Offentlige nettsteder skal bli bedre!
Hipp, hipp, hipp, hurra: maskiner det er kjempebra!
Skrevet av: Morten Tollefsen, 30.8.13
MTB: Dette er min personlige blogg, og artiklene er mer løse i stilen enn på f. eks medialt.no.
I dag leste jeg artikkelen Offentlige nettsider skal bli bedre. I artikkelen står det:
De siste årene har forskerne samarbeidet med et tyvetalls norske kommuner for å lage nettbaserte verktøy som automatisk sjekker nettsiders tilgjengelighet. Basert på resultatet kan de dels forbedre ting selv, og dels kan det være ting som leverandørene må løse.
Jeg synes det er så bra at utviklere ikke trenger kompetanse om tilgjengelighet, for det er bare å sende inn URL'en, så får du både poeng og beskjed om hva som må rettes opp. Joda, jeg bruker alle mulige slags verktøy jeg også, men blir offentlige (eller private) nettsteder vesentlig bedre ved å rette opp opplagte tilgjengelighetsfeil? Kanskje, men hvilke holdninger gjenspeiler egentlig troen på automatisert testing? Minst to ting,:
- Manglende kompetanse er forståelig
- Undervurdering av hva som er viktig
Manglende kompetanse
Det finnes en haug med validatorer som kan hjelpe til med å finne tilgjengelighetsfeil. Feilene disse kan klare å finne er av typen "bilder mangler alternativ tekst", "siden mangler språkkode", "felt mangler label", ... Klart det er fint å få beskjed om slike ting, og alle som har kodet HTML vet at det er fort gjort å gjøre feil. Imidlertid er feilene validatorer finner kun et resultat av dårlig håndverk. Nøyaktig på samme måte som en HTML-validator finner feil som skyldes dårlig håndverk eller dårlige publiseringsløsninger.
Tilgjengelighet (i validatorenes) verden handler kun om å følge Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold. Faktum er at ikke engang de 61 suksesskriteriene i WCAG kan testes på en veldig god måte med validatorer. Mange WCAG suksesskriterier testes ikke: grunnen er ikke at disse kriteriene regnes som uviktige, men at det faktisk må menneskelig skjønn/intelligens til for vurderingen. Validatorer kan gi deg full score selv om ting er helt feil (bruker de samme eksemplene som over): "alternative bildetekster er dårlige eller til og med helt gale", "språkkodingen er feil, for eksempel merket som engelsk selv om siden er norsk", "label på felt har byttet om på id'er", ... Validatorer kan også rapportere feil som ikke er feil: fordi validatoren ikke er feilfri eller fordi du har brukt andre teknikker for å gjøre ting tilgjengelige enn det validatoren kan teste.
Hvis det offentlige eller private tror at det å kode riktig tilgjengelighet er vanskelig må de tro om igjen. Dette er mye enklere enn avansert scripting, responsiv webdesign, ... - og alt det andre tekniske som skal til for store nettsteder. Kjekt å finne opplagte feil, altså, men det er ikke et alternativ til å sette seg godt inn i tilgjengelighetskoding.
Det å få god tilgjengelighet er likevel ikke veldig enkelt i praksis, men det handler om mer komplekse saker enn det dagens validatorer makter å hjelpe oss med.
Undervurdering av hva som er viktig
Er design viktig? Hørte jeg ja? I så fall lurer jeg på hvem målgruppen er når du designer nettstedet ditt. Er det først og fremst de som er smarte, har godt syn, gode hender og god hørsel? Det tror jeg i de fleste tilfeller. Men, hvis målet er å ta høyde for ulike behov, er det da fremdeles riktig å kun ta utgangspunkt i normale behov når noe designes? Nå sier nok noen nei. Men er de egentlig veldig ærlige da? Hvor mye vet du for eksempel om nedsatt kognitiv funksjonsevne og hva det betyr for forståelsen av nettstedet? Vet du hvordan en blind tenker? Hvilke hensyn bør du ta for at eksisterende talegjenkjenningsløsninger skal fungere bra? Gjør du slike vurderinger fra starten av, eller prøver du å mekke til minimumsløsninger til slutt? Hvor villig er du til å ofre noe kult for noe som fungerer bra for alle?
