Dustebusiness og inkompetente tullinger

Ikke vet innkjøpere hva de skal kreve, webleverandører vet ikke hva universell utforming betyr i praksis selv om de går ut med høyt løftede faner om hvor dyktige de er og ekspertene kan knapt bruke et hjelpemiddel for funksjonshemmede. Dustebusiness og inkompetanse finnes det alt for mye av! Inkompetanse i mange ledd fører til en overdramatisering av hva som skal til for å følge norsk lov. Det motsatte skjer også: tilgjengelighet og universell utforming gjøres til noe som er veldig enkelt.

Skrevet av: Morten Tollefsen, 10.4.14

MTB: Dette er min personlige blogg, og artiklene er mer løse i stilen enn på f. eks medialt.no.

Degbatten som har rast i norske medier den siste tiden er interessant. Den viser at hverken "eksperter" eller andre egentlig har tenkt mye gjennom hva universell utforming på web er. Jeg har vurdert å slenge meg inn i debatten, men latt være. Det ville i så fall veldig lett bli tolket som at jeg vil "mele min egen kake". Har derfor valgt å skrive litt på denne bloggen, som er langt mindre profilert og som hovedsaklig leses av mine bekjente. Det som står her, står jeg inne for, så det er helt OK å spre mitt innlegg til de dere måtte ønske å tipse.

Les gjerne "Alle er mange: Hvem trenger du å bry deg om når du lager nettsider? (åpnes i nytt vindu)". Nedenfor har jeg med noen sitater fra kommentarene til "Ikke vær en dust (åpnes i nytt vindu)" artikkelen i Dagbladet.

Vi er skikkelig dyktige så løp og kjøp av oss!

Så artikkelforfatterne representerer Store Norske Leksikon og Netlife Research. Formålet med artikkelen er noe sånt som «Se her på den flotte nettsiden vi laget, som oppfyller kravene i loven. 99,9 % av de andre i bransjen vår oppfyller ikke kravene i loven, og du var sikkert ikke klar over at kravene fantes en gang. Du kan være trygg på at vi vet hva vi gjør, for se, vi har skrevet en artikkel i Dagbladet!» Vel. Hverken snl.no eller netliferesearch.com oppfyller kravene i loven de skriver om. Loven sier klart og tydelig at Web Content Accessibility Guidelines 2.0 skal følges, og begge disse nettstedene har en rekke brudd på disse retningslinjene. Det skal sies at de er ekstremt firkantede på enkelte områder, så sånn sett burde aldri loven vært formulert som den er, men den er nå det. Og artikkelforfatterne forsøker å skryte seg opp, mens de egentlig bare har lest innledningen og later som de er Norges fremste ekspertise på området. Begge disse nettsidene, snl.no og netliferesearch.com, bryter også loven på to andre punkt. De mangler advarsel/informasjon om bruk av lokalt lagrede data (informasjonskapsler/cookies) og de mangler personvernerklæring. Begge deler er påbudt. Artikkelforfatterne bryter altså 3 av 3 lover som regulerer nettløsninger. Og attpåtil føler de seg så gode at de må skrive om det i avisen.

Det er selvsagt lov til å skryte når du har fått en pris. Men jeg kjenner meg godt igjen i det denne personen forsøker å si. Fagfeltet tilgjengelighet og universell utforming er både prematurt og litt useriøst. Jeg har flere ganger for eksempel opplevd at deltakere på vårt innføringskurs dukker opp som eksperter og glødende interesserte i universell utforming rett i etterkant av sin første introduksjon (ikke minst i forbindelse med større anbud). Innkjøpere stoler på leverandørene, men det kan de faktisk ikke dersom de vil ha en løsning som er veldig god. Noen leverandører har lært alternative bildetekster og at felt bør merkes med label. Men veldig få har noe særlig kompetanse om hva det betyr å ha ulike funksjonsheminger, hvordan hjelpemidler faktisk fungerer og så videre. Det å ha startet en skjermleser og testet litt eller å sitte med en kommandoliste i et talegjenkjenningsprogram og sjekke at gjenkjenningen fungerer er ikke seriøst i forhold til utviklingen av større nettsteder. Dette handler om teknologi, men minst like mye om forståelse og hvordan ulike brukere tenker/tilnærmer seg bruken av web. Noen tror for eksempel at blinde og tastaturbrukere kun sitter og trykker Tab fra kontroll til kontroll: da hadde det ikke vært særlig kult å bruke dagens internett.

