Reisen fra Gardermoen til Bhutan
30. og 31. mars
Se og hør et videoklipp fra denne delen av turen
Sommertid
Klokka skulle stilles natten til 30. mars. For en gangs skyld husket jeg både hvilken vei klokka skulle stilles og at det var akkurat denne natten. Søndag 30. mars skulle Jan (taxi-sjåfør) og Are hente meg, men de kom ikke!
Jeg ventet og ventet ute i et lett regnvær. Egentlig var det ganske fint ute, men jeg begynnte jo å bli litt bekymret. Jeg gikk inn etter hvert, og da kom Marianne og spurte om jeg kanskje hadde stått opp en time for tidlig. Det hadde jeg, for i tillegg til at jeg stillte tiden på mobilen hadde den stillt seg selv frem en time. Forbaska teknologi, og den sove-timen jeg mistet kunne det vært ganske fint å få med seg skulle det vise seg!
Bagasje
Vi hadde med mye teknologi nedover - alt samlet i en egen koffert. Einar og Reidun Kippenes hadde i tillegg med diverse ting og tang som bhutaneserne ikke fikk med seg da de dro hjem i høst. Vi var derfor spente på om det ble mye overvekt. Det gikk fint, for Are og jeg hadde bare 15 kg hver.
Forsinkelse
Planen var at vi skulle med fly fra Gardermoen til Frankfurt. Derfra gikk turen til Delhi, og i India skulle vi få en brukbar natt på hotell før vi skulle reise videre til Bhutan.
Det gikk ikke sånn, for flyet til Delhi rakk vi aldri. Dermed måtte vi bukkes om. Det gikk bra, men etter å ha reist til Munchen og tatt nattflyet derfra til Delhi ble det ikke noe soving på hotell. Vi kom til Delhi i 7 tiden mandag morgen og måtte vente til nærmere 13 før flyet gikk videre til Paro (med mellomlanding i Katmandu, hovedstaden i Nepal).
Dette ble en ganske seig reise! Men en hyggelig overraskelse ventet oss i Paro!
Innflyvningen til Paro er forresten litt skummel! Fjellene er skremmende nær, og vi ble advart mot at det var årstiden for turbulens. Det var litt turbulent men vi har nok vært med på værre humping i fly tidligere. Desverre var sikten ganske dårlig, så Mount Everest og andre fjell ble skjult i tåka.
Te ved veikanten
I Bhutan er det en tradisjon at besøkende blir møtt med te i veikanten. Og etter å ha gått gjennom passkontroll, fått bagasje, fyllt ut nødvendige skjemaer etc. kom vi ut i ankomsthallen. Der sto en av elevene våre med familie og ventet.
Pema bø på både kaker og te. Og siden Morten og Are var med var det også kaffe å få. Pema hadde nemlig fått med seg at vi heller satser på en kopp kaffe enn te. Men, i Delhi ble det faktisk et krus med indisk te, og det smakte godt.
Det var forholdsvis varmt i Paro, dvs. ca. 17 grader. Etter et varmt fly var det derfor deilig å sitte i parken utenfor flyplassen. Det ble en hyggelig prat med Pema, men vi måtte reise videre til Thimpu. Både Are, Reidun, Einar og jeg lengtet rett og slett etter senga!
Flott vei!
Einar ble veldig overrasket over veien. Den var mye bredere enn forrige gang han var i Bhutan (2 år siden). Deler av veien var forsåvidt grei, men fortsatt er toppfarten på 50 km/t. I Bhutan er det forresten høyrekjøring. Hvis den veien vi kjørte på i dag er "veldig bra" lurer jeg litt på hvordan reisen til Khaling blir! Vi reiser dit på torsdag.
På veien inn mot Thimpu fortalte Einar og Reidun mange ting om landet. F.eks. at alle hellige hus er merket med en rød bord oppe på veggen. Dette gjelder f.eks. både templer og små bønne-møller.
Ellers kjørte vi forbi mange tradisjonelle bhutanske hus, noen malte i flotte mønstre, andre brune og til og med et rødt (det er visst ikke vanlig).
Hotellet
Vi kom til hotellet ca. kl. 8, og det er tid for å sove! Rommet er enkelt, men reint. Til å være i Bhutan er nok standarden bra - vi har til og med eget bad!
Men: er det mulig å sove i en så ekstremt har seng? Sikkert, hvis jeg noen gang skal klare det så er det i alle fall i natt!
Verktøylinje
Tips noen om siden