Barna ved dyreparken

2. april

bHer jobber noen gutter på bakrommet hos en gullsmed Etter å ha vært i banken ble vi rike! På høyden over Thimphu var det enorme dekorasjoner med bønneflagg Utsikt over Thimphu og dalen rundt Bønneflaggene innehold en tekst samt noen enkle tegninger På vei inn i den lille dyreparken Nasjonaldyret Tarkin Nasjonaldyret Tarkin Og et nysjerrig rådyr... Ved dyreparken lå det en gård, og det her er nok far i huset Barna lekte ivrig og serverte gladlig lekemat Hunder var det overalt På byggeplassen ved Dzongen var det ikke like lett å komme fram! Utenfor Dzongen bygges det en ny arena Forsiden av Dzongen Her fra innsiden og lengst unna er kongens kontor Inne i veggene var det vakkert dekorerte bønnehjul Reidun henter jakken hun bestilte hos skredderen


Se og hør et videoklipp fra denne delen av turen

Bruk av symboler

Religiøse symboler finnes over alt. Hakekorset brukes f.eks. som et lykkesymbol. Det veves inn i stoffer mm. Under frokosten fortalte Reidun at da hun jobbet her var det vanskelig å finne ting å sende hjem uten hakekors.

Jeg skrev om hodeskaller i går. Penisen er et annet symbol. I går så vi den på to masker. Penisen var nese og nøttene utgjorde munnen. På den andre maska var penisen snudd rundt. På bygninger, stoffer, religiøse gjenstander - mer eller mindre over alt, finner man et eller flere av de åtte lykkesymbolene. Dragen er nok også et lykkesymbol: Bhutan er tordendragens land.

Banken

Dollar kan veksles på hotellet, men ikke større beløp. Veksling foregår også i små butikker, og kursen er helt OK. I dag skulle vi imidlertid veksle inn nok kontanter til å klare oss tur-retur Khaling, så da gikk vi til banken.

I banken var det et yrende liv. Tydelig at nettbank ikke er utbredt her enda. Vi gikk først til skranken merket "international exchange". Der ble vi vist til kasse 9, og derfra til kasse 11. Systemet er nokså manuelt. Først måtte vi fylle ut et skjema, så signere i protokollen og levere dollar. Da fikk vi utdelt en nummerert metallbrikke som skulle leveres i en annen kasse. Vi gikk til den nye kassa og leverte brikken. Klart for signatur nr. tre. Da den siste signaturen var på plass ble store seddelbunker utlevert. Vi er selvsagt rike, men med slike bunker med penger føler man seg nærmest som en magnat!

Uventet faktura

I Khaling er det satt opp en radiolink for å få på plass en brukbar internett-forbindelse. Installasjon, utstyr og drift skal dekkes av Bhutan-prosjektet. DrukNet har vært en flott samarbeidspartner. De har gjort mer enn det som normalt kan forventes for å få på plass alt til vi skal komme. I dag dukket de opp og ville ha betalt (ca. 20000). Det var litt overraskende, og ikke enkelt siden de primært ønsket kontanter.

Einar telefonerte både hit og dit. Alt ordnet seg heldigvis, og vi betaler når vi kommer til Norge.

Utsikten over Thimpu

Etter lunsj bestemte vi oss for å ta en tur opp i åsen over byen. Det ble en tur å putte i skuffen med gode minner!

Etter gråvær på formiddagen brøt solen frem, og utsikten var flott. Skråningen ned mot byen er ekstremt bratt. Byen er derfor ikke så langt borte, og til og med lydene nådde opp til oss.

Utsiktspunktet lå i en furuskog. Trærne er ganske store, nålene er lengre enn på norsk furu (og mykere), og konglene er mye større. På noen av trærne vokste det en snylteplante. Denne planten kunne drepe trærne, men det gikk også ann å bake brød av snylteren.

I åsen lå det en liten dyrepark. Man kunne gå en tur rundt parken og det hadde vi lyst til. Det var et par hjorteliknende dyr der. Så var det Bhutans nasjonaldyr: Tarkin. Sagnet sier at "devine madman" måtte ete en okse og ei geit. Det klarte han, og på beinrestene av oksen la han geitehodet. Beina våknet til liv og begynnte å gresse. Dyret er altså en okse med geitehode. Det er ikke så stort og lever i flokker på ca. 15.

Da turen rundt parken var nesten ferdig kom vi til et bolighus. Utenfor huset traff vi en flokk med unger. De kom Einar og Reidun i snakk med. Først ble barna forbløffet over at hvite mennesker kunne språket deres, så ble nok Kippenes nesten like forbløffet over at barna snakket det språket de kan! I Bhutan er det 16 forskjellige språk. Det ble en uforglemmelig opplevelse! Strålende glade og frimodige barn, som gjerne fortalte om leiken sin. De laget mat, og planter og alt var samlet inn til koking av en velsmakende masala. De serverte gjestene vin av tradisjonelle kagger, og Einar måtte late som om han ble full hvis han fikk mer (av vinen som naturligvis bare var vann). Ungene skogglo!

Dzong

En dzong kan sammenliknes med fylkesadministrasjonen. I prinsippet samles alle ansatte i det samme huset, men i Thimpu er ikke huset stort nok. Derfor er blant annet "education department", der vi var på møte i går, lokalisert et annet sted. Både den sivile og religiøse ledelsen er imidlertid plassert i dzong'en.

For å komme inn i Dzong'en skal man ha med seg guide. Det visste ikke vi, men vi har med Einar og da går det meste greit. Han snakket oss inn. Området er stort og alle bygninger er rikt dekorerte fra bakken til tak. Malerier og utskjæringer er rett og slett overveldene.

En ting som er litt rart, synes jeg, da. Alt er rikt dekorert. Likevel er annet håndtverk mye mer primitivt. Trappene har så og si aldri like høye og lange trinn, brostein er ikke lagt jevnt, ...

I morra starter den lange reisen

Kl. 06.00 torsdag morgen starter bilturen til Khaling. Det er ca. 50 mil, og vi har blitt grunndig advart mot hvor dårlig veien er. Turen kommer til å ta 2 dager med 12-14 timers bilkjøring hver dag - ikke akkurat en gjennomsnittsfart det lukter svidd av.

Klokka har alt blitt 24, så da er det vel lurt å komme seg i seng!

Del på Facebook Del på Twitter Del på e-post