Mange i markedet har sviktende kompetanse. Det å lage gode løsninger krever erfaring. Det viktigste er god grunndesign, men på den samme måten som vi gjerne bruker fagfolk til å tegne logoer bør det være rom for fagfolk som kan spesielle brukerbehov. Brukerekspertene må selvsagt ha solid kompetanse om menneske-maskin interaksjon generelt, men også spesialkunnskap om spesielle brukerbehov. Det er ikke noe du lærer på et lite kurs, men noe du må jobbe med kontinuerlig. Teknologien utvikler seg hele tiden. Det gjør også brukerne. Hjelpemiddelteknologi og funksjonshemmede mennesker utvikler seg også hele tiden, og det er forhåpentligvis mulig å få seriøse aktører til å skjønne at dette kreves det innsats for å følge med på.

snl.no har altså fått en pris, noe Netlife Research tar på seg æren for. Som sitatet over antyder følges ikke WCAG, og det kunne de i alle fall ha klart synes jeg. Denne prisen tyder i på at det er mange dårlige nettsteder der ute på verdensveven. Jeg synes ikke snl.no er spesielt dårlig, men jeg må få lov til å si at jeg heller ikke er veldig imponert.

Det er vel de færreste som vet at blinde "ser" på internett.. Og da blir det litt absurt å sable ned de bedrifter som har brukt titusener på å lage en webside med flash og stash.. som ikke er "blindevennlig". Ingen bedrifter vil like å fremstå som et hinder for funksjonshemmede, og hadde man vært klar over probemstillingen og visst hva vedkommende egentlig babler om, og hva det koster i pris, hva det innebærer etc så hadde man nok vurdert å ta slikt med i betraktningen. Driver du en jegerbutikk - og har kansje 1 blind kunde i løpet av 10 år.. så sier det seg selv at du neppe lager nettsjappen "blindevennlig".

Hvis dette kommer fra en som jobber i bransjen er det en god indikasjon på hvor dårlig stelt det er med fagkunnskapen der ute. WCAG kom i versjon 1.0 i 1999, og har du jobbet en stund med web uten å være innom W3C er du ikke spesielt interessert i det du driver med. De som ikke har fått med seg at tilgjengelighet på web faktisk er et tema i hele verden er sløve, og det må de ta på egen kappe. Ellers trenger ikke Flash å være lite tilgjengelig, bare for å ha sagt det. Til og med i WCAG (som er ganske teknologiuavhengig) er det tips for hvordan ulike ting gjøres i Flash. Et lite sidesprang, forresten: "Handlet nettopp i en jegerbnutikk, jeg, og jeg er blind. Kjøpte bare en antenne, men ... Har handlet to våpen også, ikke til meg selv, men til arna som driver med skiskyting. Det å definere at noen ikke har behov for å bruke en nettside kan derfor lett bli veldig feil, så gjør eventuelt litt ordentlig research før dere gjør dårlige valg i forhold til målgruppe.

Korps, idrettslag, ...: skal de forholde seg til alt dette? Ja, det synes jeg de skal. Men, mange bruker rammeverk som kan gjøre veldig mye, nesten alt, som skal til. De som lager rammeverkene bør derfor kjenne sin besøkelsestid og forbedre det som forbedres bør. Kom igjen, idrett.speaker.no og alle dere andre!

Bøddelen er klar

Veien til helvete er brolagt med gode forsetter. Nok en lov med påbud og forbud, med et tilsyn som skal ansette overvåkere for å sjekke at alle nettstedene er lovlig utformet. Ensretting, overvåking, straff - alt i beste mening. Norge i et nøtteskall.

Fokus på tilgjengelighet og universell utforming er ikke et særnorsk fenomen. Tvert i mot er det vel "frihetens høyborg", USA, som har gått i spissen med ADA-lovgivningen.