Det er en utbredt holdning at "design er superviktig og veldig vanskelig", men kommer vi til universell utforming blir ting så mye enklere. Jeg vet for eksempel om mange som hevder at de er eksperter på brukervennlighet/brukskvalitet/brukbarhet... og "universell utforming". Mange av disse ekspertene kan ikke engang bruke et nettsted med en skjermleser. Likevel er de eksperter, og det grusomme er at kunder (både offentlige og private) tror på det! Faktum er at kompetanseløsheten er så stor at hvem som helst kan kalle seg uu-ekspert uten at noen har fnugg av betenkeligheter. De kan til og med sette opp flotte referanser uten at noen sjekker om uu/tilgjengelighet har vært spesielt seriøst håndtert i de oppgitte referansene.
Jeg har jobbet med brukertesting, hjelpemidler og alle vanlige funksjonshemminger i 25 år nå. Bakgrunnen min er hovedfag i databehandling med brukergrensesnitt som hovedemne. Det burde vel borge for at jeg kan mye om funksjonshemmede og bruk av teknologi, eller? Klart det, men likevel er jeg veldig forsiktig med å kalle meg selv uu-ekspert. Grunnen er at jeg er ydmyk mht. hvor forskjellige mennesker er. Hadde kanskje vært fornuftig om også andre var noe mer ydmyke, og designet på en like seriøs måte når universell utforming er et krav? Det betyr for eksempel å gjøre grunndig research for hver enkelt kontekst. Hørselshemmede har for eksempel helt ulike behov med hensyn til uu når de skal fylle ut selvangivelsen enn hvis de skal bruke nett-TV.
Ordentlige funksjonshemmede bør inn i så mange prosjekter som mulig. Dette kan imidlertid være ganske krevende. Men tilgjengelighet og uu er så komplekse greier at det i det minste bør inn noe ekspertise hos de som mener at det er viktig å lage nettsteder som er best mulig for flest mulig. Brukertesting er viktig, men dette må også gjøres riktig.
I noen prosjekter brukes personas. Gode personas kan kanskje hjelpe til med utviklingen av tilgjengelige nettsteder, men da må det i så fall være seriøse personas. I flere prosjekter jeg har vært innvolvert i har noen sittet rundt et bord og brukt et par timer på å dikte opp 4-5 personas. Det er så useriøst at det i beste fall ikke ødelegger for prosjektet. Skal personas brukes må det gjøres på en langt mer vitenskapelig måte, for eksempel kan du lese en av Lene Nielsen sine bøker.
Hva er egentlig aller viktigst for å få god tilgjengelighet? Godt grunndesign! Det finnes tusenvis av bøker å velge i, og mange burde nok lese noe mer enn det de gjør. Alt for mye baseres på ren synsing. Grunnen til at det skrives så mye er enkel: "Det finnes ikke standardsvar på design utfordringer - i alle fall ikke det som er viktig" (Steve Krug). De som tror at det finnes standardsvar på alt som har med tilgjengelighet å gjøre, og i alle fall uu, ja, de har mye å lese, lære og mange brukere som bør observeres. Så tipper jeg de forstår at Krug har rett.
En ting jeg synes er skikkelig rart er at mange tror at jeg ikke kan mene noe om visuell design, jeg er jo blind. Men de som ser kan bli eksperter på universell utforming og ta høyde for både blinde og alle andre. En ting er at jeg faktisk har sett i 30 år. En helt annen ting er at språket vårt og verden i sin helhet refererer mye til "det å se". Men har noen av uu-ekspertene prøvd å være blind et par år, eller døv, eller latt være å bruke hendene, eller ... Neppe, og kanskje det ikke er nødvendig heller. Men, et godt råd til de som virkelig ønsker å lage bra greier: vær ydmyk med hensyn til hvordan mennesker er, hva de tenker, hva de kan, hva de vil og hva som fungerer for hvilke mennesker. Det er vanskelig, og det er vel derfor design og utvikling er så ekstremt spennende og givende.
Design for noen er vanskelig. Design for mange er vanskeligere. Design for alle er umulig. Det eneste som til syvende og sist betyr noe er brukernes dom.
Verktøylinje
Tips noen om siden