Blogg på nett, ikke mulig - rett og slett
08. april
Opprinnelig hadde Are og jeg tenkt å legge ut blogg fra Bhutan, om ikke daglig så i alle fall nesten daglig. De første dagene hadde vi ikke nett, så gikk det i ett da vi kom til Khaling. Mandag skulle vi legge ut bloggen så langt, men igjen ble tiden for knapp. På tirsdag hadde vi imidlertid store planer om å få ut bloggen vår!
Router
Nei, bloggen ble ikke lagt ut i dag (tirsdag) heller. Ruteren sa nemmlig plutselig takk for seg! Vi tror det må være en teknisk feil, men den kan kanskje ha brent opp. Høres helt usannsynlig ut med både stabilisator og UPS. Annet utstyr koblet til samme UPS er i orden. Uta tar med routeren til Thimpu, så får Druk net se på den. Ulempen er bare at det vil ta noen uker å få på plass internett igjen.
Middag hos Kelsang
Vi får festmat hver eneste dag. I dag var det Kelsang som inviterte. Som vanlig var maten god, men siden den er nokså lik hver dag er det vel ikke maten vi vil huske fra denne kvelden.
Kelsang har et gammelt og tradisjonelt hus. For oss var det utrolig godt å komme inn i dette huset. I motsetning til de andre husene vi har vært i var Kelsangs hus lunt og godt!
Da lærerne var i Norge lovet Kelsang at Morten skulle få en fløyte. Han husket det.
En lei opplevelse
Vi har hørt mye gråt fra barna om nettene. I kveld ble det umulig å la være å gjøre noe. Morten og Are gikk opp trappa til gutte-internatet. Vi gikk inn på sovesalen der gråten kom fra.
Det var en liten gutt som hulket. Han har et språk ingen kan på skolen, og han kan derfor ikke snakke med noen. Gutten lå i en seng som var helt fryktelig! Det luktet fjøs i rommet, madrassen var helt nedgriset - antakelig av ekskrimenter, og både laken, dynetrekk og putevar manglet. Det samme var tilfelle i de andre sengene.
Den lille gutten skal snart opereres. Han har sammenvokste fingre og mangler øyne. Vi har forstått det som om han er en svært intelligent gutt, og vi får håpe det går bra med ham etter operasjonen.
Vi måtte selvsagt forfølge denne saken. Seinere i uka ble madrassen gjort rein. Det virket også som om gutten ble litt bedre ivaretatt.
Internatet er forferdelig. Tankene kommer helt naturlig: er et IKT senter tingen her eller burde det vært andre tiltak som skulle prioriteres? Det stinker urin i bygget, sengetøy mangler, dører kan knapt lukkes - og bygget er 3 år gammelt. Morten mener at de ansatte burde skamme seg, for dette handler om mye mer enn økonomi. Hovedsaken er empati, men det finnes kanskje for lite av dette i Bhutan.
Verktøylinje
Tips noen om siden