Det å gjøre nettsteder universelt utformet er ellers en av de viktigste trendene på web for tiden: responsiv webdesign. Litt flåsete sagt kan vi definere universell utforming som "mest mulig for flest mulig". Dette handler blant annet om ulikt klientutstyr. Mens mange ser ut til å tro at det er ekstremt krevende å lage noe som fungerer for funksjonshemmede nøler de ikke med å bruke kollosale ressurser for å oppnå ulike brukeropplevelser på ulike skjermflater. Har disse miljøene og enkeltpersonene egentlig giddet å sette seg inn i hva vi egentlig snakker om her? Neppe, og det bør de jo før de vrenger ut av seg alt mulig useriøst gørr.

Jeg er absolutt en av de som mener at universell utforming er krevende og ikke bør undervurderes. Men, det er først og fremst for de som vil lage skikkelig gode nettsteder. Det å følge WCAG er for de aller fleste veldig greit å få til. Ellers er det massevis av ting og rammebegrensninger vi som publiserer på nett må forholde oss til:

  • HTML-koden skal være riktig
  • Stilark skal være riktige for å få ting til å se bra ut
  • JavaScript må skrives syntaktisk riktig og koden må faktisk gjøre det den skal
  • ...

Det å følge WCAG handler egentlig mest om sunn fornuft, god koding og litt ekstra redundans (formidle ting parallellt). Forskjellen på WCAG og mye av det andre som kreves er imidlertid at Difi har en tilsynsrolle i forhold til tilgjengelighet. Det er bra, for alt for mange har gjort alt for lite alt for lenge. Denne debatten er neppe aktuell om noen få år, for skal jeg tippe vil alle som ikke gir blaffen i loven kjapt finne ut at de endringene som skal til er positive for absolutt alle: også Google. Noen i debatten har sagt at Google langt fra er blind. Jeg kunne godt argumentere for at søkemotoren langt på vei er kognitivt funksjonshemmet, døvblind og bevegelseshemmet.

Gørrkjedelig og antisexy

Men ikke bare det; alt er ikke like tørt og informativt som et norsk leksikon. Internettet, også den kommersielle del, er i høy grad preget av kunstneriske og kreative innslag, som krever et visst syn eller en motorikk i toppetasjen. "Universell utforming" vil da være destruktivt og motstridende, for f.eks. kan en parodisk reklame bli til villedende markedsføring fordi noen ikke evner å tolke det som parodi.

Ja, jeg er litt enig. De tilgjengelighetsprisene jeg har sett frem til nå har vært på ganske enkle nettsteder. snl.no er riktignok en flott ressurs (som jeg bruker mye), men det er rent designmessig ikke akkurat rakettforskning. I tillegg synes jeg de kunne laget selv dette nettstedet mye bedre, men det koker selvsagt ned til synsing! Poenget er at det kanskje snart burde bli et fokus på applikasjoner og rike tjenester. Det er vanskeligere å få bra for mange, og langt mer faglig spennende.

Netlife Research og Funka har en helt annen måte å kommunisere med markedet på enn det jeg har. De er begge veldig aktive med hensyn til å si hvor dårlige andre er, blant annet i artikler på nett og i aviser. Jeg har hørt mange meninger om disse aktørenes nettsteder, og jeg kunne si mye om snl.no. Men har det noe for seg? Nei, det som teller er egentlig brukernes dom! Kanskje også MediaLT bør bli mer synlig og fortelle om de nettstedene vi har jobbet med og som har fått priser eller liknende? Kanskje det er nødvendig, men jeg synes det er amatørmessig. Jeg synes også det er mye mer spennende å jobbe med de som har ambisjoner om å få til noe skikkelig bra. Det har vi klart mange ganger synes jeg, og det har de aktuelle nettstedene fått massevis av positiv brukerfeedback på. Tenk om resten av bransjen hadde gjort det samme: Software inovation kritiserer designen til Evry, MakingWaves henger ut et nettsted laget av Bouvet, ... Det skjer kanskje, men først og fremst er disse aktørene proffe nok til å la resultatet tale for seg selv. Håper også universell utforming blir verdsatt nok en eller annen gang i fremtiden til at det faktisk er brukernes dom som avgjør suksess eller fiasko. Foreløpig har vi noen minimunskrav og det kan bli et viktig skritt mot en web som fungerer enda bedre, et skritt som i liten grad legger restriksjoner på utforming eller innhold.

