Første etappe på reisen til Khaling
3. april
Se og hør et videoklipp fra denne delen av turen
Sjåføren var klar kl. 06.00, og vi kom avgårde da vi hadde planlagt.
Veien
Vi hadde blitt grunndig advart på forhånd om at veien ikke akkurat holdt norsk standard. Nå vet vi at det stemmer! Opp og ned, humper, svinger så og si hele tiden. Umulig å kjøre fort, og møtes to biler må den ene ut på kanten for å slippe forbi. Rart og slitsomt å bli slengt hit og dit i en bil i 12 timer. Rett skal være rett, i de pausene vi tok var det lite slenging.
Mange steder jobbet det folk med utbedring av veien. I regntiden går det ofte ras. Det må ryddes opp, og ganske ofte må veien lages mer eller mindre på nytt. Fortsatt er det menneskemuskler som gjør mye av jobben. Etter hvert finnes det også noen maskiner.
Turen gikk veldig fint. I morra venter en enda lengre etappe. 26 mil i dag og 29 på torsdag.
Hunder (tema i dag igjen)
Flere steder på veien hørte vi, og så, hundeflokker. Hundene virket villere enn i Thimpu.
Så møtte vi en liten flokk som var i veien. En hvalp ble kjørt på (bakparten kom nok under hjulet). Dyret skreik i angst og smerte, men sjåføren bare kjørte videre. Bhutanesere skal i prinsippet ikke drepe dyr, men hunder står nok ikke særlig høyt i kurs.
Ellers så vi mange andre dyr på turen, både ville og "tamme". Reidun fortalte flittig i vei om blomster, fugler og dyr, så tiden gikk unna.
Frokost, te og lunsj
Etter et par timer i bilen spiste vi frokost på et nytt hotell. Det kan virke som om hoteller bygges over en lav sko. Det er rart, for det er nokså begrenset hvor mange turister som slipper inn i landet.
Vi stoppet for å spise lunsj i en liten landsby. Før det hadde vi også fått i oss en kopp te. Reidun og Einar hadde spist på en restaurant i landsbyen før. Utenfor restauranten ligger det en "general shop". Da vi gikk inn i butikken viste det seg at restauranten ikke var i drift, men det gikk ann å bestille mat - og for kjente var det naturligvis åpne dører. Vi spiste en herlig vegetabilsk rett før vi dro videre.
Bumthang
Målet for dagen var Bumthang. Rett før vi var fremme så vi en bueskytterkonkurranse ved siden av veien. Vi stoppet for å se på, og at bueskyting engasjerer var det lett å få med seg. Før vi kom helt frem til hotellet stoppet vi for at Reidun skulle få kjøpt vevet putetrekk i ull. Veving av ull er de veldig kjente for i denne delen av landet.
Vi skal overnatte på et "sveitsisk gjestehus". I dag drives stedet av en bhutaneser. Rommene er flotte. Reint og ordentlig. Det er litt kaldt ute, og på hvert rom er det derfor vedfyring. Ovnen knitrer bak ryggen min nå, og det er lunt og behagelig i rommet.
Middagen holdt også høy klasse på gjestehuset. Mye av det vanlige: poteter, ris, grønnsaker, kjøtt og en linsesaus.
Gembo
En tidligere elev av Reidun og Einar bor i Bumthang. Vi gikk for å hilse på ham.
Gembo er blind og han driver sitt eget utsalg av bil- og sykkeldeler. I 5. klasse var han på epleslang. En bjørn var ute i samme ærend. Det ble kamp, og ansiktet til Gembo ble flærret opp. Han fikk store skader i ansiktet i tillegg til at han ble blind. Et sveitsisk prosjekt tok seg av den lille gutten, og han ble tatt med til Sveits for å bøte noe på skadene i ansiktet. Så kom han til blindeskolen. Etter noen år begynnte han å jobbe med deler i det sveitsiske prosjektet. Da gesjeften ble privatisert bestemte Gembo seg for å starte opp som selvstendig næringsdrivende. Kanskje er han den eneste blinde i Bhutan som driver selvstendig?
Verktøylinje
Tips noen om siden