisk utviklingshemming som spiller trommer i band. Da ble matta lagt på et bord. For ham var det lettere å komme seg opp flere nivåer. Men programmet var ikke like motiverende som å sitte ved trommesettet i samspill med andre!

For disse personene var ikke Jungelboken det de fikk den store opplevelsen av. Koordinering av bevegelse og tolking fra skjerm ble en for sammensatt operasjon til at opplevelsen fikk den riktige positive valøren. All oppmerksomhet ble bundet i å prestere, og det så ut som det overskygget gleden av å bevege seg etter rytmene.

Need for Speed - Underground

Før utprøvingen hadde vi laget et oppsett og valgt en løype som var enklest mulig og der skjermbildet var tydelig. (kontrast bil/bakgrunn). Dette hadde vi lagret slik at en med noen tastetrykk kunne komme seg inn i programmet. For disse brukerne er terskelen for å velge og "style" biler i et slikt program altfor høy. Uten funksjonelle leseferdigheter og med bare engelske tekster sier det seg selv. En mulig arbeidsmåte for å gi opplevelse av å påvirke oppsettet, er å ta seg tid til å gå gjennom alle valg sammen med bruker og lagre de forskjellige oppsettene med lett kjennbare navn. Likevel kan en ikke se bort fra at motiverte brukere kan lære seg noen av de mer spesifikke tilpasningsmulighetene.

Dette bilspillet fikk de to først prøve ut hver for seg med ratt og pedaler. Den ene kjørte, den andre fulgte med og de lo godt sammen. Både utøver og tilskuer ble på en måte revet med i det spennende løpet. Deretter fikk de prøve det med brytere, en hadde gass/brems og en styrte høyre/venstre. De samhandlet svært godt, farten og dristigheten tok etter hvert overhånd og det ble befriende latter og store opplevelser! Her var det tydelig at de fikk "action-opplevelser" og klarte å slippe seg løs uten å tenke på hva som var rett og galt.

Need for Speed er uten sammenligning det som slo best an for alle brukere vi prøvde ut sammen med. Det litt mørke skjermbildet og lyd/musikk gir en helt spesiell stemning. I og med at en er "underground", blir det kanskje vanskelig å foreslå muligheter for å få et tydeligere skjermbilde for mennesker med nedsatt syn (lys/kontrast). Vil da noe av magien forsvinne? Som nevnt tidligere hadde det vært en fordel med en bedre organisering av menyene og oversetting til norsk og/eller bruk av beskrivende ikoner/knapper.

Easy Games er et spill som er laget spesielt med tanke på brukere som behøver spesielle tilpasninger. Dette er blitt prøvd ut parallelt med de andre mer kommersielle spillene. Vi "fryktet" at dette kanskje kunne virke lite spennende i forhold til de andre. Ved bruk av videokanon og storskjerm syntes flere at Easy Games også var morsom å holde på med. De fikk velge om de ville bruke brytere, tastatur eller mus. Her kunne de administrere alt selv. Det var greit å komme seg til menyen og gjøre nye valg blant de fire spillene. Det var greit å følge med hvor mange poenger en fikk. En fikk ikke den samme "skrekkblandet fryd-opplevelsen" som i Need for Speed, men de ville gjerne sitte med dette spillet innimellom.

Dette er ikke typen spill en spiller sammen med kompiser/venner, men det er en måte å lære enkle grunnleggende spillfunksjoner på, som en kan ta med videre til mer avanserte spill. Her er en heller ikke nødt til å mestre på de forskjellige nivåene for å komme videre.

Oppsummering

Vi ønsket i dette prosjektet å finne ut om det er mulig å legge til rette slik at ungdommer med sammensatte vansker opplever reell deltakelse og får gode opplevelser når de ønsker å kjøpe og ta i bruk noen av de kommersielle spillene som er på markedet.

Allerede ved de første vurderingene av spillene oppdaget vi at det ikke var bare enkelt å forstå hvordan en på enklest måte kunne gjøre innstillinger for å få tilgang til og lære hva spillet handlet om. Vi måtte kanskje lese manualer som var på engelsk, dansk eller svensk (ofte med dårlig lesbar skrift med mange spesielle uttrykk). Da kunne vi tenkt oss en knapp å trykke på og få en introduksjon på norsk. To av spillene vi valgte å prøve ut (Easy Games og Jungelboken) hadde enkle menyer med norsk tekst/tale. Det tredje, Need for Speed , var ikke like intuitiv i sin oppbygging for ferske spillbrukere. Vi inviterte derfor to fjortenåringer som var vante med både pc-spill og Play Station. De hadde selvfølgelig ingen problemer med verken språk eller oppsett. Forskjellig valg og styling ble gjort og de foretrakk å bruke tastaturet fordi det var kjent for dem.

Ser en bort fra denne tilpasningsdelen var det imidlertid ingen forskjell på entusiasme og felles glede hos 14-åringene og de to andre. Det var ikke nevneverdig forskjell på prestasjonene heller. Når det gjelder 7-åringens bruk av Jungelboken og dansematte, viste den seg å fungere bra. Etter kort tid var det ingen vansker med å følge med på skjermen og samtidig matche symbolene på matta. I tillegg til at det gikk greit å holde orden på innhold og nivåer var det tydelig også overskudd til å oppleve gleden ved å bevege seg.

Å få norsk tekst og tale også på de spillene som er populære for ungdom flest, ville gjøre det lettere for brukere med kognitive vansker uten funksjonelle leseferdigheter å få tilgang til flere muligheter i spillene. Det ser ut som motivasjonen for å ta i bruk slike spill er så sterk at med litt drahjelp i selve spillene ville de kunne ta dem i bruk på en mer selvstendig måte.

Vi prøvde ikke ut programmer som Sims, Harry Potter , Bionicle eller lignende denne gangen. Disse programtypene forutsetter at en får tilgang til "storien" eller ideologien som programmet bygger på. Det krever mer forarbeid og oppfølging i en prosess. Generelt kan en si at hvis en har tekst/tale på norsk med beskrivende symboler på knapper ville det lette tilgangen betraktelig både for å få innsikt i hva programmet handler om og hvordan det kan tilpasses og brukes. For disse brukerne er det også viktig at de ikke blir sortert ut av spillet om de ikke klarer en del. Det må være flere veier å gå, flere måter å lykkes på.

Begge brukerne har i ettertid skaffet seg bilspill som de har som fritidssyssel i egen bolig.
De har også gitt uttrykk for at de kunne tenke seg å lære å tilpasse og bruke et fotballspill. Det kan kanskje bli neste steg for dem. Etter hvert vil de sikkert opparbeide seg stadig mer kunnskaper om forskjellige spill og på den måten takle spillene på mer selvstendige måter.

Maia Eric
Rådgiver Trøndelag kompetansesenter
Fagråds- og styremedlem i Norsk Nettverk for Down Syndrom

Del på Facebook Del på Twitter Del på e-post