Universell utforming kan selvsagt bety restriksjoner i forhold til kunstnerisk frihet. Sånn er det bare! Eksempler er krav til kontrast og størrelse. Likevel er disse kravene jobbet frem av mange og det har vært bred enighet om at de er fornuftige. På små private nettsteder kommer neppe Difi-bøddelen med dagbotkrav, så dette gjelder de mer viktige nettaktørene. Er det ikke da en massevis av krav designere (også kunstnerne) må forholde seg til. For eksempel bedriftens profilhåndbok? Mange av de designerne jeg jobber med tar disse kravene som en utfordring, ikke som noe klamt de får tredd ned over hodet. For selv designere er vel med på at det er viktig at folk ser det de gjør? Min anbefaling til de som skal lage ting på nett er i alle fall å finne folk som skjønner at de kravene som finnes i WCAG er fornuftige. Fornuftige krav, ikke bare for svaksynte, men også for gud og hvermann (prøv for eksempel å vise en side med elendige kontraster på en mobil ute i sola).

Dette fører kun til mindre mangfold på nettet. Privatpersoner, mindre firmaer og lokale organisasjoner med egne websider vil forsvinne fra nettet.

Sludder og pølsevev. Universell utforming hindrer hverken mangfold eller kreativitet. Dette er kun noen kjøreregler, og det er vi vant til fra de fleste andre samfunnsområder. Selv om du elsker å trykke klampen i bånn har vi fartsgrenser, selv om du hater kemneren er vi pålagt å levere selvangivelse, selv om du .... Jeg gir meg der, men det får være grenser til å male fanden på veggen!

Branskjen kan dette her!

Universell utforming er allerede common sense hos de fleste proffe webdesignere. Men for all del, hiv bort noen flere millioner i året slik at byråkratene skal ha noe å henge fingrene i.

Proffe webdesignere kan kansje mer enn uproffe webdesignere. Likevel tror jeg ingen i hele verden kan alt. Selv har jeg jobbet med teknologi i over 25 år, og i hele perioden mest med brukergrensesnitt og spesiell fokus på funksjonshemmede. Har noen hørt meg si noen gang at jeg er ekspert på universell utforming? Det tror jeg ikke. Jeg kan mye om funksjonshemmede og teknologi, men all den brukertestingen og alle forskningsprosjektene jeg har deltatt i gjør at jeg skjønner veldig godt at det er mye jeg ikke vet om mennesker. Jeg må derfor rett og slett si at jeg ikke tror universell utforming er "common sense", og det vil det heller aldri bli! Designere lever av å tenke nytt hele tiden (i alle fall de gode). Nytenking må også til når vi skal lage ting som fungerer for flest mulig. Det er rett og slett ikke sånn at det å lage noe for "vanlige folk"" er svært krevende, men det å lage noe for mange flere er veldig enkelt. WCAG bør bli "common sense", og det antar jeg at kommer til å skje. Det jeg brenner for og ønsker å jobbe med er de som kan WCAG, men bryr seg mer om brukeropplevelse enn validering. Mye mer faglig interessant og mye mer verdifullt, ikke sant?

Ja til diktatur

Hva med papiravisene? Hvorfor kommer ikke de med ferdig innlest diktafon? Her synes jeg både avisene og staten sluntrer unna sin plikt. Om staten skal kunne godkjenne nettsider, må de da vel også kunne godkjenne aviser og trykksaker. Men hvorfor stoppe med utforming? Hvorfor ikke gå på sak også. Alle avissaker burde sendes inn til staten for forhåndsgodkjenning også. For da får vi et bedre demokrati!

I debatten har det kommet inn haugevis av slike kommentarer. Web er et område der alt ligger til rette for klientuavhengig presentasjon. I mange tilfeller er dette til og med enkelt, så enkelt at du kun trenger å bruke HTML på riktig måte. De samme mulighetene finnes ikke for alle samfunnsområder. Det er en grunn til at lovverk er mindre aktuelt. På slike områder må vi derfor kanskje leve med spesialtilpassninger enda en god stund, for eksempel at Norges lyd og blindeskriftsbibliotek tilrettelegger bøker, aviser og tidsskrifter. Når denne personen i tillegg begynner å blande inn sensurering av innhold demonstreres inkompetansen i hva dette hanlder om på en super måte. Diskrimineringsloven skal nettopp være et redskap for å sikre deltakelse, ikke hindre det frie ord.

