Utreise fra Khaling
11. april
Morten var ikke pigg og hoppet over frokosten.
Da Are, Einar og Reidun kom fra frokost gikk vi til data-rommet for å ta den siste finpussen. Egentlig var det primært for å teste maskinene så lenge det var tid. Bortsett fra Jaws-lisenser som ikke var aktivisert på grunn av manglende internett-kobling ser det meste ut til å fungere bra. To maskiner henger ofte: Vi håper det er pga. oppdateringer som ble avbrutt da internett forsvant.
Både Leki og Shering kom med gaver til oss. Det var den typiske lunsj bambusbollen og en kurv i samme materiale.
Møte med lærerne
I lærernes te-pause ble vi bedt om å komme å fortelle litt. 10 min skulle det ta, men møtet varte i 1,5 t. Stemningen ble delvis litt amper. Masse følelser i forb. med at noen lærere ble sendt til Norge - og andre som mente dette var urettferdig. Møtet ble også brukt til å diskutere om Leki burde jobbe på blindeskolen eller ikke.
Kuenga tok som vanlig opp behovet for mer utstyr. På møtet nevnte han blant annet prosjektor - som visstnok er veldig nyttig for svaksynte. Vi fikk ikke diskutert dette i løpet av uka, så det ble rimelig håpløst å ta det opp i plenum.
Konklusjonen ble at Leki burde flyttes til blindeskolen. Det som er mer usikkert er hva de gjør når vi har reist.
Te ved veikanten
Joda, også da vi dro var det te ved veikanten. Kake, kjeks og momo ble også servert. Kuenga var ikke i perlehummør etter møtet, men på beordring fra rektor ble han med på markeringen.
Det var en bønnemur der vi hadde te markeringen. Kelsang fortalte at inne i muren var det diamanter, gull og andre verdifulle gjenstander. Han bekreftet at disse ofte ble stjålet da jeg spurte.
Før vi sa endelig farvell overrakte Reidun en gave. Einar, Reidun, Are og Morten hadde en kronerulling. Vi spleiset på sengetøy til alle barna.
Et reint og pent hjem
Vi har sett mange private hjem på denne turen. Det er ofte primitivt, og ureint i vår målestokk. Etter "te ved veikanten" stoppet vi imidlertid hos en lærer Einar hadde møtt tidligere. Dette hjemmet var annerledes. Til og med klikk-klakk parkett på gulvet.
Vi ble forresten også servert milk shake og fersk frukt (mango og vannmelon). Det smakte skikkelig godt, for frukt var mangelvare i Khaling.
Mongar
Denne gangen delte vi turen Khaling-Bumthang i to etapper. Det var behagelig, og da vi kom til Mongar var vi ikke spesielt slitne.
I Mongar skulle vi egentlig ligge på et gjestehus i Dzong'en. Der var det ikke plass (eller kanskje ikke Einar fikk kontakt med de rette personene). Vi måtte derfor ligge på et hotell. Hotellet var ganske nytt, befriende reint og med flotte rom! Hotellet føltes som jomfruelig lukshus!! Egentlig var jo ikke hotellet så fantastisk flott sammenliknet med norsk standard, men etter oppholdet i Khaling var kontrasten mildt sagt stor.
Verktøylinje
Tips noen om siden