1. april
Se og hør et videoklipp fra denne delen av turen
Det føltes nesten som en aprilsnar å vokne i Thimpu.
Det var ikke vanskelig å sovne mandag kveld. Utenfor vinduet kvitret fuglene, hundene gjødde og det var fortsatt masse liv i gaten. Også en del ukjente dyrelyder, men er man trøtt kommer søvnen tydeligvis uansett.
Madrassen var steinhard! Alle i den norske gjengen våkna i 2-3 tiden. Utenfor var det et kraftig regnvær!
Einar hadde blitt forkjøla i løpet av natta, så han kom helt sylta til frokosten. Det ble "kontinental" frokost: toast, et stekt egg og en slags chili-saus. Kaffen var forresten den tynneste vi noen gang har smakt. Tydeligvis hadde noen andre samme erfaring, for på nabobordet sto det en skål med pulverkaffe (den stjal vi litt fra).
Gatene i byen er ikke som vi er vant til. Det går opp og ned, dreneringsgrøfter gjør at det er lett å snuble og helt slett er det ingen steder. Gatene er smale, og bilene skal frem uansett hvor trangt det er.
Hovedgata var nylagt med skifer. Det var likevel opp og ned, humper og dumper over alt. Selv med ledsager synes Morten at det er godt å ha med stokken.
Reidun kjøpte stoff til ei jakke. Hun tok med stoffet til en skredder. Totalprisen ble ca. 60 kr!
Utskjærte tremasker er en spesialitet. De er ganske store, og man ser ut av munnen på dem. Maskene kan ha forskjellig uttrykk. Vi var innom en butikk som solgte masker og mye annet tradisjonellt fra Bhutan. Mange produkter er laget av bambus. Det mest spesielle vi fant i butikken var en bolle laget av en menneskeskalle. Bollen var dekorert med sølv og fine mønstre. Den var ment til religiøse handlinger. Hodeskaller gikk også igjen på masker mm.
Boller av hodeskaller høres litt makabert ut. Skikkene er annerledes i Bhutan, selvsagt. Reidun fortalte f.eks. at noen steder i landet legges barn under 7 år ut til gribbene dersom de dør.
Einar hadde avtalt et møte med Rinzin Pam i departementet kl. 12.00. Sjåføren vår ventet utenfor hotellet kl. 11.45. Han kjørte oss til departementet. Vi har leiet sjåføren for hele oppholdet.
Det ble et fint møte der vi fikk gått gjennom hele agendaen. Vi skal også møte departementet når vi kommer tilbake fra Khaling.
Einar kledte seg i tradisjonelle Bhutanske klær før møtet. Han fortalte blant annet at et hvit tørkle knyttet på en spesiell måte var nødvendig dersom man kom i nasjonaldrakten. Det var imidlertid helt OK at vi som kom i vestlige klær ikke hadde tørkle.
Etter møtet med Education Department gikk vi for å spise tradisjonell mat.
Ris er svært viktig, og serveres til de fleste måltider. I tillegg fikk vi røyket kjøtt, en ost/kålblanding, poteter - og en kruttsterk chili-blanding. Det som kanskje overrasket Are og Morten mest var at smakene på de ulike rettene var så forskjellige. Vi hadde nok ventet at nesten alt skulle være sterkt. Risen vi spiste var rød.
Måltidet ble avsluttet med søt krydder te. Det smakte godt etter maten.
Etter maten gikk vi på shopping. I området rundt hovedgata er det massevis av små butikker som selger mye rart. Nesten alt har en eller annen religiøs betydning. Håndtverket er imponerende!
Det er vanskelig å ramse opp alt butikkene fristet med, men her er noe: treboller for servering av mat, smykker, vevde stoffer, bønnehjul, horn laget av lårbein til et menneske, store horn i teleskop-utforming, postkort, bøker, tibetanske hatter, omslag til bønnebøker, kniver, sverd, konkylier til å blåse på, vinkagger, bjeller av metall, saler, buer, piler, ...
Foreløpig har vi ikke kjøpt noe særlig, men kanskje vi handler litt i morra.
Bhutan er billig! Et fullt måltid koster ca. 30 kr.
Tirsdag kveld spiste vi på en tradisjonell bhutansk restaurant. Måltidet ble innledet med et beger maisvin. Deretter fulgte en slags suppe. Hovedretten besto av ris, kjøtt med nudler, poteter, svinekjøtt, en masala, chilli og flere andre boller med småting. Maten var veldig god, men det er nok ingen ulempe å ha litt tolleranse for det som brenner i munnen! På restauranten (Bhutan kitchen) smakte Are og jeg på bhutansk øl. Det var skikkelig godt: ganske lyst, litt søtt, ... Skal jeg sammenlikne det med et norsk øl tror jeg det må bli Lundetangen. Forskjellen er blant annet at Druk 1100 er 8%.
Hundene går løst i gatene, og det er mange av dem! De holder seg litt på avstand virker det som. Foreløpig har vi i alle fall ikke blitt plaget av dem. Are så faktisk en hund med halsbånd? Det var merkelig, for hunder er ikke akkurat et typisk kjæledyr i Bhutan. Einar og Reidun mener at det var flere hunder før. Siden religionen hindrer at hundene drepes har det vært gjort forskjellige ting for å redusere antallet. De er blant annet fanget, kjørt med lastebiler til grensen i sør og sluppet der.
Det er uvant med alle løshundene. Da vi var ferdige med middagen lå det en hund i gangen utenfor restauranten. Ingen jaget den bort, og da vi kom ut på gata sto det en hund med store øyne og speidet inn i en kjøttbutikk.
Natt til onsdag var det hundeslagsmål i gata utenfor hotellet. Det hørtes helt fryktelig ut, men noen av hundene overlevde helt sikkert basketaket.
Tips noen om siden