Ytringsfrihet betyr ikke at jeg skal bestemme over dine ytringer. Det betyr at jeg skal få ytre meg uten at du eller noen andre bestemmer over ytringene mine. Hvis jeg vil ytre meg på en slik måte at hørselshemmede eller fargeblinde ikke får med seg budskapet, er det min rett. Du krenker min ytringsfrihet ved å nekte meg dette!

Jaja, håper den karen blir senil før han opplever å få en funksjonshemming som for eksempel hindrer ham i å lese nettaviser, høre på radio, spille favorittspillene sine eller kanskje til og med i å bruke både tastatur og mus. Denne håpløse argumentasjonen kan kun komme fra folk som har et så snevert syn på hva det er å være menneske at de aldri selv har opplevd å bli eksludert fra noe de faktisk hadde veldig lyst til å delta i. Say no more!

Troen på teknologi er grenseløs

Bortsett fra nettsider som altinn, lovdata osv så burde nettsider få være i fred. Har man ikke tilpasset siden for svaksynte så betyr det mindre brukere. Dessuten, igjen har svaksynte også verktøy for å møte andre halvveis. Ikke alle har de samme lidelsene når det kommer til svaksynthet heller, så hadde vært mye mer konstruktivt å følge opp svaksynte individuelt med software som gjør at de lettest mulig kan tilpasse nettleseren sin til verden, enn at verden skal tilpasse nettsidene sine til alle mulige former for synsskader. Skal man ha et par sider langt skjema før man får bruke siden der du får spørsmål som: Har du fargeblindhet? Isåfall velg èn av 10 kategorier. Er du nær/langsynt? Vennligst skriv inn mengden på venstre og høyre øye. Såklart er det alright om en designer legger inn funksjonalitet som større skrifttyper, andre fargepaletter osv, men å BARE legge ansvaret på utviklerene blir for dumt. De aller fleste hadde greid med en times opplæring å bruke stort sett alle nettsider utifra tilleggsprogrammer som lastes ned på under 10 min. Så har man de blinde, en større utfordring, men tror fortsatt programvare og ikke webdesign er nøkkelen. På denne måten kan hver enkelt bruker tilpasse nettleseren sin på en måte vedkommende kjenner den best.

Oy, er det så enkelt! Laste ned noen programmer og hokus pokus, liksom? Har nok liten erfaring med brukerne der ute denne karen. Behovet for opplæring er gigantisk. Mange klarer ikke engang å bruke gode nettsteder fordi mange hjelpemidler er krevende. Det å lære en skjermleser krever for eksempel mye, mye mer enn å bruke skjerm og mus med normalt syn. Her er derfor fortsatt hovedutfordringen på brukersiden, ikke hos velfungerende utviklere. Hvor pysete er egentlig denne karen her i forhold til teknologiutvikling, og hvor lite bør man kunne for å være med i en debatt av denne typen. Jeg bare beundrer så kunnnskapsløse folk som tilsynelatende tror at de vet alt! Haugevis av tøys bare i et kort sitat. Eksempel: ingenting i WCAG krever at du har ulike fargetemplates eller innebygget funksjonalitet for endring av tekststørrelse!

Konklusjon

Uvitenheten og kompetansebehovet i bransjen er stort. Mange med veldig begrenset fagkunnskap burde heller lese seg opp enn å være pissredde for noen få WCAG-krav. Universell utforming er veldig nyttig, og kanskje et av de mest spennende utfordringene vi har å forholde oss til. Ikke glem det, og prøv å lage noe for flest mulig så vil du sannsynligvis oppdage at det gir mange gevinster du aldri hadde tenkt på. Selv laget jeg et produkt for noen år siden. Det var langt på vei det mange vil kalle universelt utformet, og det brukes i dag av en ekstremt mye større målgruppe enn det jeg hadde drømt om. Kult, og en god indikasjon på at det som er bra for noen ekstrembrukere (for eksempel blinde eller kognitivt funksjonshemmede) godt kan vise seg å være bra for alle!

Webutvikling er mye håndverk, litt innovasjon og en dert kunst. Universell utforming er også håndverk, innovasjon og kunst!

Del på Facebook Del på Twitter Del på e-post